8.3 Tilleggsgarantier

Betingelser for handel med de ulike dyrearter er nedfelt i handelsdirektivene. Dette regelverket spesifiserer hvilke dyrehelsemessige krav som må være oppfylt for at handel tillates. I tillegg til disse bestemmelsene kan land som etter søknad har fått innvilget tilleggsgarantier for bestemte sykdommer, forlange at visse tilleggskrav er innfridd før importen finner sted. Tilleggskravene kan for eksempel innebære blodprøver, karantene eller krav knyttet til sykdomshistorie i besetning eller region. Kravene som kan stilles ved handel fastsettes for alle, slik at alle land som innvilges tilleggsgarantier for en bestemt sykdom, f eks for AD (Aujeszky's disease, pseudorabies) hos gris, kan kreve de samme dyrehelsemessige betingelser. Med unntak av tilleggsgarantier for salmonella, som også omfatter kjøtt, er det hittil kun gitt tilleggsgarantier i forbindelse med handel med levende dyr.

Tilleggsgarantier kan innvilges enten på grunnlag av at et land er dokumentert fri for sykdommen eller på basis av at det er opprettet et kontrollprogram med sikte på å utrydde sykdommen. De enkelte sykdommene det er mulig å søke om tilleggsgarantier for er begrenset til bestemmelser i handelsdirektivene og til den praksis som Kommisjonen følger på det enkelte området.

EU-land kan søke Kommisjonen og EFTA/EØS-land kan søke EFTAs overvåkningsorgan om at det gjøres vedtak om tilleggsgarantier dersom de kan dokumentere en stabil og kontrollerbar høyere dyrehelsestatus innenfor et område. Vedtakene vil da innebære at det ved handel med levende dyr kan stilles tilleggskrav utover de dyrehelsekrav som må oppfylles i henhold til direktivene. Dette gjelder bare hvilke krav myndighetene kan stille ved handel, og innebærer ingen begrensning i de krav kjøper kan stille. I EU innvilges slike tilleggsgarantier etter den såkalte komitologiprosedyre, som er nærmere beskrevet i St prp nr 100 (1991-92), s 322-23. I korthet går prosedyren ut på at Kommisjonen forelegger saken for en fagkomité bestående av representanter for medlemslandene. Dersom det er kvalifisert flertall for en bestemt tilråding, kan Kommisjonen gjøre formelt vedtak i samsvar med denne. Er Kommisjonen ikke enig i fagkomitéens innstilling, er det EUs Råd som tar avgjørelsen med kvalifisert flertall.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har innvilget en rekke tilleggsgarantier etter søknad fra Norge og de tre tidligere EFTA-landene Finland, Sverige og Østerrike. Gjennomgående ble disse gitt i form av fellesbeslutninger, som dekket flere land. Det har vært drøftelser mellom EU- og EFTA-siden om innvilgelse av tilleggsgarantier fra ESA skal ha virkning for hele EØS.

Det er gjennom en felleserklæring oppnådd enighet mellom partene om at de tilleggsgarantier som allerede er innvilget av ESA, skal ha gyldighet i hele EØS. Det er forutsatt i felleserklæringen at man utarbeider en formell ordning for den gjensidige anerkjennelse av fremtidige vedtak.