9 Nasjonale tiltak
Underside | | Utenriksdepartementet
9 Nasjonale tiltak
De nasjonale tiltak kommer i tillegg til de rettigheter og forpliktelser som følger direkte av EØS-regelverket. Tiltakene vil bli iverksatt på de områder hvor EØS-bestemmelsene blir vurdert til ikke i tilstrekkelig grad å ivareta Norges dyrehelse eller hensynet til forbrukerne i forhold til dagens system.
Tiltakene omfatter blant annet nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammer for sykdommer hos dyr og hygienisk kvalitet på næringsmidler. Overvåknings- og kontrollprogrammer vil gi en oversikt over status for de enkelte sykdommer eller for hygienisk kvalitet på næringsmidler på en måte som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Ved gjennomføring av slike systematiske programmer vil det gis et bedre bilde av status enn etter dagens mer sporadiske undersøkelser, og en vil derved kunne oppdage eventuelle endringer i smitteforekomster. Overvåkningsprogrammene vil gi dokumentasjon av smittestatus som eventuelt kan anvendes for å begrunne en skjerping av beskyttelsestiltak og kunne bidra til at norsk eksport av dyr og mat møter lempelige vilkår og større etterspørsel. Endret tilsyn med næringsmiddelvirksomheter (jfr kap 9.3) vil også bidra til en samlet styrket overvåkning. Disse tiltakene vil være av nasjonal karakter og skal ikke godkjennes som del av revidert vedlegg I til EØS-avtalen.
En del av tiltakene som opprinnelig var tenkt iverksatt som følge av det reviderte vedlegg I til EØS-avtalen, har man funnet bør etableres på forhånd. Dette er gjort ut fra at det er funnet nødvendig å ha de nye kontrollordningene i gang og etablert før en del av dagens kontrollordninger bortfaller. Således er en del av disse tiltakene allerede iverksatt.
De nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammene kommer i tillegg til de programmene som EFTAs overvåkningsorgan har godkjent for Norge for enkelte sykdommer (jfr tabell 9.1) og som EU nå vil anerkjenne. Disse programmene, som ble iverksatt allerede i 1994, gir anledning til å stille strengere krav ved handel med levende dyr på bakgrunn av Norges gode helsestatus med hensyn til enkelte sykdommer.
Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komité ved sin relevante undergruppe vurderte i 1997 de mikrobiologiske kartleggingstiltak for næringsmidler som var foreslått. Komiteéen mente bl.a. at dersom en skulle oppnå en best mulig overvåkning måtte det være en registrering av mage-tarm infeksjoner og en nærmere oppfølging av slike utbrudd. En styrking av overvåkningen på disse områdene var ønskelig. I forbindelse med behandlingen av St meld nr 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukertrygghet fulgte Stortinget opp komitéens rapport med følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen følge opp de anbefalinger som SNTs vitenskapelige komité har kommet med i sin vitenskapelige redegjørelse «Helsemessige konsekvenser av en mulig utvidelse av EØS-avtalens vedlegg I». Anbefalingen må ses i sammenheng med St prp nr 70 (1996-97) og den varslede stortingsproposisjon om samtykke til EØS-komitéens beslutning.» (se kap. 9.4) Dette er blitt fulgt opp av Regjeringen. Den epidemiologiske beredskap er styrket med tanke på overvåkning og oppfølgning av matbårne infeksjoner hos mennesker. Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Statens institutt for folkehelse er et viktig redskap for å kunne overvåke helsetilstanden i befolkningen. Regjeringen vil opprette en zoonoseenhet ved Veterinærinstituttet.