2.1 Endrede forutsetninger...
Underside | | Utenriksdepartementet
2.1 Endrede forutsetninger siden avtalen trådte i kraft
En del forutsetninger har forandret seg siden EØS-avtalens vedlegg I trådte i kraft 1.7.94. De viktigste er:
Et flertall på Stortinget har uttrykt at saken om utvidelse av EØS-avtalen på dette området, som var delvis unntatt fra avtalen ved ikrafttredelsen må gjennomgås av avtalepartene, jfr. kapittel 4.
EUs indre marked skaper problemer for Norges eksportinteresser ved innføring av økt grensekontroll ved import fra tredjeland (Norge er «tredjeland» etter gjeldende avtale såvidt gjelder grensekontroll)
Sverige, Finland og Østerrike har blitt medlemmer i EU
Verdens handelsorganisasjon (WTO), hvor Norge er medlem, har et vesentlig utvidet regelverk på jordbruksområdet i forhold til den tidligere GATT-avtalen.
Norge har en sterk utadvendt økonomi som bygger på en utstrakt handel med varer, ikke minst fra primærproduksjonen innen fisk og skogbruk. Norsk fiskerinæring eksporterte for nærmere 24,6 milliarder kroner i 1997, tilsvarende 7 % av landets eksport. Eksporten er i fortsatt sterk vekst. Nærmere 59 % av denne eksporten gikk til EU-landene.
Norge er å betrakte som et tredjeland i forhold til EU fordi reglene om grensekontroll ikke er en del av den gjeldende EØS-avtalen. Norsk eksport av animalske produkter til EU blir således gjenstand for de samme kontrolltiltak ved import som ethvert annet land utenfor EU, selv om Norge har det samme regelverk som EU med hensyn på hygienisk og helsemessig standard. Eneste forskjell i forhold til andre tredjeland når det gjelder fiskeprodukter, er at det ikke kreves sunnhetsattest. Dette medfører svekkelse av konkurranseevnen i forhold til Norges viktigste marked. I lys av Sveriges og Finlands tiltredelse til EU rammes også norsk eksport til disse tradisjonelle markeder. Animalske produkter fra Norge blir dermed stanset ved grensepassering for veterinærkontroll. Veterinærkontrollen består av dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll. Dette forholdet har spesielt medført problemer for eksport av fisk. Dagens kontroll medfører forsinkelser og dermed økonomiske tap for eksportørene. Transitt av varer gjennom EU berøres også.
Den fysiske kontrollen ved grensepassering inn til EU ble harmonisert fra 1. januar 1997. EUs harmonisering innebærer en skjerping av kontrollen overfor varer fra Norge og andre tredjeland. Den gjennomsnittlige kontrollfrekvensen er økt fra 3-5% til 20-50% av partiene. På bakgrunn av de forhandlingene som har vært ført mellom EFTA og EU og i påvente av at revidert vedlegg I kan tre i kraft, har EU gitt de enkelte medlemsland anledning til å benytte en lavere kontrollfrekvens for varer som kommer fra Norge og Island. I praksis har dette medført at de enkelte land kontrollerer med den samme frekvens som de anvendte tidligere. Uten en avtale med EU om overgangsperiode i påvente av det reviderte vedlegg I, ville den skjerpede kontrollfrekvensen også blitt anvendt overfor varer fra Norge. Denne opptrappingen av kontrollen ville ha forsterket problemene for fiskeindustrien.