IV Handlingsplanen –...

IV Handlingsplanen – dette vil vi gjøre

"Noe vil skje. Hvorfor skulle dere ellers komme?" Fra Bangladesh

Handlingsplanen gir føringer for utviklingspolitikken på et overordnet nivå. De tiltakene som er skissert i dette kapitlet angir prioriteter på dette nivået. De sier hva vi vil gjøre.

Tiltakene spenner vidt. Dette fordi utviklingspolitikken vår, ikke minst i internasjonale fora - multilateralt – må avspeile en bred agenda. I denne planen må vi derfor behandle alle de temaene som er viktige for en god og bærekraftig samfunnsutvikling. Det samme vil vi bestrebe oss på som utgangspunkt for utviklingsdialogen på landnivå.

Men dette betyr ikke at vi skal gjøre alt som nevnes her i alle sammenhenger. I stor grad vil det å gi tiltakene en konkret utforming, iverksette dem på landnivå og bringe dem inn i relevante fora og prosesser være opp til de instanser og aktører som har et direkte operativt ansvar. Det vil ofte være disse som vil vite i hvilken sammenheng, sekvens og i hvilken grad det er hensiktsmessig å iverksette tiltakene.

Det som i denne sammenheng står fast er likevel at i en eller annen sammenheng – enten det er norske myndigheter, våre internasjonale alliansepartnere eller våre nasjonale samarbeidspartnere som står for dialogen rundt eller finansieringen av de tiltakene som er skissert i de kommende avsnittene, så må alle disse tiltakene gjennomføres dersom Millenniumsmålene skal kunne nås.

Det er videre klart at det er samarbeidslandenes egne fattigdomsstrategier som er ankerfestet for vårt arbeid. Det er i de aller fleste situasjoner de som skal være aktørene. Vår rolle – de norske utviklingspolitiske aktørenes rolle – er å bidra med rådgivning og ressurser. Vi skal imidlertid være en aktiv partner som skal ha klare oppfatninger av og sette klare grenser for hva vi kan og vil gi råd om og hvor vi kan og vil stille opp med faglig bistand, økonomiske ressurser og kunnskap. Her er ikke minst samarbeidspartnernes vilje til godt styresett og til å stå til regnskap viktige faktorer for hvor sterkt det norske offisielle engasjementet vil være. Ulike rammebetingelser vil kreve ulike tilnærmingsmåter i kampen mot fattigdommen.

Bidra til arbeidet for fred og sikkerhet

Fred og sikkerhet er avgjørende for å sikre folks trygghet og levevilkår. Satsing på fred kan være en viktig investering i utvikling og fattigdomsbekjempelse. God koordinering mellom bilaterale givere, multilaterale organisasjoner og det sivile samfunnet er viktig for et godt resultat. De ulike aktørenes komparative fortrinn bør vektlegges i beslutninger om arbeidsfordeling.

I land som rammes av konflikt må bistanden samordnes på en annen måte enn i "normale" situasjoner der nasjonale fattigdomsstrategier som regel vil danne grunnlaget. Humanitære FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner og det internasjonale Røde Kors vil ofte ha sentrale og spesifikke oppgaver i forhold til humanitære innsatser, fred og forsoningsarbeid, og i å sikre grunnleggende sosiale tjenester. Perspektivet bør imidlertid også i slike situasjoner være klart: Det er primært landet selv – dets folk, myndigheter og stridende parter – som kan bilegge konflikten og skape et nytt grunnlag for en fredelig samfunnsutvikling. Derfor er det et sentralt norsk anliggende å unngå at det internasjonale giversamfunn og frivillige organisasjoner overkjører landets myndigheter og institusjoner i iveren etter å løse kriser og konflikt. Humanitær og annen hjelp skal fram til dem som trenger den, men koordinering mellom bidragsyterne og løpende kommunikasjon med myndigheter og andre sentrale interessenter er av avgjørende betydning. Koordineringen bør fortrinnsvis ivaretas av FN.

Vi vil bidra til:

Å bilegge og forebygge konflikter koordinert med og gjennom FN og andre internasjonale samarbeidsorganisasjoner, med basis i den enkelte aktørs særlige fortrinn. Nasjonalt eierskap til fredsarbeid skal fremmes.
Fortsatt aktiv kamp mot utbredelsen av håndvåpen og produksjon og spredning av anti-personell landminer.
Å bedre levevilkår i utsatte områder for å redusere nød som incentiv for fattige til å la seg rekruttere til væpnede konflikter.
At de fattiges situasjon, særlig spesielt svake grupper som kvinner og barn, vies spesiell oppmerksomhet i forbindelse med konfliktforebyggende og fredsskapende innsats. Medvirkning fra slike grupper i utformingen av løsningsforslag og tiltak vil bli vektlagt.
At det utvikles kompetanse, kapasitet, institusjoner og prosesser som gjør det mulig for involverte å håndtere konflikter på en ikkevoldelig måte.
Å fremme en koordinert og helhetlig tilnærming til fredsbygging og en enhetlig og effektiv struktur og finansieringsmodell for internasjonalt samarbeid på dette feltet.
At bistand til fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid har et klart regionalt perspektiv der hvor dette er relevant.
At fredsbygging integreres i utviklingsstrategier for og programmer/prosjekter i områder som er i en konflikt eller post-konfliktsituasjon.
At fred konsolideres i en tidlig fase når konflikter bilegges, ved hjelp av både humanitær bistand og langsiktige innsatser. Det bør legges større vekt på en jevn overgang fra kortsiktig nødhjelp til gjenoppbygging og langsiktig utvikling og fattigdomsbekjempelse (jfr. avsnitt om humanitær bistand nedenfor).

