Kap. 324 Teater­ og operaformål

(jf. kap. 3324)

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Riksteatret, fem nasjonale teaterinstitusjoner, 12 region-/landsdelsinstitusjoner på scenekunstområdet, samt fire regionale opera- institusjoner og ymse faste tiltak.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
01	Driftsutgifter	77207	80509	80367
60	Scenekunst i fylkeskommunene	3330	2509	2579
70	Nasjonale institusjoner	407648	423802	450641
71	Region-/landsdelsinstitusjoner	184945	195060	162572
73	Distriktsopera	6900	7148	8548
75	Sikringstiltak ved Den Norske Opera	0	8000	0
78	Ymse faste tiltak	26691	32330	7063
	Sum kap. 0324	706721	749358	711770

Med virkning fra 1. januar 1999 har staten ved Kulturdepartementet overtatt det offent- lige finansielle og forvaltningsmessige ansvaret for driften av Nationaltheatret, inklusive Torshovteatret. Oslo kommune har fra samme dato overtatt det tilsvarende ansvaret for Oslo Nye Teater, jf. St.prp.nr. 32 (1998-99) og Innst.S.nr. 79 (1998-99). Dette innebar at post 70 ble økt med 8,5 mill. kroner og post 71 redusert med 38,9 mill. kroner i 1999.

Som følge av forslag om overføring av forvaltningsoppgaver til Norsk kulturråd i 2000, er tiltak for tilsammen 25,7 mill. kroner under post 78 overførttil kap. 320, postene 50 og 74. Det vises for øvrig til omtale under programkategoriinnledningen, samt under post 01 og 78 nedenfor.

Budsjettforslag 2000

Det er en forutsetning for statstilskuddet at institusjonene har kontinuerlig drift med produksjon og fremvisninger av teater-, dans- og/eller operaoppsetninger. Der finansier- ingen er delt mellom staten og regionen, er det en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel. Det er videre en forutsetning at institusjonene under post 70 og 71 er medlemmer i Norsk teater- og orkesterforening slik at de er forpliktet av de tariff- avtalene som denne organisasjonen i dag, sammen med Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), inngår på vegne av institusjonene.

Institusjonene må selv fastsette forventet egeninntekt. Aktiviteten må tilpasses slik at utgiftene holdes innenfor rammen av tilskudd og egeninntekter. Institusjonene har også ansvar for å holde bygninger og utstyr ved like, og må årlig sette av tilstrekkelig midler til dette innenfor budsjettrammen.

Det vil ikke bli gitt statlig støtte til gjeldssanering. Eventuelle underskudd må dekkes innenfor driftsbudsjettet i påfølgende budsjettår.

Institusjonene skal målrette virksomheten og utvikle styringssystemer som sikrer god måloppnåelse både kunstnerisk og publikumsmessig, samt god ressursforvaltning. Departe- mentet legger stor vekt på at scenekunstinstitusjoners tilbud kan nå et bredere publikum ved transmisjoner og adopsjoner, jf. omtale i hovedinnledningen.

Som det framgår av resultatrapporten for 1998, jf. nedenfor, er det enkelte av scene- kunstinstitusjonene som ikke har god nok økonomistyring, eller som ikke har et omfang den kunstneriske virksomhet som står i forhold til det offentlige tilskudd. I tillegg til de kvalitetskrav institusjonene må oppfylle, forutsetter departementet at også økonomistyring og kostnadseffektivitet prioriteres høyt av institusjonene, jf. resultatmålene for 2000, og vil vurdere reduksjon i tilskuddet dersom disse krav ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten gjelder lønns- og driftsutgifter for Riksteatret. Forvalt- ningsoppgaver som tidligere er delegert til Riksteatret er foreslått overført til Norsk kultur- råd, jf. omtale i programkategoriinnledningen. For å få større samsvar mellom budsjetterte og faktiske driftsinntekter ved Riksteatret, er inntektene for 2000 redusert med 1,1 mill. kroner. Driftsutgiftene er redusert tilsvarende.

Det er videre lagt til grunn at Riksteatrets skoleteatertilbud gjennom Unge Riks, som i dag er avgrenset til fem fylker, skal avvikles til fordel for tilsvarende landsomfattende til- bud til unge innenfor teatrets helhetlige repertoarpolitikk.

