1.2 Hovedtrekk i avtaleverket...

1.2 Hovedtrekk i avtaleverket på veterinær sektor

I det følgende vil det bli redegjort for innholdet i den reviderte avtalen og de nasjonale tiltak som iverksettes som følge av denne. De nasjonale tiltakene er hovedsakelig overvåknings- og kontrollprogrammer for både levende dyr og animalske næringsmidler. Programmene har ikke formell forankring i EØS-avtalen men de blir satt i verk for sammen med avtalens virkemidler å erstatte bortfallet av grensekontrollen.

Det reviderte vedlegget til EØS-avtalen var opprinnelig av partene forutsatt å skulle tre i kraft våren 1997. Forsinkelsen har oppstått fordi EU har hatt behov for lengre tid til gjennomgang og intern klarering enn opprinnelig antatt. Ikrafttredelse av EØS-komitéens beslutning om revisjon av EØS-avtalen, vedlegg I er satt til 1.1.1999. De nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammene, ble igangsatt allerede i 1997, jfr. St prp nr 70 (1996-97). Dette gjelder nasjonale program for bekjempelse av skrapesyke og mædi hos småfe, svineinfluensa og porcine epidemic diarrhoea hos gris, infeksiøs laryngotrakeitt og aviær rhinotrakeitt hos fjørfe og paratuberkulose hos storfe. Dette ble fulgt opp gjennom forslag til bevilgninger for 1998 i St prp 1 (1997-1998), som Stortinget sluttet seg til. Opplegget er ført videre i årets budsjettproposisjon.

EUs veterinære regelverk omfatter tekniske bestemmelser om helse-, hygiene- og kvalitetskrav ved handel med animalske næringsmidler, bestemmelser om kontroll med handel, helsekrav ved handel med dyr og andre dyreprodukter enn næringsmidler, samt rapportering og bekjempelse av sykdom. Handel med fisk, krepsdyr og bløtdyr og produkter av disse omfattes også av dette regelverket og omfattes av betegnelsene dyr og animalske næringsmidler/produkter. Videre omfatter EUs veterinære regelverk dyrevernbestemmelser og bestemmelser om avl.

Gjennom den gjeldende EØS-avtalens vedlegg I har Norge allerede overtatt det meste av dette regelverket, som innebærer felles regler innenfor EØS. Under forhandlingene om det opprinnelige vedlegg I fikk imidlertid Norge aksept for at nasjonale regler ble beholdt på noen områder. Dette gjelder bl.a. regler for handel med land utenfor EØS (tredjeland) og bestemmelser om kontroll med handel (kontrolldirektivene). I avtalen ble det fastsatt at bestemmelsene om grensekontroll, dyrs velferd og økonomiske ordninger i rettsaktene skulle gjennomgås av avtalepartene i løpet av 1995. Forhandlingene om dette som ble i gangsatt i 1995, pågikk også i 1996, og resulterte høsten 1996 i et forslag til revidert vedlegg I.

Gjennom EØS-avtalens vedlegg II er størsteparten av det norske regelverket på næringsmiddelområdet allerede harmonisert med EUs regler. Avtalepartenes tollsatser, markedsordninger o.l. for landbruksvarer og fiskeprodukter berøres ikke av det veterinære regelverk i EØS-avtalens vedlegg I. Muligheten til å nedfelle krav i regelverk av andre hensyn enn helse, f.eks. hensynet til vern av arter, berøres heller ikke.