5 Plangrunnlag

5.1 Analyseverktøy

Modellverktøy

NSB har hittil benyttet flere ulike modellverktøy for å beregne forventet trafikkutvikling innenfor de ulike markedssegmenter og for hver banestrekning. Videre har NSB funnet det nødvendig å utvikle egne modeller for å vurdere effekten av framtidige utbyggingsprosjekter som åpner for nye geografiske markeder og/eller kundegrupper. Siden 1991/92 har NSB utredet alle aktuelle banestrekninger med tanke på utbygging av kjørevegen og å kartlegge markedspotensialet for gods og persontrafikk. I disse utredningene har NSB benyttet både modeller som er spesialkonstruert for konkrete delmarkeder og mer generelle nettverksmodeller i kombinasjon med prognoseverktøy. Fra sommeren 1996 tok NSB, som den første av oppdragsgiverne, i bruk den nasjonale persontransportmodellen som er utviklet ved Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Luftfartsverket og NSB. Den foreliggende modellversjon er sammen med NSBs egne modeller, bl a benyttet til å analysere trafikkmessige virkninger av moderniseringstiltak på Østfold- og Vestfoldbanen.

Bruk av nytte-/kostnadsanalyser

Nytte-/kostnadsanalyser utføres for å dokumentere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av foreslåtte tiltak i jernbanens kjøreveg. Jernbaneverkets analyser i forbindelse med utarbeidelsen av grunnlagsmaterialet til Norsk jernbaneplan 1998 - 2007 er utført med utgangspunkt i håndboken; Samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering av investeringer i jernbanens kjøreveg, utarbeidet av NSB Bane 1992. I tillegg benytter Jernbaneverket ECONs rapport fra 1994; Nytte-/kostnadsanalyse av jernbaneinvesteringer, utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, til bl a systematisering og sammenstilling av nyttefaktorer og kostnader.

Jernbaneverket har sammen med Vegdirektoratet og Luftfartsverket deltatt i Samferdselsdepartementets prosjektgruppe for samfunnsøkonomiske analyser. Målet for gruppens arbeid har vært å innføre et konsistent metodegrunnlag for utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser innen samferdselssektoren.

Finansdepartementet har nedsatt et eget utvalg, det såkalte Kostnadsberegningsutvalget, som bl a skal utarbeide en generell veiledning i bruk av nytte-/kostnadsanalyser i offentlig regi. Utvalget ventes å legge fram sin endelige rapport i løpet av 1997.

Jernbaneverket vil i løpet av 1997 starte et arbeid med en fullstendig revisjon av sin beregningshåndbok. Grunnlaget for denne revisjonen vil bl a være Vegdirektoratets Håndbok 140, og Kostnadsberegningsutvalgets innstilling. Resultatene fra dette arbeidet skal etter planen benyttes i arbeidet med neste planrevisjon. Samferdselsdepartementet vil i denne sammenheng legge vekt på utvikling av et mest mulig konsistent analyseverktøy på tvers av transportsektorene.

5.2 Bruk av plan- og bygningsloven

Planlegging og utbygging av jernbanens kjøreveg skal i henhold til jernbanelovens „ 4 skje etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser om planlegging på riks-, fylkes- og kommunenivå. Store utbyggingstiltak skal konsekvensutredes i forhold til virkningene for miljø, naturressurser og samfunn etter plan- og bygningslovens kap VII-a. Ansvaret for å utføre disse utredningene er pålagt tiltakshaver, dvs baneregionene i Jernbaneverket, når det gjelder kjørevegsprosjekter.

Fra 1. juli 1997 trer nye regler i plan- og bygningsloven om saksbehandling og kontroll i kraft. I tilknytning til dette har Kommunal- og arbeidsdepartementet bl a gitt en forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker av 22. januar 1997. I henhold til forskriftene er jernbaneanlegg unntatt fra saksbehandlingsreglene i loven. Forutsetningen er at tiltaket er behandlet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven og anlegges av Jernbaneverket. Det er videre en forutsetning at tiltaket er avklart i regulerings- eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven.

Jernbaneverkets bruk av plansystemet

Jernbanetiltak berører ofte flere kommuner og i en del tilfeller også flere fylker. Jernbaneverket har utviklet et plansystem som ivaretar behovet for jernbaneutbyggingen. Dette systemet benytter plan- og bygningslovens forskjellige plantyper som virkemiddel i forhold til andre parter og i den konkrete gjennomføringen av tiltaket.

Som ledd i strategisk planlegging på overordnet nivå og i forbindelse med utvikling av hele jernbanestrekninger, kan fylkes(del)planer brukes som planinstrument i tilretteleggingen av den fysiske planlegging av enkelttiltakene. Gjennom innspill til fylkesplanprosessene og i samarbeid med de enkelte fylker kan jernbanens behov, mål og samfunnsøkonomiske og transportmessige rolle avklares, samordnes og innpasses i fylkets egne handlingsplaner.