Bidra til realisering av menneskerettigheter og utvikling av demokrati

Menneskers frihet, deres muligheter til å realisere sine evner og mulighetene til å bekjempe fattigdom avhenger i betydelig grad av myndighetenes respekt for menneskerettigheter og demokrati. Norsk politikk er bl.a. basert på FNs ulike menneskerettighetskonvensjoner. Det forventes at land vi samarbeider med respekterer konvensjoner de har ratifisert. Norge støtter i denne sammenheng de bestrebelser myndighetene i mange land gjør for å bedre kapasiteten til å bygge og trygge demokrati og menneskerettigheter.
Vi vil bidra til at:

Sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter skal stå sentralt i dialogen med land Norge har samarbeid med. Det er viktig å framheve betydningen som styrket rettighetsvern har for økonomisk utvikling og identifisere konkrete muligheter, i tillegg til å framheve menneskerettighetenes normative stilling.
I tråd med Millenniumsmålene skal det særlig fokuseres på oppfyllelse av kvinne- og barnekonvensjonene. Likeledes er det viktig for Norge å tale spesielt utsatte gruppers sak og støtter dem med strategiske innsatser. Dette gjelder ikke minst funksjonshemmede og urfolk. Urfolk må sikres medbestemmelse i spørsmål som gjelder rammebetingelsene for deres levekår.
At fattige får rett til eiendom og til å opptre som selvstendige økonomiske aktører, gjøres til et tema i dialogen om nasjonale fattigdomsstrategier.
Bygging av demokratiske rammeverk og sentrale demokratiske institusjoner (nasjonalforsamling, valginstitusjoner etc.) og til opplæring av personale ved disse.
Utvikling og anvendelse av indikator-verktøy for demokratisk utvikling, der landenes evne til å investere i demokratiske prosesser og institusjoner står sentralt.
Utvikling av demokratibyggende institusjoner i det sivile samfunn gjennom finansiering av samarbeid mellom institusjoner av denne art i nord og i sør.

Flere av tiltakene under andre avsnitt, som for eksempel de som dekker helse, utdanning og kvinners situasjon, har vesentlig menneskerettighetsrelevans.

Styrke institusjoner for godt styresett

Mangel på faglig kompetanse og institusjonelle svakheter er blant de viktigste hindringer for utvikling. Derfor er norsk utviklingssamarbeid i økende grad blitt orientert i retning av kapasitets- og institusjonsbygging. Dette er også viktig for å kunne benytte samarbeidslandets egne informasjonssystemer for verifisering av at norske og andre bistandsmidler brukes etter hensikten. Et bredt samarbeid er etablert med norske institusjoner for dette formålet. Denne innsatsen vil bli videreutviklet:

Vi vil bidra til:

Samarbeid med myndighetene om utvikling av institusjoner for å sikre åpenhet og demokratisk kontroll både på administrativt og på politisk nivå (bl.a. riksrevisjon, andre økonomi- og finansrelaterte kontrollorganer, og den lovgivende forsamlingen).
Økonomisk og faglig støtte til bedring av forvaltningsfunksjonene i samarbeidslandene. Særlig offentlig finansforvaltning vil bli prioritert med sikte på å bedre samsvaret mellom budsjettprioriteringer og forbruk av midler samt rapportering og bruk av slik informasjon i budsjettarbeidet.
Bidrag til utvikling av rettssystemet for å sikre uavhengighet og bidra til kompetanseutvikling.
Støtte organisasjoner idet sivile samfunn i samarbeidslandene, gjennom norske frivillige organisasjoner og andre partnere, for at de skal kunne utøve sin viktige rolle som "vaktbikkje" for godt styresett.
Støtte til korrupsjonsbekjempelse i alle sektorer og på alle nivåer i nært samarbeid med internasjonal og nasjonal spisskompetanse.
Støtte til politiske partier (også gjennom samarbeid med norske partier), utvikling av uavhengige og kritiske medier, og opplæring av pressefolk som kan holde et kritisk søkelys på myndighetenes arbeid og skape fora for løpende samfunnsdebatt.
Særlig styrking av det sivile samfunn i perioder hvor myndighetene i et land er tilbakeholdne eller motvillige med å fremme godt styresett ("poor performers"). Styrking av fattige befolkningsgruppers evne og muligheter til å fremme sine interesser i samfunnet i slike perioder vektlegges.
Økt grad av koordinering av slik bistand med andre givere for å utnytte ressursene best mulig.
Prioritere bistand på felter hvor norske institusjoner har klare faglige fortrinn.
Gjennomgå samarbeidsland for å identifisere prioriterte innsatsområder hvor norske fagmiljøer kan ha spesielle forutsetninger for å bidra til bedre styresett.

Bringe de fattigste utviklingslandene inn i de globale integrasjonsprosessene

I en stadig mer integrert verden risikerer ressursfattige land å bli hengende etter og marginalisert. Dette kan motvirkes gjennom aktiv innsats fra dem selv og med støtte fra industrilandene. Samarbeid er også nødvendig for en forsvarlig forvaltning av globale fellesgoder som klima og miljø.

Vi vil bidra til:

At utviklingslandene spiller en mer aktiv rolle i WTO og andre sentrale internasjonale organisasjoner.
At varer og tjenester fra utviklingsland får stadig bedre adgang til markedene i industrilandene – ikke minst i Norge.
Å utvide kunnskapsgrunnlaget om faktorer som hemmer og fremmer fattige utviklingslands deltakelse i de globale integrasjonsprosessene slik at vi kan bidra til å styrke deres deltakelse.
At det arbeides for at fattige land får større andel av de internasjonale investeringene, samtidig som deres sårbarhet overfor globale finansielle og økonomiske kriser reduseres.
At det globalt og regionalt utvikles bedre og mer omfattende ordninger for risikoavlastning og garantier for nasjonal kapital og investeringer, noe som vil kunne utløse tilgjengelig kapital både i det enkelte land og på tvers av landegrensene.
Styrket globalt samarbeid for å hindre kriminalitet som spres gjennom raske globale integrasjonsprosesser.
At fattige land kan dra bedre nytte av de muligheter for tilgang på markedsinformasjon og annen nyttig informasjon for privat sektor, for det offentlige og for det sivile samfunn som utviklingen innen IKT-området åpner.
Å øke fleksibiliteten i det globale arbeidsmarkedet gjennom å gjøre det enklere for personer fra utviklingsland med ulik yrkesbakgrunn, som Norge har behov for, å søke arbeid her.

Styrke de fattigste landenes stilling i verdenshandelen

Handel er et viktig virkemiddel for økonomisk vekst og utvikling. Vi vil bidra til verdiskapning, økt sysselsetting og næringsutvikling bl.a. gjennom å bedre markedsadgangen for utviklingslandenens eksportprodukter samt bistå i arbeidet med å bygge kapasitet og kompetanse til å utnytte de markedsmulighetene som gis. Vi vil aktivt følge opp erklæringen fra WTOs ministermøte i Doha i november 2001 for bedre å integrere de fattigste landene i handelssystemet og verdenshandelen. Vi vil styrke samsvaret mellom vår næringspolitikk, vår handelspolitikk og vår utviklingspolitikk for å sikre best mulig reell markedsadgang til det norske marked.

