Sammendrag - Regjeringens...

Underside | | Samferdselsdepartementet

Sammendrag - Regjeringens samferdselspolitikk

Et effektivt fungerende transportsystem er viktig i et moderne samfunn. Det gjelder både den transport som hver enkelt av oss foretar, enten det er i egen regi eller kollektivt, og den transport som utføres for at næringslivet skal funksjonere. Sammen med velstandsutviklingen i det norske samfunnet i etterkrigstiden, har det skjedd en sterk økning i transportvirksomheten. Den norske befolkning reiser mer enn noen gang, både i dagliglivet, i tilknytning til ferier og i arbeidslivet.

Transport har også negative sider i form av ulykker, miljø- og helseproblemer og forbrenning av begrensede energikilder. For både å kunne håndtere disse konfliktene og å legge til rette for videre utvikling av et effektivt transportsystem, er det nødvendig med kunnskap om drivkreftene bak utviklingen, om bruken av de ulike transportmidlene og hvorfor vi velger som vi gjør. Gjennom arbeidet med denne meldingen er det lagt vekt vekt på å framskaffe kunnskap på disse områdene.

En hovedutfordring i årene framover vil være å sikre god framkommelighet for befolkning og næringsliv innenfor de rammer hensynet til et godt miljø og høy trafikksikkerhet setter. Særlig miljøhensynet vil stille krav til utformingen av samferdselspolitikken. Gjennom denne meldingen legger Regjeringen opp til større grad av samordning og avveining mellom ulike areal- og transportløsninger og ivaretakelse av hensyn til natur- og kulturmiljøer slik at en oppnår mindre konfliktfylte inngrep. Regjeringen legger videre vekt på at det blir satt i verk tiltak som reduserer miljø- og ulykkesproblemene spesielt i byområdene og som bidrar til reduksjon eller stabilisering av utslipp.

Formålet med denne meldingen er å gi en kortfattet framstilling av de hovedprinsipper som ligger til grunn for Regjeringens arbeid med en helhetlig transportpolitikk. Det legges vekt på å belyse de områder der det kan være et større behov for samordning og koordinering av tiltak på tvers av sektorene, slik at ressurbruken i samfunnet og i transportsektoren blir mest mulig effektiv og at en gjennom en bærekraftig transportpolitikk styrker næringslivets konkurranseevne.

Regjeringen ønsker å videreutvikle styringsopplegg, plansystemer og planprosesser for å legge til rette for en større grad av helhetsløsninger, både når det gjelder å utnytte eksisterende transportsystem og ved ulike investeringstiltak. Regjeringen vil legge vekt på at informasjonsteknologien blir utviklet og utnyttet med sikte på å effektivisere transportene.

Denne meldingen skal være et grunnlag for det videre arbeid med de ordinære sektorplanene innenfor veg, bane, luftfart og havner/kystforvaltning. I arbeidet med sektorplanene vil det være særlig viktig å legge vekt på samordning. En bedre samording på tvers av sektorene kan bidra til at målene for samferdselspolitikken kan nås med så lave kostnader som mulig. Det ligger en stor utfordring i å få gode og effektive løsninger for samordning gjennom god kontakt mellom landtransport og sjøtransport i havnene og tilrettelegging for kombinerte transporter. Regjeringen ser det også som viktig at det i større grad samarbeides om tiltak som f.eks. etablering av felles kollektivterminaler, bedre overgangsmuligheter, takst og billetteringssystemer mv.

Transportmidlene ivaretar ulike funksjoner
Det er generelt viktig å være klar over at de enkelte transportmidlene i stor grad ivaretar ulike transportbehov, og at det samlede transport omfanget stort sett bestemmes av den økonomiske veksten, utvikling i næringsliv og bosetting.

