3. MÅL OG SATSINGSOMRÅDER

3.1 Målet med satsingen

Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi og Norges forskningsråds strategi for bioteknologi viser at det er et betydelig potensiale for verdiskapning basert på bioteknologi i Norge. Utviklingen viser samtidig at realiseringen av dette potensialet er problematisk, og at andre land har lykkes bedre med satsingen og verdiskapningen basert på bioteknologi. De nevnte analysene og handlingsplanene har pekt på mulige årsaker til dette. Med bakgrunn i dette har departementene sett behov for en samlet strategi med sikte på å redusere en del sentrale barrierer. Målsettingen er å legge forholdene bedre til rette for bioteknologisk virksomhet og industri i Norge, med basis i de fortrinn Norge har. Dette vil være viktig for at Norge skal kunne møte utviklingen på en måte som ivaretar hensynet til miljø, sikkerhet og etikk, og som utnytter norske muligheter og fortrinn på det bioteknologiske området.

Målet er å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv ved å satse på FoU på områder hvor Norge har store muligheter til å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å satse på områder hvor vi har opparbeidet god kompetanse innen FoU og næringsliv.

Det er behov for å konsentrere satsingen på de områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes, blant annet med basis i områder hvor vi har naturgitte fortrinn og solide grunnforskningsmiljøer. Departementene ønsker derfor å videreføre områdene som Norges forskningsråd har fremhevet. Disse er:

• medisin og helse
• matvareproduksjon
• marin bioteknologi

Disse områdene er brede, og det er viktig å konsentrere innsatsen også innenfor disse områdene. Utvelgelsen av områdene utelukker ikke at det kan satses på andre spesielle nisjeområder. Vurdering av etiske aspekter og av helse- og miljøkonsekvenser skal inngå som en integrert del av utviklingen av produkter og ved bruken av bioteknologiske metoder. Integreringen av etikk, helse- og miljøaspektet skal også gjelde for forskningen. En forutsetning for slik integrering er at kompetansen som er opparbeidet på helse- og miljøvirkninger av bioteknologi vedlikeholdes og styrkes.

3.2 Medisin og helse

Genteknologi har revolusjonert bio-medisinsk forskning og ført til en større og dypere forståelse for årsaker til sykdom. Det er spesielt områder som kreftforskning, nevrobiologi, immunologi og utviklingsbiologi som er sentrale. Genteknologi har også blitt et viktig verktøy innen diagnostikk.

Norsk farmasøytisk industri baserer seg i dag i hovedsak på tradisjonelle bioteknologiske metoder. Deler av den internasjonale farmasøytiske industri har imidlertid tatt i bruk moderne bioteknologi, bl.a. til fremstilling av medikamenter og vaksiner. En stadig større andel av legemiddelindustriens produkter (medisiner, vaksiner, blodprodukter, kontrastmidler etc.) vil i fremtiden bli fremstilt ved moderne bioteknologi. Norsk delaktighet i denne utviklingen kan komme i stand ved allianser med sterke forskningsgrupper og/eller bioteknologiselskaper.

Den industrielle infrastrukturen innenfor biomedisin er svak og kompliserer kommersialisering av FoU-resultater innenfor denne sektoren. Dette medfører at kommersialisering ofte må skje gjennom etablering av nye bedrifter noe som er langt mer risikofylt enn om det hadde vært mulig å implementere resultatet i en eksisterende bedrift. Ved en gjennomarbeidet nyetableringsstrategi fra Norges forskningsråds og Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds side bør det imidlertid være mulig å styrke den industrielle infrastruktur på sikt.

3.3 Matvareproduksjon

Matvareproduksjon omfatter primærnæringene, fôrmiddelindustrien og næringsmiddelindustrien. Innenfor primærnæringene benyttes bioteknologiske metoder til å forbedre dyre- og plantehelsen, i avlen av husdyr og fisk, og i foredlingen av plantesorter. Motstandsdyktighet overfor sykdommer og skadegjørere er et vesentlig mål i avl og planteforedling. I fôrindustrien brukes bioteknologiske metoder til å forbedre fôrets næringsinnhold og kvalitet. Også i næringsmiddelindustrien vil bioteknologi bli stadig viktigere i videreforedlingen av råvarer fra primærproduksjonen og i arbeidet med å redusere forurensningene fra produksjonen. Det vil fremover bli aktuelt å fremstille "skreddersydde" ingredienser slik at man får produkter med spesielle egenskaper. Mulighetene er store både for nye og forbedrede produkter ved bruk av bioteknologiske metoder og prosesser. Parallelt med denne utviklingen må det forskes på potensielle skadeeffekter for menneske og natur ved utvikling og bruk av genmodifiserte organismer.

3.4 Marin bioteknologi

Det marine biologiske mangfoldet gir Norge store muligheter for ny utvikling og verdiskaping med bruk av bioteknologi. Dette er områder hvor norsk grunnforskningskompetanse danner basis og kan utnyttes i sterkere grad enn i dag. Den næringsrettede aktiviteten innen marin bioteknologi henger fortsatt noe etter. Innen dette feltet er idétilfanget begrenset av en noe beskjeden grunnforskning og brukerstyrt forskning.

Bioteknologi åpner for videreutvikling av tradisjonelle prosesser og utvikling av nye industriprosesser for blant annet storskalaproduksjon av protein, fett og karbohydrater fra råvarer. Eksempler på viktige områder er fiskeforedling, akvakultur (sykdomsbekjempelse, fôr mm), forvaltning (bestandskartlegging mm), utnyttelse av marine molekyler (enzymer, antimikrobielle forbindelser, antioksydanter, mm) og miljø (overvåking, biologiske bekjempingsmetoder, rensing av avløpsvann mm). Det er derfor store muligheter for næringsutvikling ved å legge til rette for å skape nye, kommersielle anvendelsesmuligheter for marint råstoff.

3.5 Utfordringer for næringsutvikling i Norge

Bioteknologi har potensiale til å bli én av de viktigste vekstsektorer i de kommende årtier. Det er nødvendig å danne grunnlag for etablering av nye bioteknologibedrifter og bruk av moderne bioteknologi i eksisterende bedrifter i Norge. Mulighetene for å komme frem til nye produkter ved innovativ forskning og målrettet utviklingsarbeid innen bioteknologi er svært gode.

Det er relativt lang utviklingstid for å kommersialisere bioteknologiske produkter. Her vil offentlige finansieringsløsninger kunne spille en viktig rolle.

For å få til næringsutvikling innen bioteknologi er det nødvendig med langsiktig, risikovillig og "kompetent" kapital. Med "kompetent" kapital menes at eieren av pengene tar aktiv del i kompetansetilførselen til bedriften som det investeres i. Dessuten kan investoren påvirke fremtidig strategi og koble bedriften opp mot andre bedrifter nasjonalt eller internasjonalt. Usikkerhet knyttet til helse- og miljøkonsekvenser, politiske beslutninger og holdninger i befolkningen bidrar til økt kommersiell risiko. Dette fører til at behovet for offentlige virkemidler og for klare rammebetingelser for utvikling kan være viktigere på dette området enn på mange andre områder.

Sterke norske forskningsmiljøer og små bioteknologiselskaper kan ta betydelig del i veksten innen bioteknologi gjennom strategiske allianser med større internasjonale selskaper f.eks. innen legemiddelindustrien. Denne samarbeidsformen blir stadig vanligere internasjonalt og bidrar til en vesentlig del av veksten innen bioteknologisk næringsvirksomhet.