Vi vil arbeide for:

Bedre integrering av handel i vårt utviklingssamarbeid - både bilateralt og multilateralt, samt at handel integreres bedre i utviklingslandenes nasjonale utviklingsplaner og fattigdomsstrategier.
Å sikre bedre samsvar mellom norsk handels- og næringspolitikk og vår utviklingspolitikk for fattigdomsbekjempelse.
Toll og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra de minst utviklede land - også i andre industriland.
Bedre markedsadgang også for landbruksprodukter fra andre utviklingsland enn de minst utviklede.
En gjennomgang av tollsatsene på industrivarer med sikte på reduksjon og fjerning av de fleste gjenstående satser fra 1. januar 2003.
Kartlegge ikke-tollmessige handelshindringer av betydning for utviklingslandenes eksportmuligheter til Norge, samt vurdere evt. faglig bistand for å overkomme slike hindringer. Søke å sikre at utviklingslandenes eksportinteresser også tas inn i vurderingene ved innføring av nye regler og forskrifter med handelsmessige konsekvenser.
Øke den faglige og økonomiske bistanden for å bygge opp kapasitet og kompetanse for handel og eksport, særlig i de fattigste utviklingslandene, herunder sette i verk tiltak for at de minst utviklede land skal kunne dra nytte av de nye markedsmuligheter de har fått i Norge ved vedtaket om toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer. Å bedre den norske samordningen av bilateral og multilateral faglig bistand og støtte aktivt opp om internasjonale samordningsmekanismer som Det integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand (Integrated Framework, IF) for de minst utviklede landene.
Styrke innsatsen for å sette de fattigste utviklingslandene i stand til å nyttiggjøre seg WTO-regelverket, styrke den faglige og finansielle støtten for u-landsdeltakelse i multilaterale handelsforhandlinger slik at de bedre kan ivareta egne interesser og generelt arbeide aktivt for bedre ivaretakelse av de fattigste utviklingslandenes interesser i WTO-forhandlinger.
Stimulere til økt samarbeid mellom norsk næringsliv/importører og eksportører/produsenter i utviklingsland for å tilrettelegge for produksjon, kontroll og eksport av varer som tilfredsstiller vestlige kvalitets- og sikkerhetskrav.

Bidra til mer omfattende gjeldslette

Fattige land har ofte et betydelig problem med betjening av sin gjeld. Dette går ut over deres muligheter til å bygge ut undervisnings- og helsetilbud og evnen til å iverksette tiltak for å bedre de fattiges situasjon. Gjeldslette vil derfor ofte være et viktig virkemiddel til bekjempelse av fattigdom. Fra norsk side har Gjeldsplanen vært et viktig instrument til å strukturere gjeldsletten. Både bidrag til HIPC-ordningen og ettergivelse av gjeld til de fattigste landene ut over dette har vært programmessig gjennomført. Gjeldslette til andre land har også vært gitt. Gjeldssituasjonen til de fattigste landene er imidlertid stadig vanskelig. Mange land trenger ytterligere gjeldslette for å kunne løse gjeldsproblemene. Ikke minst land som kommer ut av konfliktsituasjoner. Norge vil, innenfor rammene av det internasjonale samarbeidet på dette området, bidra til at det internasjonale systemet for gjeldslette blir løpende forbedret.

Vi vil derfor:

Arbeide for å sikre fullfinansiering av gjeldsletteordningen for de fattigste landene (HIPC-ordningen), i størst mulig grad gjennom ordnede multilaterale forhandlinger.
Arbeide for å forbedre HIPC-ordningen for land som har vært rammet av krig og konflikt.
Bidra til videreutvikling av HIPC-kriteriene for å skape bedre samsvar i behandlingen av land og sikre at kravene som stilles er rimelige og realistiske.
Slette alle norske fordringer på land som går gjennom HIPC-ordningen.
Arbeide for gjeldslette for mellominntektsland med høy gjeldsbelastning - fortrinnsvis gjennom multilateralt koordinerte gjeldsbytteoperasjoner.
Støtte arbeidet for å innføre internasjonalt aksepterte gjeldsmoratorier.

Bidra til økt økonomisk vekst og næringsutvikling

Økonomisk utvikling og vekst som overstiger befolkningsveksten er nødvendig for å bekjempe fattigdommen på varig basis. Et stabilt økonomisk fundament er en forutsetning for at tiltak skal lykkes og bli bærekraftige i et lengre tidsperspektiv. Dette innebærer støtte til bedret forvaltning av offentlige finanser, bred støtte til næringsutvikling og særlig til utvikling av primærnæringene. Det innebærer støtte til å fremme matvaresikkerhet og til økonomisk utvikling (bl.a. støtte til mer bærekraftig gjeldsbetjening). Nasjonale fattigdomsstrategier klargjør hvilke hovedutfordringer de enkelte land står overfor og hvilke innsatser som er nødvendig.

Vi vil:

