2 EUROPAPARLAMENTS- OG...
Underside | | Utenriksdepartementet
2 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/7/EF av 20. mai 1997 om vern av forbrukerne med hensyn til avtaler som inngås ved fjernsalg
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen(
EFT nr. C 156 av 23.6.1992, s. 14. EFT nr. C 308 av 15.11.1993, s. 18.
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(
EFT nr. C 19 av 25.1.1993, s. 111.
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B(
Europaparlamentsuttalelse av 26. mai 1993 (EFT nr. C 176 av 28.6.1993, s. 95), Rådets felles holdning av 29. juni 1995 (EFT nr. C 288 av 30.10.1995, s. 1) og Europaparlamentsbeslutning av 13. desember 1995 (EFT nr. C 17 av 22.1.1996, s. 51). Europaparlamentsbeslutning av 16. januar 1997 og rådsbeslutning av 20. januar 1997.
ut fra følgende betraktninger:
1) I forbindelse med virkeliggjøringen av målene for det indre marked må det treffes tiltak med sikte på en gradvis konsolidering av dette markedet.
2) Fri bevegelighet for varer og tjenester berører ikke bare næringsdrivende, men også privatpersoner. Det betyr at forbrukerne bør kunne ha tilgang til varer og tjenester i en annen medlemsstat på samme vilkår som befolkningen i denne staten.
3) Fjernsalg over landegrensene kan være et av de viktigste, konkrete tegn for forbrukerne på at det indre marked er gjennomført, slik det slås fast bl.a. i Kommisjonens melding til Rådet kalt «Mot et indre marked for distribusjon». For at det indre marked skal virke på en tilfredsstillende måte, er det uomgjengelig nødvendig at forbrukerne kan henvende seg til et foretak utenfor deres eget land selv om foretaket har et datterselskap i det landet der forbrukeren bor.
4) Innføring av ny teknologi medfører en mangedobling av de midler forbrukeren har til rådighet for å gjøre seg kjent med tilbudene overalt i Fellesskapet og for å avgi bestilling. Enkelte medlemsstater har allerede truffet forskjellige eller avvikende tiltak for å verne forbrukerne med hensyn til fjernsalg, og dette har hatt negative følger for konkurransen mellom foretakene i det indre marked. På dette området er det derfor nødvendig å innføre et sett av felles minimumsregler på fellesskapsplan.
5) I punkt 18 og 19 i vedlegget til rådsresolusjon av 14. april 1975 om Det europeiske økonomiske fellesskaps første program for en politikk for forbrukervern og forbrukerinformasjon(
EFT nr. C 92 av 25.4.1975, s. 1.
6) I Kommisjonens melding til Rådet kalt «Ny impuls for forbrukervernpolitikken», som ble godkjent ved rådsresolusjon av 23. juni 1986(
EFT nr. C 167 av 5.7.1986, s. 1.
7) I rådsresolusjon av 9. november 1989 om framtidige prioriteringer for en intensivert forbrukervernpolitikk(
EFT nr. C 294 av 22.11.1989, s. 1.
8) Spørsmålet om hvilke språk som skal brukes ved inngåelse av avtaler om fjernsalg, hører under medlemsstatenes kompetanse.
9) Avtaler som inngås ved fjernsalg, kjennetegnes ved bruk av en eller flere fjernkommunikasjonsmetoder. De forskjellige metodene anvendes som ledd i et organisert system for fjernsalg eller fjerntjenesteyting uten at leverandøren og forbrukeren er til stede samtidig. Den kontinuerlige videreutviklingen av disse metodene gjør det umulig å utarbeide en uttømmende liste over dem, og det er derfor nødvendig å fastsette de prinsipper som skal gjelde på dette området, også for metoder som ennå bare anvendes i begrenset omfang.
10) Den samme transaksjonen, som omfatter flere påfølgende operasjoner eller en rekke enkeltoperasjoner over et bestemt tidsrom, kan gi opphav til forskjellige juridiske beskrivelser avhengig av lovgivningen i de enkelte medlemsstater. Bestemmelsene i dette direktiv kan ikke anvendes forskjellig avhengig av lovgivningen i de enkelte medlemsstater, med forbehold for medlemsstatenes anvendelse av artikkel 14. Det er derfor grunn til å anse at bestemmelsene i dette direktiv minst må være oppfylt ved den første av flere påfølgende operasjoner eller den første av en rekke enkeltoperasjoner over et bestemt tidsrom, som kan anses for å utgjøre en helhet, enten operasjonen eller rekken av operasjoner omfattes av én enkelt avtale eller flere påfølgende, særskilte avtaler.
