2 Nærmere omtale av de...
Underside | | Utenriksdepartementet
2 Nærmere omtale av de sentrale artiklene i direktivet
Fjernsalgsdirektivet (FSD) regulerer forhold omkring avtaler om varer eller tjenester som inngås mellom en forbruker og en selger ved fjernsalg, dvs. at partene i forbindelse med avtaleinngåelsen bare har kontakt gjennom såkalte fjernkommunikasjonsmidler. Typiske former for fjernsalg er postordresalg, telefonsalg, salg gjennom skriftlig/telefonisk bestilling på grunnlag av annonsering i kataloger, radio/TV etc. Det foregår en rask teknologisk utvikling på området, og særlig salg via internett er en fjernsalgsform som forventes å få en sterk vekst i de kommende år.
De sentrale bestemmelser i direktivet gjelder
definisjoner, som innfører et bredt virkeområde for direktivet til å omfatte alle organiserte former for salg hvor forbruker og selger ikke er i direkte kontakt med hverandre i forbindelse med avtalen,
unntak: enkelte varer og tjenester (herunder finansielle tjenester) er helt unntatt fra direktivet, en del andre er unntatt fra enkelte av direktivets bestemmelser,
krav til informasjon hhv. før avtaleinngåelse (art. 4) og før/i forbindelse med levering (art. 5),
etablering av 7 (virke)dagers ubetinget angrefrist (art. 6), men med flere unntak for spesielle vare- og tjenestegrupper,
krav til oppfyllelse/utførelse (art. 7),
annullering av transaksjoner foretatt ved uvedkommendes misbruk av betalingskort, og refusjon til kortinnehaver (art. 8),
begrensninger i bruk av visse salgsformer (etablering av en effektiv reservasjonsrett for forbrukeren, og ved enkelte salgsformer krav til forhåndssamtykke (art. 10), og
tiltak for å sikre etterlevelse av direktivets bestemmelser (art. 11).
Direktivet slår også fast (art. 14) at medlemsstatene skal kunne vedta forbud mot markedsføring av bestemte varer og tjenester gjennom fjernsalg når allmenne hensyn tilsier det.