De bilaterale forbindelser: Status, utviklingstendenser, muligheter

Avtaleverk

Den viktigste bilaterale samarbeidsavtalen i kraft mellom Norge og Frankrike i dag er den såkalte Troll-avtalen, som ble inngått i 1986 i forbindelse med kontrakten om gassleveranser fra Troll-feltet. Det er en rammeavtale om økonomisk, industrielt, teknologisk, vitenskapelig og kulturelt samarbeid. To kommisjoner etablert under avtalen skal møtes årlig (en for økonomisk, industrielt og teknologisk samarbeid, og en for vitenskapelig og kulturelt samarbeid). Avtalen har vist seg å være et svært viktig bidrag til å forsterke de bilaterale forbindelsene på det teknologiske og det kulturelle området. Fransk-norsk stiftelse for vitenskapelig og teknisk forskning og industriell utvikling (FNS), som gjennom avtalen ble tilført betydelige midler fra de to lands regjeringer, har bidratt til at et stort antall samarbeidsprosjekter er blitt igangsatt og nye og viktige kontaktflater mellom bedrifter og forskningsmiljøer i de to land er blitt etablert. Styrket økonomisk støtte til utdanningstiltak og kulturprosjekter er også et resultat av avtalen.

Andre avtaler som kan nevnes er avtalen om forskning og industriutvikling av 1983, som skal fremme kontakt og utveksling mellom forskning/undervisningsmiljøer og bedrifter, bidra til felles prosjekter etc.; avtalen om forsvarsmateriellsamarbeid av 1981; og kulturavtalen av 1953, som i praksis har mindre betydning i dag.

For øvrig danner naturligvis EØS-avtalen det avtalemesssige rammeverk for handelsforbindelsene mellom våre to land. Schengen-avtalen danner ramme for et styrket justispolitisk samarbeid med EU-landene.

Økonomisk samkvem

Det er et mål å styrke verdiskapingen i Norge. Det økonomiske samkvem med Frankrike kan bidra til dette. Sett fra myndighetenes side er det viktig å identifisere områder hvor det offentlige virkemiddelapparatet kan og bør spille en rolle, og områder hvor det private markedet fungerer effektivt. Norge og Frankrike deltar begge i EUs indre marked og EØS-avtalen er det viktigste rammeverket for det økonomiske samkvem mellom de to land.

Frankrike er en av Norges største handelspartnere: vårt tredje største eksportmarked og vår sjette største leverandør. Olje- og gasseksporten utgjorde i 2000 78 % av total eksport til Frankrike, og forklarer det betydelige norske handelsoverskuddet. Det er fransk overskudd i handelen med tradisjonelle varer. Ved siden av olje og gass er aluminum og fisk/fiskevarer de viktigste norske eksportvarene. Viktigste franske eksportvarer til Norge er industrimaskiner/datamaskiner, biler, og elektriske apparater. På fransk side er man opptatt av handelsunderskuddet med Norge, som er blant Frankrikes høyeste på verdensbasis. Fra fransk side legger man også stor vekt på at man fra norsk side eksporterer mer næringsmidler (fisk) til Frankrike enn det man importerer (av landbruksvarer) fra en av verdens største landbruksprodusenter. Det norske markedet oppfattes ofte som proteksjonistisk, spesielt på dette området. På tjenesteområde er det også en betydelig eksport, spesielt gjelder dette skipsfart. Frankrike er det syvende viktigste markedet for norsk skipsfartsnæring og generer årlig inntekter omkring 2 mrd. NOK, av en samlet skipsfartseksport på 71 mrd. NOK.

I løpet av det siste året har det vært stor kontakt på politisk nivå også innenfor økonomiske sektorområder. På embetsnivå møtes Arbeidsgruppen for handel og industri (etablert under Troll-avtalen, jf over) omtrent hver 15. måned og ledes fra norsk side av NHD. Gruppen dekker et bredt spekter av spørsmål, bla. EU og WTO-spørsmål, men også av mer spesifikk karakter i forhold til bedrifter som har spesielle problemer på de respektive lands markeder.

Hovedbildet er at det er få problemer for samhandelen mellom Norge og Frankrike. Virkemiddelapparatet (blant annet Norges Eksportråd, Eksportutvalget for fisk, Turistrådet) har likevel et inntrykk av at Frankrike oppfattes som et marked det er vanskelig å komme inn på. Dette gjelder ikke minst fordi norske bedrifter er små i forhold til de franske. Eksportrådet mener det er et rom for at flere norske bedrifter kan komme inn som underleverandører for franske foretak. Dette omfatter også leveranser av tjenester som foretakene har satt ut.

Norges Eksportråd har i sine markedsplaner sett på noen sektorer som etter deres vurdering har et vekstpotensiale, og har lagt opp til å satse spesielt på disse. Dette omfatter: Helsesektoren, næringsmidler, oppdrettsteknologi, aeronautics, IKT, bil- og verftsindustri.

En har erfaring med at direkte samarbeid på myndighetssiden også har vært fruktbart når det gjelder å fremme industrielt samarbeid spesielt innen forskning og teknologisk utvikling. Innenfor disse områdene pågår det flere aktiviteter (se nærmere nedenfor), og dette synes å være et felt det bør satses videre på.

Energi

Frankrike er Norges fjerde største avtakerland for olje og gass. Etter at den nye gassrørledningen til Dunkerque (Franpipe) ble åpnet i 1998, utgjør norske gassleveranser om lag 1/3 av Frankrikes gassforbruk. Olje og gass har helt siden leting og utvinning begynte på norsk sokkel utgjort et viktig utgangspunkt for industrielt samarbeid. Franske selskaper har helt fra begynnelsen av vært involvert både på lete- og utvinningssiden. Samarbeidet ble forsterket i betydelig grad gjennom Troll-kontrakten og –avtalen, og igjen ved etableringen av gassrørledningen Franpipe.

Olje- og gassvirksomheten er kommersiell. Det er nær kontakt mellom selskapene som er aktørene i samarbeidet. På myndighetssiden har samarbeidet vært svært godt i forbindelse med utbyggingen av Franpipe, og det arbeides nå med prosjekter for å utvide kapasiteten. De betydelige interessene som er involvert på begge sider danner imidlertid også et naturlig utgangspunkt for kontakt og dialog om energipolitiske spørsmål. Norge er en av de viktigste leverandører av gass til Frankrike. De betydelige olje og gassleveransene er av vesentlig betydning for Frankrikes forsyningssikkerhet.

Norge og Frankrike spilte sammen en viktig rolle i etableringen av en global energidialog mellom produsent- og konsumentland på 1990-tallet. Dialogen, som internasjonalt kalles for "The International Energy Forum (IEF)", bidrar til å skape økt transparens og forutsigbarhet i markedsspørsmål, som igjen virker konfliktforebyggende og er positivt for stabiliteten i oljemarkedet.

Utenrikspolitiske spørsmål

Besøksutveksling og dialog på det utenrikspolitiske felt er styrket de senere årene, både på politisk nivå og på embetsnivå. På flere områder er konsultasjonene på embetsnivå av regelmessig karakter, bl.a. er det halvårlige sikkerhetspolitiske konsultasjoner. Andre områder der det jevnlig gjennomføres konsultasjoner er europapolitiske spørsmål, samarbeidet i FN/Sikkerhetsrådet, spørsmål omkring menneskerettigheter og humanitær bistand, og folkerettslige spørsmål. Vårt engasjement i ulike fredsprosesser er utgangspunkt for hyppig kontakt på embetsnivå, uten at det nødvendigvis dreier seg om formaliserte konsultasjoner. Vårt forhold til Russland inneholder også elementer av interesse for Frankrike.

Ambassaden i Paris har som et ledd i arbeidet med dialog på det utenrikspolitiske felt tatt initiativ til flere seminarer med deltakelse både fra myndighetssiden, også på politisk nivå, og fra forskningsmiljøer i begge land. Dette videreføres.

Forsvarspolitikk

Kontakten på det forsvarspolitiske området er blitt styrket de senere år, ved økt besøksvirksomhet både på politisk nivå og på embetsnivå. Det holdes årlige forsvarspolitiske konsultasjoner og forsvarsgrensvise stabssamtaler. Det er også en del samarbeid på operasjonelt nivå ved øvelser og besøksutveksling. Frankrike er blant de land man på norsk side prioriterer høyest når det gjelder forsvarssamarbeid, ved siden av samarbeidet med våre andre sentrale allierte (USA, UK, Tyskland og Nederland). Utviklingen på fransk side med hensyn til landets posisjon i NATO har også vært merkbar i forhold til vårt bilaterale samarbeid, som nå i praksis dekker hele bredden av problemstillinger. Med Frankrikes sentrale stilling i utviklingen av EUs evne til militær krisehåndtering og derigjennom utviklingen av samarbeidsmekanismer mellom NATO og EU, har det fra norsk side vært viktig å søke en nær dialog på disse områder. Internasjonale fredsoperasjoner er blitt et viktig element i de bilaterale kontaktene, og man har også drøftet muligheter for et mer konkret samarbeid i denne sammenheng.

Under forsvarsmateriell-avtalen er det regelmessige møter på embetsnivå (materielldirektørene i de respektive departementer). Det er betydelig fransk interesse for økte leveranser til Norge. Forsvarsdepartementet har for øvrig nylig autorisert Forsvarets overkommando til inngå kontrakt med konsortiet NHIndustries for leveranse av helikopteret NH90. NHIndustries har blant annet store franske interesser i ryggen. Aktuelle norske prosjekter i Frankrike er for tiden mulig fransk kjøp av det nye norske sjømålsmissilet NSM.

Bistands- og utviklingspolitikk

Det har de senere årene vært gjennomført bilaterale konsultasjoner om bistands- og utviklingspolitikk hvert år, annenhver gang på politisk nivå, og annenhver gang på embetsnivå. Kontakten mellom Norge og Frankrike om bistandsspørsmål har vært relativt beskjeden. Innretning av de to landenes bistand er på mange områder ulik. Samtidig er det klart at Frankrike er blant de OECD-land som ligger fremst når det gjelder bistandsvolum, og at de gjennom sitt medlemsskap i G7/G8 er en sentral aktør på den internasjonale utenrikspolitiske, utenriksøkonomiske og til dels utviklingspolitiske arena. Frankrike har også en sterk tradisjon for å se bistandspolitikk i en bredere politisk sammenheng, f.eks. i forhold til konflikthåndtering. Det bør derfor fortsatt være dialog med Frankrike på dette området.

Annet sektorsamarbeid

En bilateral dialog på politisk nivå om konkrete, tekniske problemstillinger har vist seg å bære frukter og har bidratt til økt forståelse for norske problemstillinger blant politiske beslutningstakere i Frankrike.

Innenfor helse- og sosialsektoren har det vært betydelig kontakt det siste året. I forbindelse med gjennomføringen av den norske sykehusreformen har mange norske delegasjoner, også på politisk nivå, besøkt Frankrike og franske helseinstitusjoner for å høste av franske erfaringer når det gjelder organisering av helsevesenet. Sentrale temaer har vært økonomistyring, sentralisering/regionalisering, rettighetsproblematikk og bruk av økonomiske virkemidler, og mulighetene for pasient og lege-utveksling. Man vurderer å inngå en rammeavtale med Frankrike om helsesamarbeid som kan bidra til å gjøre kontakten lettere. Også fra fransk side foreligger det ønsker om å høste av norske erfaringer på det sosiale området f.eks. når det gjelder likestilling, eller ulike omsorgstjenester. Fra fransk side har det dessuten lenge foreligget et ønske om å styrke samarbeidet med Norge når det gjelder bekjempelse av aids. Ambassaden i Paris arrangerte i denne forbindelse et fransk-norsk seminar om aids og konflikt i januar 2002, med deltakelse på politisk nivå fra begge land.

På skipsfartsområdet er det innledet et nært samarbeid mellom Norge og Frankrike særlig som et resultat av Erika-forliset og den skjerpede franske oppmerksomhet omkring sjøsikkerhetsspørsmål. I desember 2000 ble det arrangert et fransk-norsk rundebord om sikkerhet til sjøs. Flere møter på ministernivå er avholdt, det siste i Bergen i juni 2001. Det er avtalt at det skal holdes regelmessige møter på embetsnivå. Disse bilaterale kontaktene har også ført til nærmere kontakt med Frankrike innenfor IMO, samt til at Frankrike har fått forståelse for nytten av å få Norge med i det europeiske organet for sjøsikkerhet (EMSA). Det er viktig at denne bilaterale kontakten holdes ved like.

Når det gjelder landbruksspørsmål har det særlig i WTO-sammenheng vært nær kontakt mellom Norge og Frankrike, ikke minst om konseptet om det multifunksjonelle landbruk. Fra norsk side har man også vist stor interesse for det franske arbeidet vedrørende matvaresikkerhetsspørsmål, merking og sporing av matvarer, og det har vært mye kontakt i forbindelse med innføring av et opprinnelsesmerkesystem (AOC) i Norge. Flere besøk på politisk nivå har bidratt til disse styrkede kontaktene, som det burde være godt grunnlag for å bygge videre på, også med sikte på å få fransk støtte til norsk medlemskap i det europeiske matvaresikkerhetbyrå.

På miljøområdet har det i løpet av det siste året vært nær kontakt mellom Norge og Frankrike når det gjelder klimaspørsmål. Denne kontakten, som også har omfattet besøk på politisk nivå, bør videreføres og utvides til også å gjelde andre miljøspørsmål. I Frankrike har Norge tradisjonelt vært oppfattet som et foregangsland på miljøsiden. Dette bør utnyttes til ytteligere samarbeid f.eks. når det gjelder behandling av atomavfall, bærekraftig industri og anvendelse av miljøvennlig teknologi. Fra fransk side har f.eks. spørsmålet om bruk av el-biler ofte vært reist.

På fiskerisektoren er Frankrike viktig for Norge både som marked og som politisk aktør. Frankrike var i 2001 det fjerde største marked for norsk sjømat målt i verdi. Det er derfor av stor betydning å etablere og videreføre gode kontakter med franske myndigheter og næringsliv. De to lands fiskeridirektorat har inngått en avtale om kontrollsamarbeid, og det har vært avholdt regelmessige møter mellom direktoratene. Kontaktene med Frankrike bør videreutvikles, også på politisk nivå, ikke minst med tanke på våre interesser når det gjelder rammebetingelsene for fiskeeksporten til EU hvor det ennå er toll og visse andre restriksjoner på noen få men viktige produkter.

Informasjonsteknologi: En norsk delegasjon fra NHD besøkte våren 2001 Frankrike blant annet for å presentere eNorge-planen, og for å komme i inngrep med eEurope. Det foreligger ønske fra begge sider om å opprettholde kontakten på embedsnivå. Norge og Frankrike har, om enn fra et forskjellig utgangspunkt, felles interesser innen fremme av elektronisk innhold, spesielt på området språklig mangfold.

Det ble i 2001 inngått en bilateral avtale om samarbeid på idrettsektoren, mellom Kultur- og kirkedepartementet på norsk side og Ministeriet for ungdom og sport på fransk side. Avtalen omfatter særlig samarbeid på områdene anti-doping, toppidrett, og idrett og sosial integrering.

Kultursamarbeid

Det kulturelle samarbeidet mellom våre to land skjer i dag først og fremst med direkte utspring i kulturmiljøene selv. I norske kulturmiljøer er interessen stor for å videreutvikle samarbeid med og satsing i Frankrike. Utenriksdepartementet har ansvaret for å fremme norsk kultur i utlandet, og støtter enkeltkunstneres og institusjoners samarbeidsprosjekter økonomisk. I den "Utenrikskulturelle handlingsplan" som nylig ble vedtatt er Frankrike pekt ut som et av de land hvor man ønsker å trappe opp støtten til aktiviteter.

Troll-avtalen som Norge og Frankrike inngikk i 1986 har bestemmelser om samarbeid på kultur- og utdannelsesområdet. Ansvaret for dette er delt mellom Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Under denne avtalen brukes på norsk side årlig kr 500.000 til å støtte franske kulturtiltak i Norge. Som et ledd i avtalen gir også Statens studiesenter for film stipend til audiovisuell utdanning i Frankrike. Det samlede stipendbeløp i 2000 var kr 360 000. Kultur- og kirkedepartementet har gitt støtte til etablering og drift av fransk lokalradio i Norge. Radiodriften foregår for tiden i Oslo, men det er planer om å starte sendinger også i Stavanger og Tromsø.

Det er også kontakt på myndighetssiden om kulturpolitiske spørsmål, både bilateralt og i en multilateral ramme innenfor et uformelt nettverk for internasjonal kulturpolitikk som ble dannet på canadisk initiativ som oppfølging etter UNESCO-rapporten: Vårt skapende mangfold og UNESCOs verdenskonferanse om kultur og utvikling i 1998. På fransk side er man svært engasjert i problemstillingene omkring kulturelt mangfold, bl.a. i forhold til tendensene til stadig mer globalisering. Som et ledd i samarbeid og kontakt på myndighetssiden, avholdes et såkalt "Malraux-seminar" i Bergen i mai 2002. Her vil franske forelesere presentere ulike aspekter ved Frankrikes kulturpolitikk.

Utdanning

Det finnes mange tilbud til norske elever, studenter og lærere som ønsker et opphold i Frankrike. Franske skolemyndigheter tilbyr årlig et visst antall plasser til elever som vil ta en fransk "baccalauréat" (tre-årig), et ett-årig kurs ved gymnasier og to-årig undervisningsopplegg innen kokk-, hotell- og servitørutdanning. Dette samarbeidet er unikt. Gjennom Troll-avtalen gis det videre støtte (årlig på ca 2 millioner kr.) til kortvarige opphold for lærere og elever, individuelt og i grupper. Søkningen til Troll-midler har vært større enn hva det har vært midler til. Gjennom EØS-avtalen deltar dessuten Norge i de europeiske utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci, og dette samarbeidet åpner muligheter for kontakt mellom norske og franske utdanningsinstitusjoner og bedrifter.

Det er nå enighet om en bilateral avtale som skal sikre norsk økonomisk støtte til den franske skolen i Oslo, og der man på fransk side til gjengjeld stiller lærlingeplasser i Frankrike til rådighet for norske elever innenfor ulike fagfelter. Avtalen må forelegges Stortinget for godkjenning.

Den siste tilgjengelige statistikken viser at det i 1999/2000 var 464 norske elever/studenter i Frankrike, herav 95 på den videregående skoles nivå, og 369 som tok sikte på en fransk universitetsgrad. I tillegg var det 354 som studerte i Frankrike som en del av sitt norske gradsstudium. Endelig kommer studentutveksling under Sokrates-programmet med 129 norske deltakere i 1998/99. Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer Senter for universitets- og høgskolesamarbeid med Frankrike (SUHF), som informerer om studiemuligheter i Frankrike og legger til rette for studier der. SUHF har også ansvaret for den norske siden av Fransk-Norsk Senter ved Universitetet i Caen, som de norske universitetene har samarbeidsavtaler med. Det tilbys i dag norskundervisning ved seks franske universiteter. Alle disse har en norsk lektor med økonomisk støtte fra UD.

Norske skolemyndigheter anser det som problematisk at stadig færre velger et fremmedspråk nummer to i grunnskolen – noe som rammer franskkunnskapene i den norske befolkningen. I flere deler av landet er det vanskelig å rekruttere fransk-kyndige lærere. Også vekttallsproduksjon i fransk ved norske universitetet og høyskoler har sunket.

Forskning

Forskningssamarbeidet mellom Norge og Frankrike utgjør et viktig bidrag til nettverksbygging og dermed til utvikling av samarbeidet mellom våre to land. Dette foregår bl.a. mellom enkeltforskere, mellom institusjoner og gjennom forskningsprogrammer og -organisasjoner. På statlig nivå finnes det to tiltak som har til målsetting å stimulere til et forskningssamarbeid mellom Norge og Frankrike. Det ene tiltaket er hjemlet av Troll-avtalen og administreres av Fransk-norsk stiftelse for vitenskapelig og teknisk forskning og industriell utvikling (FNS). Stiftelsens rolle er først og fremst å finansiere felles forsknings- og utviklingsprosjekter som omfatter både bedrifter og universiteter eller forskningsinstitutter. Bedrifts-støttede prosjekter forutsetter minst 50 % egenfinansiering. I dag bidrar de to lands regjeringer hver med 3 millioner kroner pr. år til FNS. De norske midlene kanaliseres fra NHD via Norges forskningsråd. Det er enighet om å legge forholdene til rette for at spesielt små og mellomstore bedrifter skal kunne utnytte de mulighetene som FNS gir. Videre tar man sikte på å få en kopling mellom FNS-støttede prosjekter og de store europeiske samarbeidsordningene på forskningsområdet som EUREKA og EUs rammeprogram for forskning.

Det andre tiltaket er AURORA-programmet som har til hensikt å stimulere til flere bilaterale grunnforskningsprosjekter innenfor alle fagområder mellom våre to land. Programmet som administreres av Norges forskningsråd, ble startet i 1999 for en 3 års periode. Det er nå forlenget til ut 2004. En norsk-fransk komité vedtar hvert år hvilke prosjekter som skal gis støtte. Programmet samfinansieres, og fra norsk side bidrar vi årlig med NOK 500.000. På sikt kan det være aktuelt å vurdere en utvidelse av AURORA. Midlene fra programmet er tenkt å dekke en innledende fase av samarbeidet, og prosjektene forutsettes å drives videre med andre nasjonale eller EU-midler.

Det finnes i tillegg enkelte avtaler som er knyttet til institusjoner og bestemte fagområder. Her kan for eksempel nevnes at Norges forskningsråd har en avtale med Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS) som gjelder alle forskningsområder, men som utnyttes mest innen naturvitenskap og teknologi. Forskningsrådet har også en avtale med Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale (INSERM) samt en med Maison des Sciences de l’Homme (MSH) som omfatter humaniora og samfunnsvitenskap. Norsk Senter for fransk-norsk forskningssamabeid innen samfunnsvitenskap og humaniora ble opprettet ved MSH i 1998 i Paris. Åtte fakulteter ved de 4 norske universiteter står bak dette senteret som fra og med 2002 støttes med midler over UFDs budsjett.

Det eksisterer dessuten en rekke samarbeidsprosjekter innenfor rammen av bredere europeiske samarbeidsprogrammer, både EU-programmer og andre. Når det gjelder forskningssamarbeidet innenfor EU og polarsamarbeidet med Frankrike, vises det henholdsvis til den generelle omtale av Norges forhold til utviklingen av europeisk samarbeid under pkt. 1.1 og til satsingen på polarforsking under pkt. 1.3.

Informasjon, presse og besøksprogram

Presse- og informasjonsarbeidet i Utenriksdepartementet er tverrsektorielt og har som en målsetting å øke kunnskapen om og kontakflaten mellom Norge og andre land. Produksjon og spredning av informasjonsmateriell, seminarer og besøk er blant virkemidlene en bruker i arbeidet. Et bredt kontaktnett mellom myndigheter og aktører i ulike miljøer som forskning, presse og kulturliv hjemme er en forutsetning for å utnytte de instrumentene som er til rådighet.

Gjennom Utenriksdepartementets besøksprogram, som også omfatter Frankrike, inviteres utvalgte personer fra nære samarbeidsland til Norge. Programmet er primært rettet mot yngre beslutningstakere og andre ressurspersoner innen politikk, kultur, økonomi og akademiske miljøer. Programmet utnyttes også til arrangementer i Norge der temaer av felles interesse belyses og knyttes opp mot den aktuelle politiske dagsorden. Denne type arrangementer bidrar også til å styrke kunnskapen om fransk tenkning i Norge.

Gjennom presseprogrammet har Utenriksdepartmentet mulighet til å invitere utvalgte journalister til Norge. Programmet benyttes til å belyse særskilte aktuelle problemstillinger og sektorer. Besøksprogrammet og presseprogrammet er sentrale for å øke nøkkelpersonells kunnskap om og kontaktflate i Norge.

Studieopphold ved franske høgskoler innenfor statsadministrasjonen

Frankrike tilbyr regelmessig plasser for norske embets- og tjenestemenn ved sin prestisjetunge administrasjonshøgskole Ecole Nationale d’Administration (ENA). Elevene følger et internasjonalt program av 9 eller 18 måneders varighet. Dette gir et meget godt kjennskap til fransk administrasjon og en verdifull kontaktflate. Det bør vurderes om både UD og andre deler av forvaltningen i større grad enn hittil kan benytte seg av dette tilbudet.

Norge har hvert år en eller to offiserer ved den franske stabsskolen Collège Interarmées de Défense. De senere årene er det også tilbudt plasser for polititjenestemenn ved Ecole Nationale Supérieure de Police, men dette tilbudet er hittil bare benyttet to ganger.