Det vises for øvrig til omtale av de tre riksinstitusjonene Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger under programkategoriomtalen.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Den norske kulturbåten A/S Innvik. Tilskuddet blir overført via Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkes- kommune som også har ansvaret for kontroll og rapportering til departementet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Disse institusjonene får hele det offentlige tilskuddet fra staten.

Fordeling av bevilgningen:

		(i 1 000 kr)
	1999	2000
Den Norske Opera	173202	179553
Nationaltheatret 1)	98655	101917
Det Norske Teatret	88670	93153
Den Nationale Scene	62230	65972
Beaivvas Sami Teahter	9530	10046
Sum	432287	450641

1) Fra og med 1999 er midler til drift av Torshovteatret inkludert i bevilgningen til Nationaltheatret, jf. St.prp.nr. 32 (1998-99) og Innst.S.nr.79 (1998-99)

Det foreslås å øke driftstilskuddet til Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, samt Beaivvas Sami Teather for å styrke aktivitetsnivået.

I tillegg til det ordinære tilskuddet som er foreslått til Den Norske Opera under denne posten, er det under kap. 320, post 73 ført opp 5,0 mill. kroner til rehabiliteringstiltak i 2000, samt 2,0 mill. kroner til dekning av ekstrautgifter som Den Norske Opera vil få i forbindelse med medvirkning i planlegging og utvikling av nytt operahus.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Finanseringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Av det offentlige tilskuddet til disse institusjonene dekker staten 70 pst. og regionen 30 pst. Departementet foreslår å styrke driftstilskuddet til Rogaland Teater, Trøndelag Teater, Hålogaland Teater og Agder Teater.

Det vises for øvrig til omtalen av byggesakene ved Rogaland Teater og Hålogaland Teater under kap. 320, post 73.

Fordeling av bevilgningen:

		(i 1 000 kr)
	1999	2000
Rogaland Teater	26950	28455
Trøndelag Teater	36385	38725
Hålogaland Teater	15003	15723
Teatret Vårt	10585	10881
Teater Ibsen	10861	11165
Sogn og Fjordane Teater	9122	9377
Nordland Teater	11450	11450
Carte Blanche	11646	11646
Agder Teater	8041	8592
Haugesund Teater	3891	4000
Hedmark Teater	6584	6768
Hordaland Teater	5132	5276
Særskilte tiltak	500	514
Sum	156150	162572

Post 73 Distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Operainteressen i hele landet er økende. Som et ledd i arbeidet med videreutvikling av nasjonal opera- og ballettformidling, foreslår departementet en samlet økning av bevilgningene til distriktene på til sammen 1,4 mill. kroner.

Driftstilskuddet til Ringsakeroperaen foreslås styrket for å bidra til større kontinuitet i produksjonen av forestillinger. Videre foreslås det bevilget 1 mill. kroner til Trønder- operaen, som bl.a. baserer aktiviteten på samarbeid med regionale kor og orkester. Det er ønskelig at Trønderoperaen og andre lokale operatiltak går sammen med lokale og regionale myndigheter om å utvikle operavirksomheten i regionen.

		(i 1000 kr)
	1999	2000
Operaen i Kristiansund	6 216	6390
Ringsakeroperaen	622	839
Steinvikholm Musikkteater	310	319
Trønderoperaen	0	1000
Sum	7 148	8548

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på teater- og operaområdet. Enkelte tiltak som fikk bevilget midler under denne posten i 1999 foreslås overført til Norsk kulturråd og midlene foreslås ført opp under kap. 320, post 50 og ny post 74, jf. omtale under kap. 320 og programkategoriinnledningen.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås bevilget midler til under denne posten, og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 1999, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Det er lagt inn kr 450 000 til Stellaris Danseteater A/S i Hammerfest. Tilskuddet vil bli overført via Nord-Norsk kulturråd.