11) Bruk av fjernkommunikasjonsmetoder må ikke medføre noen forringelse av informasjonen til forbrukeren. Det bør derfor fastsettes bestemmelser om hva slags informasjon det skal være obligatorisk å meddele forbrukeren, uansett hvilken kommunikasjonsmetode som anvendes. Informasjonen skal dessuten oppfylle andre relevante fellesskapsregler, særlig i rådsdirektiv 84/450/EØF av 10. september 1984 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om villedende reklame(
EFT nr. L 250 av 19.9.1984, s. 17.
12) Ved bruk av telefon bør forbrukeren ved begynnelsen av samtalen gis tilstrekkelig informasjon til å avgjøre om han vil fortsette samtalen eller ikke.
13) Informasjon som formidles via visse typer elektronisk teknologi, er ofte av flyktig art i den grad den ikke mottas på et varig medium. Det er derfor nødvendig at forbrukeren skriftlig i god tid mottar de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle avtalens bestemmelser på rett måte.
14) Forbrukeren har i praksis ikke mulighet til å se varen eller å forvisse seg om tjenestens art før avtalen inngås. Det bør derfor innføres en fragåelsesrett med mindre annet er fastsatt i dette direktiv. Dersom en slik rett skal være noe mer enn en formell rett, må utgiftene en forbruker som utøver sin fragåelsesrett, eventuelt har pådratt seg, begrenses til de direkte utgiftene i forbindelse med tilbakesendingen av varene. Fragåelsesretten skal ikke berøre forbrukerens rettigheter i henhold til hans nasjonale lovgivning, særlig med hensyn til mottaking av skadde varer eller mangelfulle tjenester eller varer eller tjenester som ikke svarer til beskrivelsen i tilbudet. Medlemsstatene skal fastsette de øvrige vilkår og regler for utøvelse av fragåelsesretten.
15) Det er også nødvendig å fastsette en frist for oppfyllelse av avtalen dersom dette ikke blir gjort når bestillingen avgis.
16) Den salgsfremmende metoden som består i å sende forbrukeren en vare eller å yte ham en tjeneste mot betaling uten forutgående bestilling eller uttrykkelig samtykke fra hans side, kan ikke tillates med mindre det dreier seg om en erstatningsleveranse.
17) Prinsippene i artikkel 8 og 10 i Den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950 bør tas i betraktning. Det er nødvendig å anerkjenne forbrukerens rett til vern av sitt privatliv, særlig i forhold til visse, særlig pågående kommunikasjonsmetoder. Det bør derfor fastsettes særlige begrensninger for bruk av slike metoder. Medlemsstatene bør treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre effektivt vern av forbrukere som har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å bli kontaktet ved bruk av visse kommunikasjonsmetoder, uten at dette berører de særlige beskyttelsestiltak som står til rådighet for forbrukeren ifølge Fellesskapets regelverk om vern av persondata og privatlivets fred.
18) Det er viktig at de grunnleggende, bindende reglene i dette direktiv, der det er hensiktsmessig, utfylles med frivillige avtaler mellom de berørte næringsdrivende i samsvar med kommisjonsrekommandasjon 92/295/EØF av 7. april 1992 om retningslinjer for vern av forbrukere med hensyn til avtaler som inngås ved fjernsalg(
EFT nr. L 156 av 10.6.1992, s. 21.
19) For å oppnå et best mulig forbrukervern er det viktig at forbrukerne blir tilfredsstillende orientert om bestemmelsene i dette direktiv og om eventuelle regler som finnes på dette området.
20) Manglende overholdelse av bestemmelsene i dette direktiv kan være til skade både for forbrukere og konkurrerende virksomheter. Det kan derfor fastsettes bestemmelser som gjør det mulig for offentlige organer eller deres representanter, eller forbrukerorganisasjoner som ifølge nasjonal lovgivning har en berettiget interesse i å beskytte forbrukerne, eller bransjeorganisasjoner som har en berettiget interesse i å gripe inn, å overvåke anvendelsen av dette direktiv.
21) Av hensyn til forbrukervernet er det viktig at spørsmålet om klager over landegrensene blir behandlet så snart som mulig. Kommisjonen offentliggjorde 14. februar 1996 en handlingsplan om forbrukernes klageadgang og bileggelse av forbrukertvister i det indre marked. Denne planen inneholder særlige initiativ med sikte på å fremme utenrettslige former for saksbehandling. Det foreslås objektive kriterier (vedlegg II) for å sikre pålitelig saksbehandling, og det er forutsatt at standardiserte klageskjemaer benyttes (vedlegg III).
22) Ved bruk av ny teknologi er den tekniske siden unndratt forbrukerens innflytelse. Det er derfor nødvendig å fastsette bestemmelser om at leverandøren kan ha bevisbyrden.
23) Det er i enkelte tilfeller risiko for at forbrukeren fratas det vern han gis i dette direktiv ved at tredjestaters rett utpekes til å være den rett som får anvendelse på avtalen. I dette direktiv må det derfor fastsettes bestemmelser med sikte på å unngå slik risiko.
24) En medlemsstat kan av hensyn til allmennheten forby markedsføring av visse varer og tjenester på sitt territorium gjennom avtaler som inngås ved fjernsalg. Et slikt forbud må være i samsvar med fellesskapsbestemmelsene. Det er vedtatt bestemmelser om slike forbud, særlig med hensyn til legemidler, ved rådsdirektiv 89/552/EØF av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene(
EFT nr. L 298 av 17.10.1989, s. 23. EFT nr. L 113 av 30.4.1992, s. 13.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Formål
Dette direktiv har som formål å tilnærme medlemsstatenes lover og forskrifter med hensyn til avtaler som inngås mellom forbruker og leverandør ved fjernsalg.
Artikkel 2
Definisjoner
I dette direktiv menes med:
1) «avtale som inngås ved fjernsalg», enhver avtale om varer eller tjenester inngått mellom en leverandør og en forbruker innen rammen av et system for fjernsalg eller fjerntjenesteyting tilrettelagt av leverandørern, som for denne avtalens del bruker utelukkende en eller flere fjernkommunikasjonsmetoder inntil og inklusive det øyeblikket da avtalen inngås,
2) «forbruker», enhver fysisk person som i avtaler omfattet av dette direktiv opptrer utenfor rammen av sin inntektsgivende virksomhet,
3) «leverandør», enhver fysisk eller juridisk person som i avtaler omfattet av dette direktiv opptrer innen rammen av sin inntektsgivende virksomhet,
4) «fjernkommunikasjonsmetode», enhver metode som uten at leverandøren og forbrukeren er til stede samtidig, kan brukes til inngåelse av avtaler mellom disse partene. En veiledende liste over de metodene dette direktiv omhandler, finnes i vedlegg I,
5) «operatør av kommunikasjonsmetode», enhver offentligrettslig eller privatrettslig fysisk eller juridisk person hvis inntektsgivende virksomhet består i å stille en eller flere fjernkommunikasjonsmetoder til rådighet for leverandørene.
Artikkel 3
Unntak
1. Dette direktiv får ikke anvendelse på avtaler
som gjelder finansielle tjenester, en ikke-uttømmende liste finnes i vedlegg II,
som inngås ved bruk av salgsautomater eller automatiserte forretningslokaler,
som inngås med teleoperatører ved bruk av offentlige telefonbokser,
som inngås med sikte på oppføring eller salg av fast eiendom, eller som gjelder andre rettigheter i forbindelse med fast eiendom bortsett fra utleie,
som inngås ved auksjon.
2. Artikkel 4, 5 og 6 og artikkel 7 nr. 1 får ikke anvendelse på
avtaler om levering av næringsmidler, drikker eller andre varer for daglig konsum som leveres til forbrukeren i hans hjem eller på hans arbeidssted av distributører som bringer ut varer hyppig og regelmessig,
avtaler om levering av innkvarterings-, transport- og forpleiningstjenester samt fritidstilbud dersom leverandøren ved inngåelsen av avtalen forplikter seg til å levere disse ytelsene på et fast tidspunkt eller i et nærmere angitt tidsrom; ved utendørs fritidsaktiviteter kan leverandøren unntaksvis forbeholde seg rett til ikke å anvende artikkel 7 nr. 2 under særlige omstendigheter.
Artikkel 4
Forutgående opplysninger
1. I god tid før inngåelse av en enhver avtale ved fjernsalg skal forbrukeren ha følgende opplysninger:
leverandørens navn og i tilfelle avtaler som krever forskuddsbetaling, også hans adresse,
varens eller tjenestens viktigste egenskaper,
varens eller tjenestens pris inklusive alle avgifter,
eventuelle leveringskostnader,
betalings- og leveringsvilkår eller vilkår for oppfyllelse av avtalen,
eventuell fragåelsesrett, unntatt i tilfeller som nevnt i artikkel 6 nr. 3,
kostnader ved bruk av fjernkommunikasjonsmetoden dersom de ikke beregnes etter grunntaksten,
tidsrommet tilbudet eller prisen er gyldig i,
eventuelt avtalens korteste løpetid i forbindelse med avtaler om varig eller regelmessig vareleveranse eller tjenesteyting.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1 hvis kommersielle siktemål skal framgå helt utvetydig, skal gis på en klar og forståelig måte ved anvendelse av midler tilpasset den fjernkommunikasjonsmetoden som benyttes, idet det tas tilbørlig hensyn særlig til prinsippene om redelig forretningspraksis og prinsippene for beskyttelse av personer som etter sin nasjonale lovgivning er umyndige, f.eks. mindreårige.
3. I forbindelse med telefonsamtaler skal leverandørens navn og oppringingens kommersielle siktemål uttrykkelig oppgis ved begynnelsen av enhver samtale med forbrukeren.
Artikkel 5
Skriftlig bekreftelse av opplysningene
1. Forbrukeren skal skriftlig eller på annet varig medium som står til hans rådighet og er tilgjengelig for ham, motta bekreftelse av opplysningene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) til f) i god tid ved oppfyllelsen av avtalen og senest ved levering med hensyn til varer som ikke skal leveres til tredjemann, med mindre opplysningene allerede er gitt forbrukeren før avtalen ble inngått, skriftlig eller på annet varig medium som står til hans rådighet og er tilgjengelig for ham.
Følgende skal under alle omstendigheter framlegges:
skriftlige opplysninger om vilkårene og framgangsmåten for å utøve fragåelsesretten som definert i artikkel 6, herunder tilfellene omhandlet i artikkel 6 nr. 3 første strekpunkt,
den fysiske adressen til leverandørens forretningssted der forbrukeren kan inngi klager,
opplysninger om ettersalgsservice og gjeldende garantivilkår,
vilkår for heving av avtalen dersom den er av ubegrenset varighet eller av mer enn ett års varighet.
2. Nr. 1 får ikke anvendelse på tjenester som ytes ved bruk av en fjernkommunikasjonsmetode dersom tjenestene ytes samlet på en gang og faktureres av operatøren av kommunikasjonsmetoden. Forbrukeren skal likevel under alle omstendigheter kunne få opplyst den fysiske adressen til leverandørens forretningssted der han kan inngi klager.
Artikkel 6
Fragåelsesrett
1. Ved enhver avtale som inngås ved fjernsalg, skal forbrukeren kunne gå fra avtalen innen utløpet av en frist på minst sju virkedager, uten ekstra kostnader og uten å oppgi grunn. De eneste kostnadene som kan belastes forbrukeren, er de direkte utgiftene i forbindelse med tilbakesendingen av varene.
For utøvelsen av denne retten løper fristen:
for varer, fra den dagen forbrukeren mottar dem dersom forpliktelsene i artikkel 5 er oppfylt,
for tjenester, fra den dagen avtalen inngås eller fra den dagen forpliktelsene i artikkel 5 er oppfylt dersom de oppfylles etter avtalens inngåelse, forutsatt at fristen ikke overskrider fristen på tre måneder nevnt i neste ledd.
Dersom leverandøren ikke har oppfylt forpliktelsene i artikkel 5, skal fristen være tre måneder. Fristen løper
for varer, fra den dagen forbrukeren mottar varene,
for tjenester, fra den dagen avtalen inngås.
Dersom opplysningene nevnt i artikkel 5 framlegges innenfor fristen på tre måneder, skal fristen på sju virkedager nevnt i første ledd begynne å løpe fra det tidspunktet.
2. Dersom fragåelsesretten utøves av forbrukeren i samsvar med denne artikkel, skal leverandøren betale tilbake de beløp forbrukeren har innbetalt, uten ekstra kostnader. De eneste kostnadene som kan belastes forbrukeren fordi han utøver sin fragåelsesrett, er de direkte utgiftene i forbindelse med tilbakesendingen av varene. Tilbakebetaling skal skje så snart som mulig og under alle omstendigheter senest innen 30 dager.
3. Med mindre annet er avtalt mellom partene, kan forbrukeren ikke utøve fragåelsesretten fastsatt i nr. 1 for avtaler
om tjenesteyting der oppfyllelsen med forbrukerens samtykke har begynt før utløpet av fristen på sju virkedager fastsatt i nr. 1,
om levering av varer eller tjenesteyting der prisen er avhengig av svingninger i finansmarkedet som er utenfor leverandørens kontroll,
om levering av varer som er laget etter forbrukerens spesifikasjoner, eller som har fått et tydelig personlig preg, eller som på grunn av sin art ikke kan tilbakesendes, eller som må antas å forderves eller foreldes raskt,
om levering av lyd- eller bildeopptak eller edb-programvare som forbrukeren har brutt forseglingen på,
om levering av aviser, tidsskrifter og magasiner,
om spille- eller lotteritjenester.
4. Medlemsstatene skal i sin lovgivning fastsette at
dersom prisen på varene eller tjenestene helt eller delvis dekkes av en kreditt som ytes av leverandøren, eller
dersom prisen helt eller delvis dekkes av en kreditt som ytes forbrukeren av en tredjemann på grunnlag av en avtale mellom tredjemannen og leverandøren,
skal kredittavtalen heves uten ekstra kostnader dersom forbrukeren utøver sin rett til å gå fra avtalen i samsvar med nr. 1.
Medlemsstatene skal fastlegge nærmere regler for hevingen av kredittavtalen.
Artikkel 7
Oppfyllelse
1. Med mindre annet er avtalt mellom partene, skal leverandøren effektuere bestillingen senest innen tretti dager regnet fra dagen etter den dagen da forbrukeren avga bestilling til leverandøren.
2. Ved manglende oppfyllelse av avtalen fra en leverandørs side fordi den bestilte varen eller tjenesten ikke kan skaffes, skal forbrukeren underrettes om dette, og han skal kunne få eventuelle beløp han har innbetalt, tilbake snarest mulig og under alle omstendigheter senest innen tretti dager.
3. Medlemsstatene kan likevel fastsette at leverandøren kan skaffe forbrukeren en vare eller en tjeneste av likeverdig kvalitet og til tilsvarende pris dersom det er tatt høyde for denne muligheten forut for avtalens inngåelse eller i avtalen. Forbrukeren skal underrettes om denne muligheten på en klar og forståelig måte. Utgifter til tilbakelevering som følge av utøvelse av fragåelsesretten skal i dette tilfellet dekkes av leverandøren, og forbrukeren skal underrettes om dette. I slike tilfeller kan leveringen av varen eller ytingen av tjenesten ikke likestilles med en ikke-bestilt vare eller tjeneste som definert i artikkel 9.
Artikkel 8
Betaling med kort
Medlemsstatene skal påse at det er truffet hensiktsmessige tiltak slik at forbrukeren
kan kreve at en betalingstransaksjon annulleres ved svikaktig bruk av betalingskortet hans i forbindelse med avtaler som inngås ved fjernsalg, og som omfattes av dette direktiv,
i tilfelle svikaktig bruk, får tilbakeført eller refundert de beløp han har betalt.
Artikkel 9
Ikke-bestilt vare eller tjeneste
Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for
å forby levering av varer eller yting av tjenester til en forbruker uten forutgående bestilling fra ham dersom vareleveransen eller tjenesteytingen er forbundet med krav om betaling,
frita forbrukeren for enhver motytelse dersom det leveres ikke-bestilte varer eller ytes ikke-bestilte tjenester, ettersom uteblitt svar ikke er ensbetydende med samtykke.
Artikkel 10
Begrensninger i bruk av enkelte fjernkommunikasjonsmetoder
1. Bruk av følgende metoder fra leverandørens side krever forutgående samtykke fra forbrukeren:
automatisert oppringingssystem uten menneskelig medvirkning (talemaskin),
telefaks.
2. Medlemsstatene skal påse at andre fjernkommunikasjonsmetoder enn dem som er nevnt i nr. 1, og som tillater individuell kommunikasjon, kan brukes bare dersom forbrukeren ikke har klare innvendinger mot det.
