Del II: Bilaterale utfordringer

Det er mange bilaterale kontaktpunkter mellom Norge og USA. De mest sentrale er på det forsvars- og sikkerhetspolitiske område, innen samhandel og skipsfart, utdanning, forskning og utvikling (FoU), og energi og miljø.

USA er verdens ledende land innen utdanning og FoU. Gitt den brede kontaktflaten med USA peker utdanning og forskning og utvikling seg ut som et saksovergripende tema med stort potensial for forsterket bilateralt samarbeid.

2.1 Forsvar og sikkerhetspolitikk

Gjennom den kalde krigen hadde USA en unik posisjon som hovedgarantist for Norges sikkerhet og frihet. Samarbeidet omfattet forsterkningsforpliktelser overfor Norge i krise og krig, øvings- og treningsaktiviteter, amerikansk forhåndslagret materiell, etterretningssamarbeid og samarbeid om forsvarsmateriell. Dette var nært knyttet til USAs strategiske interesse for Norges nærområder i lys av den trussel Sovjetunionens militærmakt representerte for NATO. USA har vært Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske ankerfeste i hele etterkrigstiden. Det vil være tilfelle også i overskuelig fremtid.

For å opprettholde USAs interesse for et nært sikkerhetspolitisk forhold til Norge, er det viktig at Norge viser sin relevans som alliert i en ny tid. Dette krever en fortsatt demonstrert vilje til å ivareta eget forsvar og suverenitetshevdelse. Det krever også en vilje til å prioritere innsats i forhold til alliansens felles oppgaver, gjennom relevante og funksjonelle militære evner og styrker som på en fleksibel måte kan settes inn i internasjonale operasjoner.

Generelt er det en sentral oppgave å bidra til å opprettholde USAs atlantiske orientering. Som en del av ivaretakelsen av våre transatlantiske forbindelser har Norge en omfattende sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog med USA. Innenfor dette samarbeidet står det militære samvirket sentralt. En videreutvikling av det strategiske partnerskapet med USA er av stor betydning.

Amerikanske styrker har lange tradisjoner med å øve i Norge. Gjennom de siste årtier er det regelmessig blitt gjennomført allierte øvelser i Norge hvor amerikanske styrker gjennomgående har spilt en betydelig rolle. Det er viktig at øvelsesaktiviteten i Norge, som er unik og som ofte finner sted under ekstreme klimatiske forhold, videreføres i et betydelig omfang.

De amerikanske militære forpliktelser overfor Norge utgjør en viktig dimensjon i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Kvaliteten av og volumet på forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og bilaterale forsterkningsavtaler vil også i fremtiden være en indikator på troverdigheten av den sikkerhets- og forsvarspolitiske kobling mellom USA og Norge. Det er særlig viktig at NALMEB-konseptet (Norwegian Air Landed Marine Expeditionary Brigade), som er basert på forhåndslagret materiell i Norge, videreføres og utvikles. Begge parter drar nytte og høster erfaring av dette samarbeidet.

Det avholdes årlige sikkerhets- og forsvarspolitiske konsultasjoner på både sivil og militær side. Foruten internasjonale sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger, drøftes regelmessig også bilaterale militære forhold, herunder øvelsesvirksomhet, forsterkningsplaner og forhåndslagring av amerikansk materiell i Norge. Denne bilaterale dialogen mellom Norge og USA er omfattende, og bør videreføres for å kunne ivareta de tette båndene som eksisterer på både sivil og militær side.

Det er viktig at norske offiserer er godt representert i ulike miljøer i USA. Norge har lange tradisjoner når det gjelder utdanning av militært personell i USA innenfor en rekke fagområder. Dette gjelder særlig piloter, navigatører og flyinstruktører. I tillegg sendes personell fra alle tre forsvarsgrener årlig til amerikanske stabsskoler. Det er av stor betydning for Norge at denne tjeneste og utdanningsaktivitet opprettholdes, slik at den bilaterale kontakten ivaretas på best mulig måte.

Det er også av stor betydning at samarbeidet om Defence Capabilities Initiative (DCI) videreutvikles. Samarbeidet utgjør en innfallsport for fremtidig norsk-amerikansk samarbeid hva angår forbedring av kapasiteter, standardisering og synergieffekt. USA legger stor vekt på DCI for å tilpasse NATO-landenes styrkesammensetning til det nye strategiske konseptet. Det er et ubalansert forhold mellom USA og Europa med tanke på avanserte militære kapasiteter. Norge som småstat har begrenset økonomisk handlefrihet til å realisere kostbare strukturkomponenter. Derimot har Norge blitt anerkjent av USA som et kompetansemessig foregangsland innen DCI-tiltaket konseptutvikling og eksperimentering. Dette tiltaket er viktig fordi det representerer en metode for å oppnå samme utviklingstempo som det amerikanske forsvaret. Norsk og europeisk satsing på konseptutvikling og eksperimentering kan dermed bidra til at det transatlantiske kapasitetsgapet ikke øker.

Norge stiller seg bak initiativene for global alliansebygging for å konfrontere det nye trusselbildet som blant annet kom til uttrykk i terroranslagene 11. september 2001.

2.2 Samhandel og skipsfart

Bilateralt er det i det store og hele relativt få problemer i handelssamkvemmet med USA. Tendenser til amerikansk proteksjonisme er imidlertid et hinder for norske eksportinteresser på utvalgte områder, som skipsfart, skipsbygging, salg av forsvarsmateriell og eksport av rund oppdrettslaks. Å sikre norske bedrifter adgang til det amerikanske markedet på disse områdene er en viktig målsetting både på kort og lang sikt.

Når det gjelder den multilaterale handelspolitiske dagsordenen, deler USA mange interesser med Norge. Dette er ikke minst tilfellet med hensyn til de overgripende siktemålene om å fremme videre liberalisering av verdenshandelen og styrke det multilaterale handelssystemet. Med sin økonomiske og politiske tyngde spiller USA en nøkkelrolle med hensyn til å få i gang nye multilaterale handelspolitiske forhandlinger.

Gitt at norske handelspolitiske målsettinger best kan ivaretas gjennom å videreutvikle det multilaterale handelspolitiske regelverket, herunder i en ny bred forhandlingsprosess i WTO, er det viktig at USA fortsatt slutter opp om det multilaterale handelssystemet. Samtidig vil det bli en stadig mer aktuell problemstilling i norsk handelspolitikk å manøvrere i forhold til handelspolitiske relasjoner mellom USA og EU, ettersom Norges handelslovgivning i all hovedsak er tilpasset EUs. En åpen bilateral dialog med USA er viktig. Eventuelt kan formelle konsultasjoner i WTO være aktuelt i slike saker.

Hva angår norsk hvalpolitikk, vil det være en påkrevet oppgave å fortsette den åpenhjertige og konstruktive dialogen med USA, bilateralt såvel som innen rammen av Den Internasjonale Hvalfangstkommisjon (IWC).

Skipsfart

USA er det viktigste enkeltmarked for norsk skipsfart og en viktig premissleverandør for internasjonalt skipsfartspolitisk samarbeid. Det er derfor viktig å opprettholde og bygge ut en bred kontaktflate mot det maritime miljøet i USA. Utgangspunktet er godt da Norge, med sitt store maritime miljø, i denne sammenhengen kan møte USA som en jevnbyrdig partner.

Det er stor grad av enighet mellom Norge og USA om de fleste skipsfartspolitiske spørsmål. USA forventes imidlertid ikke å liberalisere sitt proteksjonistiske kystfartsregime i overskuelig fremtid, og synes uvillig til å innlemme maritime tjenester i WTO-forhandlinger. USA har tendens til å vedta egne nasjonale reguleringer på bekostning av globale regler gjennom IMO. USA er blitt svekket som skipsfartsnasjon, spesielt innen container/linjefart, og styrket som avskipernasjon. Dette kan medføre divergerende interesser i forhold til Norge, blant annet i forbindelse med konkurranse-regulering av linjefart.

Det er viktig å opprettholde og bygge ut kontakten med amerikanske skipsfartsmyndigheter (Maritime Administration, Federal Maritime Commission, US Coast Guard og Kongressen) gjennom aktiv nettverksbygging og besøksutveksling.

Norge bør søke å spille en rolle i internasjonale fora hvor man i samarbeid med andre land kan føre en skipsfartspolitisk dialog med USA (Cotton Club, Consultative Shipping Group og OECD/Maritime Transport Committee).

Norge bør søke et nærmere samarbeid med USA om globale IMO-reguleringer for å fremme kvalitetsskipsfart, redusere utslipp til luft, håndtere ballastvann og for å pålegge arbeids- og miljøkrav knyttet til resirkulering av skip.

Det er nødvendig å bygge ut kontaktflaten mot ikkestatlige maritime miljøer i USA, herunder næringsmiljøer, aktuelle interesse/lobbyorganisasjoner, miljøorganisasjoner og kompetansemiljøer, blant annet for å fange opp nye ideer og formidle kontakt til tilsvarende miljøer i Norge.

På forskningssiden er det viktig å informere i USA om det solide maritime fagmiljøet i Norge ved NTNU/Marinteknisk Senter i Trondheim, og formidle kontakter til relevante forskningsmiljøer i USA.

Skipsfart bør inngå som et viktig element i Norgesbildet som presenteres i USA. Norsk skipsfarts betydning for USA bør synliggjøres med vekt på kvalitet og sikkerhet.

2.3 Utdanning

Statistikk for de senere år viser at det nå er færre norske studenter i USA enn i både Storbritannia og Australia. Tendensen er at antallet norske studenter i USA har vært fallende de siste årene, til tross for at det totale antallet norske studenter i utlandet har økt betydelig i den samme perioden. Et høyt antall norske studenter vil kunne bidra til å sikre norske akademikere nettverk i USA.

Mange amerikanske læresteder holder høy kvalitet og representerer det fremste i verden innen forskning og utdanning på sitt felt. Det er derfor viktig at norske studenter også i fremtiden stimuleres til og får anledning til å ta utdanning ved disse lærestedene.