Tilskuddene til de øvrige tiltakene under denne posten foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Resultatmål for 2000

Kulturdepartementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 2000:

Hovedmål		Resultatmål
1.	Sikre at flest mulig skal få tilgang til opp- levelse av teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet.	1.1.	Institusjonene skal nå flest mulig med scenekunst.
		1.2.	Institusjonene skal videreutvikle formid- lingen av scenekunst til barn og unge og til nye grupper.
2.	Fremme kunstnerisk fornyelse og utvikling.	2.1.	Institusjonene skal fremme bruken av ny norsk dramatikk/musikkdramatikk og koreografi.
		2.2.	Institusjonene skal styrke formidlingen ved utprøving av nye ideer og samarbeidskonstellasjoner.
3	Institusjonene skal utnytte resurssene best mulig og målrette virksomheten.	3.1.	Institusjonene skal drives kostnadseffektivt.
		3.2.	Institusjonene skal utvikle strategiske planer og fastsette mål for styring og forvaltning av institusjonen.

Resultatrapport for 1998

Mål- og resultatoppnåelse ved scenekunstinstitusjonene

Institusjonene arbeider aktivt med nye måter å nå publikum på og det har vært en positiv utvikling i den totale aktiviteten ved teatrene samlet sett i den siste femårsperioden. Mange av scenekunstinstitusjonene kan rapportere om stor aktivitet og høy publikumsoppslutning også i 1998.

De samlede driftsinntektene har i perioden 1995-1998 økt med 19 pst. I samme periode økte det offentlige tilskuddet med 14 pst. og egeninntektene økte med 40 pst. Dette innebærer at egeninntektene har økt tre ganger mer enn det offentlige tilskuddet. Driftsutgiftene har i perioden økt med 20 pst. Egeninntektene utgjør en økende andel av driftsutgiftene og er i 1998 på 21 pst. Utgiftene har økt mer enn inntektene for de fleste institusjonene og dette har bl.a. bidratt til at egenkapitalnivået er svekket med 13 pst. i samme tidsrom. Enkelte institusjoner har også svært svak likviditet.

Det vises til nærmere omtale nedenfor av økonomiske og aktivitetsmessige resultater i 1998 herunder omtale av enkelte institusjoner.

Riksteatret i 1998

Riksteatret hadde i 1998 en samlet driftsbevilgning på 78,9 mill. kroner, inklusive midler til lønnsregulering og overførte midler fra 1997. Publikumsoppslutningen var mindre enn forventet og resulterte i en inntektssvikt på 3,1 mill. kroner i forhold til budsjettet. Teatret sparte imidlertid inn 2,5 mill. kroner på driften og årsresultatet hadde dermed et avvik i forhold til budsjettet på 0,6 mill. kroner.

Omfanget av forestillinger er stabilt, og publikums oppslutning om Riksteatret er bedret fra 1997 til 1998. Antall oppsetninger er også stabilt.

Teatret har arbeidet med ny strategi i 1999, jf. programkategoriomtalen.

Økonomisk resultat 1998 for nasjonale institusjoner og region-/landsdelsinstitusjoner

						(i 1000 kr)
	Drifts- utgifter	Stats- tilskudd	Regionalt tilskudd	Egen- inntekt	Drifts- resultat	Egen- kapital pr. 31.12.98	Endring i egenkapi-tal fra 1997-98
Den Norske Opera	208326	168021		40215	-90	205	1136
Nationaltheatret	126242	84835	8120 1)	32549	-738	7810	10106
Det Norske Teatret	117781	84835		31704	-1242	7282	-1442
Den Nationale Scene	73407	59539		14329	461	1659	1004
Beaivvas Sami Teahter	10 495	9 118	800	684	107	485	43
Oslo Nye Teater	73435	37223	18030	16095	-2087	-2214	-1 739
Hedmark Teater	10566	6299	3389	810	-68	746	5
Teater Ibsen	17117	10391	4453	1493	-780	582	-635
Agder Teater	19390	7 693	6276	5646	225	-76	154
Rogaland Teater	46600	25778	11047	9818	43	4952	-648
Haugesund Teater	6243	3723	1620	659	-241	604	-141
Hordaland Teater	9148	4910	2104	2003	-131	398	-142
Nye Carte Blanche	17056	11143	4776	621	-517	411	-675
Sogn og Fjordane Teater	13 686	8 728	3 740	1 422	204	92	198
Teatret Vårt	17993	10127	4340	3570	44	-676	-36
Trøndelag Teater	67385	33855	14510	16901	-2119	-1028	-1537
Nordland Teater	20540	10955	4733	1610	-3242	-3072	-3269
Hålogaland Teater	22121	13972	5988	1719	-442	1322	-243
Sum	877531	591145	93926	181 848	-10613	19482	2 139

1) Gjelder tilskudd fra Oslo kommune til driften av Torshovteatret

Generelt om det økonomiske resultatet i 1998

Bare seks av institusjonene kan i 1998 vise til positive driftsresultat, og det fremkommer et samlet negativt driftsresultat på 10,6 mill. kroner for alle institusjonene sett under ett.

I alt elleve institusjoner fikk redusert egenkapital i 1998. Egenkapitalendringen for disse institusjonene var på -10,5 mill. kroner fra 1997 til 1998. Nationaltheatret har imidlertid skrevet opp verdien av bygningsmassen med 10 mill. kroner, i tillegg til at seks institusjoner fikk økt egenkapital som følge av driften. Dette bidro til at egenkapitalen økte med 2,1 mill. kroner for alle institusjonene sett under ett. Det vises til programkategoriinnledningen der departementet redegjør for økonomiske konsekvenser av ny regnskapslov, når det gjelder uforsikrede pensjonsforpliktelser.

Om enkelte institusjoner

Nye Carte Blanche fikk et driftsunderskudd på 0,5 mill. kroner i 1998. Institusjonen hadde både i 1997 og 1998 lav aktivitet og publikumsoppslutning på egen scene. I 1997 hadde ensemblet 25 forestillinger og 4 540 besøkende, og de tilsvarende tallene på egen scene i 1998 var 43 forestillinger og 6 017 besøkende. Det er utarbeidet en handlingsplan som legger opp til økt aktivitet og publikumsoppslutning. Departementet vil nøye følge opp utviklingen ved institusjonen.

Nordland Teater fikk i 1998 et driftsunderskudd på 3,2 mill. kroner av et totalt budsjett på 17,4 mill. kroner og egenkapitalen er tapt. I en revisjonsrapport påpekes bl.a. at teatret ikke hadde tilstrekkelig administrativt apparat eller system for styring og kontroll med virksomheten i 1998. Departementet vil i tiden framover følge utviklingen ved Nordland Teater nøye.

Teatret Vårt hadde ved utgangen av 1998 et udekket tap på nærmere 700 000 kroner og er i en vanskelig økonomisk og driftsmessig situasjon. Teatret selv og dets eiere, Møre og Romsdal fylkeskommune og Molde kommune, har som følge av den vanskelige situasjonen innledet et arbeid for å finne en løsning på de økonomiske problemene.

Teater Ibsen hadde i 1998 et driftsunderskudd på 780 000 kroner. I revisjonsberetningen påpekes mangelfull økonomistyring. Departementet har fulgt dette opp overfor styret.

Det Norske Teatret fikk i 1997 driftsunderskudd på 6,7 mill. kroner. I 1998 ble drifts- underskuddet på 1,2 mill. kroner til tross for høy publikumsoppslutning og egeninntekt. Teatret er bedt om å foreta en analyse av driften og utarbeide en strategi for å skape balanse i driftsbudsjettet i årene framover.

Trøndelag Teater fikk et driftsunderskudd på 2,1 mill. kroner til tross for at teatret i 1998 hadde rekordhøy publikumsoppslutning og egeninntekt. 1998 var det første fulle driftsåret Trøndelag Teater opererte i nytt teaterhus, og det ble lagt opp til at alle de fem scenene i teaterbygget skulle utnyttes. Dette ga høy kunstnerisk aktivitet, men også høyere lønns- kostnader enn forventet. Per 31.12.98 har teatret en negativ egenkapital på 1 mill. kroner. Teatret har lagt opp til å dekke inn underskuddet i 1999.

Ved utgangen av 1995 hadde Den Norske Opera et udekket tap på 6,6 mill. kroner. En treårig tiltaksplan ble iverksatt med sikte på å gjenopprette en positiv egenkapital. Den Norske Opera fikk i 1998 overskudd for tredje år på rad og har med dette gjenopprettet positiv egenkapital. Departementet ser det som svært positivt at tiltaksplanen dermed er gjennomført etter intensjonene.

_____

Rapporteringen nedenfor tar utgangspunkt i resultatmålene som ble presentert i St.prp. nr. 1 (1997-98).

