2 Europaparlaments- og...

Fleirårig fellesskapshandlingsplan for å fremje sikrare bruk av Internett

Tiltaksområde

Saman med rådsrekommandasjonen om vern av mindreårige og menneskeverdet er tiltaksområda eit middel for gjennomføring av ein europeisk metode for sikrare bruk av Internett basert på sjølvregulering i industrien, filtrering, klassifisering og auka medvit. Det er uttrykt sterk støtte til denne metoden frå Europaparlamentet, Rådet og medlemsstatane, men òg i ein vidare europeisk samanheng ved Bonn-fråsegna, som ministrar frå 29 europeiske statar er vortne samde om.

Tiltaksområda har følgjande mål:

• å stimulere aktørane (industrien, brukarane) til å utvikle og setje i verk føremålstenlege sjølvregulerande system,

• å setje i gang ei utvikling ved å gje støtte til demonstrasjonar og ved å stimulere bruken av tekniske løysingar,

• å åtvare og informere foreldre og lærarar, særleg gjennom dei samanslutningane som dei høyrer til,

• å oppmuntre til samarbeid og utveksling av røynsler og best mogleg praksis på europeisk og internasjonalt plan,

• å fremje samordning i heile Europa og mellom dei aktørane det gjeld,

• å sikre at dei metodane som vert vedtekne i Europa og andre stader, vert kompatible.

1. Tiltaksområde 1. Skape sikrare tilhøve

Medverknad frå industrien og eit sjølvregulerande system som fungerer fullt ut, er viktige element for å avgrense straumen av ulovleg innhald på Internett.

1.1. Skape eit europeisk nett av direktelinjer (tipslinjer)

Ein effektiv måte å avgrense utbreiinga av ulovleg innhald på, er å skipe eit europeisk nett av senter (kalla tipslinjer eller direktelinjer) som gjer det mogleg for brukarane å melde frå om innhald som dei kjem over når dei nyttar Internett, og som dei meiner er ulovleg. Det er framleis dei nasjonale styresmaktene som har ansvaret for handheving av lova, som òg har ansvaret for å reise sak og straffe dei som er ansvarlege for slikt ulovleg innhald; med direktelinjene vert det teke sikte på å avdekkje ulovleg innhald for å avgrense utbreiinga av det. Det må òg takast omsyn til kulturskilnader og skilnader i dei nasjonale rettsskipnadene.

Til no har det eksistert direktelinjer i berre nokre få medlemsstatar. Det må stimulerast til skaping av slike direktelinjer, slik at dei dekkjer Unionen både geografisk og språkleg sett. Det må innførast mekanismar for informasjonsutveksling mellom dei nasjonale direktelinjene, og mellom det europeiske nettet og direktelinjer i tredjestatar.

For at potensialet til dette nettet skal kunne utviklast fullt ut, er det naudsynt å betre samarbeidet mellom industrien og dei styresmaktene som har ansvaret for handheving av lova, å sikre at nettet og samarbeidet dekkjer heile Europa og å auke effektiviteten gjennom utveksling av opplysningar og røynsler.

Dette tiltaket skal gjerast i form av ei innbyding til framlegg til 20-25 organisasjonar om å ta del i skipinga av eit europeisk nett av direktelinjer (tipslinjer) og av bindeledd mellom dette nettet og direktelinjer i tredjestatar, utvikle felles metodar og stimulere overføringa av fagkunnskap og best mogleg praksis.

Dei organisasjonane som tek del, skal få støtte av eit representativt utval av aktørane i industrien (tilgangsleverandørar, tenesteytarar, telekommunikasjonsoperatørar, operatørar for nasjonale direktelinjer) og av brukarar. Dei skal leggje for dagen ei nyskapande og framtidsretta haldning, særleg i tilhøvet deira til nasjonale styresmakter som har ansvaret for handheving av lova.

1.2. Fremje sjølvregulering og åtferdsreglar

For at industrien skal kunne medverke effektivt til å minske straumen av ulovleg og skadeleg innhald, er det òg viktig å oppmode føretak om å utvikle ei nasjonal ramme for sjølvregulering gjennom samarbeid seg imellom og med andre aktuelle partar. Sjølvreguleringsordninga bør gje eit høgt vernenivå og handtere sporingsspørsmål.

Når det gjeld den tverrnasjonale karakteren til kommunikasjonsnett, vil sjølvreguleringstiltaka verte meir effektive på unionsplan ved at nasjonale initiativ vert samordna mellom dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre dei.

Innan ramma av dette tiltaksområdet skal det på europeisk plan utviklast retningslinjer for åtferdsreglar med sikte på å skape semje om bruken av dei og støtte gjennomføringa av dei. Dette tiltaket skal gjennomførast ved ei tilbodsinnbyding for å velje ut organisasjonar som kan hjelpe dei sjølvregulerande organa med å utvikle og gjennomføre åtferdsreglane. I samband med innføringa av åtferdsreglar vil det verte oppmuntra til ei ordning for synleg «kvalitetsmerking av nettstader» for å hjelpe brukarar til å peike ut Internett-leverandørar som følgjer åtferdsreglane. Det skal setjast i verk tiltak for nøye overvaking av den framgangen som vert gjord. Dette vil verte gjort i nær samordning med fremjinga av felles retningslinjer for gjennomføring på nasjonalt plan av ei ramme for sjølvregulering, slik rådsrekommandasjonen om vern av mindreårige og menneskeverdet gjev tilråding om.

2 Tiltaksområde 2. Utvikle filtrerings- og klassifiseringssystem

For å fremje sikrare bruk av Internett er det viktig å gjere det lettare å identifisere innhaldet. Dette kan gjerast gjennom eit klassifiseringssystem som definerer innhaldet etter ein allment godkjend plan (der tema som t.d. sex og vald vert plasserte på ein skala), og gjennom filtreringssystem som gjev brukaren høve til å velje ut det innhaldet som han/ho vil ha tilgang til. Klassifiseringa kan gjerast av ein innhaldsleverandør eller leverast gjennom ei uavhengig klassifiseringsteneste. Det finst fleire aktuelle klassifiserings- og filtreringssystem. Men dei er framleis lite utvikla, og ingen av dei har enno nådd det minstenivået som kan gjere brukarane sikre på at innhald som dei er interesserte i, og innhald som dei ønskjer å unngå, vert klassifisert på ein høveleg måte, og at innhald som er heilt uskuldig, ikkje vert sperra. Klassifiseringssystem er framleis lite nytta blant europeiske innhaldsleverandørar og brukarar.

Tiltaka under dette tiltaksområdet skal leggje størst vekt på å syne potensialet og avgrensingane til filtrerings- og klassifiseringssystema i verkelege situasjonar med sikte på å fremje skipinga av europeiske system og gjere brukarane fortrulege med å nytte dei. Filtrerings- og klassifiseringssystema skal vere kompatible og samverkande på internasjonalt plan, og utvikla i fullt samarbeid med representantar for industrien, forbrukarane og brukarane.

2.1. Demonstrere føremonene med filtrering og klassifisering

Tiltaket skal fremje kompatible filtreringssystem på internasjonalt plan som svarar til europeiske krav, og som sikrar at filtrering og klassifisering vert gjennomførde på ein slik måte at dei gjev brukarar, foreldre og lærarar fleire val. For å nå minstenivået må talet på nettstader vere høgt. Det skal følgjeleg setjast i verk eit tiltak for å stimulere bruken av klassifisering blant innhaldsleverandørar. Klassifisering som vert gjord av uavhengige tredjemenn, skal sikre ein standardmetode for innhaldsklassifisering, og handtere tilfelle der innhaldsleverandøren ikkje har klassifisert rett. Særskilde krav frå brukarar i føretak, institusjonar eller skular og frå sluttbrukarar må stettast når dei ikkje vert stetta av klassifiseringssystemet til innhaldsleverandøren.

Ved innbyding til å kome med framlegg skal det veljast ut prosjekt for å godkjenne klassifiseringssystem i høve til europeisk innhald, for å oppmuntre til at integrering vert ein del av skapingsprosessen for innhaldet, og for å syne føremonene med desse tekniske løysingane. Det skal leggjast vekt på nytten av og den praktiske sida ved «verkelege» situasjonar som omfattar eit stort tverrsnitt av typiske brukarar. Desse prosjekta kan likeins innbere prøving for å slå fast om filtreringsprogramma er godt nok sikra mot freistnader på å omgå dei eller setje dei ut av funksjon.

Ei andre innbyding til å kome med framlegg skal rettast særskilt mot validering og demonstrasjon av uavhengige klassifiseringssystem.

For å dra størst mogleg nytte av demonstrasjonsprosjekta er det naudsynt å vurdere kva innverknad dei har og å sikre at resultata av dei vert spreidde i heile Europa. Det skal lysast ut ei tilbodsinnbyding for vurdering av demonstrasjonsprosjekta og spreiing av resultata av dei.

Demonstrasjonsprosjekta under dette tiltaksområdet kan òg vere ein viktig medverknad til dei medvitsaukande tiltaka som skal gjerast innan ramma av tiltaksområde 3.

Demonstrasjonsprosjekta skal gjennomførast med medverknad frå industrien (sjølvregulerande organ, tilgangsleverandørar, tenesteytarar, innhaldsleverandørar, nettoperatørar, programvareprodusentar), brukar-, forbrukar- og borgarrettsgrupper, og frå styresmakter som handterer regulering i industrien og som har ansvaret for handheving av lova.

2.2. Fremje internasjonale avtaler om klassifiseringssystem

For å sikre driftskompatibilitet på omådet klassifisering er det særleg naudsynt med internasjonalt samarbeid mellom operatørar og andre aktuelle partar i Den europeiske unionen og partnarane deira i andre delar av verda.

Ei rekkje organ arbeider alt med protokollar og med utforming av eit klassifiseringssystem som skal stette dei ulike krava. Det er svært viktig at Europa kjem fram med standpunktet sitt i internasjonale diskusjonar, og det skal haldast samrådsmøte for å sikre dette.

3. Tiltaksområde 3. Oppmuntre til medvitsaukande tiltak

Ålmenta gjer i aukande grad bruk av Internett og dreg nytte av dei nye tenestene. Samstundes herskar det ein viss tvil om korleis alle sidene ved nettkommunikasjon skal handterast; foreldre, lærarar og barn må gjerast merksame på både potensialet og ulempene ved Internett, og dei har ikkje alltid nok kunnskap om kva middel som kan nyttast for å verne barn mot uønskt innhald. Medvitsaukande tiltak medverkar til at foreldre og lærarar får større tillit til at barn kan nytte Internett på ein sikrare måte.

Medvitsaukande tiltak er òg naudsynt som ei utfylling av tiltaksområde 1 og 2, ettersom dei tiltaka som industrien gjer for å gjennomføre sjølvregulering, filtrering og klassifisering, berre vil lukkast dersom dei faktiske og potensielle brukarane veit om dei.

Europaparlamentet har oppmoda om at det vert sett i verk ein europeisk kampanje og eit handlingsprogram for informasjon og medvitsaukande tiltak, som skal finansierast over budsjettet til Den europeiske unionen, for å opplyse foreldre og alle personar som tek seg av barn (lærarar, sosialarbeidarar osv.) om den beste måten (medrekna dei tekniske sidene) å verne mindreårige på mot å verte utsette for eit innhald som kan vere skadeleg for utviklinga deira, og såleis sikre velferda deira.

På grunnlag av dei tiltaka som er sette i verk av medlemsstatane, skal dei europeiske tiltaka medverke til å styrkje samverknaden, særleg ved utveksling av informasjon og røynsler. Handlingsplanen skal vere utgangspunktet for medvitsaukande tiltak som skal byggje på spreiing av informasjon frå tilgangsleverandørar til forbrukarar, og det skal òg utviklast undervisningsmateriell.

