2 EUROPAPARLAMENTS- OG...

Fastsetjing av programmet

1. Innan ramma av innsatsen for folkehelsa vert det for tidsrommet 1. januar 1996-31. desember 2000 vedteke eit fellesskapshandlingsprogram for å førebyggje narkotikavanebruk, heretter kalla «programmet».

2. Føremålet med programmet er å medverke i kampen mot narkotikavanebruk, særleg ved å oppmuntre til samarbeid mellom medlemsstatane, støtte innsatsen deira og fremje samordninga av politikken og programma deira med sikte på å førebyggje avhengnad som har samband med bruk av narkotika og psykotrope stoff og med tilhøyrande bruk av andre produkt for å oppnå rusverknad.

3. Dei tiltaka som skal gjennomførast innan ramma av programmet, og dei særskilde måla for dei er førde opp i vedlegget under desse overskriftene:

1. Data, forsking, vurdering

2. Informasjon, helseundervisning og opplæring.

Artikkel 2

Gjennomføring

1. Kommisjonen skal i nært samarbeid med medlemsstatane syte for at dei tiltaka som er førde opp i vedlegget, vert gjennomførde i samsvar med artikkel 5.

2. Kommisjonen skal samarbeide med institusjonar og organisasjonar som arbeider for å minske etterspurnaden etter narkotika; han skal fremje tverrfagleg samarbeid og samarbeid mellom offentleg og privat sektor, medrekna ikkje-statlege organisasjonar.

3. Medlemsstatane vert oppmoda om å gjere dei tiltaka som dei finn naudsynte for å samordne og leggje til rette gjennomføringa av programmet på nasjonalt plan.

Artikkel 3

Budsjett

1. Den finansielle ramma for gjennomføringa av programmet er 27 millionar ECU for det tidsrommet som er nemnt i artikkel 1.

2. Dei årlege løyvingane skal godkjennast av budsjettstyresmakta innan ramma av dei finansielle overslaga.

Artikkel 4

Samanheng og komplementaritet

1. Kommisjonen skal syte for at det er samanheng og komplementaritet mellom tiltak som skal gjennomførast innan ramma av programmet og andre aktuelle fellesskapsprogram og -initiativ, medrekna programma Sokrates, Leonardo da Vinci og Ungdom for Europa (III) og forskingsprogrammet innan biomedisin og helse under fellesskapsrammeprogrammet for forsking, og sosiale tiltak for å fremje rehabilitering av narkotikavanebrukarar og tidlegare narkotikavanebrukarar.

2. Kommisjonen skal likeins syte for at dei tiltaka som vert gjennomførde, tek omsyn til det arbeidet som vert gjort av Det europeiske senteret for overvaking av narkotika og narkotikavanebruk. Han skal òg, saman med medlemsstatane, syte for at det i programma til Overvakingssenteret vert teke tilbørleg omsyn til dei prioriteringane og ønska som Fellesskapet har.

3. Kommisjonen og medlemsstatane skal syte for at det er samanheng med handlingsplanen til Den europeiske unionen for kamp mot narkotika.

Artikkel 5

Utval

1. Kommisjonen skal få hjelp av eit utval som er samansett av to representantar for kvar medlemsstat og vert leidd av representanten for Kommisjonen.

2. Representanten for Kommisjonen skal leggje fram for utvalet utkast til tiltak som gjeld

1. møteføresegnene til utvalet,

2. eit årleg arbeidsprogram som syner dei prioriterte innsatsområda,

3. dei nærmare reglane, kriteria og framgangsmåtane for utveljing og finansiering av prosjekt innan ramma av programmet, medrekna prosjekt som omfattar samarbeid med internasjonale organisasjonar som arbeider med folkehelse, og deltaking frå dei statane som er nemnde i artikkel 6 nr. 2,

4. framgangsmåten ved vurdering,

5. dei nærmare reglane for spreiing og formidling av resultat,

6. dei nærmare reglane for samarbeidet med dei institusjonane og organisasjonane som er nemnde i artikkel 2 nr. 2.

Utvalet skal kome med ei fråsegn om dei førnemnde utkasta til tiltak innan ein frist som leiaren kan fastsetje etter kor mykje saka hastar. Fråsegna skal gjevast med det fleirtalet som artikkel 148 nr. 2 i traktaten fastset for avgjerder som Rådet skal ta etter framlegg frå Kommisjonen. Ved røysting i utvalet skal røystene til representantane for medlemsstatane ha den vekta som den førnemnde artikkelen fastset. Leiaren skal ikkje røyste.

Kommisjonen skal vedta tiltak som skal setjast i verk straks. Dersom tiltaka ikkje er i samsvar med fråsegna frå utvalet, skal Kommisjonen straks gje Rådet melding om dei. I slike høve

• skal Kommisjonen utsetje iverksetjinga av dei tiltaka som han har vedteke, i to månader rekna frå den dagen meldinga vart gjeven,

• kan Rådet med kvalifisert fleirtal ta ei anna avgjerd innan den fristen som er fastsett i første strekpunktet.

1. 3

   Kommisjonen kan dessutan rådspørje utvalet i alle andre saker som gjeld gjennomføringa av programmet.

Representanten for Kommisjonen skal leggje fram for utvalet eit utkast til tiltak som skal gjerast. Utvalet skal kome med ei fråsegn om utkastet, om naudsynt ved røysting, innan ein frist som leiaren kan fastsetje etter kor mykje saka hastar.

Fråsegna skal protokollførast; i tillegg skal kvar medlemsstat ha rett til å be om å få standpunktet sitt protokollført.

Kommisjonen skal ta mest mogleg omsyn til fråsegna frå utvalet. Kommisjonen skal melde frå til utvalet om korleis han har teke omsyn til fråsegna.

1. Representanten for Kommisjonen skal jamleg gje utvalet melding om

• den finansielle støtta som vert gjeven innan ramma av programmet (sum, tidsrom, spesifikasjon og mottakarar),

• framlegg frå Kommisjonen eller fellesskapsinitiativ og iverksetjing av program på andre område som har direkte samanheng med verkeleggjeringa av måla for programmet, slik at samanhengen og komplementariteten som er nemnde i artikkel 4, vert tryggja.

Artikkel 6

Internasjonalt samarbeid

1. I samband med gjennomføringa av programmet skal det oppmuntrast til samarbeid med tredjestatar og internasjonale organisasjonar som arbeider med folkehelse, og samarbeidet skal setjast i verk etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 5.

Kommisjonen skal særleg samarbeide med Pompidou-gruppa i Europarådet, med internasjonale mellomstatlege organisasjonar som Verdshelseorganisasjonen (WHO), Organisasjonen til Dei sameinte nasjonane for utdanning, vitskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og med Det internasjonale programmet til Dei sameinte nasjonane for kontroll med narkotika (UNDCP).

1. 2

   Dei assosierte statane i Sentral- og Aust-Europa (ASSAE) kan ta del i programmet på dei vilkåra som er fastlagde i dei tilleggsprotokollane til assosieringsavtalene som gjeld deltaking i fellesskapsprogram, og som skal inngåast med desse statane. Kypros og Malta kan ta del i programmet på grunnlag av tilleggsløyvingar etter dei same reglane som gjeld for statane i Det europeiske frihandelssambandet (EFTA), i samsvar med dei framgangsmåtane som skal avtalast med desse statane.

Artikkel 7

Overvaking og vurdering

1. Kommisjonen skal syte for at dei tiltaka som er gjennomførde, vert vurderte på bakgrunn av dei rapportane som er utarbeidde av medlemsstatane, og eventuelt med medverknad frå uavhengige sakkunnige.

2. Kommisjonen skal leggje fram for Europaparlamentet og Rådet ein førebels rapport halvvegs i programmet og ein sluttrapport når programmet er avslutta. Kommisjonen skal innarbeide resultata av vurderingane i rapportane. Han skal òg sende rapportane over til Økonomi- og sosialutvalet og Regionutvalet.

Utferda i Brussel, 16. desember 1996.

VEDLEGG

Fellesskapshandlingsprogrammet for å førebyggje narkotikavanebruk

A. Data, forsking, vurdering

Mål

Betre kunnskapen om narkotika og narkotikavanebruk og følgjene deira og om kva middel og metodar som kan nyttast for å førebyggje narkotikavanebruk og farane i samband med slik vanebruk, særleg ved å nytte opplysningar frå Det europeiske senteret for overvaking av narkotika og narkotikavanebruk og dei høva som byr seg innan ramma av igangverande fellesskapsprogram og -ordningar.

Tiltak

1. Medverknad til å identifisere dei dataa som skal samlast inn, analyserast og spreiast for å stette føremåla med programmet, medrekna data om blandingsvanebruk.

2. Utnytting av dei dataa som er mest nyttige for gjennomføringa av programmet, særleg på grunnlag av jamlege meldingar om arbeidet til Overvakingssenteret.

3. Medverknad til å utvikle ein strategi for forsking innan førebygging av narkotikavanebruk, særleg med sikte på å betre kunnskapen om følgjene på folkehelseområdet av den politikken som vert førd overfor narkotikavanebrukarar, om verknadene av narkotika og om bruk av føremålstenlege førebyggjande teknikkar.

4. Støtte til granskingar av og forsøksprosjekt om kva faktorar (sosio-økonomiske, sosio-kulturelle og sosio-psykologiske) som har samband med narkotikavanebruk, òg i målgruppene.

5. Støtte til granskingar av og tiltak for og fremjing av utveksling av røynsler om kva middel og metodar som kan nyttast for å førebyggje dei farane som har samband med narkotikavanebruk, særleg med sikte på å

   • førebyggje dei farmakologiske følgjene for fosteret hjå gravide narkotikavanebrukarar og farane for overføring av infeksjonar til barnet,

   • minske farane i samband med sprøytebruk av narkotika,

   • vurdere helsemessige tilleggstiltak, særleg program for bruk av avløysingsstoff,

   • vurdere metodar og program for førebygging og reduksjon av farane i samband med handsaming av narkotikavanebrukarar i fengsel.