På grunn av fleksibilitet og tilpasningsdyktighet er bilen generelt overlegen de andre transportmidlene ved godstransport over korte avstander. Nesten 100 pst av godsmengdene for transporter under 30 km går på vegen. På lange distanser utgjør sjøfartens andel av transportene innenlands om lag halvparten, mens togets andel av godstransportene ligger på om lag 15 pst. På de aller lengste distansene står sjøtransporten vesentlig sterkere, og i utenrikshandelen går hele 94 pst av transportene med skip. Det er viktig å utvikle sjøtransportens konkurransefortrinn slik at skip også i framtiden har en sentral plass i transport av gods til og fra Norge.

I persontransporten er bilen dominerende på de korte reisene. Flyet har en dominerende stilling på arbeids- og tjenestereiser over 400 km, mens togets muligheter ligger i områder med stort trafikkgrunnlag.

Transportmiddel fordelingen har i stor grad sammenheng med infrastrukturen, kostnadsforhold og de fysiske egenskapene ved transportmidlene. På mange områder er det små konkurranseflater mellom de ulike transportmidlene. Det betyr at det vil være nødvendig med kraftige og kostnadskrevende virkemidler dersom en ønsker å påvirke transportmiddelfordelingen i vesentlig grad.

Investeringspolitikken
Regjeringen vil bruke investeringspolitikken aktivt med sikte på å utvikle et effektivt transportsystem som også bidrar til å redusere miljøulempene forbundet med transport.
Forskjeller i trafikkgrunnlag, miljø- og kapasitetsproblemer gjør at det må utvikles forskjellige løsninger i byene i forhold til landet for øvrig.

Nytte/kostnadsanalyser, som en del av konsekvensanalysene, vil være ett viktig element ved prioritering av investeringer i transportsektoren. Det vil bli gjennomført mest mulig metodisk sammenliknbare nytte/kostnadsanalyser som grunnlag for arbeidene med Norsk jernbaneplan (NJP), Norsk luftfartsplan (NLP) og Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP). Regjeringen vil foreta helhetlige vurderinger i investeringspolitikken, med utgangspunkt i transportformenes ulike egenskaper og transportbrukernes behov.

For de enkelte transportområdene legger Regjeringen vekt på følgende:

- Innen vegnettet vil det fortsatt være behov for store investeringer for å bedre framkommeligheten på vegnettet og utbedre flaskehalser blant annet for å redusere køproblemer. Fortsatte investeringer i vegnettet (omkjøringsveger, trafikkdrenerende tiltak, tunnel og lokkløsninger, tiltak for kollektivtrafikk osv.) vil være viktige for å møte miljøutfordringene, spesielt i byområdene. Ved utbygging av stamvegnettet bør det planlegges ut fra en standard tilpasset trafikkomfanget og særlige hensyn til natur og kulturmiljø. Tiltakene på vegnettet vil avveies mot bruk av andre virkemidler f.eks. for kollektivtrafikk, ulike former for restriksjoner, avgifter osv. Muligheten for alternativ bruk av riksvegmidler til infrastrukturtiltak for kollektivtransport vil bli opprettholdt.

- Jernbanen har miljøfordeler der trafikken er stor. Regjeringen vil derfor satse på jernbanen i de områder der denne har en særlig trafikal og miljømessig betydning, blant annet ved å prioritere egnet materiell og ved utbedring og effektivisering av eksisterende jernbanenett. Videreutvikling av jernbanetilbudet vil skje gjennom konsentrert innsats for å forbedre eksisterende tilbud, spesielt i nær og InterCitytrafikken og i deler av godsmarkedet. Regjeringen vil også foreta en gjennomgang av eksisterende jernbanetilbud for å få en mer konkurransedyktig jernbane. Selv en omfattende økning av jernbanetilbudet vil ha liten effekt på f.eks. omfanget av vegtransport. Miljøproblemene som følge av vegtrafikk kan derfor generelt ikke løses med investering i jernbanenettet.

- Regjeringen forutsetter at det eksisterende nett av statlige flyplasser blir opprettholdt. Det forberedes forhandlinger med eierne av 26 ikkestatlige flyplasser med sikte på statlig overtakelse i samsvar med Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (1994 - 95) Om statens engasjement i regional luftfart. Regjeringen vil i investeringspolitikken ivareta kravene til sikkerhet, kapasitet og regularitet i flyplassnettet og utbedre den teknisk/operative standard med utgangspunkt i internasjonale avtaler og teknologisk utvikling. I publikumsrettede arealer i lufthavnene vil kapasiteten bli bygget ut for å dekke behovene i henhold til trafikkprognoser og dimensjoneringsstandarder. Transportstandarden vil bli vurdert i sammenheng med sikte på å redusere det offentliges ressursbruk og med sikte på en mest mulig rasjonell arbeidsdeling mellom ulike flyplasser og ulike transportformer.

- Regjeringen legger opp til en videre utvikling av farleder og effektive havner for utskiping, mottak og omlasting mellom transportformer. Regjeringen vil også arbeide for god samordning mellom kommunale, statlige og private havneanlegg og stimulere til interkommunalt havnesamarbeid der dette er naturlig. Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å prioritere enkelte viktige havner som ledd i utviklingen av sentrale transportkorridorer inn og ut av landet. Dette vil være av stor betydning for den framtidige utvikling av sjøtransporten.

- Regjeringen vil sikre en god tilknytning mellom viktige havner og terminaler og det landbaserte transportnettet. God terminaltilknytning vil bli prioritert i sektorplanene.

Effektiv utnyttelse av eksisterende transportsystem
Regjeringen legger vekt på at transportsystemet skal utnyttes på en effektiv måte. Effektivitetsbegrepet omfatter i en slik sammenheng også miljø og sikkerhet. Transportomfanget og fordelingen mellom de ulike transportmidlene bestemmes av aktørene i transportmarkedet innen de rammebetingelser myndighetene setter. Regjeringen ser det derfor som viktig å utforme rammevilkår som sikrer at transportbrukernes tilpasning blir rasjonell. På dette grunnlag vil Regjeringen legge følgende til grunn:

- Effektiv og likeverdig konkurranse mellom transportmidlene.

- Transportbrukerne skal fritt kunne velge mellom tilgjengelige transportmidler.

- Avgifter, tilskudd og andre økonomiske virkemidler skal benyttes aktivt for å nå målene innenfor transport og miljøpolitikken.

- Prisen på transporttjenester skal reflektere samfunnets kostnader forbundet med disse tjenestene, herunder de indirekte kostnadene knyttet til ulykker og miljøulemper.

- Arbeidet med å tilpasse tjenestene til transportbrukernes behov og nødvendig hensyn til miljø og trafikksikkerhet, vil bli videreført.

- Hensynet til trafikantene og til miljøvirkningene må veie tyngre enn hensynet til å skjerme et transportmiddel fra konkurranse.

- Anbud skal kunne benyttes som et alternativ ved offentlige kjøp av tjenester hovedsakelig for å opprettholde transporttilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Internasjonal transport og infrastrukturpolitikk
Regjeringen vil legge vekt på utbygging og tilrettelegging av transportkorridorer som omfatter de viktigste forbindelseslinjene til utlandet. EUs satsing på transportinfrastruktur øker tilgjengeligheten mellom disse landene og forsterker Norges behov for effektive transporter til de viktigste eksportmarkedene. Effektive transportløsninger gjennom utbygging av transportkorridorer og terminaler for samordning av land-, sjø- og luftbasert transport, kan også bidra til å redusere de miljøbeslastninger transportsektoren påfører samfunnet.

Viktige deler av EUs transportpolitikk, som det transeuropeiske transportnettet, konkurranseregler, miljøkrav, regler for offentlige innkjøp, skatte og avgiftspolitikken osv. har betydning for utformingen av norsk politikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge innarbeidet EUs regelverk på flere viktige samferdselsområder.

Norge deltar også aktivt i samarbeidet i Barentsregionen. Gjennom handlingsprogrammet for Øst-Europa vil Regjeringen følge dette arbeidet videre.

Trafikk og miljøproblemer
Regjeringen vil som en hovedstrategi bruke generelle, tverrsektorielle virkemidler for å løse globale og regionale miljøproblemer. Der det ligger til rette for det, ønsker Regjeringen å ta i bruk økonomiske virkemidler.

