Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

(jf. kap. 3322)

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillinger, Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, åtte knutepunktinstitusjoner innen- for billedkunst og kunsthåndverk, samt støtte til landsomfattende og regional formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Kapitlet omfatter også utstillingsvederlag og tiltak innenfor design, arkitektur og bygningsmiljø.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	88657	91566	94186
21	Store utstillinger	1	1036	1065
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres	12 880	11 940	12 149
50	Utsmykking av offentlige bygg	21122	10973	5832
61	Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver	8888	9209	9667
72	Knutepunktinstitusjoner	20602	22366	27092
73	Utstillinger	19852	0	0
74	Visningsvederlag	16990	0	0
75	Design, arkitektur og bygningsmiljø	12882	12925	14150
76	Utstillingsstipend	3673	0	0
78	Ymse faste tiltak	11398	34155	4454
	Sum kap. 0322	216945	194170	168595

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

29,6 mill. kroner er overført fra post 78 til kap. 320, post 74 i forbindelse med forslag om overføring av forvaltningsoppgaver til Norsk kulturråd

0,9 mill. kroner er overført fra post 78 til post 75 (Statens Designkonkurranse/ Designernes Høstutstilling og Institutt for Romkunst)

1,2 mill. kroner er overført fra post 01, hvorav 0,2 mill. kroner til kap. 328, post 60, 0,2 mill. kroner til post 61 og 0,8 mill. kroner til post 72 i forbindelse med avvikling av utstillingskoordinatorordningen og pilotgalleriprosjektet under Riksutstillinger i deres nåværende form

0,1 mill. kroner er overført fra post 78 til kap. 328, post 78. Beløpet gjelder tilskudd til Emanuel Vigelands Museum.

Budsjettforslag 2000

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten gjelder driftsutgifter til Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillinger og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

Fordeling av bevilgningen:

				(i 1 000 kr)
År	Nasjonal- galleriet	Museet for samtidskunst	Riksutstillinger	Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
1999	36907	29377	19240	6042
2000	39038	30539	18 312	6297

For å komme på linje med vanlig praksis innenfor den øvrige museumssektoren bør Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst fra og med 2000 innføre inngangspenger, men på et moderat nivå og med en gratis dag per uke. Inntektene skal nyttes til å styrke driften av de to institusjonene.

Det foreslås en økning i bevilgningen til Museet for samtidskunst til dekning av utgifter i forbindelse med leie av nye magasinlokaler, samt en økning i bevilgningen til Nasjonal- galleriet til dekning av økte utgifter til opprettholdelse av sikkerhetsnivået.

Prøveordningen med utstillingskoordinator i Troms, Hordaland, Vest-Agder fylkes- kommuner og Trondheim kommune som har vært et samarbeid mellom Riksutstillinger og de respektive fylkeskommuner/kommunen, ble avsluttet og evaluert i 1999. Ut fra en samlet vurdering mener Kulturdepartementet at ordningen ikke bør videreføres i sin nåværende form. Det statlige tilskuddet til dette tiltaket foreslås fra 2000 lagt inn i driftsbudsjettene til fire knutepunktinstitusjoner i de nevnte regioner: Nordnorsk Kunstmuseum, Bergen Kunst- museum, Sørlandets Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum. Departementet mener at dette vil være med på å styrke knutepunktinstitusjonenes koordinerende rolle i regionene, samt utvikle det regionale nettverket innen billedkunstformidling.

I 1993 startet Norsk kulturråd flere pilotgalleriprosjekter om kunstformidling til barn og unge. Etter at prøveperioden var over, ble fem av dem videreført ved å yte tilskudd på til sammen 1,0 mill. kroner over Riksutstillingers budsjett. I løpet av 1998-99 ble tre av prosjektene direkte underlagt knutepunktinstitusjonene Rogaland Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum. Av de resterende to pilotgallerier foreslås til- taket ved Drammens museum videreført ved at tilskuddet legges inn i museumstilskuddet til Buskerud fylkeskommune under kap. 328, post 60, men øremerket dette formålet. Pilot- galleritilskuddet til Akershus kunstnersenter foreslås kanalisert gjennom tilskuddet til Akershus fylkeskommune under kap. 322, post 61.

Post 21 Store utstillinger

Store utstillinger ved Nasjonalgalleriet blir finansiert ved egne inntekter fra disse utstillingene. Bevilgningen under denne posten kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Nasjonalgalleriet får som merinntekter under kap. 3322, post 02 Inntekter fra store utstillinger, jf. forslag til vedtak IV.

Lønnsutgifter til utstillingskonsulenter dekkes av utstillingsinntektene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til innkjøp av kunst og til investerings- og engangsinnkjøp ved Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Inntil 10,6 mill. kroner av bevilgningen kan benyttes til innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Bevilgningen skal benyttes til kunstnerisk utsmykking av statlige bygg (etter gammel ordning), fylkeskommunale og kommunale bygg, samt til innkjøpsordningen til utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Kulturdepartementet foreslår en bevilgning på 5,8 mill. kroner i 2000. Bevilgningen skal benyttes til utsmykkingsordningene som Utsmykkings- fondet forvalter, samt til å dekke forpliktelser fra tidligere gitte tilsagn angående utsmykking av Rikshospitalet.

Fra og med 1998 er ordningen for finansiering av statlige bygg lagt om. Omleggingen innebærer at midler til utsmykking av statlige bygg heretter skal innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte byggeprosjekt, og ikke over Utsmykkingsfondets budsjett. Utsmykkingen av enkeltprosjekter går over flere år. Derfor må bevilgningen til utsmykking av vedtatte statlige prosjekter trappes ned gradvis. Nedtrappingen startet i 1998. Utsmyk- king av vedtatte statlige prosjekter vil være gjennomført innen utgangen av 2000.

Departementet fremmer forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking i 2000 utover bevilgningen med inntil 8,1 mill. kroner, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.

Kulturdepartementet foreslår en omlegging av Utsmykkingsfondet fra 1. januar 2001, jf. programkategoriomtalen.

Post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver

Målsettingen med tilskuddet er å styrke formidling av billedkunst og kunsthåndverk i regionene. Under denne posten er det regnet med tilskudd til de fem landsdelsutstillingene (Østlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen, Vestlandsutstillingen, Trøndelagsutstillingen og Den Nordnorske Kunstutstilling), de 13 regionale kunstnersentrene utenom Nordnorsk Kunstnersentrum og tilskudd til Sommerutstillingen i Seljord. Tilskuddene til kunstner- sentrene bygger på at sentrene skal ta seg av visse basisfunksjoner, som vandreutstillinger og lokal utstillingsvirksomhet. Kunstnersentrene deltar i arbeidet med utsmykking av offentlige bygg og har en viktig oppgave innen informasjon om samtidskunsten i Norge. Funksjonsdelingen fra 1995 innebærer at tilskuddene til landsdelsutstillingene og kunstner- sentrene nå blir overført via fylkeskommunene.

Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionale myndigheter bevilger sin andel av det offentlige tilskuddet, og at det fremdeles blir utbetalt utstillingsvederlag etter gjeldende regler og satser.

Fylkeskommunen rapporterer om bruken av midlene i henhold til vilkårene i tilsagns- brevet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktsinstitusjonene under post 72 er delt mellom staten og regionen. Der er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Fordeling av bevilgningen:

		(i 1 000 kr)
	1999	2000
Nordnorsk Kunstmuseum	4736	7 468
Nordnorsk Kunstnersentrum	1417	1 456
Trondheim Kunstmuseum	2639	2 913
Bergen Kunstmuseum1)	2245	2 508
Lillehammer Kunstmuseum	3614	3 716
Rogaland Kunstmuseum	2539	2 610
Sørlandets Kunstmuseum	2971	4 155
Galleri F15	2205	2 267
Sum	22366	27 092

Tilskuddet til Bergen Kunstmuseum går til den delen av virksomheten som gjelder knutepunktoppgaver.

