4 Forholdet til norsk...

4 Forholdet til norsk rett og vurdering i forhold til EØS-avtalen

Norsk lov har ikke spesielle bestemmelser om sammenlignende reklame. Det betyr at slik reklame er undergitt de samme bestemmelser i markedsføringsloven som annen reklame. I prinsippet er den derfor heller ikke gjenstand for andre typer vurderinger enn annen reklame. Det vil likevel være naturlig i forhold til kriteriene om villedende og urimelige fremstillinger å stille strenge krav til opplysninger som en næringsdrivende gir om konkurrerende produkter.

De fleste av de vilkårene som stilles opp i direktivet, antas å tilsvare hva som i Norge vil følge av de generelle standarder i loven. Dette gjelder krav til at den sammenlignende reklamen skal være objektiv, at den ikke skal være villedende, ikke egnet til å skape sammenblanding, ikke diskreditere konkurrenten etc. Ved gjennomføring av direktivet i norsk rett vil det være aktuelt å presisere dette.

På enkelte punkter går direktivet noe lenger enn norsk lov i å stille krav til opplysninger. Det gjelder særlig krav til å opplyse om varigheten av spesielle tilbud. Det innebærer også visse begrensninger, gjennom et direkte forbud mot å sammenligne varer og tjenester som ikke oppfyller samme behov eller tjener samme formål, og mot å sammenligne produkter med opprinnelsesmerke med produkter uten slikt merke. Ved en innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen må også disse prinsippene innføres i norsk rett. I praksis anses de å få minimal betydning, ettersom de begrensninger som innføres for det første retter seg mot reklameformer og -uttrykk som synes å ha svært lite omfang, og som etter sin karakter også lett vil kunne komme i strid med gjeldende bestemmelser i loven.