Sektorspesifikke virkemidler, som f.eks. avgasskrav for kjøretøy og krav om mottaksordninger for skipsavfall, vil benyttes dersom det ikke ligger til rette for f.eks. direkte avgiftslegging.

Etter Regjeringens oppfatning må lokale miljøproblemer løses først og fremst ved å bruke virkemidler tilpasset lokale forhold. Eksempler på aktuelle virkemidler overfor lokale miljøproblemer er investeringer i infrastruktur og ulike økonomiske virkemidler som tidsdifferensierte bompengetakster, parkeringsavgifter og vegprising. Vegprising vil bli drøftet nærmere i NVVP 1998 - 2007. I mange tilfeller vil mer selektive tiltak som fartsreduksjoner, støyskjerming og ulike former for regulering være aktuelle tiltak.

Regjeringen vil i forbindelse med NVVP 1998 - 2007 foreta en nærmere vurdering av statlig regelverk i forhold til dagens begrensninger i lokal virkemiddelbruk, jf. Virkemiddelutvalgets utredning (NOU 1995: 4).

Regjeringen har åpnet for tidsdifferensiering av bompengeavgiftene i bomringer og forutsetter at lokale myndigheter vurderer tidsdifferensiering som et virkemiddel for å redusere tidsavgrensede kapasitets og miljøproblemer.

Regjeringen vil vurdere hvordan kommunal parkeringsregulering, herunder regulering av det private parkeringstilbudet, kan brukes som et miljø- og transportpolitisk virkemiddel.

Regjeringen arbeider med sikte på å få etablert forsøksordninger med tungtrafikknett i noen av de større byområdene.

Ansvarsdeling - kollektivtransport
Regjeringen legger vekt på at det skal være et kollektivt transporttilbud i alle deler av landet og vil videreføre det offentlige engasjementet i kollektivtransporten ved

- fastsetting av rammebetingelser og bygging av infrastruktur

- bidrag til planlegging, FoU, forsøk, kunnskapsspredning mv.

- offentlig kjøp av transporttjenester

- utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene, basert blant annet på behovet for kollektivtransport

Regjeringen vil føre videre den gjeldende oppgavefordeling mellom de tre forvaltningsnivåer, stat, fylkeskommune og kommune. Regjeringen mener det er viktig at beslutningsprosessen er mest mulig desentralisert. Dette stiller krav til samordning og hensiktsmessig avgrensning av oppgavene. Regjeringen vil arbeide videre i samarbeid med lokale myndigheter for å vurdere hvordan samordningen mellom forvaltningsnivåene kan bli enda bedre for å oppnå en god transportpolitikk, spesielt for byområdene.
Lokale myndigheter har et viktig ansvar for utformingen av det lokale kollektivtilbudet. Statens rolle vil være å utforme rammebetingelser som gir grunnlag for rasjonelle avgjørelser lokalt, og å bidra til samordning av den lokale kollektivtrafikken. Det er ikke aktuelt for staten å gå inn med varige tiltak som f.eks. støtte til drift av kollektivtransport som lokale myndigheter har ansvar for. Imidlertid har staten gjennom flere år, og med særlig tyngde fra 1993, gitt betydelige særskilte tilskudd til utbygging av kollektiv infrastruktur i de fire største byområdene, der kollektivtrafikken har særlig betydning. Tilskuddene har på basis av fylkeskommunale prioriteringer blitt gitt til tiltak både for lokale trikke- og banestrekninger, jernbane, kommunale veger, fylkesveger og riksveger, og har dermed bidratt til at slike tiltak er blitt prioritert på tvers av de ulike forvaltningsnivåers ansvarsområder. Disse tilskuddene har gitt kollektivtrafikken i storbyområdene et betydelig løft, bl.a. er de senere års store utbedringer og utvidelser av Tbanenettet i Oslo muliggjort gjennom en kombinasjon av disse midlene og alternativ bruk av riksvegmidler. Ordningen med disse særskilte tiltakene blir evaluert.

Ansvarsdeling - havner
Det skal legges vekt på at planlegging, utbygging og drift av kaier og annen infrastruktur innen havnedistrikter, enten dette foregår i kommunal, statlig eller privat regi, skal samordnes på en hensiktsmessig måte. Regjeringen vil arbeide videre med å stimulere til økt interkommunalt samarbeid.

Regjeringen vil vurdere behov og utforming av tiltak for å styrke statlig innflytelse i beslutningsprosessen og forvaltningen av havnesektoren.

Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for å sikre og styrke den havnefaglige og forvaltningsmessige kompetansen i havnene.

Tilsyn og kontroll
Regjeringen vil vurdere tilsyns- og kontrollarbeidet i den enkelte etat, blant annet for å sikre at utenomsaklige hensyn i disse tjenestene ikke oppstår som følge av nær tilknytning til etatens forretningsmessige virksomhet. Det vil herunder bli vurdert om det er hensiktsmessig med en større samordning av tilsyns- og kontrollarbeidet ved forebygging og undersøkelser ved ulykker i de ulike transportsektorene. Det vil blant annet bli vurdert om en felles organisering av deler av tilsynsvirksomheten kan bidra til en sikrere, mer effektiv og billigere tilsynsvirksomhet, og gi fordeler i form av felles analysemetoder, lik verdsetting av risiko, muligheter for å benytte samme type ekspertise på likeartede problemstillinger i flere sektorer mv. Det kan også bli vurdert å legge andre forvaltningsoppgaver enn ren tilsynsvirksomhet til et tilsynsorgan.

Regjeringen vil arbeide aktivt for å bygge ut et Meldings- og informasjonssystem for skipstrafikken i norske farvann. Meldings- og informasjonssystemet vil inngå som en integrert del av trafikkreguleringen, overvåkningssystemet og havnestatkontrollen på kysten.

Bruk av informasjonsteknologi
Regjeringen vil legge til rette for at informasjonsteknologi kan bidra til å effektivisere trafikkavviklingen generelt og transportene, for på denne måten å holde kostnadene og transportprisene på et så lavt nivå som mulig. Mer effektiv trafikkavvikling kan også bidra til å begrense de miljøulempene sektoren påfører samfunnet.

Utvidede anvendelsesmuligheter for informasjonsteknologien, som fjernarbeid, fjernundervisning, telemedisin, telebaserte møter osv. kan ha betydning for utviklingen av den fysiske transporten. Det er usikkert på hvilken måte utviklingen innen informasjonsteknologien vil påvirke totalt transportvolum og fordeling og hvordan dette eventuelt kan få betydning for utbygging av den fysiske infrastrukturen i de nærmeste årene.

Planlegging, utredning og FoU
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å videreutvikle de flerårige sektorplanene og for en bedre samordning og tilrettelegging av et felles fakta- og metodegrunnlag for hele transportsektoren i Norge.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å effektivisere de formelle planprosessene og legge vekt på en samordning av regelverket med sikte på økt effektivitet. Det vil bli lagt økt vekt på bruk av fylkesplan som verktøy i en samordnet areal- og transportplanlegging der også havnene trekkes inn.

Regjeringen legger vekt på fortsatt utvikling av det faglige kunnskaps- og metodegrunnlaget, og planlegger å videreføre og øke forskningsinnsatsen på flere aktuelle felt i forhold til dagens nivå. Et nytt betydelig satsingsområde vil være tilpassing og videreutvikling av informasjonsteknologi til bruk i de enkelte deler av transportsektoren.¨

Regjeringen ser det generelt som viktig at deler av forskningen innenfor transport skal være til direkte nytte for næringslivet. Regjeringen legger også vekt på utviklingsarbeid med sikte på et høyt faglig nivå for å finne gode løsninger både i planfasen og i gjennomføringsfasen for konkrete prosjekter.
Tilbake til innholdDenne siden er sist oppdatert 21. mai 1996 Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen