2 Nærmere omtale av de...

2 Nærmere omtale av de sentrale artiklene i direktivet

Direktivet er et minimumsdirektiv og er derfor ikke til hinder for at det anvendes arbeids- og ansettelsesvilkår som er gunstigere for arbeidstakerne. Direktivet regulerer hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som skal gjelde når arbeidstakere midlertidig utsendes på arbeidsoppdrag til et annet medlemsland. Formålet er både å lette utvekslingen av tjenester mellom medlemslandene og å sikre arbeidstakernes rettigheter, herunder å hindre «sosial dumping», dvs. i Norges tilfelle at norske arbeids- og ansettelsesvilkår også får anvendelse for arbeidstakere som utsendes til Norge.

Norske arbeidstakere som utsendes på arbeidsoppdrag til andre EØS-land, vil omfattes av tilsvarende regler i de landene de utsendes til, i den utstrekning disse er bedre enn de norske reglene.

Hovedregelen i direktivet er at arbeidstakere som utsendes, skal sikres vertslandets lønns- og arbeidsvilkår fra første dag av en utsending.

Artikkel 1 definerer direktivets virkeområde. Direktivet får i utgangspunktet anvendelse på alle foretak i medlemslandene som i forbindelse med tjenesteyting over landegrensene utsender arbeidstakere til en annen medlemsstats territorium.

Direktivet omfatter ikke foretak i handelsflåten med hensyn til skipsbesetningen.

Artikkel 2 definerer utsendt arbeidstaker som arbeidstaker som i et begrenset tidsrom utfører arbeid på territoriet til en annen medlemsstat enn den stat der vedkommende til vanlig arbeider. Arbeidstaker defineres på samme måte som i lovgivningen til den medlemsstat arbeidstakeren er utsendt til.

Artikkel 3 inneholder hovedregelen om at arbeidstakere som utsendes, skal sikres vertslandets arbeids- og ansettelsesvilkår fra første dag av en utsending. De arbeids- og ansettelsesvilkår som er listet opp i direktivet er regler om arbeidstid og hviletid, om minste antall feriedager med lønn pr. år, om minstelønn, om vilkår for utleie av arbeidstakere, særlig gjennom vikarbyråer, om vernetiltak med hensyn til arbeids- og ansettelsesvilkår for gravide kvinner, kvinner som nettopp har født, og barn og ungdom. Til sist er listet opp regler om likebehandling av menn og kvinner og andre bestemmelser om likebehandling.

Direktivet etablerer et unntak i forhold til installasjons- og monteringsarbeid i tilknytning til leveringskontrakter. Regler om lønn og betalt ferie skal for slikt arbeid ikke gjøres gjeldende med mindre utsendingen varer lenger enn åtte dager.

Det enkelte medlemsland kan bestemme at dets nasjonale regler om minstelønn ikke skal gjøres gjeldende ved utsendinger som varer mindre enn en måned. Videre kan det enkelte medlemsland bestemme at reglene om minstelønn og betalt ferie ikke skal gjøres gjeldende når omfanget av det arbeid som skal utføres under utsendingen er ubetydelig.

Artikkel 4 har regler om informasjonsutveksling. I hht. disse reglene skal medlemslandene treffe egnede tiltak for å gjøre informasjonen om arbeids- og ansettelsesvilkår nevnt i artikkel 3 allment tilgjengelig. Det skal utpekes et samarbeidskontor eller en eller flere nasjonale myndigheter som skal sørge for samarbeid mellom de offentlige myndigheter som har ansvaret for å overvåke de arbeids- og ansettelsesvilkår som direktivet omfatter.

Artikkel 5 pålegger medlemslandene å treffe egnede tiltak dersom direktivet ikke overholdes.

Artikkel 6 slår fast at utsendte arbeidstakere skal kunne forfølge sine rettigheter etter direktivet i vertslandet, uavhengig av andre regler om verneting.

Artikkel 7 fastsetter gjennomføringsfristen til 16. desember 1999.

Artikkel 8 pålegger Kommisjonen å gjennomføre en gransking av gjennomføringsreglene for direktivet senest 15. desember 2001, og om nødvendig foreslå endringer for Rådet.