Bidra med budsjettstøtte og andre tiltak for å bedre den makroøkonomiske situasjonen og styringen i aktuelle samarbeidsland.
Bidra til at utsatte sosiale grupper skjermes for innstrammingstiltak i forbindelse med strukturendringer i økonomien.
Støtte oppbygging av nasjonale institusjonelle rammeverk og infrastruktur som legger til rette for investeringer, produksjon og handel.
Bidra med incentiver for å stimulere til investeringer og oppbygging av kompetanse for å skape bærekraftig næringsvirksomhet.
Gjennom NORFUND 17Norwegian Investment Fund for Developing Countries, det norske investeringsfondet for utviklingsland: http://www.norfund.no/ bidra til økte investeringer og etableringer (joint ventures) samt kompetanseoverføring innenfor områdene fondsforvaltning og porteføljeinvesteringer.
Styrke engasjementet i de minst utviklede landene via NORFUNDs egen MUL-satsing.
Foreta en landgjennomgang i våre samarbeidsland for å identifisere muligheter for næringsutvikling og samarbeid, inkludert en bransjemessig vurdering av flaskehalser og muligheter for å skape næringslivsutvikling og handel samt identifisere muligheter for samarbeid med norsk næringsliv og bruk av norsk ressursbase og kompetanse.
Kartlegge norske ressursbaser som kan bistå/ samarbeide om utvikling av privat sektor og næringsvirksomhet i sør.
Forbedre virkemiddelapparatet for å stimulere til økt norsk og utenlandsk handels- og næringslivssamarbeid med landene i sør, bl.a. ved oppbygging av databaser og samarbeidsmekanismer.
Stimulere til partnerskap mellom frivillige organisasjoner og privat næringsliv og mellom deres søsterorganisasjoner og bedrifter i utviklingsland med sikte på næringsutvikling i sør.
Stimulere til sosial ansvarlighet og kompetanseoverføring ved norske bedrifters og institusjoners investeringer og etableringer i utviklingsland, samt støtte multilaterale tiltak for å fremme slik ansvarlighet ved etableringer i sør (corporate social responsibility).
Bidra til å sikre fattiges bruks- og eiendomsrett til jord, boliger og annen eiendom, samt deres rett til å drive egen virksomhet. Kvinners eiendoms- og arverett skal vies særlig oppmerksomhet.
Arbeide for bedre samordning av bilateral og multilateral innsats for utvikling av privat sektor og næringsliv i sør.

Styrke primærnæringene

Primærnæringene er ryggraden i økonomien i de fattigste landene. Det er i betydelig grad disse næringene som bærer i seg det økonomiske potensialet til videre utvikling av næringsliv og handel i de fattigste landene enten det gjelder primærproduksjon eller industriell utvikling. Disse næringene er avgjørende for matvaresikkerheten i fattige land og de representerer plattformen for store grupper av fattige mennesker i deres anstrengelser for å bedre sin livssituasjon. Trenden i norsk og internasjonal bistand de siste årene vekk fra satsing på primærnæringer skal snus.

I tillegg til de tiltakene under forrige punkt som er relevante for utvikling av primærnæringene vil vi derfor:

Bidra til å forbedre fysiske rammebetingelser, som for eksempel infrastruktur, av særlig betydning for økonomisk utvikling, bl.a. gjennom bedre kommunikasjoner på landsbygda.
Bidra til bred satsing på primærnæringene som ledd i satsingen på næringsutvikling.
Støtte opp om utvikling av videreforedling av landbruksprodukter (agrobusiness) og eksportlinjer til Norge og andre land.
Støtte landbruksopplærings- og forskningsinstitusjoner i sør med vekt på anvendbare resultater og praktisk orienterte kandidater.
Bidra til å bedre tilgangen på kreditt på landsbygda, blant annet gjennom mikrofinansprogrammer i regi av frivillige organisasjoner og andre institusjoner.
Bidra til en gjennomgang av norsk landbrukspolitikk med sikte på å lette markedsadgangen for landbruksprodukter fra utviklingsland.
Bidra til en gjennomgang av fiskeripolitiske tiltak med tanke på deres bidrag til fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst i utviklingsland. Relevante områder for vurdering er bl.a. økt samarbeid med utviklingslandene i utforming av strategier innenfor internasjonalt fiskeri- og havbrukssamarbeid i bl.a. FNs organisasjon for matvaresikkerhet og jordbruk (FAO) 18Food and Agriculture Organization of the United Nations, www.fao.org. og regionale fiskeriorganisasjoner.
Bidra i arbeidet med å utvikle globale handlingsplaner for å redusere ulovlig, uregulert og urapportert fiske samt yte bistand til ressurskartlegging, -overvåkning og -forvaltning samt kompetansebygging både på internasjonalt og på nasjonalt nivå. Det vil også være aktuelt med dialog med EU om bærekraftig utnytting av fattige lands fiskeressurser.

Bidra til hevet utdanningsnivå i samarbeidslandene

Uten utdanning – ingen økonomisk og sosial utvikling. Utdanning er derfor jobb nr. 1. Norge skal bidra til at utdanning blir et høyt prioritert innsatsområde i nasjonale fattigdomsstrategier og at bistand kanaliseres til denne sektoren gjennom offentlige og andre tiltak. Det vil bli lagt vekt på at støtte og finansiering fra giverhold samordnes av myndighetene – fortrinnsvis i sektorprogrammer og lignende mekanismer der hvor det er påkrevd med økt ressurskoordinering. Dette skal framheves i dialogen om samarbeidslandenes strategier.

Vi vil særlig bidra til at følgende prioriteres:

Tiltak for å øke andelen barn som får grunnutdanning, med særlig vekt på tiltak som kan bidra til at jenter fra fattige kår fullfører grunnskole.
Aktiv støtte til etablering av nasjonale utdannings-sektorprogrammer i alle samarbeidsland, for å gi denne sektoren et ekstra løft.
Alfabetiseringstiltak som tilgodeser fattige grupper.
Styrking av grunnutdanningssystemets kapasitet og reformer i sektoren for å modernisere læreplaner og pensum.
Tiltak for rekruttering av elever og studenter fra fattige kår og andre vanskeligstilte grupper, særlig jenter/kvinner, til videregående og høyere utdanning.
Styrking av yrkes- og fagutdanning og studieretninger som er direkte yrkesrelaterte.
Utvikling av relevante gradsstudier og forskningsbasert utdanning ved universiteter i samarbeidslandene og på regionalt nivå, i samarbeid med norske læresteder.
Utprøving av IKT for å effektivisere både grunnutdanning, videregående og høyere undervisning.
I tillegg til satsning spesifikt på utdanningssektoren vil det også bli vurdert hvordan utdannings- og opplæringselementer i et livslangt læringsperspektiv, skal integreres mer systematisk i andre samarbeidstiltak, eksempelvis innen næringsutvikling.
Bedre samordning av virkemidler for opptak og finansiering av studier for kandidater fra utviklingsland i Norge, herunder Lånekassens "kvoteordning", NUFU-programmet og NORAD 19www.lanekassen.no, www.nufu.no, www.norad.nos stipendprogram.
Løpende vurdering av relevansen av de utdanningstilbud som gis for studenter fra utviklingsland i Norge. I den forbindelse vurdere muligheten av å legge større deler av undervisningstilbudet til samarbeidslandene.

