Innspill fra Handelskampanjen

Handelskampanjen støtter målrettede tiltak for å øke importen fra utviklingsland, spesielt de fattigste landene og fra fattige småprodusenter. Når det gjelder import av landbruksprodukter, mener vi tiltakene må være slik at de bidrar til å erstatte import fra industriland med import fra utviklingsland, spesielt de fattigste.

Handelskampanjen mener at en generell handelsliberalisering er en trusselen mot utviklingsland. Det truer utviklingslandene rett til å beskytte eget næringsliv og ha tilstrekkelig politisk handlingsrom til å bestemme sin egen utviklingsvei. Samtidig ser vi at utviklingsland i praksis stenges ute fra de rike landenes markeder. En generell handelsliberalisering av de norske markedene vil ikke løse dette problemet eller bidra til fattigdomsreduksjon, men vil kun tjene store selskaper med eksportinteresser. En bør derfor heller ta i bruk mer målrettede tiltak som bidrar til å vri importen fra rike land til utviklingslandene. Handelskampanjen deler derfor arbeidsgruppas vurdering av viktigheten av GSP som et ledd i å vri importen fra de rike landene til utviklingsland. Vi er derfor positive til at regjeringa tar i bruk GSP-ordningen i stedet for generell handelsliberalisering i WTO.

Vi er positive å utvide listen av utviklingsland som nyter godt av null-toll, derimot er vi skeptisk til å bruke OECDs definisjoner av utviklingslands og ikke holde seg til FNs. FN er en mer legitim organisasjon enn OECD, og bruk av FNs definisjoner vil samtidig bidra til å styrke FN som aktør i internasjonal handelsregime.

Handelskampanjen deler også arbeidsgruppas syn på at både hensynet til et levedyktig norsk landbruk og økt import av landbruksprodukter fra utviklingsland kan ivaretas på en positiv måte.

Handelskampanjen støtter arbeidsgruppas punkt 14 om at GSP ikke er tilstrekkelig for å vri importen fra industrialiserte land til utviklingsland. "..det anbefales at bruken av tollpreferansene i GSP-ordningen stimuleres gjennom intensivert handelsrettet utviklingssamarbeid." På tross av at de minst utviklede landene har hatt toll- og kvotefri adgang til Norge er deres eksport til Norge minimal. Statistikk viser at MUL sin eksport til Norge faktisk har sunket i perioden 2000-2004 . I samme periode økte EU sin eksport til Norge med nærmere 50 %. Det er derfor andre faktorer enn markedsadgang som gjør at MUL sin eksport til det norske markedet avtar. GSP alene er ikke nok til å bidra til å vri importen. Produksjonskapasitet, teknologioverføring, kompetanseheving og infrastruktur er blant annet nødvendig for å gi utviklingslandene er reel mulighet til å eksportere sine produkter. Handelskampanjen støtter derfor arbeidsgruppa fokus på å samkjøre GSP med handelsrelatert bistand

Tekniske og sanitære standarder (SPS - sanitary and phytosanitary measures) fører til store utfordringer for utviklingsland siden de ofte fungerer som handelshinger for utviklingsland. Vi støtter derfor gruppas forslag til å bidra med bistand og støtte til utviklingsland til å møte disse standardene.

Som nevn ovenfor ønsker Handelskampanjen en helhetlig vurdering av ulike tiltak som kan settes i verk for å vri importen fra rike land til utviklingsland, spesielt de fattigste landene og fattige småprodusenter. Vi stiller oss derfor generelt positive til gjennomgangen av GSP-ordningen med mål om at flere land kan benytte seg av ordningen.

Handelskampanjen stiller seg også positiv til tiltak punkt 6 dersom det er ment å dreie importen fra rike land til utviklingsland. Punkt 6: ".U-land som ikke er inkludert i nulltollordningen (jf.pk.5) får en økt preferanse innenfor kvotene på bekostning av industrilandene. Det innebærer at for eksempel storfekjøtt fra Brasil, som i dag får en toll reduksjon på 10 pst. i forhold til anvendt toll, nå vil få en tollreduksjon på 30 pst." Derimot er vi skeptiske til punktet siden det antageligvis vil være Brasil som vil stikke av med preferansen.

Tiltaket vil innebære at også Brasil skal få reduserte toll satser. Brasil har en svært konkurransedyktig agobuisness som kontrolleres av en liten elite. Å senke tollsatsene på et generelt grunnlag til Brasil vil ikke føre til at de fattigste bøndene får eksport mer til det norske markedet, men at stor agrobusiness får handelspreferanser. Samtidig vil bedre handelspreferanser til Brasil føre til at stor brasiliansk agrobusiness stiller sterkere i konkurransen med bønder fra MUL landa. og kan føre til at brasilianske varer utkonkurrerer varer fra MUL på de norske markedene.

Handelskampanjen mener rapporten ikke i stor nok grad setter fokus på hvordan økt eksport kan gå på bekostning av matsikkerheten i utviklingsland. Både minst utviklede landene og utviklingslandene samlet er nå netto matimportører. Økt eksport av mat kan føre til økt underskudd av mat i områder der underernæring allerede er et problem. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, mener det må produseres 50 prosent mer mat i 2030 enn det gjøres nå. Samtidig vil det være behov for drastiske omlegginger av store deler av landbruket fordi det ikke drives på en bærekraftig måte. Overforbruk av vann, kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel i det storindustrielle landbruket, kan ikke fortsette. I tillegg vil klimaendringene redusere matproduksjonen betydelig i mange fattige land. I et globalt miljø- og solidaritetsperspektiv mener vi det er viktig at ethvert land utnytter sine naturgitte forutsetninger til en bærekraftig produksjon av basismat til egen befolkning. Ivaretakelse av det bi

ologiske mangfoldet og andre naturressurser, beholde kunnskap og kultur, og sikre sysselsetting er andre gode grunner til å opprettholde matproduksjon i alle land. Matsikkerhet gjennom egen matproduksjon er også viktig for mange lands nasjonale sikkerhet og uavhengighet. Sult brukes som våpen, og land som er helt avhengig av matimport vil lettere bli satt under politisk press enn land som ikke er det. Vi mener derfor regjeringa i større grad kan se på hvordan økt eksport ikke skal gå på bekostning av matvaresikkerheten.  

Ingvild S. Reymert
Koordinator for Handelskampanjen

Medlemmer i Handelskampanjen: Attac, Fagforbundet, For velferdsstaten, Handel og Kontor, Latin-Amerikagruppene, Natur og Ungdom, Nei til EU, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos, Press, Spire - Utviklingsfondets ungdom, Ungdom mot EU og Utviklingsfondet.