En strategi for videreutviklingen av forbindelsene: Konkrete tiltak

Styrking av kompetanse, gjensidig kjennskap og nettverksbygging

Kunnskap i fransk språk er et meget viktig element i den videre utviklingen av fransk-norsk samarbeid. Det er derfor viktig å bidra til å styrke interessen for fransk som fremmedspråk i norsk skole, og å legge forholdene til rette for studieopphold i Frankrike for norske studenter. Dette kan bl.a. gjøres ved å oppmuntre norske skoler til å delta aktivt i skoleprosjekter med franske skoler. Man må også styrke informasjonen om stipendordninger og utvekslingsprogrammer, ikke minst gjelder dette informasjon om tiltak rettet mot etterutdanning av fransklærere. Det bør også vurderes å utvide rammen for stipendmidler i Troll-avtalen, slik at flere elever kan få oppfylt sitt ønske om å besøke Frankrike. Den franske skole i Oslo har også en viktig rolle i denne sammenheng, og en avtale om norsk økonomisk støtte til skolen som nå vil bli forelagt Stortinget for godkjenning vil styrke skolens muligheter til å fylle denne rollen.

Det har vist seg vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere til stillingen som seksjonsleder ved de tre skolene i Frankrike som tilbyr fransk "baccalauréat" for norske elever. Det er grunn til å anta at dette skyldes utilfredsstillende lønnsvilkår, og man bør derfor vurdere tiltak med sikte på å forbedre disse vilkårene.

Undervisningen i norske emner ved høyere læresteder er en god investering for å bygge opp kunnskap om norske forhold i Frankrike. Det er imidlertid problematisk at norsklektorene fremdeles lønnes på et nivå som samstemmer dårlig med deres faglige kompetanse og ansvar. Det er også en svakhet at det ikke lenger finnes stipendmidler for franske studenter som ønsker opphold i Norge.

St.meld. nr. 27 (2000-2001) understreker betydningen av økt satsing på internasjonalisering ved våre universiteter og høgskoler. Alle norske studenter som ønsker det, skal gis anledning til et studieopphold i utlandet som del av sitt norske gradsstudium, og utvekslingen av fagpersonale/forskere skal økes. En ny budsjettmodell fra 2003 inneholder insentiver for å styrke universitetenes og høgskolenes internasjonale satsing. Betydningen av økt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner og samarbeidspartnere i andre språkområder enn de engelsktalende, så som Frankrike, understrekes. Ved å stimulere til bilaterale avtaler mellom undervisningsinstitusjoner i de respektive land, styrkes mulighetene for lærer- og studentmobilitet, samt andre internasjonaliseringstiltak.

De eksisterende ordninger for støtte til forskningssamarbeid med Frankrike (under Troll-avtalen/Fransk-norsk stiftelse, og Aurora-programmet) bør videreføres, og det bør vurderes om ordningene kan utvides. Programmene og avtalene bør gjennomgås med tanke på hvordan de i størst mulig grad kan anvendes for å styrke norsk-franske relasjoner innen prioriterte samarbeidsområder, f.eks. ifm. utarbeidelse av en bilateral rammeavtale for helsesamarbeid. Med utgangspunkt i de etablerte strukturene for utdannings- og forskningssamarbeid (sentrene knyttet til universitetene i Oslo, i Caen og i Toulouse, senteret for forskningssamarbeid innen samfunnsvitenskap og humaniora ved MSH, Norges Forskningsråds programmer og samarbeidsavtaler) bør det arbeides videre for å stimulere til samarbeidsavtaler mellom relevante institusjoner.

For å gjennomgå mulighetene for en styrking og videreutvikling av samarbeidet innenfor utdanning og forskning nedsettes en egen arbeidsgruppe, ledet av UFD og med representanter for andre berørte norske instanser.