Jernbaneverket benytter en hovedplan for å utrede aktuelle alternativer og fastlegge prinsipielle valg med hensyn til trasæ og funksjonell standard for det aktuelle prosjektet. Denne plantypen er i hovedsak knyttet opp mot kommuneplan eller fortrinnsvis kommunedelplan, og nyttes til å fastlegge og reservere aktuelle arealer for jernbanetraseer.

Selve gjennomføringen av vedtatte tiltak gjøres i henhold til egne detalj- og byggeplaner. Disse plantypene er grunnlaget for reguleringsplanene som igjen gir hjemmel til grunnerverv og senere eventuelle konkrete byggemeldinger.

Konflikter i planleggingen

Plan- og bygningsloven gir aktuelle aktører (statlig fagmyndighet, fylkeskommunene og kommunene) mulighet til å gi innsigelse til planforslag og derved løfte avgjørelsen opp til overordnet forvaltningsnivå, representert ved Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet kan vedta mindre endringer i planen i forbindelse med sin innsigelsesbehandling, og har anledning til å gi signaler til kommunen i forhold til hvilken planløsning de bør vedta. Plan- og bygningsloven har også bestemmelser som gir Miljøverndepartementet myndighet til på visse vilkår å gripe inn og endre et planvedtak, selv om det ikke foreligger innsigelser.

Plan- og bygningsloven legger i utgangspunktet beslutningsmyndigheten til det kommunale nivået. Dette kan i enkelte sammenhenger føre til lokale krav om avbøtende tiltak som ikke står i rimelig forhold til kostnadene.

En arbeidsgruppe med representanter fra Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og NSB har vurdert praktiseringen av plan- og bygningsloven i samferdselssektoren. Arbeidsgruppen har bl a sett på kriteriene for bruk av statlig plan og eventuelt fylkes(del)plan på veg- og jernbanesektoren. Gruppen har påpekt at for prosjekter som omfatter flere kommuner, bør planer etter bestemmelsene om fylkes(del)plan brukes oftere. I plan- og bygningsloven „ 18 gis hjemmel til bruk av statlig plan. Bestemmelsen er i utgangspunktet en unntaksregel, men kan i enkelte tilfeller være aktuell å benytte for jernbaneanlegg som er tilgjengelige for alminnelig transport. Arbeidsgruppen har foreslått at plan- og bygningslovens „ 9-4 som i dag gir Statens vegvesen rett til å fremme og legge planer ut til offentlig ettersyn, også bør omfatte Jernbaneverket. Miljøverndepartementet har nylig fremmet forslag om dette i St meld nr 29 (1996 - 97) Regional planlegging og arealpolitikk.

For å sikre helhetlige løsninger hvor arealbruk, utbyggingsmønster og transportnettet ses i sammenheng, er det utarbeidet rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet transport- og arealplanlegging. Tiltakshaverne har med sin klart avgrensede rolle og ansvar, alene begrenset mulighet for å realisere gode helhetsløsninger. For å få til dette forutsettes utstrakt samarbeid med andre aktører, som f eks kommuner og fylkeskommuner. Så langt som mulig bør planleggingen legge til rette for samordning selv om utbygging ikke kan realiseres samtidig. På sentralt hold er det i slike planspørsmål viktig å utvikle egnede organisasjonsformer for samarbeid mellom ulike aktører på kommunalt og/eller regionalt nivå. Det vises i denne sammenheng til Samferdselsdepartementets og Miljøverndepartementets samarbeidsprosjekt for utvikling av strategisk areal- og transportplanlegging på regionalt nivå som er nærmere omtalt i St meld nr 37 (1996 - 97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998 - 2007.

5.3 Transport for funksjonshemmede

Samferdselsdepartementet legger vekt på at NSB og Jernbaneverket skal ivareta hensynet til passasjerer med ulike typer funksjonshemninger. Dette gjelder både ved tilrettelegging av ferdsel til og fra stasjoner, ved av- og påstigning på tog og ved tilrettelegging i selve togene. I utfyllende forskrift av 22. juli 1994 nr 746 til forskrift om anlegg og drift av jernbane mm, er ett av vilkårene for oppfylling av tekniske krav til henholdsvis kjøreveg og rullende materiell at forholdene så langt som mulig skal legges til rette for orienterings- og bevegelseshemmede. Likeledes er det i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 22. januar 1997, gitt generelle bestemmelser som innebærer at nye bygninger som skal være tilgjengelig for publikum, skal tilrettelegges for funksjonshemmede. I tillegg har NSB en egen norm for stasjonsutviklingsprogram, som inneholder bestemte krav for å ivareta funksjonshemmedes behov. Tilrettelegging ivaretas særlig ved nyanskaffelser og ved oppgradering av både stasjoner og togmateriell. Tilretteleggingen inngår som del av det ordinære planarbeidet.

Bestilling og kjøp av billetter

I alle fjerntog og i de aller fleste intercity- og regiontog, er det mulig å forhåndsreservere rullestolplass i toget. NSB tilbyr forhåndsbestilling av assistansetjenester på en rekke større stasjoner, slik at funksjonshemmede kan tilbys hjelp i forbindelse med transport mellom tog og videre befordring.