Resultatmål 1.1: Institusjonene skal nå flest mulig med scenekunst

Hovedtabell for virksomheten ved scenekunstinstitusjonene i 1997 og 1998:

Institusjon	Antall oppsetninger		Antall forestillinger		Publikumsbesøk		Antall ansatte per 31.12	Av disse kunstnerisk personale
	1997	1998	1997	1998	1997	1998	1998	1998
Riksteatret	20	19	574	654	87 434	96585	89	20
Den Norske Opera	28	32	166	194	142396	148588	402	203
Nationaltheatret	35	32	742	682	190144	171436	218	52
Det Norske Teatret	17	16	481	568	118577	175745	247	63
Den Nationale Scene	16	16	448	543	93468	118672	134	27
Beaivvas Sami Teahter	6	6	62	87	4 725	6 657	12	3
Oslo Nye Teater	32	27	815	663	168821	170950	151	48
Hedmark Teater	11	11	211	183	19524	13558	18	9
Teater Ibsen	6	6	312	182	31950	17305	26	8
Agder Teater	6	9	139	183	23826	38379	23	1
Rogaland Teater	14	15	468	500	89228	83337	90	25
Haugesund Teater	9	12	94	147	11465	13413	5	2
Hordaland Teater	19	13	304	160	39470	20509	10	3
Carte Blanche	10	5	62	49	13050	11120	24	15
Sogn og Fjordane Teater	7	8	154	168	15 416	21 010	16	4
Teatret Vårt	10	8	212	125	17636	21690	21	7
Trøndelag Teater	17	19	395	539	74113	110700	110	32
Nordland Teater	10	7	170	155	22240	23397	19	5
Hålogaland Teater	14	17	279	226	52801	19774	30	9
Sum	287	278	6088	6008	1216284	1282825	1 645	536

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1997 og 1998.

Tabellen viser at det i 1998 var 1 645 fast ansatte ved scenekunstinstitusjonene. Dette utgjør 1 355 årsverk. Inklusive engasjerte er antall årsverk 1 616 i 1998.

Tabellen viser aktivitet knyttet til teatrenes egenprodusjoner og samarbeidsproduksjoner. I tillegg har teatrene vist 567 forestillinger i forbindelse med gjestespill fra andre norske og utenlandske teatre, festforestillinger, matinéer, festivaler og oppsøkende virksomhet til forskjellige institusjoner. Disse forestillingene ble sett av 68 365 personer.

Hovedtall for turnévirksomheten ved scenekunstinstitusjonene i 1997 og 1998 (spesifikasjon av hovedtabellen):

	Antall oppsetninger		Antall forestillinger		Publikumsbesøk
	1997	1998	1997	1998	1997	1998
Sum	186	140	2422	1924	339203	255454

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1997 og 1998.

Tabellen ovenfor viser teatrenes turnéaktivitet samt egne gjestespill og gjestespill fra andre teatre.

Gjennomsnittsresultatet for perioden 1993-97 viser at om lag halvparten av alle oppset- ningene og 35 pst. av alle forestillingene ved teatrene ble vist på turné. Publikumsandelen på turnéforestillingene utgjorde 25 pst. av teatrenes samlede publikum. Resultatet for 1998 avviker ikke vesentlig i forhold til dette, selv om turnéaktiviteten er redusert i forhold til 1997.

Resultatmål 1.2: Institusjonene skal videreutvikle formidlingen av scenekunst til barn og unge og til nye grupper

Hovedtall for virksomhet rettet mot barn og unge ved scenekunstinstitusjonene i 1997 og 1998 (spesifikasjon av hovedtabellen):

	Antall oppsetninger		Antall forestillinger		Publikumsbesøk
	1997	1998	1997	1998	1997	1998
Sum	132	116	2895	2386	502143	404681

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1997 og 1998.

Hovedtallene for virksomhet rettet mot barn og unge viser den aktivitet som teatrene selv definerer som rettet mot barn og unge. I publikumsbesøket inngår det totale antallet besøkende på denne type forestillinger. Tabellen gir ikke opplysninger om hvor mange barn og unge som besøker andre typer forestillinger ved teatrene.

Gjennomsnittsresultatet for perioden 1993-97 viser at om lag 35 pst. av alle oppsetninger og 40 pst. av alle forestillinger er rettet mot barn og unge som målgruppe. Publikums- andelen på disse forestillingene utgjorde 35 pst. av det samlede publikumstallet. Resultatet for 1998 avviker ikke betydelig i forhold til dette, selv om aktiviteten rettet mot barn og unge i 1998 er mindre enn i 1997.