Nordnorsk Kunstmuseum, Bergen Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum får alle en viss realvekst som følge av den foreslåtte omleggingen av ordningen med regionale utstillingskoordinatorer, jf. omtale under post 01.

Nordnorsk Kunstmuseum må ut av sine nåværende lokaler. Det arbeides med sikte på en løsning som innebærer innflytting i nye lokaler i 2000. Det er lagt inn en økning på 2,4 mill. kroner i driftstilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum til dekning av den økte husleien.

Sørlandets Kunstmuseum flytter inn i nye lokaler i begynnelsen av 2000. Det tas sikte på at museet vil være i full drift innen utgangen av året. Driftstilskuddet foreslås økt med kroner 900 000 til dekning av flytteutgifter og økte permanente driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 320, post 73.

Når staten går inn som tilskuddspart, må knutepunktinstitusjonene forplikte seg til å betale utstillingsvederlag i tråd med de avtalene staten har med kunstnerorganisasjonene. Statstilskuddet inkluderer midler til utstillingsvederlag.

Departementet forutsetter at billedkunstinstitusjonene setter av midler innenfor budsjettrammen til å utvikle nettverk i samsvar med intensjonene med knutepunktfunk- sjonen.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Midlene under denne posten skal i hovedsak gå til driften av Norsk Form og til en rekke prosjekter Norsk Form skal ha ansvaret for.

Departementet foreslår et tilskudd på 12,2 mill. kroner til Norsk Form. Departementet legger til grunn at Norsk Form prioriterer veiledningsarbeidet i forbindelse med tusenårs- stedene i kommunene innenfor tilskuddet. Tilskuddet inkluderer midler til det treårige programmet Skole og omgivelser.

Bevilgningen under denne posten omfatter også tilskudd til Galleri ROM, Statens Designkonkurranse/Designernes Høstutstilling, Institutt for Romkunst, samt til ymse andre tiltak og prosjekter innenfor området design, arkitektur og bygningsmiljø.

For øvrig vises det til programkategoriomtalen vedrørende samorganisering og integ- rering av eksisterende institusjoner og mindre statsstøttede tiltak i en ny institusjon fra 2001.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innen billedkunst- formidling. Enkelte tiltak som det ble avsatt midler til under denne posten i 1999, foreslås overført til Norsk kulturråd og midlene foreslås ført opp under kap. 320, ny post 74, jf. omtale under kap. 320 og programkategoriomtalen.

Tilskuddene til Institutt for Romkunst og Statens Designkonkurranse/Designernes Høst- utstilling er flyttet til post 75.

Tilskuddet til Emanuel Vigelands Museum, som forvaltes av Norsk museumsutvikling, er fra 2000 flyttet til kap. 328, post 78.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten og hva som ble av- satt til disse tiltakene i 1999 følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Tilskuddet til Henie-Onstad Kunstsenter foreslås økt med vel 0,8 mill. kroner.

Tilskuddene til de øvrige tiltakene under denne posten foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

Departementet foreslår at Kongen kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Resultatmål for 2000

Kulturdepartementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 2000:

Hovedmål		Resultatmål
1.	Sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.	1.1.	Styrke det samlede formidlingstilbudet med sikte på å nå flest mulig, og særlig barn og unge.
		1.2.	Forbedre samordningen av den statlige innsatsen på området arkitektur, bygningsmiljø og design, og øke kunnskapen om hva estetisk kvalitet i omgivelsene har å si.
		1.3.	Bidra til utsmykkinger som aktivt formidles til brukere.
2.	Gjennom forskning, innsamling og bevaring skal kunstmuseene skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.	2.1.	Sikre at institusjonene utvikler samlinger og dokumentasjon etter en helhetlig plan.
		2.2.	Bedre sikrings- og bevaringsforhold ved kunstmuseene.

Resultatrapport for 1998

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St.prp.nr. 1 (1997-98).

Resultatmål 1.1: Styrke det samlede formidlingstilbudet med sikte på å nå flest mulig, og særlig barn og unge

Riksutstillinger hadde i sitt andre hele driftsår i alt 25 vandreutstillinger, som var innom 227 ulike steder i Norge. Dette er en positiv tendens sammenlignet med 1997 da tilsvarende tall var h.h.v. 21 og 202. Utstillingskoordinatorordningen ble utprøvd gjennom hele 1998, etter at Riksutstillinger i 1997 hadde inngått en samarbeidsavtale med tre fylkeskommuner (Troms, Hordaland og Vest-Agder) og en kommune (Trondheim). Koordinatoren skulle bl.a. være et viktig bindeledd mellom Riksutstillinger, fylkeskommunene og regionale institusjoner. Ordningen inngår i Riksutstillingers program for nettverk av kunstformidlere i regionene. Riksutstillinger gjennomgikk og oppjusterte i 1998 regionenes planarbeid for utstillingsvirksomhet, og særlig oversikten for knutepunktinstitusjonene.

Datateknologi har stått sentralt for kunstinstitusjonene i 1998. Som viktige eksempler kan nevnes at Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst sammen utarbeider kunstverk- databasen IMAGO, noe som kommer samtlige kunstmuseer i Norge til gode. Videre utviklet Nasjonalgalleriet sitt nettsted og kom med sine første nettutstillinger. Riks- utstillinger har i 1998 arbeidet med to store utstillingsproduksjoner, hvor digitale uttrykksformer spiller en sentral rolle. Det ene prosjektet, Detox, ble lansert på Internett. Billedkunstinstitusjonene ble tilgjengelige på Museumsnett Norge i 1998.

Den nordiske festivalen for samtidskunst MOMENTUM ble arrangert for første gang i 1998, med Galleri F15 som viktig pådriver.

Utsmykkingsfondet arbeider for at offentlig utsmykking, dvs. samtidskunst og kunst- håndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng, skal formidles til et stadig bredere publikum. I 1998 ble nyordningen for utsmykking av statlige bygg iverksatt. Nyordningen innebærer at midler til utsmykking skal innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte byg- geprosjekt. Både Kulturdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet fremmet i 1998 forslag om midler til statlige bygg som verken ble dekket av gammel eller ny ordning, jf. St.prp. nr. 21 (1998-99) Om endring av bevilgninger under Kultur- departementets budsjett for 1998 og St.prp. nr 17 (1998-99) Om endringer på statsbudsjettet 1998 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Midlene fra Kulturdepartemtent ble gjort disponible for Utsmykkingsfondet i 1998. Av i alt 44 saker etter gammel ordning, som fondet hadde under arbeid i 1998, ble 20 avsluttet. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg tildelte i 1998 midler til utsmykking av 42 fylkeskommunale og kommunale bygg og åtte statlige bygg. Det ble tildelt midler til utsmykking av 19 leiebygg og eldre statsbygg i 1998.

Utsmykkingen av Rikshospitalet, som er Utsmykkingsfondets største prosjekt, fortsatte i 1998.

Utsmykkingsordningene som forvaltes av Utsmykkingsfondet, omfatter bygg som brukes av et stort antall mennesker. Et viktig satsingsområde i 1998 har vært bygg som benyttes av barn og ungdom, med vekt på skoler.

Arbeidet med kunstverkdatabasen til Utsmykkingsfondet ble fullført i 1998. Databasen dokumenterer alle statlige utsmykkinger fra 1977 og fram til i dag og inneholder opplys- ninger om bygg, kunstverk og kunstnere. Den har gode søkefunksjoner og vil være et godt redskap i arbeidet med formidling og forvaltning av utsmykkingene.