Mye av forskningssamarbeidet med Frankrike skjer innenfor naturvitenskaplige og tekniske fagområder, mens samfunnsfag og humaniora synes underrepresentert. Det er derfor en særlig utfordring å stimulere til økt kontakt på disse områdene. Her ligger det også et særlig potensiale når det gjelder nettverksbygging og styrket gjensidig kjennskap, fordi de ofte kan knyttes direkte an til kontakter omkring samfunnsmessige og politiske spørsmål av felles interesse, herunder ikke minst til utenrikspolitiske og europapolitiske problemstillinger. For å bidra til utviklingen av slike kontakter, har ambassaden i Paris de siste årene arrangert seminarer om ulike politiske og økonomiske tema, med deltakelse både fra myndighetssiden (politisk nivå) og fra forskermiljøer fra begge land. Det er en målsetting fra ambassadens side å arrangere to eller flere slike seminarer årlig. Utenriksdepartmentets besøksprogram utnyttes til å arrangere slike møtesteder i Norge og dermed samtidig øke forståelsen for fransk tenkning i et bredere miljø i Norge. Kontakten med forskningsmiljøer i Norge viser at det er stor interesse for samarbeid om tiltak. Ved å skape en uformell dialog på tvers av institusjonelle grenser bidrar man til nettverksbygging, og dette bør videreføres.

Ambassadens kontaktskapende virksomhet overfor ulike franske miljøer (næringsliv, kulturlivet, regionale og lokale myndigheter, parlamentarikere, presse/media, m.m.) vil bli videreført. I dette arbeidet bør det særlig vurderes hvordan man kan stimulere til og legge forholdene til rette for styrket kontakt mellom norske og franske politiske miljøer utover den mer formelle myndighetskontakten, og kontakt mellom ulike miljøer og enkeltpersoner (akademiske miljøer, media osv) som kan bidra til styrket kompetanse og gjensidig kjennskap. Ambassaden i Paris kan her bidra gjennom identifisering av muligheter, formidling av kontakt og tilrettelegging, og Utenriksdepartementets besøksprogram bør utnyttes aktivt der hvor dette er relevant.

Studieopphold ved franske høgskoler innefor statsadministrasjonen er et godt virkemiddel for å styrke kunnskapen om franske forhold i vår egen statsadministrasjon. Det bør vurderes om man kan utnytte de franske tilbudene på dette området bedre, særlig ved Ecole Nationale d’Administration (ENA).

Kultursamarbeid, presse, informasjon og Norges-profilering

Det er behov for å styrke kjennskapen til Norge i Frankrike. Det er derfor viktig å arbeide målbevisst med tiltak for å øke kunnskapsnivået og interessen for Norge gjennom mediearbeid, støtte til norske kulturprosjekter, og andre informasjonstiltak. Dette bør også bevisst knyttes opp mot andre sider av samarbeidet og kontakten med Frankrike, som politiske kontakter og næringslivsfremstøt, slik at de ulike tiltakene og prosjektene kan støtte opp under hverandre gjensidig. I denne forbindelse har NHDs Nærings og profileringsmidler vist seg å være meget nyttige. Målet er å styrke Norges omdømme som en ansvarlig og attraktiv partner.

I arbeidet med å styrke kultursamarbeidet med Frankrike vil nettverksbygging innen utvalgte kulturfelt av felles interesse stå i fokus. Det franske kultur-senteret i Oslo er en viktig medspiller i denne sammenheng. Spesiell oppmerksomhet vil bli gitt til prosjekter som også ivaretar den europeiske og den flerkulturelle dimensjonen. Det vil bli arbeidet med å identifisere områder og tema der de to land har felles interesse, og innsatsen må konsentreres om noen få prioriterte områder. Avgjørende er det også at aktørene og miljøene selv bygger nettverk og utvikler prosjekter. Utenriksdepartementet skal hovedsaklig være en døråpner og eventuelt bidra med økonomisk støtte. Det vil bli lagt vekt på å modernisere det tradisjonelle "norgesbildet" og legge hovedvekt på det moderne Norge gjennom samtidsuttrykk. Fra fransk side har man festet seg særlig ved norsk moderne musikk (jazz og ulike former for elektronisk musikk), moderne teater og dans, litteratur, design/arkitektur, samt minoritetskultur.

