3 Rapport fra Statens...

Helsemessig vurdering av igangsatte tiltak i forbindelse med en mulig utvidelse av EØS-avtalens Vedlegg 1

Det vises til departementets brev datert 13.01.98 Evaluering av statens innsats på området mattrygghet.

SNTs vitenskapelige komite ble i brev datert 25.02.98 bedt om å gi en helsemessig vurdering av igangsatte tiltak i forbindelse med en mulig utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1 med utgangspunkt i komiteens rapport av 28.04.97.

Komiteens vurdering oversendes vedlagt.

Med hilsen

Atle Ørbeck Sørheim

Kari Sannerholt Melbostad

Helsemessig vurdering av igangsatte tiltak i forbindelse med en mulig utvidelse av EØS-avtalens Vedlegg 1

Med bakgrunn i brev fra Landbruksdepartementet av 13.01.98 har SNT bedt sin vitenskapelige komité vurdere om de tiltak som er satt i gang i forbindelse med en mulig utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, er tilfredsstillende med henblikk på å kompensere for mulig helsemessige konsekvenser (brev datert 25.02.98).

Som svar på denne henvendelsen har vitenskapskomitéens leder og nestleder utpekt en gruppe blant komitéens medlemmer som har foretatt den vurdering SNT har bedt om. Gruppen har bestått av: Bodolf Hareide, Bjørn Næss, Kåre Fossum, Georg Kapperud, Jørgen Lassen, Arve Lystad og Magne Yndestad.

Til grunn for sin vurdering har gruppen lagt en oversikt over igangsatte tiltak utarbeidet av SNT samt supplerende materiale fra Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole angående: (1) kartleggingsprogram for importerte næringsmidler, (2) overvåking og kontroll av dyrehelse, og (3) overvåking av fremmedstoffer i slakt/kjøtt. Folkehelsas engasjement er beskrevet i oversikten utarbeidet av SNT. Disse tiltakene er vurdert med utgangspunkt i stortingsmelding nr. 40 (1996-97) (Matkvalitet og forbrukertrygghet) og anbefalingene spesifisert i rapporten «Helsemessige konsekvenser av en mulig utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1» utarbeidet av SNTs vitenskapelige komité i 1997 (se vedlagte kopi av rapportens sammendrag og konklusjon).

Gruppen har behandlet følgende punkter:

1. Overvåkings- og kartleggingsprosjekter

2. Registrering av importbedrifter (Matilda)

3. Opprettelse av grensekontrollstasjoner

4. Sentral prioritering av tilsynsinnsatsen på importområdet

5. Utvidet satsing på internkontroll hos importører

6. Oppbygging av relevant kompetanse ved Folkehelsa, Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole

Gruppen uttaler:

På bakgrunn av foreliggende dokumentasjon, og med utgangspunkt i vår nåværende epidemiologiske situasjon, anses de igangsatte overvåkings- og kartleggingsprosjekter (punkt 1) og den planlagte kompetanseoppbygging (punkt 6) for å være tilfredsstillende, og i overensstemmelse med de krav som er spesifisert i rapporten fra vitenskapskomitéen av 1997. En del forhold under punkt 2-5 mangler gruppen tilstrekkelig oversikt over, og disse tiltakene er derfor ikke inngående vurdert. Under forutsetning av at nødvendige tiltak er iverksatt under punkt 2-5 og fungerer etter sin hensikt, anser gruppen at intensjonene i rapporten fra vitenskapskomitéen er oppfylt.

Gruppen forutsetter:

• at den økte innsatsen får en varig karakter, uten hvilken det er umulig å oppfylle de krav til overvåking, dokumentasjon og forebyggende innsats som er nødvendig

• at tiltakene blir fleksible i den forstand at de tilpasses den til en hver tid rådende epidemiologiske og handelpolitiske situasjon

• at tiltakene i de forskjellige ledd i næringskjeden må sees i sammenheng

• at valg og design av tiltak så vel som tiltakenes effekt evalueres fortløpende for å vurdere om de fungerer etter intensjonene

• at valg og design av tiltak, eventuell justering av tiltak og vurdering av deres effekt utføres i samråd med kompetanseinstitusjonene (Folkehelsa, Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet) etter initiativ fra SNT

• at kompetanseinstitusjonene på sin side rapporterer fortløpende til SNT om endringer i den epidemiologiske situasjonen og om resultater fra overvåkings- eller kontrollprosjektene som kan nødvendiggjøre iverksettelse av nye tiltak eller justering av allerede igangsatte tiltak

Gruppen anbefaler:

• at SNT rapporterer minst én gang hvert år til sin vitenskapelige komité (1) hvilke tiltak som er operative, (2) hvilke nye tiltak som planlegges introdusert og begrunnelsen for disse, (3) hvilke tiltak som vil bli avsluttet (med begrunnelse), og (4) resultatene av de tiltak som er avsluttet

• at vitenskapskomitéen foretar en evaluering av tiltakene etter 2-3 år

• at SNT spesielt iakttar (1) at resultatene blir brukt til risikovurdering og at ekspertisen på dette feltet videreutvikles, og (2) at situasjonen når det gjelder agens og problemer der tilgjengelig kunnskap er mangelfull, blant annet EHEC og antibiotikaresistens, bør følges nøye.

Gruppen vil for øvrig bemerke:

Økt innsats og forbedrede metoder innen overvåking og kartlegging av næringsmiddelbårne sykdommer og deres agens vil kunne avdekke en større andel av de reelt forekommende tilfeller og dermed gi et bilde av tilsynelatende økt forekomst. For å unngå feiltolkninger er det derfor nødvendig at vurdering av resultatene skjer i samarbeid med kompetanseinstitusjonene.

På vegne av SNTs vitenskapelig komité

Bodolf Hareide

leder

(30. mars 1998)

Helsemessige konsekvenser av en mulig utvidelse av EØS-avtalens vedlegg I

Rapport fra en gruppe nedsatt av SNTs vitenskapelige komité av 28. april 1997

Sammendrag og konklusjon

Det er høyere forekomst av en rekke smittestoffer i animalske næringsmidler i de fleste land og regioner innen EU enn i tilsvarende produkter fra Norge. Det gjelder særlig salmonellabakterier ,enterohemorrhagisk E.coli (EHEC) og Campylobacter spp.. Videre forekommer virus og andre smittestoff i større omfang i skjell og andre marine produkter. Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i næringsmidler er sannsynligvis høyere i mange EU-land, og smittestoff kan forekomme hyppigere i melkeprodukter på grunn av en viss omsetning av produkter laget av upasteurisert melk.

Det eksisterende system for kontroll ved import av animalske næringsmidler (krav om importtillatelse inntil juli 1996 og fortsatt grensekontroll av importpartier) har fungert bra når det gjelder å holde oversikt over importen og begrense forekomsten av salmonellabakterier i importerte næringsmidler. De mulighetene som har ligget i dagens importkontroll har med få unntak ikke vært benyttet for å begrense importen av andre smittestoffer enn salmonellabakterier. Det er imidlertid viktig å understreke at vi har hatt stabile handelsforhold, med relativt liten import av animalske næringsmidler, og vi har stort sett importert fra våre naboland med et i EU-sammenheng lavt nivå av smittestoffer.

En utvidelse av EØS-avtalen vil føre til at vi mister muligheten til å gjennomføre veterinær grensekontroll før animalske næringsmidler fra EU-området kommer ut i det norske markedet. Til gjengjeld er det krav om at produsentene av animalske næringsmidler som eksporteres til Norge, skal dokumentere gjennomført salmonellakontroll på samme nivå som det norske salmonellaprogrammet.

Når det gjelder import fra land utenom EU medfører utvidelsen av EØS-avtalen ikke større konsekvenser.

Med det generelt høyere nivå av smittestoff som finnes i mange EU-land og den eventuelle endring av handelsmønsteret som kan oppstå ved utvidelse av EØS-avtalen, er det grunn til å forvente et større smittepress mot befolkningen. Et økt smittepress vil sannsynligvis også bli en følge av en stadig økende internasjonalisering av handel og migrasjon av mennesker.

Det er generell aksept for at økt handel representerer risiko for et økt smittepress. En utvidelse av EØS-avtalen omhandler ikke importvolumet og forventes ikke å resultere i en umiddelbar økning av importen. Ved senere reduksjoner av toll (WTO) eller endring av kvoteavtaler (EØS) vil imidlertid omfanget av import kunne øke.

De kompenserende tiltakene som er foreslått av SNT i form av nye tilsynsordninger og overvåknings- og kartleggingsprogrammer, vil etter gruppens mening alene ikke være tilstrekkelige til å kompensere for det økte smittepresset mot norske forbrukere. Med stikkprøver hos importører, i foredlingsbedrifter og i detaljhandelen vil ikke disse programmene alene være godt nok egnet til å skaffe kunnskaper om den reelle forekomsten av smittestoff i den norske næringskjeden, og en vil ha begrensede muligheter til å oppdage smittestoffer i importerte varer. Kravet om registrering av importvirksomheter og forhåndsvarsling fra disse om import samt dokumentkontroll ved fortolling, vil gi en oversikt over de importerte varene. Styrking av internkontrollen og tilsynet med den i importbedrifter, i foredlings- og detaljleddet kan bli et viktig redskap for å sikre trygge næringsmidler.

Gruppen foreslår å utvide/endre programmene slik at både primærnæringene og produksjons- og foredlingsindustri blir med som viktige prøvetakingssteder når det gjelder næringsmidler produsert i Norge. Programmene kan dermed på sikt bli viktige bidrag til å bygge opp en dokumentasjonsbase over forekomsten av smittestoff i forskjellige deler av næringskjeden - som etterhvert kan få betydning for det smitteforebyggende arbeidet. Disse programmene bør koordineres med allerede eksisterende programmer på næringsmiddelsiden (salmonellaprogrammet) og på dyrehelsesiden. For å prioritere ressursene når en forsøker å oppdage mulig infiserte importerte varer, er det nødvendig at en konsentrerer innsatsen om de smittestoffer og næringsmidler som en antar kan ha vesentlig helsemessig betydning for den norske befolkningen.

Gruppen foreslår økt satsing for bedre å kunne kartlegge og overvåke effekten av et antatt økt smittepress ved hjelp av epidemiologiske studier, en bedret beredskap både i helsevesenet og i næringsmiddeltilsynet og ved styrking av kompetansen innen risikovurderinger.

Konklusjon

En eventuell endring i importmønsteret av animalske næringsmidler vil utgjøre en betydelig utfordring for næringsmiddeltilsynet og helsevesenet. Dersom forbrukerne skal kunne sikres fortsatt trygge næringsmidler ved en økt internasjonal samhandel og kontakt, vil dette kreve en vesentlig styrking av landets infeksjonsepidemiologiske beredskap i form av :

• forbedret kartlegging og overvåkning av næringsmiddelbårne sjukdommer og deres smittestoff (beskrivende epidemiologi),

• økt satsing på epidemiologisk forskning for å identifisere smittekildene og bestemme deres betydning (årsaksepidemiologi),

• økt innsats for å oppdage sjukdomsutbrudd og avsløre årsakene til disse, slik at utbruddene kan stanses og gjentagelse forhindres,

• styrking av kompetanse innen risikovurdering

• styrking av internkontrollen og tilsynet med den i importbedrifter, i foredlings- og detaljleddet.

En slik styrking av beredskapen vil nødvendiggjøre en økt satsing både i helsevesenet og i næringsmiddeltilsynet innen områdene nevnt ovenfor. De sentrale miljøene (kompetansesentra) innen næringsmiddelbårne sjukdommers epidemiologi og forebygging, foreslås styrket for å kunne ivareta de ovennevnte oppgavene og gi forvaltningen bedre faglig støtte enn det som er mulig i dagens situasjon.