Artikkel 11
Rettslig søksmål eller klage
1. Medlemsstatene skal påse at det i forbrukernes interesse finnes egnede og effektive midler til å føre kontroll med overholdelsen av bestemmelsene i dette direktiv.
2. Midlene omhandlet i nr. 1 skal omfatte bestemmelser som i henhold til nasjonal rett gir et eller flere av de nedennevnte nasjonale organer som fastsatt i nasjonal rett adgang til å bringe en sak inn for domstolene eller vedkommende forvaltningsmyndighet for å sikre at nasjonale bestemmelser om gjennomføringen av dette direktiv anvendes:
offentlige organer eller deres representanter,
forbrukerorganisasjoner som har en berettiget interesse i å beskytte forbrukerne,
bransjeorganisasjoner som har en berettiget interesse i å gripe inn. 3.
Medlemsstatene kan fastsette at det er leverandøren som skal føre bevis for at en forbruker har mottatt forutgående opplysninger eller skriftlig bekreftelse, eller at fristene er blitt overholdt, eller at forbrukeren har gitt sitt samtykke.
Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for at leverandører og, når de er i stand til det, operatører av kommunikasjonsmetoder bringer til opphør alle framgangsmåter som ikke er i samsvar med bestemmelser fastsatt i henhold til dette direktiv.
4. Medlemsstatene kan fastsatte at frivillig kontroll med overholdelsen av bestemmelsene i dette direktiv overlatt til frittstående organer og bruk av slike organer for å bilegge tvister skal supplere de tiltak medlemsstatene skal fastsette for å sikre overholdelsen av bestemmelsene i dette direktiv.
Artikkel 12
Bestemmelsenes ufravikelige karakter
1. Forbrukeren kan ikke avstå fra de rettigheter som tilkommer ham ved at dette direktiv innarbeides i nasjonal lovgivning.
2. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for at forbrukeren ikke skal fratas det vern han gis i dette direktiv dersom en tredjestats rett utpekes til å være den rett som får anvendelse på avtalen og avtalen har nær tilknytning til en eller flere medlemsstaters territorium.
Artikkel 13
Fellesskapsregler
1. Bestemmelsene i dette direktiv får anvendelse med mindre det innen rammen av fellesskapets regelverk foreligger særbestemmelser om visse typer avtaler som inngås ved fjernsalg som helhet.
2. Dersom bestemte fellesskapsregler inneholder bestemmelser som bare regulerer enkelte sider ved levering av varer eller yting av tjenester, skal nevnte bestemmelser ha forrang i forhold til dette direktivs bestemmelser med hensyn til akkurat disse sidene ved avtaler som inngås ved fjernsalg.
Artikkel 14
Miminumsklausul
Medlemsstatene kan innenfor det området som omfattes av dette direktiv, vedta eller opprettholde strengere bestemmelser som er forenlige med traktaten, for å sikre forbrukerne et høyere vernenivå. Slike bestemmelser skal eventuelt omfatte forbud av hensyn til allmenheten mot fjernsalg av visse varer og tjenester, særlig legemidler, på deres territorium, idet det skal tas behørig hensyn til traktaten.
Artikkel 15
Gjennomføring
1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen tre år etter at det har trådt i kraft. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
2. Bestemmelsene i nr. 1 skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
3. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
4. Senest fire år etter at dette direktiv har trådt i kraft, skal Kommisjonen forelegge Europaparlamentet og Rådet en rapport om direktivets anvendelse, eventuelt ledsaget av et forslag om revisjon av direktivet.
Artikkel 16
Forbrukerinformasjon
Medlemsstatene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å informere forbrukeren om nasjonal lovgivning der dette direktiv er innarbeidet, og eventuelt oppfordre bransjeorganisasjonene til å informere forbrukerne om sine regler.
Artikkel 17
Klageordning
Kommisjonen skal undersøke muligheten for å innføre effektive tiltak for å behandle klager fra forbrukerne i forbindelse med fjernsalg. Innen to år etter at dette direktiv har trådt i kraft, skal Kommisjonen forelegge Europaparlamentet og Rådet en rapport om resultatene av denne undersøkelsen, eventuelt ledsaget av hensiktsmessige forslag.
Artikkel 18
Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 19
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 20. mai 1997.
For Europaparlamentet
J.M. GIL-ROBLES J.
President
For Rådet
VAN AARTSEN
Formann