9.4 Oppfølging og evaluering

Den økte overvåkningen i hele næringskjeden gir bedre kunnskap om helsestatus, og bedre mulighet for å oppdage eventuelle endringer og identifisere grunnlaget for dem. Med denne kunnskapen kan en iverksette de tiltak som er nødvendige for å korrigere utviklingen hvis det påvises forhold som indikerer at folke- og/eller dyrehelsen kan være truet. Det vil alltid kunne være en helserisiko ved handel med biologisk materiale.

Den økte satsingen på kontrollprogrammer vil samtidig medføre en styrket overvåkning av helsestatus i nasjonalt husdyrhold og nasjonal næringsmiddelomsetning. Det vil fra Regjeringens side bli løpende vurdert om det er behov for å styrke og utvide de nasjonale tiltakene som er iverksatt, og om det er behov for å utvide nasjonale tiltak til å omfatte nye sykdommer.

I samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn bad Landbruksdepartementet i februar 1998 Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komité om å gi en vurdering av de igangsatte nasjonale tiltak angående næringsmidler. Vitenskapskomitéen bad en gruppe blant dens medlemmer om å foreta denne vurderingen, og gruppen uttaler i sin rapport av 30. mars 1998 at «på bakgrunn av foreliggende dokumentasjon, og med utgangspunkt i den nåværende epidemiologiske situasjon, anses de igangsatte overvåknings- og kartleggingsprosjekter og den planlagte kompetanseoppbygging (ved Folkehelsa, Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole) å være tilfredsstillende, og i overensstemmelse med de krav som er spesifisert i rapporten fra vitenskapskomitéen av 1997. En del forhold under punkt 2-5 mangler gruppen tilstrekkelig oversikt over, og disse tiltakene er derfor ikke inngående vurdert. Under forutsetning av at nødvendige tiltak er iverksatt under punkt 2-5 og fungerer etter sin hensikt, anser gruppen at intensjonenene i rapporten fra vitenskapskomiteen er oppfylt.» (Anmerkning: Punkt 1-6 er følgende: 1. Overvåkings- og kartleggingsprosjekter, 2. Registrering av importbedrifter (Matilda), 3. Opprettelse av grensekontrollstasjoner, 4. Sentral prioritering av tilsynsinnsatsen på importområdet, 5. Utvidet satsing på internkontroll hos importører, 6. Oppbygging av relevant kompetanse ved Folkehelsa, Veterinæinstituttet og Norges Veterinærhøgskole. For nærmere omtale av punkt 2-5, henvises som følger: pkt 2 se kap 9.3, pkt 3 se kap 5, pkt 4 se kap 9.3, pkt 5 se kap 5.) Videre påpeker gruppen i sin rapport at det forutsettes at den økte innsatsen får en varig karakter, og at tiltakene «må tilpasses den til en hver tid rådende epidemiologiske og handelspolitiske situasjon» (se kap 10 fjerde siste avsnitt).

Vitenskapskomiteen anbefaler videre i sin rapport:

at SNT rapporterer minst en gang hvert år til sin vitenskapelige komite (1) hvilke tiltak som er operative, (2) hvilke nye tiltak som planlegges introdusert og begrunnelsen for dem, (3) hvilke tiltak som vil bli avsluttet (med begrunnelse) og (4) resultatene av de tiltak som er avsluttet.
at vitenskapskomiteen foretar en evaluering av tiltakene etter 2 - 3 år
at SNT spesielt iakttar (1) at resultatene blir brukt til risikovurdering og at ekspertisen på dette feltet videreutvikles, og (2) at situasjonen når det gjelder agenser og problemer der tilgjengelig kunnskap er mangelfull, blant annet enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) og antibiotikaresistens, bør følges nøye.

Regjeringen er enig i at dette bør legges til grunn for det videre arbeid og at det legges opp til en evaluering også av de nasjonale tiltak som gjelder sikring av dyrehelsen. Sammen med evalueringen vil det bli foretatt en gjennomgang av hvordan praktiseringen av de øvrige elementene i avtalen, herunder sikkerhetsklausulen, har fungert i forhold til målet om å sikre folke- og dyrehelsen.