4 EØS-regelverket - unntakene...
Underside | | Utenriksdepartementet
4 EØS-regelverket - unntakene i gjeldende EØS-avtale
Gjennom vedlegg I til EØS-avtalen overtok EFTA-landene i 1994, med visse unntak og tilpasninger, de aller fleste av EUs bestemmelser om helse-, hygiene- og kvalitetskrav ved handel innen EØS med animalske næringsmidler, andre dyreprodukter enn næringsmidler og helsekrav ved handel med levende dyr. Regler om rapportering og kontroll av sykdom inngår også. Norge har derfor allerede overtatt store deler av EUs regelverk innenfor veterinær sektor, jfr St prp nr 100 (1991-92) med vedlegg og St prp nr 40 (1993-94).
Innenfor den veterinære delen av EØS-avtalen overtok de enkelte EFTA-land regelverket i ulik grad. De opprinnelige EFTA-landene Finland, Sverige og Østerrike tok, sammen med Norge, over den samme delen av EUs regelverk. Island har bare overtatt reglene som angår fiskeprodukter og levende fisk unntatt til utsetting og oppdrett. Liechtenstein har en generell overgangsperiode foreløpig frem til 1. januar 2000. Bakgrunnen for skillet mellom de øvrige opprinnelige EFTA-land og Island var hovedsakelig geografisk betinget ved at Island har en fjernere plassering i forhold til EU. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at Kommisjonen nå har påpekt at det er en ubalanse i EØS-avtalen på det veterinære området med hensyn til Island. I denne forbindelse er Island bedt om snarlig å redegjøre for på hvilke områder Island vurderer overtakelse av EUs regelverk.
De unntakene fra EUs lovgivning på det veterinære området som Norge har i den eksisterende avtalen og som skulle gjennomgås av avtalepartene etter en gitt periode, kan inndeles på følgende måte:
Områder hvor EUs regler ikke kom til anvendelse i avtalen fra 1994:
veterinær grensekontroll
regelverket som regulerer de helsemessige vilkår ved innførsel fra tredjeland
dyrevern
finansielle ordninger
Områder hvor EUs regler er tatt inn som en del av avtalen, men der Norge fikk unntak i form av en overgangsperiode som ikke er tidsbegrenset:
levende fisk og krepsdyr for oppdrett og utsetting
levende sau og geit
fellesdirektiv for dyrearter og avlsmateriale som ikke er regulert i særdirektiver
identifikasjon og merking av dyr
Områder hvor EUs regler er tatt inn som en del av avtalen, men hvor Norge fikk anledning til å benytte et ikke tidsbegrenset beskyttelsestiltak:
storfesykdommen BSE (kugalskap).
porcine reproductive and respiratory syndrome (PRRS)
På områder hvor Norge har unntak fra EUs lovgivning er det nasjonale bestemmelser som er gjeldende. Deler av det nasjonale regelverket er ikke i samsvar med WTO-avtalens forpliktelser. Som eksempel kan nevnes at dagens nasjonale bestemmelser gir et generelt forbud mot innførsel av sau og geit. Departementet kan etter søknad gi dispensasjon fra forbudet og sette vilkår for innførsel.
De fleste unntakene Norge hadde i vedlegg I til EØS-avtalen fra 1994, se ovenfor, vil i det reviderte vedlegg I falle bort. En nærmere beskrivelse av regelverket ved gjennomføring av den reviderte avtalens veterinære del gis i kapittel 6.