Institusjonene rapporterer om følgende besøkstall:

	Antall besøkende
Institusjon	1996	1997	1998
Nasjonalgalleriet	374 000	272000	292 000
Museet for samtidskunst	75000	68000	79 000
Riksutstillinger	97000	129000	125 000
Nordnorsk Kunstmuseum	15000	12000	12 000
Nordnorsk Kunstnersentrum	11000	10000	9 000
Trondheim Kunstmuseum	21000	23000	33 000
Lillehammer Kunstmuseum	21000	21000	26 000
Rogaland Kunstmuseum	33000	37000	36 000
Sørlandets Kunstmuseum	4000	29000	24 000
Galleri F15	37000	25000	28 000
Totalt	688000	626000	664 000

Det høye besøkstallet for 1996 skyldes Nasjonalgalleriets Goya-utstilling, som ble sett av 105 000 personer. Når en ser bort fra dette, viser besøkstallet ved institusjonene en økning i perioden. Grunnen til dette er i hovedsak den betydelige økningen i besøkstallet ved Nasjo- nalgalleriet, Museet for samtidskunst og Trondheim Kunstmuseum i 1998 i forhold til 1997. Besøkstallet ved de fleste andre institusjoner i perioden 1997-98 har ligget forholdsvis jevnt.

Bergen Kunstmuseum får bare tilskudd til den delen av virksomheten som gjelder knutepunktoppgaver. For 1998 rapporteres det om ca. 11 000 besøkende. Tallet er ikke lagt inn i det totale antall besøkende.

Billedkunstmuseene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formid- lingstilbud. Blant prosjektene på dette området i 1998 er det spesielt ett som skiller seg ut. "Nye veier i kunstformidlingen" er et samarbeidstiltak mellom Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Rogaland Kunstmuseum, som ble avsluttet i 1998. Blant resultatene er et permanent utstillingstilbud tilrettelagt for synshemmede ved Nasjonalgalleriet, som det første museum i Skandinavia. Det audiovisuelle programmet "Nasjonalgalleriet - ekte kunst i fantasiland" er en introduksjon til barnas første besøk i museet. Museet for samtidskunst tilbyr foreldre med barn omvisning med bruk av verksted. En rekke tverrfaglige prosjekter ble gjennomført i løpet av 1997-98 ved Museet for samtidskunst, f.eks. "Kunst og drama", "Kunst og rituale", "Ungdom, kunst og filosofi" og "Musikk og billedkunst". Målet var å øke antallet barn og unge som besøker museet, samt få mest mulig ut av besøket ved å tilby aktiviteter tilrettelagt de enkelte aldersgrupper. Rogaland Kunstmuseum la særlig vekt på drama og teater som kunstpedagogiske metoder i formidlingen til barn. Arrangementet "Møtested Nasjonalgalleriet" ble utviklet som et treff mellom skolebarn, foreldre og lærere med vekt på det flerkulturelle Norge. Alle tre museer mener at arbeidet med å finne nye veier i kunstformidlingen har gitt gode resultater. Dette blir lagt til grunn i den videre strategi og virksomhet ved institusjonene, og det er planer om å presentere resultatene i aktuelle fora for kunstformidling, slik at også andre kunstmuseer får utbytte av dette.

Nasjonalgalleriet har gitt omvisning til 453 klasser fra hele landet i 1998, noe som utgjør 12 000 elever på alle alderstrinn. Riksutstillinger produserte ti skoleutstillinger i 1998 som ble sett av nærmere 50 000 elever. Ett av Norsk Forms satsingsområder i 1998 var skolen. Institusjonene konsentrerte seg om bl.a. skolen som lokalt kultursenter, skoleanleggets estetiske kvalitet og innholdet og arbeidsmetodene i fagundervisningen.

Et flertall av fylkeskommunene har utarbeidet langtidsplaner for formidlingstiltak rettet mot barn og unge. Fire knutepunkinstitusjoner hadde slike planer under utarbeidelse eller rapporterte at de skulle utarbeides i løpet av 1999-2000. Lillehammer Kunstmuseum har utarbeidet en formidlingsplan for perioden 1997-2002.

