1 Bakgrunn

EØS-komitéens beslutning nr 27/97 gjelder innlemmelse i EØS-avtalen av Rådsdirektiv 96/61/EF av 24. september 1996 om integrert forebygging og begrensning av forurensning. Reglene vil inngå i EØS-avtalens vedlegg XX om miljø.

Formålet med Rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (Integrated Pollution Prevention and Control - heretter kalt IPPC-direktivet), er å samle regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra en og samme virksomhet i en tillatelse. Ved å anvende prinsippet om integrert behandling av forurensningsspørsmål vil man oppnå en mer helhetlig vurdering og regulering av den samlede forurensningsbelastningen forårsaket av en virksomhet, og derigjennom en bedre beskyttelse av miljøet. Krav til virksomhetene skal fortrinnsvis settes i individuelle utslippstillatelser, men direktivet åpner også for bruk av generelle bestemmelser i form av forskrifter hvor det er hensiktsmessig. For å oppnå en felles praksis stiller direktivet blant annet krav til innhold i konsesjonssøknaden, saksbehandling og vilkår i tillatelsen, særlig at utslippskrav skal fastsettes med utgangspunkt i beste anvendelige teknikker (BAT). Direktivet gjelder kun større industrivirksomheter innenfor bestemt oppregnede virksomhetskategorier, deriblant også større avfallsbehandlingsanlegg.

EØS-komitéens beslutning nr 27/97 og Rådsdirektiv 96/61/EF følger som trykt vedlegg i norsk oversettelse.

Lov av 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og norsk konsesjonspolitikk samsvarer i all hovedsak med direktivets bestemmelser. Gjennomføring av direktivet krever kun mindre endringer i forurensningsloven. De avveininger som må gjøres i forbindelse med endring av forurensningsloven som følge av IPPC-direktivet, vil bli fremlagt for Stortinget i egen lovproposisjon fra Miljøverndepartementet. For Norges del ble derfor EØS-komitéens beslutning vedtatt med forbehold om Stortingets samtykke.