3 EUs regelverk på det...

3 EUs regelverk på det veterinære området

Ett av målene for EU er å lette varehandelen innenfor fellesskapet. Dyr og animalske produkter blir betraktet som varer, og handelen med slike varer ble tidligere regulert gjennom detaljerte nasjonale bestemmelser som hindret eller forsinket varebyttet.

I medhold av Romatraktaten artikkel 43, som gir hjemmel for rettsakter til gjennomføring av en felles landbrukspolitikk og som inneholder bestemmelser om «fritt varebytte», og i medhold av artikkel 100 A, som gir hjemmel for rettsakter for gjennomføring av det indre marked, har EU harmonisert sitt regelverk knyttet til handel med dyr og animalske produkter. EU har felles bestemmelser for overvåkning, rapportering og bekjempelse av en rekke sykdommer. Sykdom defineres som et onde i seg selv, og i tillegg er det et mål å bekjempe sykdom fordi dette hindrer handelen. Bestemmelsene om handel (handelsdirektivene) og avledet regelverk har videre som mål å hindre spredning av smittsomme dyresykdommer i forbindelse med handel.

Både for handel innenfor fellesskapet og ved import fra tredjeland stilles det krav til helsemessig standard for dyr og helse- og hygienekrav til produkter. Regelverket inneholder bestemmelser som fastsetter hvordan varene som forflyttes, skal kontrolleres. Det er også satt krav til hvordan dyr skal merkes og til rapportering av forflytting av dyr og utbrudd av smittsomme dyresykdommer, samt gitt felles regelverk for bekjempelse av visse sykdommer og for dyrevern. Gjennom finansielle ordninger gis det støtte til medlemslandene ved utslakting av syke dyr, opprettelse og gjennomføring av bekjempelsesprogrammer for sykdommer m.m.

Gjennom reglene for handel nedfelles spesielle vilkår med hensyn på helse, testing eller andre betingelser som må være oppfylt for at dyr eller animalske produkter kan handles med. På opprinnelsesstedet skal varen utstyres med den dokumentasjon som kreves i henhold til dette regelverket. Gjennom stikkprøvekontroll, bla. på mottakerstedet, foretas en ekstra kontroll av at reglene blir overholdt. Ved mistanke om at dyr eller produkter ikke oppfyller de fastsatte krav, kan det iverksettes de tiltak som vurderes som nødvendige.

Når de helsemessige betingelsene er oppfylt, vil varen kunne passere landegrensene uten å kontrolleres. Kontrollbestemmelsene inneholder imidlertid regler om hvordan vareforflytning over landegrensene skal gjøres kjent for tilsynsmyndighetene på mottakerstedet.

Mottakskontrollen i henhold til kontrolldirektivene har bl.a. til hensikt å kontrollere at offentlig attestasjon fra avsenderlandet til enhver tid er i samsvar med vilkårene for handel. Feil og mangler ved slik attestasjon forekommer. Det er bl.a. konstatert at attestasjon angående salmonella har vært mangelfull og til dels misvisende. Det svenske Livsmedelsverket utarbeidet i 1997 en rapport om den praktiske gjennomføringen av regelverket for handel med kjøtt fra EU. Der ble det angitt at ved kontroll av partier av kjøtt som var innført til Sverige fra EU og der det fulgte med attest på at kjøttet var testet for salmonella før avsendelse, ble det påvist salmonellabakterier i 21 % av 57 undersøkte prøver. I kjøtt fra ett av landene ble salmonella påvist i 7 av 8 undersøkte prøver. Denne rapporten har ført til at Sverige nå i større grad anvender de kontrolltiltak som kontrolldirektivet for animalske produkter gir anledning til.

Norske myndigheter har full handlefrihet til å skaffe seg informasjon om varenes faktiske kvalitet ved ankomst. For å unngå at Norge kommer i den uheldige situasjon som Sverige var i, vil Regjeringen understreke at denne mulighet vil benyttes i stor utstrekning slik at det raskt kan bli satt i verk tiltak mot varer som ikke holder den nødvendige hygieniske kvalitet. Herunder ligger mulighetene til arrest av varer mens man venter på prøveresultater. Regjeringen peker samtidig på nødvendigheten av at det settes av tilstrekkelige ressurser til at planlagt kontrollvirksomhet kan bli gjennomført.

EUs regelverk når det gjelder helse- og hygienekrav til dyr og animalske produkter, er gradvis blitt skjerpet for å sikre helsemessig tryggere matvarer og bedre dyrehelse.

Status når det gjelder dyrehelse er naturlig nok meget blandet med variasjoner mellom sykdommer, land og dyrearter. Når det gjelder de meget alvorlige dyresykdommene som for eksempel BSE (kugalskap), munn og klovsyke, svinepest, afrikansk hestepest, rabies m.m, har EU omfattende bestemmelser om bekjempelse og kontroll. Situasjonen når det gjelder disse sykdommene er forbedret i løpet av de siste år. Det anvendes store summer i forbindelse med bekjempelse ved utbrudd, og man lykkes i omfattende grad og som eksempel, har kampen mot svinepest i Nederland vært vellykket. For alvorlige dyresykdommer som salmonellose, paratuberkulose med mange flere, er fellesskapsbestemmelsene langt mindre omfattende, mens det på nasjonalt nivå er store variasjoner når det gjelder overvåkning og kontroll. For flere av landene i EU er situasjonen når det gjelder disse sykdommene dårligere enn i Norge.¹

Omfattende informasjon om dyrehelsesituasjonen og zoonosesituasjonen i Europa kan finnes i følgende publikasjoner:

Trends and sources of zoonotic agents in animals, feeding stuff, food and man in the European Union in 1996. An evaluation of the trend reports provided for the year 1996 by the Member States to the European Commission acc. to Art. 5 of the Directive 92/117/EEC prepared by the Community Reference Laboratory of the Epidemiology of Zoonoses, BgVV, Berlin, Germany

World Animal Health in 1997, bind 1 og 2 fra Office International des Epizooties, Paris, ISBN 92-9044-454-1 og ISBN 92-9044-457-6. Opplysningene kan også finnes på internettadresse: http://www.oie.int/ahtml.htm

Når det gjelder zoonoser (sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker), er det også en del variasjon i forekomst, kontroll og overvåkning. For de aller fleste av disse er situasjonen i Norge bedre enn i de fleste EU-land. Imidlertid er oppmerksomheten i EU mot zoonoser økende bl.a. gjennom bestemmelsene i det såkalte «zoonose-direktivet» som er omfattet av gjeldende vedlegg I. «Zoonose-direktivet» pålegger landene i EØS en årlige rapportering om forekomsten av zoonoser. På linje med flere land i EU, har Norge etablert et zoonoseråd som i dag har til oppgave å koordinere overvåkningen av og rapporteringen om forekomst av zoonoser og smittestoffer som er årsak til slike. Zoonoserådet er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten om zoonoser i Norge. Zoonoserådet i Norge er sammensatt av representanter fra Statens institutt for folkehelse, Statens landbrukstilsyn, Statens helsetilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Veterinærinstituttet.

I tillegg til det allerede etablerte zoonoserådet vil Regjeringen opprette en zoonoseenhet ved Veterinærinstituttet som vil få ansvar for å samle, analysere og presentere epidemiologiske data for zoonoser i Norge. Zoonoserådet vil fungere som et styre for zoonoseenheten. Zoonoseenheten vil overvåke forekomsten av zoonotiske agenser med tanke på tidlig å kunne varsle endringer i forekomst i næringskjeden. Enheten vil også ha ansvaret for den praktiske utarbeidelse av den årlige rapporten som skal lages i henhold til «zoonosedirektivet».