Et levende og fruktbart kultursamarbeid er avhengig av at kontaktene og impulsene går begge veier. Det er derfor en viktig utfordring i arbeidet rettet mot Frankrike å styrke samordningen mellom Kultur- og kirkedepartmentet, som under Troll-avtalen har ansvaret for prosjekter inn til Norge, og Utenriksdepartementet som har ansvaret for norske prosjekter i utlandet.

Også på dette feltet er Utenriksdepartementets besøksprogram et viktig redskap. Det gir mulighet for å invitere sentrale franske aktører til Norge for å gjøre seg kjent med norske aktører og forhold. Besøksprogrammet på kulturfeltet vil bli bygget ut og operasjonalisert i nært samarbeid med kulturlivet selv. En vil avsette mer midler til denne del av besøksprogrammet i perioden 2002-05 og rette en betydelig del av beløpet inn mot franske forbindelser.

Parallelt med det kontaktskapende arbeidet, bør det stimuleres til enkelte større prosjekter som vil gi synergi-effekter.

Internett vil være et prioritert satsningsområde for gjensidig informasjonsformidling mellom Norge og Frankrike. Å videreutvikle informasjonsarbeidet som skjer ved formidling på ambassadens hjemmeside vil være viktig i årene som kommer.

Det er innledet et samarbeid mellom det franske kultursenteret i Oslo om en to-språklig hjemmeside om de to lands respektive kunstscener med fokus på kontakt- og samarbeidsmuligheter myntet på fagmiljø og et spesielt interessert publikum. Prosjektet gjennomføres sektorvis og starter opp med musikk, med en samlet tidshorisont på 1-2 år.

Videre bør det, som et ledd i å øke effekten i den samlede Norgesprofilering i Frankrike, være en prioritert oppgave å etablere en større franskspråklig "Norgesportal" i samarbeid mellom myndigheter og andre viktige aktører. Utenriksdepartementet vil vurdere dette i samråd med aktuelle samarbeidspartnere.

Også samarbeidet på idrettsområdet kan sees i en bredere sammenheng, bl.a. som en del av Norges-profileringen i Frankrike og med tanke på nettverksbygging. Idrettssamarbeidet kan være et viktig bidrag for å øke kjennskapen til det annet land i brede befolkningsgrupper, særlig med tanke på idrettens plass i media.

Økonomisk samkvem

Som nevnt under pkt 2.2 er EØS-avtalen det viktigste rammeverket for samhandel mellom Norge og Frankrike. Kontakt mellom de to lands myndigheter bør derfor utnyttes aktivt til å påvirke EUs beslutningsprosesser på områder som er viktige for Norge. I tillegg bør slik kontakt utnyttes for å ta opp eventuelle bilaterale spørsmål. I planleggingen av politiske besøk er det derfor viktig med kontakt mellom UD og berørte departementer for å avklare om det er saker som ønskes tatt opp på politisk nivå i Frankrike. Det bør spesielt undersøkes om det er aktuelle saker i forhold til EU.

Videre kan politiske besøk bidra til at Eksportrådet og ambassaden kan knytte kontakter med fransk næringsliv og bidra til å profilere Norge. Dette er bl.a. viktig for norske bedrifter som forsøker å komme inn som underleverandører. Det bør også aktivt vurderes gjennom kontakt med ambassaden, Eksportrådet, Turistrådet og EFF om besøk kan utnyttes til eksportfremme eller generell Norgesprofilering. De ukentlige koordinerings- og informasjonsmøtene mellom ambassaden og represententanter for Eksportrådet, NTR og EFF i Paris anvendes for dette formål. Det holdes også kontaktmøter mellom ambassaden i Paris og norske bedriftsmiljøer i Frankrike, og det bør vurderes om det er behov for å styrke denne type kontaktarbeid for å bidra til bedre utnyttelse av synergimuligheter i arbeidet med informasjon, profilering og eksportfremme.

Arbeidsgruppen for handel og industri kan brukes mer bevisst og aktivt enn det som i dag er tilfelle. Gruppens møter gir Norge en meget god anledning til å komme i dialog med franske myndighetsrepresentanter fra forskjellige ministerier. Fra fransk side har man nedlagt mye arbeid i forberedelsene til disse møtene. For et bedre utbytte for begge parter, må norske fagdepartementer i større grad delta. Bredden i saksområdene, samt EU-spørsmålenes fremtredende betydning, tilsier også at UD er sterkere involvert.

