6.2 Til odelslova § 31
Departementet foreslår endringar i § 31 for å
tilpasse føresegna til endringa i jordlova. Andre ledd er formelt
sett foreslått oppheva slik at vilkåra for å frigjere jord for odel
nå er samla i eit ledd. Det er med denne endringa ikkje meint å
gjere endringar i gjeldande § 31 si rekkevidde.
I den mon odelsrett vil kunne skiple ei
eigedomstileigning staten har gjort ved kjøp etter reglane i
jordlova eller forkjøp etter konsesjonslova, kan Kongen fri slik
jord for eldre odelsrett. Staten har ikkje lenger heimel til å
bruke forkjøpsrett og staten vil etter forslaga til endringar i
jordlova ikkje lenger kjøpe tilleggsjord. Staten eig likevel
fortsett nokre eigedomar som er kjøpt etter reglane i jordlova
eller forkjøp. Etter gjeldande reglar kan staten ta skritt for å
odelsfrigjere slik jord før den blir selt vidare. Etter forslaget
til ny § 31 første punktum vil slik jord framleis kunne gjerast fri
for odel, men ikkje før jorda er selt vidare som tilleggsjord. Den
som har kjøpt tilleggsjord kan da søkje om odelsfrigjering.
Vedtaket om å selje jorda som tilleggsjord vil stette det kravet
som ligg i uttrykket «godkjent av di kjøparen bør få
tilleggsjord».
Departementet sitt forslag til ny § 31 første
punktum fører vidare heimelen i gjeldande § 31 andre ledd til å
odelsfrigjere jord som er gått over til ny eigar ved friviljug
handel. Den nye føresegna knyt ikkje høvet til å odelsfrigjere til
omgrepet «friviljug handel». Dette inneber inga realitetsendring.
Meininga er at den nye føresegna skal dekke alle dei formene for
kjøp som blei dekte av omgrepet «friviljug handel». Det skal såleis
vere høve til å odelsfrigjere ved ordinære kjøp, kjøp i samband med
tvangssal eller til dømes som følgje av eit konsesjons- eller
delingsvilkår. Det må derimot nå som før krevjast at kjøpet er
godkjent av di kjøparen bør få tilleggsjord, jf forslag til ny § 31
første punktum. Omgrepet «godkjent av di han bør få tilleggsjord» i
gjeldande § 31 andre ledd er ført vidare i forslag til ny § 31
første punktum og skal ha same innhald. Omgrepet skal famne dei
same situasjonane som nemnt i punkt 6.1.
I gjeldande § 31 andre ledd er det sagt at
fylkeslandbruksstyret skal godkjenne kjøpet av di kjøparen bør få
tilleggsjord. Fylkeslandbruksstyret er bytta ut med departementet
av dei same grunnane som er nemnt over i punkt 6.1.
Nære slektningar har etter gjeldande § 31 første
ledd andre punktum, med unntak for eigedomar under 30 dekar, eit
serskilt vern mot odelsfrigjering. Når eigedomen er mindre enn 30
dekar, kan departementet berre odelsfrigjere dersom vilkåra for
oreigning etter jordlova ligg føre.
Departementet sitt framlegg til ny § 31 andre
punktum inneber ei vidareføring av dei nære slektningane sitt
særskilte vern mot odelsfrigjering. Det særskilte vernet går fram
av § 31 første ledd andre punktum. Meininga er at det skal stillast
like strenge krav til odelsfrigjering i høve nære slektningar etter
forslaget til ny § 31 som etter gjeldande § 31. I kravet etter
gjeldande § 31 første ledd andre punktum ligg for det første at det
må liggje føre oreigningsføremål etter jordlova § 1. For det andre
må vedtaket om oreigning utan tvil vere til meir gagn enn skade, jf
oreigningslova § 2 siste ledd. Då heimelen til å oreigne i jordlova
blir oppheva, må gjeldande vilkår for oreigning etter jordlova gå
fram av ny § 31.
Krava om at oreigning utan tvil skal vere til
meir gagn enn skade og at det må ligge føre oreigningsføremål etter
jordlova § 1, går nå fram av forslaget til ny § 31 andre punktum.
Er eigedomen på 30 dekar eller meir, kan odelsfrigjering etter
forslaget til ny § 31 andre punktum berre skje andsynes nære
slektningar «når det ikkje er tvil om at omsynet til
odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga inneber ei god
driftsmessig løysing». Omgrepet «god driftsmessig løysing» skal ha
det same innhaldet som omgrepet har i jordlova § 1 andre ledd.