Bidra til bedre helsesituasjon og bedre sosial utvikling

Dårlig tilbud av helsetjenester og sosiale tjenester til de fattige er ikke bare uttrykk for at disse sektorene er svakt utviklet i mange land. Det er ofte også et resultat av at de tilbud som finnes først og fremst er rettet inn mot å imøtekomme behov til andre deler av befolkningen. På bakgrunn av at tilgang til primærhelsetjenester og et minimum av sosiale tjenester er en forutsetning for en menneskeverdig tilværelse, vil vi i dialogen med samarbeidsland vektlegge at:

Nasjonale helseprogrammer/ sektorprogrammer får en klar fattigdomsprofil.
Det bygges velfungerende nasjonale helsesystemer med desentralisert tilbud som når brede lag av befolkningen.
Den nasjonale helsepolitikken har fokus på tuberkulose, malaria, vaksiner og reproduktiv helse 20Som definert i artikkel 7.2 i handlingsprogrammet fra ICPD-konferansen i Kairo i september 1994..
Den nasjonale helsepolitikken prioriterer målgrupper som barn, ungdom og kvinner.
Fattigdomsprofilen i aktiviteter knyttet til GAVI og det globale fondet mot hiv/aids, tuberkulose og malaria sikres.
Sosialpolitiske virkemidler som er relevante for de fattige videreutvikles.
Det utvikles sosiale sikkerhetsnett og trygdesystemer.
Nasjonale helseprogrammer vektlegger arbeid for å redusere tobakksbruk og bekjempe alkoholmisbruk.

Bekjempe Hiv/aids-epidemien

Kampen mot hiv/aids i det norske utviklingssamarbeidet skal videreføres på høyt nivå. Forebygging av ny smitte vil fortsatt være sentralt, med vekt på økt bredde og mangfold. Forebygging og konsekvenser av hiv/aids skal vurderes i alle utviklingstiltak og integreres der det er relevant. Samtidig vil Norge arbeide for at behandling blir lettere tilgjengelig og rimeligere også for de fattige. En integrert tilnærming vil bli vektlagt.

Vi vil bidra til at:

FN systemet og utviklingsbankene intensiverer aidsarbeidet innen sine mandatområder.
Hiv/aidsarbeidet knyttes bedre opp til nasjonale fattigdomsstrategier.
Gjennomføringen av nasjonale planer og strategier framskyndes og styrkes med særlig fokus på distrikter og lokalmiljøer.
Samarbeid mellom sentrale aktører, inklusive det sivile samfunn på landnivå og utdanningssektoren, fremmes.
Kvinners og unge jenters stilling styrkes.
Samspillet mellom offentlig og privat sektor i kampen mot hiv/aids stimuleres.
Smitte fra mor til barn hindres.
Barn som havner i vanskelige familiesituasjoner på grunn av hiv/aids gis mulighet til å utvikle mestringsevne og ferdigheter og sikres omsorg.
Ungdom endrer risikoatferd og får tilgang til prevensjon og rådgivning
Menn involveres og ansvarliggjøres.
Bedrifter oppfordres til å ta ansvar for hiv som del av sitt arbeidsgiveransvar.
Stigmatisering motvirkes og rettigheter til mennesker som lever med hiv/aids sikres.
Behandling blir billigere og lettere tilgjengelig og koblingen mellom hiv/aids og tuberkulose styrkes.
Arbeidet for å utvikle en hiv-forebyggende vaksine styrkes.
Alliansebygging for bekjempelse av hiv/aids i Norge knyttes sterkere opp til tilsvarende alliansebygging i sør.
TRIPS-avtalen ikke hindrer fattige land i å skaffe seg rimelig hiv/aids-medisin gjennom tvangslisensiering.

Økt fokus på kvinner og likestilling

En av hovedmålsettingene som har ligget til grunn for norsk utviklingspolitikk på 90-tallet er å bidra til å fremme like rettigheter og muligheter for kvinner og menn på alle samfunnsområder. FNs Millenniumserklæring sier dessuten at fremme av likestilling og styrking av kvinners stilling er effektive måter å bekjempe fattigdom, sult og sykdom og å stimulere til bærekraftig utvikling, på. Vi vil satse på økt kvinne- og likestillingsretting av norsk utviklingssamarbeid ved å:

Gi kjønnsperspektivet en mer framtredende plass i Norges bidrag til den internasjonale dialog om utviklingsspørsmål.
Styrke målsettingen om å integrere kvinne- og likestillingshensyn i alt utviklingssamarbeid, bi- som multilateralt. Det vil bli lagt vekt på tiltak for å operasjonalisere integrering av kjønnsperspektivet i større grad.
Bidra til at samarbeidslandene innfrir sin juridiske forpliktelser i forhold til FNs kvinnekonvensjon og politiske forpliktelser i forhold til Beijing og Beijing+5.
Bidra til reduksjon av vold mot jenter og kvinner. Særlig til å beskytte jenter og kvinner som er flyktninger og/ eller internt fordrevne mot seksuell vold, og voldtekt og hiv/aids-smitte.
Bidra til å sikre kvinners demokratiske, politiske, sosiale og økonomiske rettigheter med særlig vekt på stemmerett og eiendoms- og arverett.
Fremheve i dialogen med samarbeidslandene behovet for å prioritere jenter og kvinner i de nasjonale fattigdomsstrategiene.
Fortsatt prioritere næringsutviklingstiltak (f.eks. mikrofinans) som har vist seg å være særlig egnet til å styrke kvinners stilling i samfunnet.
Legge vekt på kvinners stilling som produsenter og konsumenter av mat i arbeidet med videreutviklingen av norske strategiske satsinger på landbruk i utviklingssamarbeidet.
Sikre at arbeidet med styrking av operasjonalisering av Strategi for næringsutvikling i sør omfatter kvinners rolle og særskilte behov.
Framholde i dialogen med samarbeidslandene at fremme av likestilling er et sentralt element i arbeidet med å styrke godt styresett.
Fokusere på kjønnsrolleperspektivet, at hiv/aids epidemien rammer kvinner og menn ulikt, som et viktig element i bekjempelsen av hiv/aids.
Jenters utdanning vil være et sentralt element i utarbeidelsen av en strategi for utviklingssamarbeid på utdanningssektoren.

Barns rettigheter skal sikres

Barn er særlig utsatt i samfunn preget av fattigdom og mange av tiltakene ellers i denne handlingsplanen retter seg i praksis mot barn og unge (jfr. f.eks. avsnittene om helse og utdanning foran). Tiltak for å bedre barns situasjon er derfor et eget satsningsområde. Vi ønsker å sikre at barns rettigheter ivaretas i samarbeidslandenes fattigdomsstrategier. Vi ønsker også å bidra til at barns oppvekstvilkår og rettigheter ivaretas i land som er preget av mangelfullt styresett og i land som domineres av konflikt og krig. FNs Barnefond (UNICEF) 21www.unicef.org og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 22www.ilo.org så vel som frivillige organisasjoner er viktige alliansepartnere i dette arbeidet.

Vi vil sette barns rettigheter på dagsorden i dialogen med våre samarbeidspartnere om nasjonale fattigdomsstrategier. Dette innebærer bl.a. at vi vil:

Bidra til at barn, med særlig fokus på jenter, får utdannelse – uten å måtte betale egenandeler.
Bidra til å sikre barn helsetilbud med god kvalitet.
Bidra til at situasjonen for barn som på ulike måter rammes av hiv/aids bedres.
Bidra til at barns rettigheter i konflikt- og krigssituasjoner, herunder bidra til å hindre at barn rekrutteres som soldater, sikres.
Bidra til fokus på barns behov i flyktningesituasjoner.
Støtte tiltak som kan hindre handel med barn til slaveri eller prostitusjon.
Bidra til å avskaffe barnearbeid, samtidig som det tas hensyn til barns egne behov for strategier for livsopphold.
Utarbeide en ny strategi for arbeidet med barn i utviklingssamarbeidet.

Bedre miljø- og naturressursforvaltning

Enhver innsats for fattigdomsbekjempelse vil måtte skje innen de rammer miljø og naturressursgrunnlaget setter. Miljø- og naturressursproblemene øker i marginale områder som ofte bebos og brukes av de aller fattigste i samfunnet. Vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet og knappe naturressurser er viktige faktorer for å sikre miljø- og livsgrunnlaget til ulike befolkningsgrupper.

Vi vil derfor bidra til:

Aktiv deltagelse fra utviklingslandene i de internasjonale forhandlingene på miljøområdet slik at også deres interessert blir ivaretatt.
Styrking av utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å overvåke miljøtilstand og trender, samt analysere konsekvensene for økonomisk/produktiv virksomhet og levekårene for befolkningen.
Styrking av nasjonal miljøforvaltning slik at samarbeidslandene selv kan sette nasjonale prioriteter, basert på nasjonale behov, samt være en reell partner i dialogen med aktuelle internasjonale partnere.
En mer langsiktig og koordinert støtte til kapasitetsbygging og gjennomføringen av nasjonale miljøhandlingsplaner basert på nasjonale prioriteringer.
Gode koblinger mellom nasjonale miljøhandlingsplaner, økonomiske sektorplaner og overordnede utviklingsplaner, inkludert strategier for fattigdomsbekjempelse.
Utforming av en strategisk plan for den internasjonale støtten til gjennomføring av internasjonale miljøavtaler i utviklingslandene, basert på landenes egne prioriteringer og planer.
Forbedret internasjonal styring og organisering på miljøområdet for å sikre synergi, samordning og koordinering mellom ulike miljøprosesser og miljøavtaler både på nasjonalt og globalt nivå. Forskningsresultater vil utgjøre en viktig del av grunnlaget for en sterk politisk styringsplattform.
At Norges bidrag til utviklingen av klimasituasjonen i verden gjennomgås. Grunnlaget vil være ulike norske etater, institusjoner og selskapers positive eller negative bidrag til dette.
Utvikling av miljøkomponenten i den afrikanske utviklingsplanen, NEPAD, for å utvikle en mer strategisk ramme for miljøsamarbeidet i Afrika og for et mer strategisk, samordnet og langsiktig samarbeid med internasjonale partnere.
Tiltak som kan bidra til at flere mennesker får tilgang på nok rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold.
Samarbeid om forvaltningen av grenseoverskridende vannressurser for å fremme en stabil, rettferdig og bærekraftig utvikling. Her er forvaltning av ferskvannsressurser på nedbørfeltnivå en viktig tilnærming.

Fattigdomsbekjempelse gjennom energiutvikling

Mer effektiv bruk av tradisjonelle energikilder og utnyttelse av kostnadseffektive alternative og nye energikilder, kan gi et vesentlig bidrag til fattige lands økonomiske handlerom og redusere presset på miljø og naturressurser. Norge har en spiss- og breddekompetanse på energiområdet som vi ønsker å utnytte til fordel for disse landene. Vi vil derfor bidra på felter som forvaltning av petroleums- og vannressurser, ved siden av markeds- og distribusjonssystemer.

Vi vil:

Øke innsatsen for bedre, sikrere og mer bærekraftig energiforsyning i utviklingsland gjennom deltakelse i relevante multilaterale programmer under Verdensbank- og FN-systemet, med hovedfokus på de minst utviklede landene.
Arbeide for å utvikle finansieringsmodeller for offentlig og privat samarbeid om energiforsyning slik at fattige og mindre betalingsdyktige grupper og områder tilgodesees.
Støtte utvikling av alternative energikilder og mer effektive utnyttelse av tradisjonelle energikilder med fokus på tilgang for fattige befolkningsgrupper.
Bidra til å styrke innsatsen for utvikling av bærekraftig energiforsyning i hovedsamarbeidslandene, med fokus på utnyttelse av energi for bekjempelse av fattigdom.
Samarbeide med Verdensbank- og FN-systemet om oppfølgingen av det norske internasjonale initiativet for å medvirke til at utviklingslandene får utnyttet som energikilde, gass som i dag brennes av eller slippes ut i atmosfæren i forbindelse med oljeutvinning.
På norsk side og internasjonalt, i samarbeid med bl.a. Verdensbanken, arbeide for at petroleumsrelatert aktivitet i offentlig og privat regi gir positive effekter for fattige land og folkegrupper og ikke skader deres interesser.
Bidra til at relevante elementer i norsk petroleums- og energipolitikk for å fremme best mulig konsistens mellom energipolitikken og utviklingspolitikken, med relasjon til bidrag til fattigdomsreduksjon i utviklingsland gjennomgås. Virkninger av teknologioverføring og kompetansebygging på petroleumsområdet så vel som innen vannkraft- og energifeltet generelt, vektlegges. Også norske selskapers rolle vil bli vurdert.

Bidra til mer fattigdomsorientert humanitær bistand

I forbindelse med konflikter så vel som ved akutte katastrofer, skal tiltak for lindring av nød rettes inn mot dem som er direkte rammet, uavhengig av deres bakgrunn. Etter at en umiddelbar krise eller konflikt er i sluttfasen eller over, vil det ofte være nødvendig å videreføre humanitære innsatser, samtidig som en starter utviklingssamarbeid med et mer langsiktig og samfunnsbyggende perspektiv.

Vi vil:

Bidra til at støtte til forebyggende tiltak når fram til fattige befolkningsgrupper som er særlig sårbare i katastrofesituasjoner.
Bidra til rask identifikasjon av utsatte grupper, med særlig oppmerksomhet på kvinners og barns situasjon, i forbindelse med katastrofe- og krisesituasjoner. Støtte til tiltak som kan avhjelpe situasjonen til disse gruppene, vil bli prioritert.
Yte overgangsbistand i form av: bidrag til å støtte opp under skjøre fredsprosesser, avklaring av eiendomsforhold og næringsutvikling, økonomisk vekst og institusjonsbygging for godt styresett. Både det sivile samfunn og andre institusjoner utenfor problemsonene, er aktuelle samarbeidspartnere. Også utvikling av bærekraftige demokratiske institusjoner, styrking av media og det sivile samfunn, styrking av lovgivning og rettsapparatet vil bli vektlagt.
Bidra til gjenbosetting av flyktninger i Norge etter avtale med FNs høykommisær for flyktninger, for å avlaste land som har tatt imot store flyktningegrupper fra naboland.
Gi tilbakevendingsstøtte og bidra til ulike opplæringstiltak for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet og delta i gjennoppbyggingsarbeid.
Kreve at alle stater følger opp sine forpliktelser til å motta hjemvendte flyktninger.

Etablere bredere og mer relevant kunnskap om fattigdomsbekjempelse

Kompetansesammensetning og tiltak for kunnskapsoppbygging i de deler av norsk administrasjon som har et primæransvar for den norske utviklingspolitikken må gjenspeile at fattigdomsbekjempelse er det sentrale målet.

Det er en særlig utfordring å skaffe tilstrekkelig kunnskap om andre politikkområders virkning på levekårene i fattige land, bidra til å utbre slik viten i ansvarlige institusjoner, samt å framskaffe bedre forståelse av hvordan fattigdom kan bekjempes på de aktuelle områdene.

Vi vil derfor:

Bidra til at Utenriksdepartementet, NORAD, NORFUND, norske frivillige organisasjoner, privat sektor og samarbeidende institusjoner vurderer sine kompetansebehov, både når det gjelder fattigdomsbekjempelse og når det gjelder kunnskaper om norske politikkområder med særlig relevans for fattigdomsbekjempelse.
Bidra til at offentlige organer øker sin kompetanse/ kapasitet gjennom systematisk opplæring, nyrekruttering og samarbeid med eksterne fagmiljøer.
Styrke dialogen med frivillige organisasjoner, næringslivets samarbeidsorganisasjoner og det sivile samfunn for øvrig for å bidra til at tilsvarende kompetanseheving kan skje hos disse.
fokusere arbeidet med kompetanseheving for øvrig mot fagområder hvor Norge har fortrinn av faglig, institusjonell, politisk eller annen art.
Bidra til å framskaffe ny viten om faktorer som skaper og vedlikeholder fattigdom gjennom forskning og utredning.

Hvem gjør hva?

Kapittel III foran redegjør for hvordan samarbeidet med partnerne i utviklingsland og industrilandene imellom bør innrettes. De følgende avsnittene er ment å illustrere hvilke roller ulike aktører normalt bør ha i utviklingssamarbeidet.

Samarbeidspartnere i utviklingslandene.

Dialogen med myndighetene i samarbeidslandene skal forankres bl.a. i deres nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse og budsjetter. Dialogen om utviklingspolitikken skal være bred og skal bl.a. omfatte rammebetingelser for næringsutvikling og økonomisk vekst, styresett-spørsmål, menneskerettigheter og den internasjonale dialogen om handel og utviklingsfinansiering.
Det sivile samfunn i samarbeidslandene har en kjernerolle i forsvaret av menneskerettighetene og i arbeidet med å bygge et demokratisk samfunn. Utviklings av aktuelle organisasjoner vil i første rekke skje via deres søsterorganisasjoner i Norge, men i noen grad også direkte. Det sivile samfunn er en særlig viktig samarbeidspartner i land med mindre godt styresett.
Næringslivet i samarbeidslandene er en meget viktig aktør når kapital og kunnskap skal omsettes i verdi- og inntektsskaping både for private og for samfunnet. De må sikres gode vekstvilkår for dette for å skape den best mulige basis for en sosial fordelingspolitikk. Norsk og internasjonalt næringsliv skal gis incentiver til å utvide sitt samarbeid med næringslivet i samarbeidslandene for å fremme dette målet.

Internasjonale samarbeidspartnere

Det legges stor vekt på samarbeid med internasjonale alliansepartnere for å fremme den brede internasjonale utviklingspolitiske agenda som det er redegjort for i denne planen. Det er et mål å bidra til at alle partnerne trekker i samme retning – i retning av realisering av Millenniumsmålene for fattigdomsbekjempelse.

Verdensbanken, IMF og UNDP har en faglig og økonomisk tyngde og gode relasjoner til samarbeidslandenes regjeringer, som gjør dem til særlig verdifulle samarbeidspartnere. Dialogen med disse skal føres på alle relevante områder som kan bidra til å realisere målene i denne handlingsplanen.
OECD står i en særstilling som rådgiver til medlemslandene og overvåker av deres politikk på mange områder. Det er særlig viktig å bidra til at OECD gjør utviklingsperspektivet til et integrert aspekt ved alle sider av organisasjonens virksomhet. OECD/DAC må særlig intensivere sin innsats som pådriver for "policy coherence" for fattigdomsreduksjon, for økning av offisiell bistand til 0,7 prosent av BNI, for å bedre giversamordning og for å fremme avbinding av bistand i medlemslandene.
Det skal samarbeides innen WTO, FNs særorganisasjoner og andre internasjonale faglig orienterte organisasjoner på deres spesialområder for å realisere målene i denne planen.
Andre industriland, EU og andre regionale organisasjoner, samt uformelle grupperinger av disse, er ofte gode allierte i arbeidet med å øve innflytelse i internasjonale organisasjoner for å øke bistand, øke "policy coherence", fremme avbinding av bistand, øke arbeidsdeling innen bistanden og for å lette "bistandsbyrden".
Internasjonale organisasjoner kan være særlig viktige samarbeidspartnere for å fremme tiltak på lokalt nivå, ikke minst i land hvor det er vanskelig å drive offentlig bistands- og utviklingsarbeid. De er også viktige dialogpartnere i kraft av sin kompetanse på viktige områder for utvikling, som f.eks. korrupsjon, og med sine interessante perspektiver på globale utviklingsspørsmål.
Internasjonale nærings- og businessorganisasjoner som World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) 23www.wbcsd.org, ønsker å fremme økt globalt ansvar i det private næringsliv på et etisk grunnlag. Dialogen med disse institusjonene skal bidra til å sette standarder for det private næringslivets arbeid i utviklingsland og til å finne nye samarbeidsformer for å øke investeringer i de fattige landene.

Norske myndigheter
Utfordringene denne planen trekker opp kan bare møtes i et samspill mellom aktører, nasjonalt og internasjonalt. Enkelte oppgaver faller naturlig inn under Utenriksdepartementets og NORADs virkeområde. Dette gjelder bl.a. forslag som relaterer seg til de ulike internasjonale organisasjoner hvor Utenriksdepartementet representerer Norge.

Utenriksdepartementet vil i samarbeid med NORAD, foreta nødvendige samordninger og tilpasninger i arbeidsmåte for å bidra til at politikken denne handlingsplanen legger opp til, fremmes i alt utviklingssamarbeid, multilateralt så vel som bilateralt. Her ligger det bl.a. en betydelig utfordring i å innrette opplæring av personell hjemme og ute. Utenrikstjenestens kompetansesenter har en viktig rolle i denne sammenheng.

For å sikre en mest mulig effektiv og resultatorientert utviklingspolitikk og bistand, også i relasjon til Millenniumsmålene, skal det foretas en gjennomgang av hele bistandsforvaltningen i tråd med det øvrige moderniseringsarbeidet i offentlig sektor.

Enkelte oppgaver berører i særlig grad NORAD, som i denne sammenhengen vil vurdere sine arbeidsmåter og innrettingen av den bilaterale bistanden i forhold til føringene i denne planen.

Et stort antall oppgaver refererer seg til andre norske institusjoners ansvarsområder. Blant annet vil tiltak for å skape bedre totalt samsvar i norsk utviklingspolitikk for å bidra til redusert fattigdom i fattige land (jf. "Policy Coherence"), berøre en rekke departementer med underliggende etater. Utenriksdepartementet vil føre en aktiv dialog med disse for å bidra til at de på egen hånd utformer og iverksetter tiltak for å oppfylle handlingsplanens intensjoner. Utenriksdepartementet vil, så langt det er mulig, bistå disse samarbeidspartnerne i dette arbeidet. Ulike kontaktordninger vil bli etablert for dette formålet.

Norsk næringsliv
Inntektene til utviklingslandene vil først og fremst måtte komme fra virksomheter i privat sektor. Et dynamisk næringsliv er nødvendig for å skape utvikling. Derfor må myndighetene i utviklingsland og bistandsorganisasjoner arbeide sammen med privat sektor for å sikre betingelser som tiltrekker private investeringer, både innenlandske og utenlandske.

Dialogen med norsk privat sektor for å finne nye samarbeidsformer og for å definere klarere den rollen norsk næringsliv kan spille i å realisere denne handlingsplanen, vil bli videreført bl.a. med utgangspunkt i den norske NIS-strategien, "Strategi for støtte til næringsutvikling i sør. 24Fåes ved henvendelse til Utenriksdepartementet. Finnes også på internett: http://odin.dep.no/ud/norsk/bistand/"

Det norske sivile samfunn
Det sivile samfunn er viktig i arbeidet for å bekjempe fattigdom og spiller en sentral rolle for å fremme menneskerettigheter og demokrati. En betydelig del av norsk bistand kanaliseres derfor gjennom norske frivillige organisasjoner og institusjoner i samarbeid med tilsvarende organisasjoner i utviklingslandene. Størstedelen av innsatsen går til helse og utdanning. Dette dreier seg om grasrotorienterte prosjekter med god utviklingseffekt. Samtidig har tiltak for menneskerettighetene og demokratiutvikling fått økt betydning de senere år. Her blir de frivillige organisasjonene stadig viktigere partnere.

Det legges vekt på at norske organisasjoner gjennom sitt arbeid bør søke å bidra til økt mottakeransvar hos vertslandets myndigheter, til å styrke lokale samarbeidende organisasjoners kapasitet for planlegging og administrasjon av tiltak og til i nødvendig utstrekning å tilpasse slike tiltak til lokale samordningstiltak og fattigdomsstrategier. Norske organisasjoner utfordres til å rendyrke sin egenart, ideologi, verdigrunnlag og sin bistandsstrategi. Det skal imidlertid settes klare krav til organisasjoner som formidler norsk offisiell bistand, og ikke minst til koordinering med andre aktører og mottakerlandenes fattigdomsstrategier. Kvalitet i bistandsvirksomheten og til dokumentasjon om resultatene av innsatsen som gjøres skal vektlegges.

Også forskningssystemet i Norge og i utviklingslandene er viktige samarbeidspartnere i utviklingsarbeidet. Vi har ellers et ønske om utvidet samarbeid med medieorganisasjoner, politiske partier og andre aktører som direkte og indirekte kan bidra og bidrar til å styrke rettsstaten, styresett og pluralisme i samarbeidslandene.

Dialogen mellom norske myndigheter og norske partnere som mottar og forvalter betydelige bistandsbeløp vil bli videreført på bred basis. Målet er at disse skal bli stadig bedre til å arbeide på måter som støtter opp under prinsippene for arbeid for fattigdomsbekjempelse, som denne handlingsplanen bygger på.