Barneteatervirksomheten ved Rogaland Teater var også i 1998 populær og Barneteatrets hovedforestilling ble bl.a. den best besøkte oppsetningen ved Rogaland Teater i 1998. Medlemmene av Barneteatret deltok dessuten i flere av teatrets ordinære oppsetninger. Den Nationale Scene startet i 1998 opp et nytt tilbud med teaterforestillinger for barn på dagtid som har gitt god respons og høy publikumsoppslutning.

Teatrene har gjennomført forskjellige tiltak rettet mot nye publikumsgrupper. Forestillingene er bl.a. satt opp i utradisjonelle omgivelser som kafeer og kirker. Enkelte institusjoner har også hatt et visst tilbud av friluftsforestillinger om sommeren - en periode teatrene vanligvis er stengt. Andre produksjoner har vært rettet mot bestemte målgrupper, som f.eks. ungdom og innvandrere med flerkulturell bakgrunn. Disse tiltakene ble godt mottatt av publikum.

Resultatmål 2.1: Institusjonene skal fremme bruken av ny norsk dramatikk/musikk- dramatikk og koreografi

	Dramatikk		Koreografi
	1997	1998	1997	1998
Sum oppsetninger	67	83	28	36
Av disse:
Nålevende dramatikere/komponister og koreografer	54	57	18	34
Beregnet på barn og unge	28	37	8	8
Urfremførelser	30	36	7	21

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1997 og 1998.

Gjennomsnittet for femårsperioden 1993-97 viser at vel 35 pst. av alle oppsetningene var basert på norsk dramatikk og koreografi når begge kategoriene sees under ett. I alt 43 pst. av alle teateroppsetningene i 1998 var basert på norsk dramatikk og koreografi. Særlig framtredende var økningen i tallet på urframførelser. Videre var om lag 40 pst. av oppsetningene spesielt rettet mot barn og unge basert på norsk dramatikk og koreografi. Dette er omtrent likt i forhold til gjennomsnittet for den foregående femårsperioden. Oversikten omfatter også samisk dramatikk og koreografi.

Resultatmål 2.2: Institusjonene skal styrke formidlingen ved utprøving av nye ideer og samarbeidskonstellasjoner

De fleste teatrene kan vise til ulike typer prosjekter og former for samarbeid. I første rekke gjelder dette institusjonenes samarbeid med frie sceniske grupper om ordinære oppsetninger. Flere teatre har videre gjennomført spesielle prosjekter rettet mot skoleverket i form av pedagogisk tilrettelegging av informasjon og studier av spesielle dramatikere og/eller temaer. I denne forbindelse har skoleelevene i flere av prosjektene også medvirket i produksjon og framføring av oppsetninger. Herunder kan bl.a. nevnes "Hamlet i skolen" og Ibsenstafetten i regi av Nationaltheatret.

Det treårige flerkulturelle prosjektet "Open Scene" ved Det Norske Teatret ble startet høsten i 1998. Prosjektet skal prøve ut samarbeid mellom teatret og scenekunstnere fra innvandrermiljøene, med hensyn på produksjon og framføringer av oppsetninger. I 1998 ble det produsert én oppsetning.

De ovennevnte prosjektene har gitt gode kunstneriske resultater og høy publikums- oppslutning.

Enkelte teatre har i 1998 gjennomført prosjekter hvor ulike kunstneriske uttrykksformer er vevd sammen. I disse prosjektene har eksempelvis forfattere, komponister, dansere og sangere samarbeidet med teatrene i produksjon av oppsetningene. Også teaterinstitusjonene har hatt et variert tilbud av musikkdramatikk, samt forsøk med dukkeforestillinger for voksne.

Teatrene har i økende grad tatt initiativ til å skape oppsetninger med nye sceniske uttrykksformer og framføringer i utradisjonelle omgivelser.

Kap. 3324 Teater­ og operaformål

(jf. kap. 324)

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
01	Inntekter ved Riksteatret	5736	9103	8000
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	847	0	0
	Sum kap. 3324	6583	9103	8000

Inntektene under post 01 gjelder salg av billetter og program.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen