4 Uttalelse fra Statens...

Utkast til St prp om endring av EØS-avtalens vedlegg I (veterinære og plantesanitære forhold)

Det vises til brev av 13. oktober 1998 fra Sosial- og helsedepartementet til Statens helsetilsyn med svarfrist 14. oktober kl. 12.00. Departementet ber Helsetilsynet særlig vurdere om revisjonen av EØS avtalens vedlegg 1 vil kunne føre til endringer i smittepress og forekomst av smittsomme sykdommer når det gjelder human helse. Uttalelsen er gitt ut fra Helsetilsynets overordnede mål om å medvirke til utvikling av trygge helsetjenester og god helsetilstand i Norge.

Det er enighet om at økt internasjonal handel med mat og levende dyr øker smittepresset. Dette er blant annet slått fast i Verdens helseorganisasjons publikasjon World Health Report 1996. Smittepress er hovedsakelig avhengig av ulikheter i den epidemiologiske situasjon mellom eksport- og importland, den mengden varer som blir importert og de forebyggende kontrolltiltak som iverksettes ved innførsel.

Det er veldokumentert at norsk dyrehelse er god. Problemene med antibiotikaresistente mikrober er betydelig mindre i Norge enn i nesten alle andre land. Forekomsten i Norge av matbårne infeksjoner er svært gunstig sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Selv om mengden varer som blir importert ikke skulle øke vesentlig, frykter vi at en utvidelse av EØS-avtalens vedlegg I vil øke smittepresset mot Norge på grunn av nedbyggingen av den veterinære grensekontrollen. Når kontrollen overføres til stikkprøver på detaljistnivå, kan varen ha vært i handelen flere dager før prøvesvar foreligger og eventuell tilbaketrekking kan skje.

Det forutsettes at Helsetilsynet blir tatt med på råd for å ivareta de humanmedisinske aspekter i samband med nye forhandlinger i WTO. Disse forhandlingene kan resultere i økt import, noe som kan gi en økt innførsel av smittestoff til Norge. Det vises i denne sammenheng til Statens helsetilsyns brev til Landbruksdepartementet 30. september 1998 (vedlagt).

Norge har i mange år hatt en restriktiv lovgivning når det gjelder import av mulig smitteførende varer og levende organismer. Det er likevel erkjent at dagens importkontroll har svakheter. Det er grunn til å anta at hovedårsaken til vår gunstige smittesituasjon, i tillegg til særegne norske forhold som bosettingsmønster, størrelsen på produksjonsenheter osv, er at den faktiske importen har vært liten. Mye av handelen har foregått med våre naboland som i mange henseender har en tilsvarende forekomst av smittsomme sykdommer som i Norge (Sverige og Finland). Ved utvidelsen av EØS-avtalen oppheves Norges særlovgivning på dette området.

Importrestriksjonene har bl a vært basert på føre vâr-prinsippet. Sammenhengene mellom handel og helse er så kompliserte at det i praksis ikke er mulig å ha fullstendig vitenskapelig kunnskap om alle virkninger. I denne sammenhengen innebærer føre vâr-prinsippet at dersom en frykter for skade på folkehelsa, skal ikke mangel på fullstendig vitenskapelig dokumentasjon bli brukt som argument for å unnlate iverksetting av smitteforebyggende tiltak.

I utkastet til proposisjon fremgår det at krav til sikkerhet som stilles og som kan innvirke på handelen mellom landene, skal begrunnes vitenskapelig. I henhold til en føre vâr-holdning bør det være den som ønsker å handle med en vare som må bevise at den ikke medfører noen helsefare.

Det er en risiko for at økt handel med dyr og mat medfører at ansvaret for å ivareta helse i økende grad legges på den enkelte. Mens kravet tidligere har vært at produsenter og importører skal levere trygg mat, blir ansvaret for å forebygge smitte gjennom å lære seg mottiltak overført til konsumenten. Dette er en strategi som vil gjøre det vanskelig å videreføre den gunstige smittesituasjonen vi har her i landet.

I utkastet til proposisjon skrives det flere steder at det er en forutsetning at det veterinære EØS-regelverket i kombinasjon med andre kontrolltiltak skal kunne gi minst like god dyrehelse og trygge matvarer i Norge. Utkastet beskriver kompensatoriske tiltak som er gjennomført eller som skal iverksettes for å oppfylle dette. Helsetilsynet anser de tiltakene som er beskrevet som gode, men neppe tilstrekkelige. De kompensatoriske tiltakene er ikke forebyggende, men skadebegrensende. Å overvåke antall tilfeller er ett av flere viktige redskap for å begrense omfanget av et utbrudd, men det er ikke smitteforebyggende. Stikkprøver er et lite velegnet virkemiddel hvis forekomsten av sykdom i populasjonen er lav. Kontroll med hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord gir en betydelig større grad av sikkerhet.

Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komite anser at de kompensatoriske tiltakene er tilfredsstillende i forhold til de krav den samme komiteen fremmet i 1997. Komiteen tar ikke stilling til i rapporten om tiltakene er tilstrekkelige for å demme opp mot økt smittepress. For øvrig vil Helsetilsynet påpeke at det i proposisjonsutkastet kapittel 9.4 Oppfølging og evaluering, siteres fra en rapport avgitt fra SNTs vitenskapelige råd 30. mars 1998. Følgende setning i rapporten er utelatt i utkastet i proposisjon: «En del forhold mangler gruppen oversikt over, og disse forhold er ikke inngående vurdert.»

I utkastet til proposisjon står det at sikkerhetsklausulen skal brukes aktivt når trusselen mot folke- eller dyrehelsen er reell. Det foreligger ingen formelle kriterier for når klausulen kan brukes. Helsetilsynet mener at formuleringene bør endres mer i tråd med føre vâr-tenkning, slik at terskelen for å ta bestemmelsen i bruk senkes. Et forslag til formulering kan være at sikkerhetsklausulen skal brukes aktivt når det oppstår fare for mennesker eller dyrs helse.

Utkastet til proposisjon behandler i liten grad de humanmedisinske konsekvensene av økt smittepress. Det blir ikke tatt tilstrekkelig hensyn til eller vurdert behov for kompetanseoppbygging. Bl a er kompetansen på zoonoser begrenset i Norge. Det er viktig å sikre et tett samarbeid mellom human- og veterinærmedisinsk ekspertise. Dette er nødvendig for å heve kompetansen og beredskapen i forhold til de utfordringer som er skissert. Danmark har med stort hell opprettet et zoonosesenter som samler inn og bearbeider data, ettersporer smittekilder og driver forskning.

Utredning av humanmedisinske konsekvenser av utvidelsen av EØS avtalens vedlegg I om veterinære og plantesanitære forhold må være basert på kunnskap, uavhengighet og åpenhet. Helsetilsynet viser til at det ikke er utført noen risiko-sårbarhetsanalyse og at disse viktige spørsmålene ikke er tilstrekkelig utredet.

Dersom utvidelsen av EØS-avtalen blir vedtatt, bør det etter Helsetilsynets mening utarbeides en plan for evaluering av de helsemessige konsekvensene av nedbyggingen av det veterinære grensevern.

Saksbehandler: Øystein Peder Solevåg, tlf.: 22 24 90 74