6. Støtte og oppmuntring til å utveksle opplysningar om og røynsler frå førebygging av tilbakefall til narkotikavanebruk, medrekna rehabilitering av narkotikavanebrukarar og samanhengar mellom sosiale og helsemessige aspekt, særleg blant medlemmer av ulike grupper som tek del i det førebyggjande arbeidet mot narkotikavanebruk, og blant personar som over lengre tid har ein gunstig innverknad på narkotikavanebrukarar, t.d. familiemedlemmer og verjer; likeins støtte og oppmuntring til slik utveksling med omsyn til dei andre tiltaka som er nemnde i artikkel 4 nr. 1.

   B. Informasjon, helseundervisning og opplæring

   Mål

   Medverke til å betre informasjonen, undervisninga og opplæringa med sikte på å førebyggje narkotikavanebruk og farane i samband med slik vanebruk, særleg blant ungdom i deira naturlege miljø (t.d. heim, skule, universitet og fritid) og blant særleg utsette grupper, medrekna tidlegare narkotikavanebrukarar.

   a) Informasjon og helseundervisning

   Tiltak

   1. Støtte til tiltak for å vurdere effektiviteten av opplysnings- og helseundervisningskampanjar; gjennomføring av jamlege meiningsmålingar ved hjelp av Eurobarometer for å overvake endringar i haldningane til narkotika blant europearar.

   2. Tilrettelegging av fleire europeiske veker for førebygging av narkotikavanebruk, på grunnlag av tidlegare røynsler.

   3. Medverknad til å fastleggje, prøve ut og utvikle dei beste verktøya og metodane for informasjon til og undervisning av målgruppene, særleg

      • oppmuntring til å nytte informasjon som er tilpassa særskilde miljø eller grupper, samstundes som det vert teke omsyn til endringar i forbruksmønster og av dei produkta som vert nytta, og til blandingsvanebruk,

      • støtte til tiltak for å tilpasse bodskapen alt etter kva særtrekk dei særleg utsette gruppene har, og alt etter kva dei treng,

      • støtte til å utvikle telefonhjelptenester og vurdering av om det kan innførast eitt og same telefonnummer til slike tenester i alle medlemsstatane.

   4. Medverknad til å fastleggje retningslinjer for førebygging av narkotikavanebruk og fremjing av utveljing og bruk av undervisningsmetodar og -materiell, særleg i samband med Det europeiske nettet av helsefremjande skular, slik at det særleg vert mogleg å utarbeide høgt spesialiserte program for sosial åtferd som kan skape haldningar hjå ungdom som gjer dei i stand til å unngå narkotika og narkotikavanebruk; støtte til integrerte prosjekt, program og andre initiativ for førebygging av narkotikavanebruk på stader der barn og ungdom held til, i nær dialog med dei og, når det er mogleg, i samarbeid med foreldre og andre som det kjem ved; fremjing av utnytting av kunnskapane til personar som kan kome i kontakt med moglege brukargrupper.

   5. Oppmuntring til å utveksle røynsler frå initiativ som tek sikte på å betre samordninga mellom alle aktørane på undervisningsområdet.

   6. Støtte til tiltak for å gje lærarar, familiar og dei som arbeider med ungdom, råd om korleis dei kan oppdage narkotikabruk på eit tidleg tidspunkt, og om korleis det bør reagerast på slik bruk.

   7. Oppmuntring til, eventuelt i samarbeid med Overvakingssenteret og Europarådet, å utvide det europeiske nettet av «forsøksbyar», med sikte på å fremje teknisk samarbeid om dei metodane og midla som desse byane nyttar for å minske etterspurnaden etter narkotika.

   8. Støtte til å utveksle røynsler, særleg over landegrensene på regionalt plan, om lokale førebyggjande initiativ på grasrot- og gatenivå med sikte på å gagne risikogrupper som ikkje alltid vert nådde gjennom dei tradisjonelle hjelpe- og førebyggingsstrategiane; støtte til å utveksle røynsler om førebyggingsmodellar og -praksis der det frå ulike medlemsstatar tek del byar som er særleg råka av narkotikaproblemet.

   b) Opplæring

   1. Fremjing av initiativ for å styrkje den delen som gjeld førebygging av narkotikavanebruk, i yrkesretta opplæringsprogram for lærarar og dei som arbeider med ungdom, og oppmuntring til å utveksle studentar som utdannar seg til yrke i sosialomsorga og helsestellet, medrekna utveksling innan ramma av andre fellesskapsprogram.

   2. Støtte til å utvikle vidareutdanningsprogram, undervisningsmateriell og modular for personar som kan kome i kontakt med narkotikavanebrukarar og risikogrupper, særleg tilsette i sosialomsorga, helsestellet, politiet og rettsapparatet; fremjing av tverrfagleg samarbeid og samarbeid mellom offentleg og privat sektor, medrekna ikkje-statlege organisasjonar, med sikte på å førebyggje narkotikavanebruk.