Utviklingsministerens forord

Denne handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom er noe jeg legger fram med glede og stort alvor.

Det faktum at en samlet norsk regjering står bak et dokument som forplikter til kamp mot fattigdommen i verden, på tvers av departementer og sektorinteresser er noe å glede seg over. Dette representerer noe nytt i norsk politikk.

Jeg er samtidig spent på hvordan planen vil bli mottatt, både i vårt eget samfunn og internasjonalt. Vårt mål er å bruke planen slik at vi bidrar til å nå Millenniumsmålene – de åtte målene for utvikling og reduksjon av fattigdom som hele det internasjonale samfunnet har forpliktet seg på. Tenk om andelen ekstremt fattige i verden var halvert innen 2015! Jeg har stor tro på at det er mulig. Ekstrem fattigdom er brutal virkelighet for altfor mange mennesker, mennesker som deg og meg. Det går rett og slett på livet løs for millioner av uskyldige. Derfor har ikke minst vi i et av verdens rikeste land et moralsk ansvar for å bidra aktivt i kampen mot fattigdommen.

Nå skjønner du sikkert hvorfor jeg også kjenner på et stort alvor. Vi har ikke råd til å kaste bort mer tid. Utviklingspolitikken dreier seg om å la barn få vokse opp, om å virkeliggjøre fundamentale rettigheter som utdanning, helse og medbestemmelsesrett i samfunnet, om å skape muligheter for enkeltmennesker til å velge hvordan de ønsker å leve. Det handler egentlig om å utvide folks valgmuligheter, eller friheter. Dette er et alvorlig anliggende. Utviklingspolitikk er derfor ikke en esoterisk hobby for spesielt interesserte eller et "sideshow" i randen av den "egentlige" utenrikspolitikken. Den er ingen avlat slik at vi kan gi hverandre lov til å ignorere verdens fattigdom i vår øvrige politikk. Om ikke annet så må den 11. september 2001 ha lært oss at forholdene ute i verden angår oss. Vi kan ikke som strutsen stikke hodet i sanden.

Denne handlingsplanen gir retning for utviklingspolitikken langs en bred front. Den dekker fundamentale rammebetingelser for utvikling som handel, investeringer og gjeld. Den beskriver hvordan vi vil bruke vår økonomiske bistand i utviklingssamarbeidet med det enkelte land. Den angir hvordan vi vil samarbeide med internasjonale organisasjoner, med næringslivet og med det sivile samfunnet for å bekjempe fattigdom. Handlingsplanen beskriver endog hva Regjeringen vil gjøre for å sikre best mulig sammenheng og konsistens mellom utviklingspolitikken og norsk politikk på andre områder som energi, fiskeri, utdanning og handel. På denne måten skal norsk politikk bidra til å bekjempe fattigdommen i sør på bred basis.

Men myndighetene i utviklingslandene må også rydde i eget hus. Det er de som må leve med fattigdommen og som må legge forholdene til rette for at folk skal kunne komme ut av den. Det er de som må bedre forvaltningen av offentlige ressurser og naturgrunnlaget, som må utvikle rammebetingelsene for næringslivet, investeringer og handel, som må vedta lover som sikrer liv og eiendom for alle og som må håndheve disse.

Vi skal bidra til at dette kan skje på best mulig måte. Vi skal særlig støtte land med gode fattigdomsstrategier og med konkrete planer for å styrke viktige forutsetninger for utvikling som demokratiet, rettsstaten og offentlige forvaltningssystemer. Vi vil legge vekt på viljen til å bekjempe korrupsjon og forbedre rammebetingelsene for landbruket og annet næringsliv. Vi vil støtte innsatser for likestilling, utdanning, helse og kamp mot hiv/aids.

180 land har stilt seg bak FNs Millenniumserklæring og har dermed skrevet under på at de vil bidra til å oppfylle de konkrete målene for fattigdomsbekjempelse. Denne handlingsplanen gir retning for hvordan Norge skal bidra. Den skal være en "levende" plan, som vi med jevne mellomrom vil justere underveis, fram mot 2015. Vi ønsker derfor kommentarer, innspill, kritikk, dialog - alt er velkomment slik at planen kan bli et best mulig verktøy for oss alle.

Med denne handlingsplanen har regjeringen tatt et viktig steg. Fortsettelsen blir enda viktigere. Fram mot 2015 vil det vise seg om vi og regjeringer etter oss makter å innfri ambisjonene.

Hilde Frafjord Johnson