6 Økonomiske rammer i planperioden

Tabell 6.1 gir en samlet framstilling av de økonomiske planrammene for de første fire år av planperioden og for hele planperioden 1998 - 2007 for jernbane og vegformål, samt Luftfartsverkets investeringer. Det legges også opp til økonomiske planrammer for fiskerihavner, farleder og den øvrige infrastruktur for sjøtransport. Disse vil bli presentert i stortingsmeldingen om havner og infrastruktur for sjøtransport 1998 - 2007 som blir fremmet noe senere.

Det må understrekes at planrammene må ses i sammenheng med utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og innordnes Regjeringens generelle finanspolitiske opplegg.

Tabell 6.1 Økonomiske planrammer for jernbane, veg og Luftfartsverkets investeringer.

		(tall i mill. 1997-kr)
	1998.-2001	1998.-2007
Jernbane	17. 700	44. 250
Veg	38. 600	96. 500
Luftfartsverkets investeringer	2. 080	5. 800

Jernbane

Regjeringens vektlegging av en positiv utvikling av jernbanen innebærer økt planramme for jernbanen i planperioden sammenlignet med en videreføring av rammene for planperioden 1994 - 97. Det legges til grunn en veiledende økonomisk planramme for perioden 1998 - 2001 på 17 700 mill. kr, ekskl. Gardermobanen. En ren videreføring av dette aktivitetsnivået for hele tiårsperioden 1998 - 2007 vil innebære en økonomisk ramme i størrelsesorden 44 250 mill. kr. I den grad det blir rom for å øke aktiviteten innenfor samferdselssektoren, vil det bli lagt opp til en ytterligere opprioritering av investeringer i jernbanens kjøreveg.

Tabell 6.2 Økonomiske planrammer for jernbane

		(tall i mill. 1997-kr)
Jernbane	1998.-2001	1998.-2007
Investeringer i kjørevegen	4. 600	11. 935
Drift av kjørevegen	5. 560	13. 900
Vedlikehold av kjørevegen	3. 450	8. 625
Kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA	3. 800	9. 500
Tilskudd i 1998 til omstilling i NSB BA	290.,00	290.,00
Sum	17. 700	44. 250

Det er lagt til grunn en økning i midler til vedlikehold sammenliknet med Norsk jernbaneplan 1994 - 97 for å unngå ytterligere etterslep. Dette vil være helt nødvendig for å holde et tilfredsstillende punktlighets- og sikkerhetsnivå i årene framover.

Innenfor planrammen for statlig kjøp, er det lagt til grunn at dagens togproduksjon kan videreføres. Det er også tatt høyde for dekning av investeringer i nytt togmateriell i Oslo- og Stavangerområdet samt eventuelt lettmateriell på Røros- og Raumabanen.

Planrammen innebærer en prioritering av investeringer til de områder der jernbanen særlig har sine miljø- og konkurransemessige fortrinn. Dette er i tråd med den politikk som er trukket opp i St.meld. nr. 32 (1995 - 96)/Innst. S. nr. 21 (1996 - 97).

Veg

Tabellen viser den økonomiske rammen fordelt på de kapitler og poster som benyttes i statsbudsjettet. I tillegg viser tabellen de midler som forventes stilt til rådighet fra bompengeselskaper mv. til prosjekter som enten er vedtatt av Stortinget eller vedtatt lokalpolitisk.

Tabell 6.3 Økonomiske planrammer for veg

		(tall i mill. 1997-kr)
Veg	1998.-2001	1998.-2007
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger	20. 700	53. 600
Statens vegvesens produksjon	-160,00	-400,00
Riksveginvesteringer	16. 760	40. 000
Tilskudd til fylkesvegformål	700.,00	1. 800
Spesielt vedlikehold av riksveger	320.,00	800.,00
Spesielt vedlikehold av fylkesveger	280.,00	700.,00
Sum statlige midler	38. 600	96. 500
Bompenger mm.	5. 000	8. 500
Sum	43. 600	105. 000

For de fire første årene er det satt av til sammen 38 600 mill. kr til vegformål, mens det for planperioden totalt er lagt til grunn en økonomisk ramme på 96 500 mill. kr. Dette innebærer en fortsatt betydelig investeringsinnsats. I første del av perioden vil imidlertid en stor del av investeringene være knyttet til vedtatte og igangsatte prosjekter. I tiårsperioden som helhet vil imidlertid bindingene på investeringssiden være mindre og handlingsrommet dermed større. For å skape rom for vridninger av innsatsen fra investeringer til drift og vedlikehold, vil det bli lagt til grunn noe lavere veginvesteringer mot slutten av planperioden.

Miljø- og trafikksikkerhetshensyn vil i økende grad stille krav til utformingen av vegpolitikken. For å møte disse utfordringene vil det være behov for en betydelig ressursinnsats til både investeringer, drift og vedlikehold av vegnettet også i årene framover.

Luftfart

Samferdselsdepartementet tilrår at Luftfartsverket planlegger investeringer innenfor en total investeringsramme de første fire årene av planperioden på om lag 2 080 mill. kr, eller 520 mill. kr pr. år i gjennomsnitt for perioden 1998 - 2001. Investeringene finansieres innenfor Luftfartsverkets totale inntektsgrunnlag med utgangspunkt i inntekter fra Luftfartsverkets brukere.

Tabell 6.4 Økonomiske planrammer for Luftfartsverket

		(tall i mill. 1997-kr)
Luftfartsverket	1998.-2001	1998.-2007
Luftfartsverkets investeringer	2. 080	5. 800
Overføringer til Luftfartsverket	440.,00	1. 100

Inntektsstrømmen til Luftfartsverket vil bli vesentlig lavere når likviditetsoverskuddet fra Fornebu faller bort høsten 1998. Det er ikke grunnlag for å vente tilskudd fra Oslo Lufthavn AS til det øvrige lufthavnsystemet før etter 2001.

Med statens overtakelse av 26 regionale lufthavner som skal oppgraderes teknisk/operativt, vil Luftfartsverkets bedriftsøkonomisk ulønnsomme virksomhet øke. Det foreslås derfor en veiledende planramme på 110 mill. kr pr. år til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester fra Luftfartsverket. Dette er i samsvar med nivået på det tilskudd staten har ytt kommunene for de regionale flyplassene staten er i ferd med å overta.

For perioden 2002 - 2007 vil overføringen til Luftfartsverket blant annet avhenge av avkastningen på innskutt kapital i Oslo Lufthavn AS, som igjen vil være avhengig av blant annet trafikkutvikling og driftsresultat.

Samferdselsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 18. april 1997 om avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektorene 1998 - 2007 blir sendt Stortinget.

Lagt inn 18 april 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen