Innledning

"Ingen taler vår sak. Hvem representerer oss? Ingen."Fra Egypt.

Sitatet er hentet fra undersøkelsen "Voices of the Poor", de fattiges røst, en samling utsagn fra de fattige selv som Verdensbanken laget som grunnlag for World Development Report 2000/1 om fattigdom. Vi har tatt med dette sitatet, og en del andre, i denne planen for å minne oss som bare kjenner fattigdom fra litteratur, synsinntrykk og statistikk, om at fattigdom er en svært konkret realitet i mange menneskers liv. Det er faktisk mellom 1 og 3 milliarder som kan beskrive sin livssituasjon omtrent slik de stemmene vi her hører gjør. Det er disse menneskene denne planen skal bidra til å hjelpe. Det er deres sak vi skal tale.

Beslutningen om å utarbeide en samlet norsk strategi eller handlingsplan for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland ble tatt av utviklingsminister Frafjord Johnson i samband med at OECD/DAC i 1999 laget en større studie av medlemslandenes arbeid for bekjempelse av fattigdom. Utredningsarbeidet ble imidlertid først igangsatt i 2001 for å kunne trekke på arbeidet som ble nedlagt i viktige internasjonale prosesser; bl.a. forarbeidene til FNs Millenniumskonferanse, utarbeidelsen av Verdensbankens utviklingsrapport, World Development Report for 2000/1 om fattigdom og utarbeidelsen av OECD/DACs retningslinjer for fattigdomsbekjempelse, "Guidelines on Poverty Reduction 4Se www.oecd.org/dac/poverty".

Planen er basert på norske og andre lands og aktørers erfaringer med utviklingssamarbeid og på mål og prinsipper, som bl.a. er utformet med bakgrunn i ulike FN-konferanser gjennom 90-tallet og arbeid utført av OECD. Dette gjelder bl.a. Millenniumsmålene, for fattigdomsbekjempelse. Flere av disse konkrete og ambisiøse målene skal etter planen oppfylles innen 2015. Dette gjelder bl.a. på viktige områder som helse, utdanning, likestilling og miljø. Den norske regjeringen har forpliktet seg til å følge opp disse målene, og både FN og OECD vil overvåke medlemslandenes bidrag.

Handlingsplanen slår fast at bistand er, og fortsatt vil være, et viktig virkemiddel i bekjempelse av fattigdommen i verden. Men bistand er bare ett av flere virkemidler. Studier viser at det er like viktig at rammebetingelsene for handel, næringsutvikling og vekst bedres og at utviklingsland fører en sosial fordelingspolitikk.

Planen påpeker også at mer enn bistanden, vil den politikken de rike landene ellers fører påvirke landenes evne til fattigdomsbekjempelse. Dumping av landbruksvarer på verdensmarkedene og hindringer i form av tollsatser, importkvoter og helserestriksjoner på produkter fra fattige land, er relevante eksempler.

OECD har laget en sjekkliste som de anbefaler medlemslandene å bruke for å avdekke inkonsistens mellom ulike politikkområder. Bedre sammenheng i politikken, "policy coherence", skal bidra til å redusere fattigdommen. En kortversjon av denne listen finnes som vedlegg 2 i handlingsplanen. OECD vil selv benytte denne sjekklisten i sine regelmessige eksaminasjoner av medlemslandene for å avdekke i hvilken grad de anstrenger seg for å samordne og tilpasse alle deler av sin politikk til beste for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Dette innebærer at også Norge må foreta en gjennomgang av ulike politikkområder for å klargjøre hvilket forbedringspotensiale som eksisterer og hva som kan gjøres for å bidra til redusert fattigdom i utviklingsland. Planen redegjør i denne sammenheng for konkret norsk oppfølging på en rekke områder.

Handlingsplanen er Regjeringens overordnede redskap til å fremme og samordne bekjempelse av fattigdom gjennom utviklingspolitikken i bred forstand. Den erstatter imidlertid ikke andre dokumenter som er retningsgivende på sine felter innenfor det utviklingspolitiske området. Områder som anses godt dekket i andre planer og strategier er ikke omtalt særskilt i dette dokumentet.

Handlingsplanen er ikke noe endelig dokument. Rammebetingelsene våre vil sikkert endre seg mye fram mot 2015. Det kan skje ting som krever andre strategiske grep enn dem vi har planlagt her. Det er også slik at vårt erfarings- og kunnskapsgrunnlag og vår forståelse av omverdenen forandrer seg. Vi må derfor være forberedt på å revurdere etablerte standpunkter og prøve gamle sannheter på en ny virkelighet. Dette vil vi gjøre i samarbeid med alle dem som har bidratt til å skape planen. Planen representerer derfor også et utgangspunkt for en løpende dialog med andre offentlige etater, frivillige organisasjoner, fagmiljøer, næringsliv og samarbeidslandenes myndigheter, om hvordan Millenniumsmålene kan nås.