Resultatmål 1.2: Forbedre samordningen av den statlige innsatsen på området arkitektur, bygningsmiljø og design, og øke kunnskapen om hvor mye estetisk kvalitet i omgivelsene har å si

Stiftelsen Norsk Form som i 1998 markerte sitt femårsjubileum, har arbeidet for å heve de estetiske kvaliteter i produkter og omgivelser, spre faglig kunnskap, sette spørsmål knyttet til estetikk på dagsorden i ulike fora, samt å tilrettelegge for kompetansehevende tiltak. Videre har stiftelsen drevet arbeid/samarbeid rettet mot skolen, kommunene, reiselivet, Handelens- og servicenæringens hovedorganisasjon, Statens byggeskikkutvalg, samt utviklet faglige veiledere og egne utstillinger. Designernes høstutstilling, FORM 98, ble sett av ca. 20 000 personer i Oslo. Den ble senere vist i Bergen (3700 besøkende), Bodø (1000 besøkende), Tromsø (4200 besøkende), og Trondheim (2600 besøkende).

Flere av Riksutstillingers utstillingsprosjekter har også relevans for målsetningen om å øke bevisstheten om den estetiske kvaliteten i våre omgivelser. Dette gjelder bl.a. utstil- lingen "20 under 40" om ung norsk samtidsarkitektur, som er et samarbeid med Norsk Arkitekturmuseum. Det har foregått planarbeid for ulike arkitektur- og designprosjekter i samarbeid med Norsk Form og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

Utsmykkingsfondet hadde i 1998 samarbeid med Norsk kulturråd, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og Statsbygg om realisering av lys- og lydinstallasjon. Det ble forberedt samarbeid med lokale kunstnersentre om konsulentutdanning.

Resultatmål 1.3: Utsmykkinger som aktivt formidles til brukere

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har som overordnet mål å sikre at kunstnerisk utsmykking av høy kvalitet blir et vesentlig element i offentlige bygg og deres nærmeste omgivelser.

Brukerne tas med i beslutningsprosessen ved valg av utsmykking. Formidling skjer gjennom denne prosessen, men også gjennom utgivelse av publikasjoner. Nye brukeravtaler gir økt sikkerhet for at verkenes kvalitet opprettholdes. Brukermedvirkning sikres ved brukerrepresentant i utsmykkingsutvalg.

Resultatmål 2.1: Sikre at institusjonene utvikler samlinger og dokumentasjon etter en helhetlig plan

Riksutstillinger har foretatt en omfattende registrering av planarbeidet ved fylkes- kommuner og knutepunktinstitusjoner. Riksutstillinger rapporterer at 15 fylkeskommuner har utarbeidet strategiske planer av kortsiktig og langsiktig karakter. Seks av knutepunkt- institusjonene har slike langsiktige strategiske planer. Museet for samtidskunst har utarbeidet plandokumentet "10 viktige utfordringer for 1997-2000", som dannet grunnlaget for gjennomgåelse av institusjonens drift også i 1998.

Resultatmål 2.2: Bedre sikrings- og bevaringsforhold ved kunstmuseene

Museet for samtidskunst gjennomførte brannsikringsombygging i 1998. Arbeidet med å sette glass på de viktigste kunstverkene i Nasjonalgalleriet er et kontinuerlig tiltak, som utføres etter en prioritert plan. Fire fylkeskommuner rapporterer om at de har en overordnet sikringsplan med klargjøring av tekniske og administrative rutiner som strekker seg til 2000 eller senere.

Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

(jf. kap. 322)

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
01	Ymse inntekter	5079	3400	3495
02	Inntekter fra store utstillinger	0	1036	1065
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	38	0	0
	Sum kap. 3322	5117	4436	4560

Post 01 Ymse inntekter

Inntektene under post 01 skriver seg bl.a. fra salg av kataloger og småskrifter ved Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Riksutstillingers inntekts- krav ble redusert i 1999 som følge av for høyt anslag ved etableringen av institusjonen. Institusjonens utgiftsbudsjett ble redusert tilsvarende. Dette er videreført i 2000.

Post 02 Inntekter fra store utstillinger

Forslaget gjelder inntekter i forbindelse med store utstillinger ved Nasjonalgalleriet, jf. omtale under kap. 322, post 21.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen