V Målene må etterprøves

"Hvis du er sulten vil du alltid være sulten. Hvis du er fattig vil du alltid være fattig" Fra Vietnam.

Fremgang mot Millenniumsmålene

Millenniumsmålene er en viktig referanseramme for vurderinger av resultatoppnåelse og virkninger av innsatsen. Disse målene indikerer imidlertid resultater over lengre tidsperioder, noe som gjør det vanskelig å bruke dem som styringsinstrumenter i utviklingspolitikken på kort sikt. Det er derfor generelt behov for å utvikle mellomliggende mål og indikatorer som kan vise hvordan en ligger an i forhold til å nå Millenniumsmålene. UNDP har tatt på seg et særlig ansvar for rapportering på disse målene, både fra landnivå 25Dette ventes å skje i forbindelse med utarbeidelse av nasjonale fattigdomsstrategier.. og globalt. UNDP ventes å spille en sentral rolle i det internasjonale arbeidet for å utvikle slike indikatorer. Norge vil også bidra til dette.

I denne sammenheng og etter hvert som utviklingssamarbeidet konsentreres mer om budsjettstøtte og sektorprogrammer, er det også behov for indikatorer som kan si noe om størrelsen på de bidrag Norges og andre aktørers innsats for fattigdomsbekjempelse gir. Slike mål vil være nyttige bl.a. for den årlige rapporteringen til Stortinget og til publikum om utviklingssamarbeidet. Norge vil bidra i det internasjonale arbeidet med å utvikle slike indikatorer.

Vurderinger av hvorvidt norsk utviklingssamarbeid i vid forstand bidrar effektivt til fattigdomsbekjempelse, må i hovedsak gjøres på basis av undersøkelser knyttet til enkeltland og organisasjoner. Slike undersøkelser må ta utgangspunkt i at norsk utviklingssamarbeid skal bidra til å styrke samarbeidspartnernes evne og vilje til å bekjempe fattigdom basert på egne mål og planer. Vurderingen må dermed i stor grad fokusere på om samarbeidspartnernes har valgt en politikk som burde gitt resultater i forhold til Millenniumsmålene og i hvilken grad denne politikken er gjennomført. Sentrale mål på om Norge lykkes i utviklingssamarbeidet, vil dermed kunne være om våre samarbeidspartnere har gode strategier for bekjempelse av fattigdom, om de i samarbeid med alle sine partnere har gjort en aktiv innsats for å nå målene for sitt arbeid, hvor godt Norge har bidratt til at disse strategiene blir gjennomført og i hvilken grad denne samlede innsatsen fra alle de ulike aktørene, bilateralt og mutilateralt, har bidratt til sosial og økonomisk utvikling.

De mellomliggende målene og indikatorene som Norge legger til grunn for vurderingene på landnivå må, for å kunne relateres til internasjonale undersøkelser av denne art, primært være de som brukes av våre samarbeidspartnere, og som fremgår av det aktuelle utviklingslandets fattigdomsstrategi eller andre sentrale plandokumenter. Når det gjelder vurderinger knyttet til Millenniumsmålene, vil Norge basere seg på kriterier og datagrunnlag som FN, OECD, IMF og Verdensbanken legger til grunn.

Forbedring av systemet for resultatmåling

Systemet for måling av resultatene av norsk utviklingssamarbeid må i lys av vurderingene foran og det arbeidet som gjøres på feltet internasjonalt, også styrkes slik at det kan gjøres bedre vurderinger av bl.a. følgende:

Hvilke kanaler og bistandsformer som gir god effekt og virkning i forhold til det overordnede målet om fattigdomsbekjempelse.
Hvordan og i hvilken grad norsk utviklingspolitisk innsats bidrar til fattigdomsbekjempelse globalt og i enkeltland.
Hvordan kvaliteten og kostnadseffektiviteten på norsk bistand for fattigdomsbekjempelse kan forbedres.
Om norsk bistand kan organiseres bedre med sikte på best mulig bidrag til nasjonalt eierskap av strategier og programmer for fattigdomsbekjempelse, og til samordning og forenkling av utviklingssamarbeidet både i det enkelte land og internasjonalt.
Hvor effektiv Norges innsats for å styrke det multilaterale systemets rolle og kapasitet i arbeidet for fattigdomsbekjempelse er, og på hvilken måte virkningen av våre bidrag kan styrkes.
Hvordan og i hvilken grad norsk politikk på andre områder enn bistand bidrar til fattigdomsbekjempelse.

Norsk innsats inngår som en av mange faktorer

Siden det ofte ikke er mulig å isolere virkningene av norsk innsats fra andre påvirkninger, er det i tillegg til resultatmåling ut fra kvantitative indikatorer også nødvendig med kvalitative vurderinger i evalueringsarbeidet. Uavhengige forsknings- og konsulentmiljøer vil fortsatt bli benyttet for å gjennomføre evalueringer som kombinerer disse tilnærmingsmåtene. Studier kan for eksempel omfatte:

Samarbeidet med hovedsamarbeidsland: Landenes hovedutfordringer, strategier og oppnådde resultater mht. Millenniumsmålene. Relevansen og effekten av norsk innsats må vurderes i lys av dette. Effektiviteten av norsk bistand vil også bli vurdert mht. kanaler for støtte og grad av samordning med andre aktører. Også politikkområder utenom bistand må vurderes.
Prioriterte temaområder: Tematiske innsatser som Norge prioriterer i sitt internasjonale arbeid for fattigdomsbekjempelse, bl.a. å realisere Millenniumsmålene. Slike studier vil for eksempel drøfte norsk innsats på bakgrunn av hovedutfordringer, internasjonale strategier og utviklingsstrekk innen disse områdene. Kanalvalg og Norges rolle i forhold til andre aktører, vil være viktig for å vurdere effektiviteten.
Måloppnåelse for utviklingssamarbeidet: Det vil være aktuelt å utvikle metodikk for å søke å identifisere hvilke bidrag Norge yter når det gjelder fattigdomsbekjempelse generelt. En viktig forutsetning for dette er utvikling av felles indikatorer i forhold til Millenniumsmålene. Samtidig må bistandsinnsatsen for å styrke statistikkapasiteten og metodikk økes betydelig. På dette grunnlaget vil en bedre kunne måle innsatsen og de resultatene som er oppnådd.

En "levende" handlingsplan

Handlingsplanen skal være levende – og styrende

Denne handlingsplanen skal anvendes i forhold til en verden som er både kompleks og i kontinuerlig endring. Den politiske, økonomiske og sosiale virkelighet som fattige mennesker møter i sin hverdag er ikke konstant. Internasjonale konjunkturer og rammebetingelser endrer seg, det samme gjør politikken på nasjonalt og lokalt plan. Det er derfor av stor betydning å sørge for at denne handlingsplanen ikke blir et statisk dokument, men at den jevnlig oppdateres og forbedres. Vi må derfor fram mot 2015 endre både virkelighetsbeskrivelsen og tiltakene i takt med endrede rammebetingelser og ny innsikt, i form av nye og oppdaterte versjoner av planen. Det er helt avgjørende å sikre at alle interesserte aktører får muligheten til å delta i denne prosessen.

Vi vil også vurdere framdriften i planen, ved grundige gjennomganger to til tre ganger fram mot 2015. Det viktige i denne sammenheng er planens bidrag til å nå Millenniumsmålene. Både dette og framgangen mht. enkelttiltak som er nevnt i planen, samt tiltak som settes i verk av samarbeidspartnere som har en selvstendig rolle i å realisere planen, vil bli vurdert. Utvalget som er nedsatt for å vurdere resultater i bistanden vil spille en rolle i dette arbeidet. På bakgrunn av de utfordringene som ligger i å skille ut norsk innsats i forhold til det andre giverland bidrar med og andre faktorer, vil arbeidet i nødvendig utstrekning bli utført med støtte i forskningsmiljøer og samordnet med andre land og organisasjoner som har lignende handlingsplaner og strategier. Gjennom dette oppfølgingsarbeidet skal vi kunne identifisere de mest avgjørende og kritiske hindrene for å nå våre viktigste målsettinger, og denne innsikten vil bli anvendt både i vår egen bistand og i aktiv og målrettet politisk dialog internasjonalt. Handlingsplanen skal fungere som et sentralt grunnlag for vårt arbeid i internasjonale organisasjoner som FN, IMF, Verdensbanken og WTO, samt i internasjonale fora og prosesser av betydning for arbeidet med å bekjempe fattigdom fram mot 2015.