Dei medvitsaukande tiltaka vil dra nytte av medvitsaukande tiltak som er gjennomførde under andre program, særleg nettet MIDAS-NET, som vart skipa innan ramma av INFO 2000. Dersom det finst to eller fleire likeverdige måtar å spreie informasjon på til målgrupper, skal den mest kostnadseffektive måten veljast. Elektronisk spreiing skal prioriterast når det er mogleg og nyttig.

Dette tiltaket skal gjennomførast i to etappar, den første med sikte på å finne dei beste midla for å nå måla, og den andre med sikte på å hjelpe organisasjonar i medlemsstatane som har ein mangfaldiggjerande verknad, t.d. forbrukarsamanslutningar og andre relevante samanslutningar, med å setje i verk tiltaka på nasjonalt plan.

3.1. Førebu medvitsaukande tiltak

I den første etappen skal det lysast ut ei innbyding til å kome med framlegg om førebuande tiltak som skal peike ut dei organisasjonane som har ein mangfaldiggjerande verknad, og av dei kanalane, media og innhalda som er mest føremålstenlege for å nå målgruppene, førebu underlagsmaterialet, tilpasse dette til språkleg og kulturelt særpreg, og ta omsyn til resultata av demonstrasjonsprosjekta under tiltaksområde 2, som vil vere ein viktig medverknad til innhaldet i dei medvitsaukande tiltaka. Det skal utarbeidast ein plan for gjennomføringa.

Målgruppa er foreldre og lærarar, og tiltaket skal omfatte industrien (Internett-leverandørar, innhaldsleverandørar) og organisasjonar som har ein mangfaldiggjerande verknad, t.d. forbrukarsamanslutningar og undervisningssektoren.

3.2. Oppmuntre til gjennomføring av omfattande medvitsaukande tiltak

I den andre innbydinga til å kome med framlegg skal det veljast ut initiativ som skal få fellesskapsstøtte til oppfølgingstiltak i alle medlemsstatane, ved å nytte dei organisasjonane som har ein mangfaldiggjerande verknad, saman med dei kanalane, media og det innhaldet som vart utpeikte i det førebuande tiltaket. Føremålet med dette tiltaket er å gjere vaksne (foreldre og lærarar) meir medvitne om potensialet til og ulempane ved Internett, og om korleis nyttig innhald kan identifisast og skadeleg innhald sperrast ute.

Tiltaka skal tilpassast alt etter kva medlemsstatane treng, og kan variere etter storleik, folketal og grad av Internett-bruk osv. i kvar einskild medlemsstat. Det skal vere to typar tiltak: dei som er retta mot lærarar og mot undervisningssektoren, og dei som er meir retta mot ålmenta (foreldre og barn).

Dei tiltaka som er retta mot lærarar, kan omfatte seminar og arbeidsgrupper, saman med utarbeiding av særskilt trykt materiell og multimediemateriell og spreiing av dette til ein stor del av medlemmene av denne yrkesgruppa. Særskilde «nettdagar» (ei rekkje særskilde tilskipingar med sikte på å auke medvitet til brukarane) kan organiserast i samverknad med handlingsplanen «Læring i informasjonssamfunnet», som har stor støtte i industrien. Typiske tiltak som er retta mot ålmenta, kan omfatte skiping av nettstader, spreiing av opplysningsmateriell i skulane gjennom tilgangsleverandørar og gjennom forretningar og andre utsalsstader for datamaskiner, og spreiing av CD-ROM i datatidsskrift. Meir spesifikke opplysningar kan gjevast i samband med kjøp av utstyr eller programvare som er utforma for å gje tilgang til nett, eller av Internett-leverandørar til nye abonnentar. Dei tradisjonelle media (presse, fjernsyn) bør òg nyttast til å stimulere til auka medvit gjennom reklamekampanjar og opplysningsmateriell til journalistar. Særskilde nettsider skal lagast og ajourførast ved hjelp av plattforma til Det europeiske nettet av skular, eit nett som no vert skipa med støtte frå utdanningsministrane i medlemsstatane.

Føremålet med fellesskapsstøtta er å setje i gang omfattande medvitsaukande tiltak og å syte for ei overordna samordning og utveksling av røynsler, slik at det jamleg kan takast lærdom av resultata av tiltaket (t.d. ved tilpassing av det materialet som er spreidd). Fellesskapsfinansieringa skal normalt ikkje overstige ein tredel av dei kostnadene som gjev rett til støtte. Bruken av eksisterande nett vil gjere kostnadssparing mogleg, men det krevst ei tilleggsfinansiering for å produsere det eigna innhaldet.

4. Tiltaksområde 4. Støttetiltak

4.1. Vurdere dei rettslege følgjene

Internett fungerer på eit verdsfemnande grunnlag. Lovgjevinga gjeld for geografiske område på nasjonalt plan eller, når det gjeld felleskapsregelverket, for heile Den europeiske unionen. Vurdering av rettslege spørsmål som ikkje er vortne drøfta i samband med andre fellesskapsinitiativ, særleg spørsmål om gjeldande lovgjeving og framgangsmåtar, vil betre effektiviteten på andre tiltaksområde.

Om naudsynt kan det i samsvar med den framgangsmåten som er nemnd i artikkel 5, lysast ut ei tilbodsinnbyding for å vurdere dei rettslege spørsmåla om innhaldet på og bruken av Internett.

4.2. Samordne med liknande internasjonale initiativ

I rekommandasjonen om vern av mindreårige og menneskeverdet vert Kommisjonen oppmoda til å fremje internasjonalt samarbeid på dei ulike områda som denne rekommandasjonen dekkjer, særleg gjennom utveksling av røynsler og god praksis mellom operatørar og andre aktuelle partar i Den europeiske unionen og partnarane deira i andre delar av verda. Det er difor naudsynt å sikre samanheng mellom europeiske tiltak og liknande tiltak i andre delar av verda. Jamlege samrådsmøte vil medverke til å nå dette målet.

Ein internasjonal konferanse, som vert skipa til i samsvar med den framgangsmåten som er nemnd i artikkel 5, kan gjere det mogleg å dele dei røynslene som er gjorde på tiltaksområda, med dei aktørane som det gjeld, både i og utanfor Europa. Her kan alle dei emna som er tekne opp i handlingsplanen, drøftast, og industrien (sjølvregulerande organ, tilgangsleverandørar, tenesteytarar, innhaldsleverandørar, nettoperatørar, programvareprodusentar), brukar-, forbrukar- og borgarrettsgrupper, og dessutan styresmakter som handterer regulering i industrien og har ansvaret for handheving av lova, samlast. Ein slik konferanse kan òg medverke til å spreie resultata av handlingsplanen.

Konferansen bør byggje på resultata frå andre konferansar om liknande emne, slik at dobbeltarbeid kan unngåast.

Kommisjonen skal rådspørje det utvalet som er nemnt i artikkel 5, før han skipar til ein slik konferanse.

4.3. Vurdere verknaden av fellesskapstiltaka

Det er utan tvil viktig å gjere ei grundig vurdering for å finne ut om måla for handlingsplanen og rekommandasjonen er vortne nådde. Såleis er det òg mogleg å peike ut eventuelle andre tiltak som bør gjerast av industrien, fellesskapsinstitusjonane, medlemsstatane eller representantar for forbrukarane. Denne vurderinga skal gjerast i samband med vurderinga av dei tiltaka som er gjorde for å verne mindreårige og menneskeverdet, slik det er fastsett i rådsrekommandasjonen om vern av mindreårige og menneskverdet, og ho vil verte sett i verk gjennom ei tilbodsinnbyding.

Vedlegg II

Rettleiande utgiftsfordeling

Vedlegg III

Nærmare reglar for gjennomføringa av handlingsplanen

1. Kommisjonen skal gjennomføre handlingsplanen i samsvar med dei tekniske spesifikasjonane i vedlegg I.

2. Handlingsplanen skal gjennomførast ved indirekte tiltak og i størst mogleg grad ved kostnadsdeling. Det finansielle tilskotet frå Fellesskapet skal ikkje overstige den minstesummen som vert rekna som naudsynt for eit prosjekt, og skal i prinsippet ytast berre dersom prosjektet står overfor økonomiske hindringar som ikkje kan overvinnast på nokon annan måte. Vidare skal det finansielle tilskotet frå Fellesskapet vanlegvis ikkje overstige 50 % av prosjektkostnadene, bortsett frå i unntakstilfelle som er fullgodt grunngjevne.

3. Prosjekt som er baserte på kostnadsdeling, skal i prinsippet veljast ut på grunnlag av vanleg utlysing av innbydingar til framlegg i Tidend for Dei europeiske fellesskapa. Innhaldet i innbydingane til framlegg skal fastleggjast i nært samråd med sakkunnige på området og i samsvar med dei framgangsmåtane som er nemnde i vedtaket. Det viktigaste kriteriet for å gje støtte til prosjekt gjennom innbydingar til framlegg, vil vere den moglege medverknaden deira til å verkeleggjere måla for handlingsplanen.

4. Dersom det er mogleg, bør søknader om fellesskapsstøtte innehalde ein finansieringsplan som gjev opplysningar om alle sidene ved finansieringa av prosjektet, medrekna den økonomiske støtta som det vert søkt om frå Fellesskapet, og om alle andre søknader om støtte eller om all støtte som vert motteken frå andre kjelder.

5. Kommisjonen kan òg innføre ei finansieringsordning som er meir fleksibel enn innbyding til framlegg, for såleis å stimulere til inngåing av partnarskap, særleg mellom små og mellomstore føretak og organisasjonar i vanskelegstilte område, og til gjennomføring av langsiktige tiltak mot ulovleg og skadeleg innhald på Internett. Ei slik ordning kan eventuelt gjerast permanent.

6. Kommisjonen skal sikre at det i særskilte tilfelle, som følgje av teknologiske endringar som krev ei tilpassing av tiltaket, vert teke omsyn til uoppmoda prosjektframlegg som inneber eit særskilt hastetiltak.

7. Reglane for dei framgangsmåtane som er nemnde i nr. 5 og 6, skal gjennomførast i samsvar med artikkel 5 i dette vedtaket og finansieringsreglementa til Kommisjonen. Dei skal offentleggjerast i Tidend for Dei europeiske fellesskapa.

8. Prosjekt som fullt ut vert finansierte av Kommisjonen innan ramma av granskings- og sørvisavtaler, skal gjennomførast ved tilbodsinnbyding i samsvar med dei finansielle føresegnene. Det vil verte sytt for innsyn ved samråd med eksterne grupper av sakkunnige (Internett-arbeidsgruppa og den rådgjevande gruppa for rettslege spørsmål), og ved aktiv bruk av informasjonstenestene til Kommisjonen i samband med dei medvitsaukande tiltaka.

9. Under gjennomføringa av handlingsplanen skal Kommisjonen òg gjennomføre førebuande, oppfølgjande og støttande verksemd med sikte på å nå dei allmenne måla for handlingsplanen og dei særskilde måla for kvart einskilt tiltaksområde. Slik verksemd omfattar t.d. granskingar til støtte for dei allmenne måla for handlingsplanen, tiltak som skal førebu framtidig verksemd, tiltak som skal gjere det lettare å ta del i tiltak under handlingsplanen og gje betre tilgang til dei resultata som er oppnådde i samband med initiativa i handlingsplanen.

10. Ved alle prosjekt som mottek økonomisk støtte, skal det opplysast om den støtta som er motteken.