For døve og hørselshemmede er det etablert et prøveprosjekt med teksttelefon. Dette muliggjør innhenting av informasjon og bestilling av billetter ved hjelp av visuell kommunikasjon over telefon. Foreløpig er prosjektet begrenset til Oslo S. Ved flere av NSBs stasjoner er det dessuten montert teleslynge for hørselshemmede i tilknytning til billettskranker.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering bør dagens systemer for reservering av billetter og bestilling av assistansetjeneste videreutvikles. For teksttelefon og teleslynge bør erfaringer fra eksisterende prøveprosjekter være styrende for omfang av videre utplassering.

Stasjoner

De fleste stasjoner som betjenes av fjern- og intercitytog, har adkomst for rullestolbrukere til venterom og eget toalett for funksjonshemmede. Stasjoner for lokaltog er derimot noe mindre tilrettelagt, da bare et begrenset antall har venterom og toalettfasiliteter.

Ved en rekke større stasjoner benyttes både visuelle hjelpemidler (monitorer, tavler mv) og høyttaler ved formidling av trafikkinformasjon. Denne kombinasjonen sikrer at både døve og blinde kan motta informasjon.

På enkelte større stasjoner er det montert blindeskriftskilter og spesielt underlag på perronger for å hjelpe blinde og svaksynte.

Det er behov for en videre utbygging av stasjonsfasiliteter for funksjonshemmede. Dette er prosjekter som krever store ressurser, og utviklingen må derfor skje i sammenheng med ordinære oppussingsplaner for de enkelte stasjoner.

Stasjoner som betjenes av fjerntog og intercitytog, har vanligvis heisløsninger for adkomst til plattformer mellom togsporene. Etablering av spesielle adkomstmuligheter for rullestol som krever større ombygginger, må gjennomføres i sammenheng med øvrig ombygging av stasjonene.

Av- og påstigning

NSB har ulike løsninger for av- og påstigning av rullestoler i tog. I fjern- og intercitytog er det lagt til rette for innkjøring av rullestoler ved hjelp av skinner. Denne løsningen fungerer tilfredsstillende for ordinære rullestoler, men dagens skinner er dårlig tilpasset den senere tids utvikling med store og uensartete elektriske rullestoler. I enkelte andre tog finnes heis for ombordkjøring av rullestoler, mens lokaltogene mangler spesielle hjelpemidler for av- og påstigning.

Ved nye materiellanskaffelser vil NSB legge til rette for heisløsninger. En slik løsning er planlagt både for flytogene på Gardermobanen og framtidens fjerntog. På noe lengre sikt er det mulig å utvikle lavgulvsløsninger med trinnfri adkomst fra plattform til tog. Dette konseptet er bl a tatt med som alternativ i spesifikasjonene for framtidens lokaltog.

Rullestolplass og toalett for bevegelseshemmede i toget

I alle fjerntog finnes egne kupeer for rullestolbrukere. Foruten rullestolplass har denne kupeen ledsagersete og tilkallingsknapp til konduktør. I intercitytogene er rullestolplassen lokalisert i en sitteavdeling med ordinære seter, og nærmeste sete kan reserveres for ledsager. I lokaltog har enkelte inngangspartier plass til bl a barnevogner, rullestoler mv.

Alle NSBs tog med unntak av lokaltogene er utstyrt med toalett for funksjonshemmede.

I forbindelse med utvikling av nye tog vil det bli tilrettelagt for rullestoler.

5.4 Oppfølging av delplanen om transport og biologisk mangfold

Miljøvernmyndighetene har ansvar for utviklingen av en overordnet tverrsektoriell miljøpolitikk, og skal koordinere virkemiddelbruken i forhold til tverrsektorielle miljøproblemer. Innenfor fastsatte rammer for den overordnede miljøpolitikken er det samferdselsmyndighetenes ansvar å foreta nødvendig oppfølging i forhold til miljøproblemer knyttet til transportsektoren, herunder bl a å kartlegge jernbanespesifikke miljøproblemer og iverksette tiltak med sikte på hensiktsmessige løsninger.

Samferdselsmyndighetene skal legge forholdene til rette for at det langsiktige transportbehovet i størst mulig grad tilpasses og dekkes i tråd med prinsippene for en bærekraftig utvikling. Dette innebærer bl a at det må legges vekt på hvordan de ulike transportaktivitetene påvirker det biologiske mangfoldet.

Som en oppfølging av Samferdselsdepartementets delplan om transport og biologisk mangfold, vil det i planperioden bli lagt vekt på å ivareta hensynet til biologisk mangfold i forbindelse med planlegging, utbygging og drift av jernbaneinfrastukturen. Dette omfatter både hensynet til naturinngrep og til forurensning av luft, jord og vann. Det er i denne sammenheng viktig at Jernbaneverket i planperioden utvikler tilstrekkelig natur- og miljøfaglig kompetanse slik at hensynet til biologisk mangfold kan ivaretas. Miljø- og samferdselsmyndighetenes ansvar vil være å utarbeide retningslinjer for hvordan hensynet til de ulike natur- og miljøfaktorer skal ivaretas i plansammenheng.

Lagt inn 18 april 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen