4 Virkninger i distriktsstrategien

Tabell 1.5 viser sentrale virkninger i distriktsstrategien samlet for hele landet.

Tabell1.5 Virkninger av tiltak i distriktstrategien i perioden 1998-2007

	Virkninger			Status
	Stamveginvesteringer	Andre nye tiltak	Sum virkninger	1998	2008 Uten nye tiltak	2008 Med nye tiltak
Samfunnets transportkostnader totalt (mill kr)	-18 500	-16 000	-34 500	-	-	-
Samfunnets transportkostnader for distriktene (mill kr)	-10 000	-13 000	-23 000	-	-	-
Bedriftsøkonomiske transportkostnader for næingslivet (mill kr)	-8 500	-7 500	-16 000	-	-	-
Antall skadde og drepte på hele vegnettet	-240	-520	-760	11 800	13 150	12 390
Antall personer i bolig og institusjon som er svært plaget av st›øy fra vegtrafikk langs riksvegnettet	-4 100	-2 400	-6 500	84 000	85 000	78 500
Antall personer ved bolig og institusjon utsatt for konsentrasjon av NO2 over 200 µg/m³ ( 1 times midl.tid) langs riksvegnettet	-100	-200	-300	11 000	3 000	2 700
Antall personer ved bolig og institusjoner utsatt for konsentrasjoner av PM10 over 200 µg/m³ (24 timers midlingstid) langs riksvegnettet	0	-17 100	-17 100	14 500	19 000	1 900
Antall km registrert riksveg med belastning i problemnivå 2 og 3 for landskap helhetsvurdering	5	0	5	1 305	-	1 310
Antall km gang-/sykkelveg	50	390	430	2 670	-	3 110
Merknad: Jf. fotnoter til tabell 5.2.

Totalt er det for planperioden 1998 - 2007 beregnet virkninger av tiltak for 46 000 mill. kr. Av dette er 5 700 mill. kr bompenger.

Prissatt nytte er i distriktsstrategien beregnet til 50 000 mill. kr. Reduksjon i samfunnets transportkostnader gir det største bidraget med 34 500 mill. kr. Redusert antall skadde og drepte bidrar med 10 000 mill. kr og redusert antall personer utsatt for støy og luftforurensning med 4 500 mill. kr.

Samfunnets transportkostnader for distriktene reduseres med 23 000 mill. kr, hvorav 10 000 mill. kr skriver seg fra stamveginvesteringer.

Med transportkostnader for distriktene menes den del av samfunnets transportkostnader som tilfaller trafikanter med start- eller endepunkt i distriktskommunene. De viktigste tiltakene for å redusere transportkostnader er rettet mot å heve standarden på riksvegnettet. Først og fremst veginnkortinger og ferjeavløsningsprosjekter, men også utbedring og omlegging av veger med dårlig standard, bidrar til å redusere transportkostnadene for distriktene.

Ofte er det de samme utbyggingsprosjektene som bedrer vegtransportstandarden som også reduserer transportkostnadene. Således ivaretas også mange av tilleggshensynene om vegtransportstandard gjennom den sentrale målenheten. Likevel er en del vegstrekninger med dårlig standard prioritert til tross for at de ikke ville nådd opp ved prioritering etter den sentrale måleenheten alene. På stamvegnettet gjelder dette enkelte strekninger i Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark med svært dårlig standard og lavt trafikkgrunnlag.

De bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet reduseres med 16 000 mill. kr.

I distriktstrategien bedres servicenivået i riksvegferjedriften slik at de langsiktige servicemålene i St.meld. nr. 34 (1992 - 93) Norsk veg- og vegtrafikk plan 1994 - 97, nås innen utgangen av den første fireårsperioden. Dette gir omlag 500 mill. kr i reduserte transportkostnader for distriktene. Utover dette for bedres ferjetilbudet ytterligere ved at åpningstiden i 24 ferjesamband til øyer eller andre samfunn uten fast vegsamband utvides med 2 timer pr. døgn. Videre legges det i strategien opp til utrangering av samtlige riksvegferjer som ikke tilfredsstiller de langsiktige tekniske kravene til nybygg, jf. St.meld. nr. 34 (1992 - 93).

Distriktstrategien innebærer at 23 riksvegferjesamband blir avløst av fast forbindelse og innkorting av ytterligere to samband. De avløste sambandene frigjør ferjekapasitet tilsvarende 1 600 personbilenheter. Noen av disse ferjene vil erstatte mindre og eldre ferjer i gjenværende samband, slik at den gjennomsnittlige standarden på ferjene vil øke.

Ved inngangen til perioden er det registrert ca 305 rasutsatte strekninger. Det er stor variasjon i kostnadene for rassikring og hvor store problemer den enkelte strekning utgjør. I distriktsstrategien utbedres om lag 90 rasutsatte strekninger. I tillegg sikres 50 raspunkt. Både rimelige rassikringstiltak langs eksisterende veg, og ny veglinje der det er nødvendig, er prioritert. En del av rasstrekningene har så dårlig standard at ombygging også bidrar til de øvrige målene i distriktstrategien.

I distriktsstrategien vil det bli bygget 440 km gang- og sykkelveger, først og fremst i distriktene. Det legges vekt på trygghet og framkommelighet for gående og syklende langs riksveger med randbebyggelse og i mindre tettsteder.

Ved inngangen til planperioden er det 260 km riksveg som mangler fast dekke og 1 730 km som ikke er tillatt for 10 tonn aksellast. I distriktsstrategien vil det legges fast dekke og åpnes for 10 tonn tillatt aksellast (bruksklasse BK10) på denne delen av riksvegnettet. Dette gir om lag 1 500 mill. kr i reduserte transportkostnader for distriktene. Full effekt av økt tillatt aksellast vil imidlertid ikke kunne oppnås uten en tilsvarende oppskriving av viktige tilstøtende fylkesveger.

I 1997 er 11 riksvegstrekninger planlagt nattestengt og 11 riksvegstrekninger planlagt vinterstengt. I distriktsstrategien legges det opp til nattbrøyting på tilnærmet alle vegstrekninger som er åpne for ferdsel på vinterstid. De fleste av de vinterstengte vegene vil fortsatt være stengt, ettersom kostnadene ved å holde dem åpne overstiger kostnadene ved omkjøring.

Samfunnets transportkostnader totalt reduseres med 34 500 mill. kr, hvorav 67 pst tilfaller distriktene. 18 500 mill. kr av innsparingen kommer fra investeringer på stamvegnettet.

Investeringene i distriktsstrategien vil ha marginal virkning på støy og lokal luftforurensing. Det har derfor vært nødvendig å prioritere spesielle miljøtiltak i de største byområdene for å oppfylle minimumsnivåene for miljø.

Antall km registrert riksveg med landskapsbelastning i problemnivå 2 og 3 øker med 5 km til 1 310 km.

Distriktsstrategien innebærer at forventet antall skadde og drepte på riksvegnettet blir omtrent uendret gjennom planperioden. Hvis innsatsen på fylkesveger og kommunale veger ikke økes, vil det totale antall trafikkulykker på det offentlige vegnettet øke med 5 pst fra 1998 til 2008.

Lagt inn 18 april 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen