1 Den internasjonale kontekst: Berøringspunkter, utfordringer, muligheter

Norge og Frankrike møtes og samarbeider i en rekke multilaterale sammenhenger. Fordi Frankrike i de fleste av disse sammenhengene er en viktig aktør – både som enkeltland og som sentralt medlem av EU – vil franske posisjoner og interesser som regel være av betydning for oss, enten de sammenfaller med våre eller ikke. Tradisjonelt har man nok på norsk side i multilateral sammenheng lettere søkt mot land som med rette eller urette oppfattes som mer "nærtstående", enten det er av historiske, kulturelle og språklige eller politiske årsaker. Dette kan ha ført til at man kanskje ikke i tilstrekkelig grad har utnyttet det potensialet som kan ligge i nærmere kontakt og dialog med Frankrike. I det følgende gjennomgås noen av de internasjonale sammenhengene der dette synes særlig relevant.

1.1 Europeisk samarbeid (EU/EØS)

Norges forhold til utviklingen av europeisk samarbeid er i avgjørende grad bestemt av den tilknytningsform vi har valgt til EU. Med unntak av den felles landbruks- og fiskeripolitikk samt skatte- og avgiftsområdet er Norge gjennom EØS-avtalen en del av EUs indre marked, med de rettigheter og forpliktelser som følger av dette og av de mekanismer som er etablert gjennom avtalen. EØS-avtalen er også ramme for samarbeid med EU på en del andre felter utover det som direkte omfattes av det indre marked. For øvrig knytter Schengen-avtalen oss til EUs justis- og politisamarbeid, og vi har konsultasjons- og samarbeidsordninger i forhold til EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid (FUSP) og den felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP).

Utviklingen av EU-samarbeidet berører viktige norske interesser på en rekke områder, både direkte og indirekte. Norge er en del av Europa og har også mange felles interesser med EU. Det er derfor viktig å arbeide aktivt for å fremme norske interesser og synspunkter overfor EU på aktuelle saksområder, og å skape oppmerksomhet og kunnskap om Norges situasjon. Dette stiller oss overfor en rekke utfordringer. Viktige prosesser i EU foregår nå på områder der hverken EØS-avtalen eller andre samarbeidsordninger gir oss direkte deltakelse. EUs utvidelse sør- og østover medfører at den relative tyngdeforskjellen mellom EU og Norge/EFTA vil øke, og allerede nå ser vi at EUs oppmerksomhet i økende grad er rettet mot kandidatlandene og deres situasjon og behov. På de områder som er dekket av EØS-avtalen kan vi øve innflytelse gjennom deltakelse i ekspertdrøftelser, men ikke i medlemslandenes politiske drøftelser.

Det er viktig å bruke bilaterale kontakter med EUs medlemsland til å fremme norske interesser i forhold til denne utviklingen. Frankrike er blant de medlemslandene der dette synes særlig relevant. Frankrike har en svært sentral posisjon i EU, og har tradisjonelt – sammen med Tyskland – vært en av de viktigste premissleverandørene for utviklingen av EU-samarbeidet. Frankrike har ikke minst spilt en viktig rolle som pådriver i utviklingen av det økonomiske og det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, og kanskje enda mer i utviklingen av det forsvarspolitiske samarbeidet. Siden det fransk-britiske toppmøtet i St Malo i slutten av 1998, har dette skjedd i tett samarbeid spesielt med britene. På disse områdene har vi også på norsk side særlige interesser å ivareta, som NATO-land utenfor EU. Samtidig har Frankrike tradisjonelt vært blant de EU-land som på prinsipielt politisk grunnlag har hatt en relativt restriktiv holdning når det gjelder særordninger for ivaretakelse av interesser for land utenfor EU. Det er derfor en særlig utfordring å vinne forståelse for norske interesser i forhold til utviklingen av det europeiske samarbeidet hos franske beslutningstakere. Det vil være viktig å identifisere områder der vi har felles interesser med Frankrike, der vi har særlige bidrag å komme med, og hvor man på fransk side også kan se en egen interesse i å utvikle dialog og samarbeid med Norge. Generelt er Frankrike meget åpen for bilateral kontakt med Norge.

1.2 Samarbeidet i NATO

Frankrike har som kjent en spesiell posisjon i NATO, som følge av at landet i 1966 gikk ut av det integrerte militære samarbeidet. Denne særstillingen har imidlertid de senere år i praksis fått redusert betydning. Politisk er det klart at Frankrike er en av de "tunge" aktørene i Alliansen, og dessuten blant de medlemsland som har størst militær evne. Selv om Frankrike fortsatt ikke deltar fullt ut i NATOs integrerte militære struktur har landet spilt en aktiv og viktig rolle i de NATO-ledede operasjoner på Balkan.

I det politiske samarbeidet i Alliansen legger Frankrike tradisjonelt stor vekt på de europeiske perspektivene og betydningen av et sterkt europeisk sikkerhets- og forvarspolitisk samarbeid. Norge har på sin side tradisjonelt hatt en mer transatlantisk orientering i sikkerhetspolitisk sammenheng, og vår egen sikkerhet er bygget på den allierte militære garanti innenfor rammen av NATO. Som europeisk NATO-land utenfor EU har vi også en særlig interesse knyttet til behovet for å sikre at utviklingen av et europeisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid – som vi støtter og ønsker å bidra til – ikke fører til en svekkelse av de transatlantiske bånd og av NATOs sentrale rolle. Derfor har Norge og Frankrike ofte i NATO-sammenheng hatt noe ulike tilnærminger. Det kan imidlertid være grunn til å mer aktivt prøve å identifisere sammenfallende posisjoner. Vår egen interesse i utviklingen av det europeiske samarbeidet tilsier at vi bør ta sikte på et styrket sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med Frankrike. En styrket kontakt bør blant annet benyttes til å understreke viktigheten av et tettest mulig samarbeid mellom NATO og EU. For Norge er det viktig å bidra til styrket samarbeid mellom de to organisasjonene basert på tette politiske, militære og institusjonelle kontakter.

1.3 Forholdet til Russland og samarbeid i nord

For Norge som naboland til stormakten Russland, har det tradisjonelt vært viktig å føre en sikkerhetspolitikk forankret i den allierte og transatlantiske kontekst, og å unngå en bilateralisering av spørsmål av sensitiv forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter. Denne grunnleggende norske interessen består også i dag, selv om utfordringene i nord og i forholdet til Russland har endret karakter etter avslutningen av den kalde krigen. I den nye situasjonen er det dessuten blitt viktig for Norge å engasjere USA, EU og sentrale EU- land i samarbeidet i regionen. Bare gjennom et bredt samarbeid der tunge europeiske aktører er villig til å delta og bidra vil det være mulig å håndtere de mange utfordringene knyttet til økonomisk og sosial utvikling, miljøspørsmål og atomsikkerhet i våre nærområder i nord.

Det er derfor viktig at et sentralt EU-land som Frankrike deltar som observatør og bidrar til samarbeidet i Barentsrådet, Arktisk Råd og Østersjørådet. Det bør være en målsetting å utvirke ytterligere fransk interesse for og engasjement i disse samarbeidsstrukturene. Tilsvarende er det viktig å sikre aktiv fransk interesse og deltakelse i utviklingen av samarbeidet innenfor "den nordlige dimensjon" i EU, som også Norge har en direkte interesse i. For Frankrike er disse strukturene også av interesse fordi de tilbyr en nyttig innfallsvinkel til samarbeid med Russland og en mulighet til å dra nytte også av den spesielle kompetanse og kontaktflate som man på norsk side har utviklet overfor Russland i disse sammenhengene.

Miljø og atomsikkerhet er et område der det er særlig relevant å sikre fransk engasjement. Frankrike har en velutviklet atomindustri, både for sivile og militære formål, med betydelig kompetanse for bl.a. å behandle ulike typer radioaktivt avfall og brukt uranbrensel. Landet er allerede engasjert i det multilaterale samarbeidet i forhold til Russland på dette feltet. De deltar i Contact Expert Group (CEG), hvis oppgave er å tilrettelegge internasjonalt samarbeid for å rydde opp i atomavfallet i Russland. Det franske UD og det franske miljøfondet FFEM deltar i finansieringen av Lepse-prosjektet. Frankrike har også hele tiden fulgt MNEPR-forhandlingene (Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation), selv om de har inngått en bilateral avtale med Russland om de samme forholdene. EUs nylig etablerte trust-fond under Nordic Dimension Environmental Partnership (NDEP), som administreres av EBRD, forventes å bli en betydelig bidragsyter til miljø- og atomsikkerhetsprosjekter i Nord-Vest Russland. Norge vil ønske velkommen eventuell fransk deltakelse i dette.

Den franske interessen for nordområdene kommer også til uttrykk gjennom økt satsing på polarforskning, der et nært samarbeid mellom Norge og Frankrike er under utvikling. Frankrike etablerte nylig en egen forskningsstasjon i Ny-Ålesund på Svalbard.

1.4 Annet multilateralt samarbeid (fred og konfliktløsning, utvikling, handel)

Sikkerhetsrådet

Vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet i perioden 2001-02 har gitt oss en unik mulighet til nær dialog med de faste medlemmene av Rådet over et bredt spekter av utenrikspolitiske spørsmål, herunder med Frankrike. Et godt samarbeid med Frankrike i Sikkerhetsrådet har vært resultat av en bevisst strategi og en erkjennelse av at et mest mulig likeverdig samarbeid med alle de faste medlemmene i Rådet tjener våre interesser best. I forbindelse med sikkerhetsrådsmedlemskapet er det etablert nær kontakt både på hovedstadsnivå og mellom delegasjonene i New York om saker som behandles i Rådet, og det er grunn til å tro at den aktive rolle vi har inntatt i Rådets arbeid har bidratt til styrket fransk interesse for dialog med Norge.

Samarbeid med Frankrike har vært særlig viktig i forhold til afrikanske spørsmål, der begge land er tungt engasjert, om enn i ulike deler av Afrika. Franske analyser og vurderinger har vært nyttig for å forstå det afrikanske konfliktbildet. Norge har på sin side kunnet bringe erfaringer fra vårt omfattende bistandsengasjement inn i dialogen. Oppfølgingen av Brahimi-rapporten om fredsbevarende operasjoner har også vært et felles referansepunkt for samarbeidet med Frankrike i Rådet, ikke minst når det gjelder ønsket om et tettere samarbeid mellom Rådet og de troppebidragsytende land. Når det gjelder sanksjoner og sanksjonspolitikk har Norge og Frankrike identifisert felles holdninger og har inntatt felles standpunkt i flere saker.

Samarbeidet med Frankrike om arbeidet i Sikkerhetsrådet vil videreføres under den resterende medlemsskapsperioden vår. Det vil også være en viktig utfordring å videreføre de kontaktene og det samarbeidet som er etablert utover denne perioden, i spørsmål der dette er relevant og av interesse for begge parter. Dette kan være særlig aktuelt i forhold til ulike regionale konflikter og fredsprosesser der Norge er engasjert, og som er nært knyttet til mange sider ved arbeidet innenfor Sikkerhetsrådet.

OSSE

Frankrike er en av de sentrale aktører i OSSE. Landet er sammen med USA og Russland medformannskap i Minsk-prosessen, som søker en fredsløsning i konflikten mellom Armenia og Aserbaijan om Nagorno-Karabakh. Likeledes er landet sentralt i OSSEs arbeid i det øvrige Kaukasus og på Balkan. Ikke minst om Balkan har Norge og Frankrike hatt nær kontakt, og den nære kontakten med Frankrike var en betydelig ressurs for det norske OSSE-formannskapet. Landets posisjon i Sikkerhetsrådet, EU og OSSE gjør Frankrike til en spesielt verdifull partner i konfliktforebyggende arbeid innenfor OSSE-området. Norge vil derfor arbeide for å videreutvikle dialogen med Frankrike om sentrale OSSE-spørsmål.

Regionale konflikter og fredsprosesser

Norges aktive rolle i utviklingspolitikk, på menneskerettighetsområdet, i krisehåndtering og freds- og forsoningsarbeid bidrar til å styrke Norges relevans både i multilaterale sammenhenger og i bilaterale kontakter med andre land som har interesser i forhold til de angjeldende områdene. Frankrike er en betydelig global aktør, og på bakgrunn av sin historie som stormakt, sitt store utenrikspolitiske og diplomatiske apparat, samt klare ønske om å være en sentral aktør på nesten alle utenrikspolitiske områder, vil Frankrike svært ofte ha interesse av slike kontakter med Norge. Norsk og fransk engasjement i ulike freds- og konflikthåndteringsprosesser danner derfor utgangspunkt for kontakt og dialog, og dette har bidratt til å styrke vår kontakt med Frankrike i utenrikspolitisk sammenheng. Norges engasjement, spesielt i arbeidet med å finne en varig og fredelig løsning på Midtøstenkonflikten, men og på Balkan, er eksempler på dette; også i forhold til andre freds- og forsoningsprosesser som i Guatemala, Colombia, Sri Lanka, Sudan og Haiti har det vært og er det kontakter. Antakelig ligger det her et potensiale for styrket kontakt, og i noen tilfelle kanskje også for konkret samarbeid. Dette kan også bidra til å styrke vårt eget arbeid, ved at vi slik trekker på et bredere register av dialog- og samarbeidspartnere. Frankrike er et land som ofte har en noe annen innfallsvinkel og et annet kontaktnett enn vi selv har, og dermed kan det være et potensiale for å utfylle hverandre i visse sammenhenger.

Annet FN- og utviklingssamarbeid

Frankrike holder en lavere profil i Generalforsamlingen i FN enn i Sikkerhetsrådet, noe som bl.a. henger sammen med at den omfattende EU-koordineringen her bidrar til å gjøre de enkelte EU-land mindre synlige og dessuten setter rammer for ad-hoc samarbeid med land utenfor EU-kretsen. Frankrike er imidlertid en aktiv og sentral premissleverandør i den interne EU-koordineringen, og er også aktiv i styrene for FNs fond og programmer. Det er en fransk tradisjon for brobygging mot G-77-gruppen, særlig overfor de frankofone landene, men også mer generelt. Det bør vurderes hvordan man kan utnytte mulighetene for kontakt og samarbeid med Franrike i økonomiske og sosiale spørsmål i FN, også innenfor rammen av arbeidet i fond og programmer.

Det samme bør gjelde i andre multilaterale fora der Nord-Sør-spørsmål og utviklingspolitikk behandles, som i Verdensbanken, IMF og de regionale utviklingsbankene. Frankrike er særlig aktiv i Afrikabanken, og Norges engasjement i forhold til Afrika burde være et godt utgangspunkt for kontakt både her og mer generelt i forhold til afrikanske spørsmål. I denne sammenheng er det også relevant å minne om at Afrika nå er blitt et sentralt tema i G7/G8-samarbeidet, der Frankrike deltar. Gjeldsproblematikken er et område der Norge har engasjert seg sterkt. Frankrike er et betydningsfullt kreditorland og G7/G8-medlem, og er gjennom sin rolle som vertskap for Parisklubben et viktig kontaktpunkt.

Internasjonal handel

Det positive utfallet av ministerkonferansen om WTO i Doha (Qatar) innebærer at det de nærmeste årene skal forhandles innenfor mange WTO-områder. I WTO er det EU ved Kommisjonen som koordinerer og fremfører omforente posisjoner på vegne av alle medlemsland, men i den pågående prosessen er det også naturlig å ta bilateral kontakt med relevante EU-land. Frankrike har en høy profil i EUs interne WTO-arbeid og er et av de toneangivende EU-land. Hittil har det først og fremst vært bilateral kontakt mellom Norge og Frankrike hva angår handel og landbruksspørsmål, men det har også vært en viss kontakt på andre områder som f.eks. på området handel og tjenester. Frankrike er ofte det EU-land som står norske landbruksinteresser i WTO nærmest, bl.a. i synet på landbrukets multifunksjonelle rolle, og det er innledet en bilateral dialog mellom de to landbruksdepartementer som har vist seg nyttig. Etter hvert som forhandlingene intensiveres, kan behovet for denne type kontakt øke.

Globalisering

På fransk side er man opptatt av problemstillinger knyttet til utfordringer i globaliseringsprosessen. Man har allerede gjort mye arbeid på dette området, som også er av interesse for oss. Det er bilaterale kontakter i denne sammenheng, og disse bør videreføres.