I motsetning til hva som er tilfelle med Europa gjennom Sokrates og Leonardo programmene, har ikke Norge noe stort anlagt samarbeidsprogram innen utdanning med USA.

Alle de fire norske universitetene og mange av de vitenskapelige og statlige høgskolene har samarbeidsavtaler med en eller flere utdanningsinstitusjoner i USA. Slike avtaler gjør det enklere for norske studenter å ta et kortere eller lengre studieopphold i USA som del av sin norske utdanning.

Hovedutfordringene er å øke bevisstheten om og tilgjengeligheten av informasjon om studiemuligheter i USA, bedre informasjonen i USA om norsk høyere utdanning og norske utdanningsinstitusjoner samt å sikre økonomiske og praktiske rammebetingelser som gjør det mulig og attraktivt for nordmenn å gjennomføre et studieopphold i USA.

2.4 Forskning

USA er ledende innenfor svært mange forskningsområder. Tradisjonelt er USA det viktigste enkeltlandet for norsk forskningssamarbeid, spesielt innenfor grunnforskning. For en liten kunnskapsnasjon som Norge er det viktig å koble seg på de beste internasjonale forskningsmiljøene.

Styrking av forskningssamarbeidet med USA må ha grunnforskning som et hovedfokus. Innenfor fagområder som for eksempel naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap er samarbeid med forskere og forskningsmiljøer i USA en viktig betingelse.

Samarbeid mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer bør styrkes på en målrettet måte gjennom forskerutdanning, forskerutveksling og prosjektsamarbeid. Forskningssamarbeid bør ses i nær sammenheng med økt forskermobilitet ikke bare mellom universiteter/høgskoler, men også på tvers av akademiske og næringsorienterte forskningsmiljøer i de to land. I dag gjøres det ikke god nok bruk av mulighetene som finnes for nordmenn til å få gunstige opphold ved sentrale amerikanske forskningsinstitusjoner og fremstående læresteder. Slik mobilitet bør også inkludere doktorgradsstudenter.

Det er nødvendig med mer systematisk oppbygging av samarbeidsordninger og nettverk mellom norske og amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker ("think-tanks"). Innenfor samfunnsvitenskapelige områder er det utviklet meget tette kontakter gjennom mange år som vil være viktig å bygge videre på.

Det er utviklet et omfattende høyteknologisamarbeid mellom Norge og USA som er et viktig satsingsområde i et samspill mellom offentlig og privat virksomhet. Det er viktig å styrke kontakten med de fremste forskningsmiljøer i USA, med særlig fokus på polarområdene, energisektoren, miljø, ressursforvaltning og nye teknologier (informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og medisin).

Uten å lage noen uttømmende liste, kan man som eksempler på områder med særlig stort potensial peke på de følgende:

Polarforskning er et område med store utviklingsmuligheter i forholdet mellom Norge og USA. Det skyldes vår geografiske beliggenhet med nærhet til geofysiske prosesser av stor betydning for det globale klima, tilgang til logistikk, og ikke minst norske forskeres kompetanse innen flere tunge fagfelt knyttet til polarområdene.

Også innenfor fiskerirelatert forskning er det rom for å utvide samarbeidet med USA. USA og Norge har noen av verdens fremste forskere innen fiskeri- og havbrukssektoren. Et slikt samarbeid vil bidra til å danne grunnlaget for en ønsket samhandling innen miljø- og ressurspolitikken.

Det vil også være formålstjenlig å styrke utveksling og samarbeid innen sektorer hvor man ser et særlig potensial, slik som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, olje- og gassvirksomhet, næringsrettet bioteknolog og medisin/helse. Som ledende skipsfartsnasjon er det viktig at det maritime fagmiljøet i Norge bygger ut sine kontakter til relevante forskningsmiljøer i USA.

2.5 Energi og miljø

Energipolitikk står sentralt på dagsordenen i USA, EU og i Russland. En tiltagende dynamikk innenfor triangelet USA-EU-Russland på energi og miljøområdet er en stor utenrikspolitisk utfordring for energinasjonen Norge. Dette følger av historisk tette bånd med USA i utviklingen av norsk kontinentalsokkel, forholdet til andre produsentland og et gjensidig avhengighetsforhold med EU som mottaker av norsk naturgass.

Over flere tiår har det vært en sterk grad av interaksjon mellom norske og amerikanske selskaper og forskningsmiljøer. Flere amerikanske selskaper er etablert på norsk sokkel, og det eksisterer et nært forskningssamarbeid mellom amerikanske selskaper og norsk industri. Energiprodusenter, eksportører og konsumenter har en langsiktig interesse i forutsigbare og stabile energimarkeder. Som en av de største eksportører i verden av olje og gass har Norge grunnlag for en energidialog med USA.

Norske og amerikanske oljeselskaper står overfor mange av de samme utfordringer med hensyn til teknologiutvikling for utvinning av olje- og gassressurser på dypt vann. Som ledd i arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk kompetanse på dette området bør forskningssamarbeidet med USA videreutvikles.

Norge har hatt et tett samarbeid med USA under klimaforhandlingene, og bør fortsatt arbeide for et multilateralt rammeverk som også inkluderer USA.