10 Vurderinger

Regjeringen er opptatt av å unngå å utsette norsk folke- og dyrehelse for økt risiko gjennom handel med mat og levende dyr og har lagt disse hensynene til grunn i vurderingen av avtalen og de nasjonale tiltakene.

Regjeringen vil peke på at økt omfang av internasjonal handel med animalske produkter og levende dyr gir en økning i sannsynligheten for at risikofaktorer som f.eks. smittestoffer, vil spres. Det vil i hovedsak være tollsystemet som legger rammen for importvolumet av landbruksvarer til Norge. Disse bestemmelsene blir ikke berørt av revisjonen av vedlegg I til EØS-avtalen, men vil være en del av den kommende forhandlingsrunden i WTO som forventes igangsatt i 1999.

Norge har lange tradisjoner for eksport av matvarer, og gjennom flere århundrer har slik eksport vært en viktig forutsetning for den spredte bosetningen, spesielt langs kysten. Norge har i dag en større eksport enn import av matvarer. Dette gjelder spesielt akvakulturdyr og villfangede akvatiske dyr, samt produkter av disse. Det reviderte vedlegg I til EØS-avtalen vil medføre at Norges eksportnæringer, først og fremst når det gjelder fisk, men også andre dyr, animalske næringsmidler og andre dyreprodukter, ikke vil rammes av tap som følge av EUs skjerpede yttergrensekontroll.

I hele prosessen med revisjon av vedlegg I til EØS-avtalen har det vært forutsatt at et revidert vedlegg I må ivareta hensynet til Norges gode dyrehelsestatus hva angår smittsomme sykdommer. I denne og andre sammenhenger har det vært fastholdt at karantenering av dyr kombinert med grensekontroll er et kostnadseffektivt tiltak for å redusere risikoen for spredning av smittsomme dyresykdommer ved import av levende dyr og avlsmateriale. Med en revidert avtale som medfører bortfall av den veterinære grensekontrollen mellom Norge og EU, har det vært Regjeringens målsetting å sikre et system som ikke skal føre til forringelse av helsesituasjonen for mennesker eller dyr.

EUs harmoniserte regelverk har omfattende bestemmelser for å bekjempe meget alvorlige smittsomme dyresykdommer. Behovet for nasjonale tiltak er i særlig grad basert på at EUs regler i begrenset grad omfatter tiltak for å hindre spredning av alvorlige smittsomme sykdommer (jfr. kap. 2.2) som kan medføre vesentlige økonomiske tap i husdyrproduksjonen, jfr. kap. 3.

Regelverket for overvåkning og kontroll av helse og hygiene ved innførsel av levende dyr og animalske produkter vil være etablert ved ikrafttredelse av revidert avtale. De offentlige instanser som vil ha ansvaret for tilsynet (Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratet og Statens dyrehelsetilsyn) er blitt styrket gjennom vesentlige økninger i ressurstildeling i de senere år. Samlet sett er budsjettet for Landbruksdepartementets programkategori 15.10 «Matkvalitet, dyrehelse og plantehelse» styrket fra kr 453 mill for 1996 til kr 560 mill i forslag til Statsbudsjett for 1999.

En del av elementene i veterinærregelverket vil uansett måtte endres som følge av Norges oppfølging av WTO-avtalen (jfr. kap. 2.3).

Verken EØS-avtalen eller SPS-avtalen begrenser norske myndigheters handlefrihet når det gjelder å sette i verk nødvendige tiltak som f.eks. stikkprøvekontroll i det norske markedet. Det er når tiltakene i særlig grad rammer import, at rammebetingelsene er av vesentlig betydning for valget av spesifikke beskyttelsestiltak.

Mulighetene for å drive et effektivt tilsyn og kontroll blir vesentlig forbedret gjennom:

etableringen av internkontrollsystemet i næringsmiddelbedrifter,
etableringen av database for obligatorisk forhåndsregistrering av importører av levende dyr og animalske produkter,
etableringen av database for sentral registrering av opplysninger om importerte dyr og produkter
og etableringen av obligatorisk forhåndsvarsling senest 24 timer før innførsel av dyr og animalske produkter.

Ved innførsel av levende dyr fra EØS, er det dessuten pålegg om forhåndsvarsling til Statens dyrehelsetilsyn fra offentlig veterinær som har utstedt helseattest i avsenderlandet i forbindelse med eksport til Norge. Alt dette vil være nytt i forhold til dagens regime, bortsett fra forhåndsvarsling ved innførsel av levende dyr.

Det nye regimet vil også gi muligheter for at innførte dyr isoleres for en periode. Isolasjonen gjennomføres med bakgrunn i de nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammene og vil fungere på tilsvarende måte som dagens karanteneordning. For grupper av dyr der en eventuelt påviser smittestoffer eller andre tegn på smitte, vil det bli pålagt restriksjoner i henhold til nasjonale bestemmelser. De nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammene gjelder infeksjonssykdommer der en har funnet at bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg I er mangelfulle i forhold til dyrehelsesituasjonen i Norge, og i forhold til risikoen for at sykdommene kan overføres gjennom internasjonal handel. Isolasjonsperioden gir imidlertid mulighet for å undersøke dyr med hensyn på flere smittestoffer enn det som er omfattet av overvåknings- og kontrollprogrammer.

For levende dyr kommer i tillegg offentlige bestemmelser om merking av storfe, småfe og gris med særskilt merking av innførte dyr, og utvidelse av database for registrering av alle nasjonale driftsenheter med dyr. Dette er elementer som også legger til rette for et effektivt offentlig tilsyn og bedrede muligheter for sporing av smittespredere.

Når det gjelder beskyttelse av viltlevende arter mot smittsomme sykdommer, vil hovedstrategien være å begrense forekomsten av smittsomme sykdommer hos husdyr. Handelsbestemmelsene angående husdyr i revidert EØS-avtale gjelder i stor grad også for oppdrettsvilt og vil gjenomføres med hjemmel i lov om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven), som gjelder også for vilt. På tilsvarende måte kommer fiskesykdomsloven til anvendelse når det gjelder beskyttelse av viltlevende akvatiske dyr i ferskvann. Regjeringen vurderer det slik at bestemmelsene i revidert EØS-avtale, i kombinasjon med nasjonale tiltak og gjennomføring av eventuelle handelshindrende tiltak med hjemmel i viltloven og begrunnet i andre hensyn enn helse, totalt sett gir en tilfredsstillende beskyttelse av viltlevende dyr mot risikofaktorer knyttet til internasjonal handel med dyr. I grunnlaget for denne vurderingen ligger også muligheten for i særskilte tilfeller å iverksette tiltak som går ut over de helsekrav som er nedfelt i handelsdirektivene for å beskytte truede viltlevende arter (jfr kap. 9.1).

Kvalitetskravene til animalske næringsmidler som innføres og kravene til produksjonen av disse vil være like strenge som kravene som gjelder for produksjon av animalske næringsmidler i Norge. Disse produksjonskravene er allerede omfattet av gjeldende vedlegg I. Det er dessuten grunn til å legge vekt på at utviklingen av EUs regelverk når det gjelder helse- og hygienekrav til dyr og animalske produkter, i stadig sterkere grad skjerpes for å sikre trygge matvarer og bedre dyrehelse.

Hovedelementene for fysisk kontroll og tilsyn med innførte animalske næringsmidler til Norge vil være internkontrollen i importvirksomheter, offentlig stikkprøvekontroll på mottakssteder, spesifikk kontroll fra tilsynsmyndigheten ved mistanke om avvik fra fastsatt kvalitet og systematiske kartleggingsprogrammer rettet mot utvalgte varetyper og/eller risikofaktorer. Bestemmelsene i revidert vedlegg I avgrenser ikke norske myndigheters muligheter til å skaffe seg informasjon (ved prøveuttak) om kvaliteten på næringsmidler som er beregnet for omsetning og som befinner seg i landet. Slike prøver kan tas ut fra hvilket som helst transport-, produksjons- og/eller omsetningsledd som varene passerer fra de kommer inn i landet frem til forbruker. Den eneste begrensning på omfanget av prøver som kan tas fra importerte varer, er at prøveuttaket ikke skal føre til at importerte varer blir gjenstand for forbud eller andre restriksjoner fra myndighetens side i større grad enn norskproduserte varer av tilsvarende kvalitet.

Det beskrevne regimet vil være fleksibelt og dynamisk i den forstand at de ulike tilsynsmyndigheter vil ha som prioritert oppgave aktivt å søke informasjon om mulig forekomst av risikofaktorer knyttet til innførsel av levende dyr og animalske produkter. Derved kan tiltakene tilpasses både til kvalitative og kvantitative endringer i vareflyten i markedet på en slik måte at kvaliteten på varene i det norske markedet forblir tilfredsstillende. Eventuelle endringer i risikobildet må møtes med endringer av tiltak for å sikre folke- og dyrehelsen (jfr kap. 9).

Regjeringen legger vekt på at:

de relevante tilsynene har fått styrket sine ressurser,
det vil bli etablert viktige ordninger som gir en bedre infrastruktur for målrettet kvalitetskontroll av både innførte og norske varer,
det etableres omfattende generelle overvåkningsprogrammer for mat og dyr i tillegg til den særskilte kontrollen som både omfatter innførte og norske varer
avtalen gir norske myndigheter stor handlefrihet når det gjelder iverksettelse av nødvendige tiltak i det norske markedet for å beskytte folke- og dyrehelsen. I tillegg kan eventuelt sikkerhetsklausulen i avtalen benyttes til å stoppe innførsel av varer som representerer reell risiko.

Den økte overvåkningen i hele næringskjeden gir bedre kunnskap om helsestatus og bedre mulighet for å oppdage eventuelle endringer og identifisere grunnlaget for dem. Med denne kunnskapen kan en iverksette de tiltak som er nødvendige for å korrigere utviklingen hvis det påvises forhold som indikerer at folke- og/eller dyrehelsen kan være truet. Det vil alltid kunne være en helserisiko ved handel med biologisk materiale.

Regjeringen legger vekt på at den norske dyre- og folkehelsen ikke skal bli svekket som følge av en revidert EØS-avtale på veterinær sektor. Regjeringen mener at avtalen sammen med de foreslåtte nasjonale kontrolltiltakene gir en helhetlig løsning som gjør at en kan forsvare å rå Stortinget til å samtykke i godkjenningen av EØS-komitéens beslutning. Den økte satsingen på kontrollprogrammer vil for øvrig medføre en styrket overvåkning av helsestatus i nasjonalt husdyrhold og nasjonal næringsmiddelomsetning. I forhold til tidligere ressursallokering har en dessuten kommet til å ville sikre et nødvendig omfang av stikkprøvekontroll og opprettelse av et zoonoseenhet, med en årlig ramme på 5 mill kr. Det vil fra Regjeringens side bli løpende vurdert om det er behov for å styrke og utvide de nasjonale tiltakene som er iverksatt, og om det er behov for å utvide nasjonale tiltak til å omfatte nye sykdommer.

Oppsummert ligger følgende forutsetninger til grunn for Regjeringens tilråding:

Det settes av tilstrekkelige ressurser til en effektiv gjennomføring av nødvendige nasjonale kontrolltiltak.
Sikkerhetsklausulen skal brukes aktivt dersom folke- eller dyrehelsen er satt i fare.
De nasjonale tiltakene evalueres fortløpende.
Regjeringen legger frem for Stortinget innen utgangen av år 2001 en totalvurdering av det nye regelverket og smittesituasjonen sammen med forslag til endringer som måtte være nødvendig.

Med dette som klare forutsetninger og på grunnlag av de foreslåtte nasjonale kontrolltiltak samt Stortingets tidligere vedtak finner Regjeringen å kunne legge EØS-komitéens beslutning om revisjon av EØS-avtalen på veterinær sektor frem for Stortinget med tilråding om bekreftende vedtak.