Det industribaserte og næringsrettede forskningssamarbeidet er en viktig stimulans til industrielt samarbeid hvor det bør være et betydelig potensiale for den videre utvikling av de økonomiske forbindelsene. Det er derfor en viktig utfordring å stimulere til og videreutvikle dette samarbeidet, både økonomisk og ved å legge forholdene til rette for øvrig. Norske bedrifter bør også stimuleres til i større grad å bruke franske studenter og norske studenter i Frankrike i praksis-ordninger.

Utenrikspolitisk dialog og samarbeid

Det har de senere årene funnet sted en markert styrking av kontaktene med Frankrike om utenrikspolitiske spørsmål. Det bør være en målsetting at man gjennom økt kontakt på politisk og embetsnivå søker å konsolidere og videreutvikle denne politiske dialogen. Det bør dessuten være et mål å utvide dialogen til nye områder.

Det norske OSSE-formannskapet i 1999, Frankrikes formannskap i EU høsten 2000 og Norges medlemskap i FNs Sikkerhetsråd for perioden 2001-02 har vært særlige foranledninger til den styrkede dialogen om utenrikspolitiske spørsmål. Det vil være en prioritert oppgave å bygge videre på de kontaktene som her er blitt etablert, også når medlemskapsperioden i Sikkerhetsrådet er over. Gjennom Norges aktive engasjement i ulike fredsprosesser og i arbeid med fredsbevaring, konflikthåndtering og utvikling vil vi fortsatt være en interessant samtale- og samarbeidspartner, og i mange av disse sakene vil også dialogen være en naturlig forlengelse av kontaktene knyttet til arbeidet i Sikkerhetsrådet. Vårt engasjement i fredsprosessen i Midtøsten står i en særstilling, og det er viktig å videreføre den eksisterende dialog både på politisk nivå og gjennom regelmessige konsultasjoner på embetsnivå. Det bør også vurderes nærmere kontakt om andre konfliktområder der Norge er engasjert i freds- og utviklingsarbeid, og det kan vurderes om det i visse sammenhenger også er grunnlag for et mer konkret samarbeid. Norges formannskap i støttegruppen for Afghanistan i 2002 bør også danne utgangspunkt for dialog og samarbeid.

For å ivareta norske interesser i forhold til utviklingen av europeisk samarbeid er det vesentlig at aktuelle EØS-saker, norske europapolitiske målsettinger og EU-initiativer som er i felles europeisk og dermed i norsk interesse står sentralt i den politiske dialogen med Frankrike. Det vil dessuten være viktig å komme inn tidlig i prosessene med intitiativer i forhold til Frankrike og gjerne identifisere områder hvor vi har felles interesser, f.eks. i forbindelse med utarbeidelsen og behandlingen av EU-lovgivning. Her må man også målrettet bruke ambassaden i Paris.

Det vil også være særlig viktig å videreføre og styrke dialogen med Frankrike om utenrikspolitiske saker som behandles i EU (FUSP), og ikke minst om utviklingen av det europeiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid (se også nedenfor). Videre må dialogen omfatte saker som gjelder det justis- og innenrikspolitiske samarbeid og Schengen-avtalen.

Som stor avtaker av norsk gass og sentral aktør i EU vil Frankrike være en viktig samtalepartner i forhold til utviklingen av en energipolitikk i EU. Norge som produsent og Frankrike som konsument kan ha ulike interesser i denne forbindelse, men har også felles interesser i stabile markeds- og prisforhold og forsyningssikkerhet. Styrket kontakt (både på politisk nivå og på embetsnivå) vil derfor i alle fall kunne vise seg nyttig for begge parter, og ikke minst for Norges muligheter til å vinne forståelse for sine interesser hos et sentralt EU-land.

Forholdet til Russland og samarbeid i nordområdene bør også være sentrale temaer i den utenrikspolitiske dialog med Frankrike. Det er i norsk interesse å bidra til at Frankrike styrker sitt engasjement i de ulike samarbeidsstrukturer i nord, og dette bør tillegges stor vekt. Fransk interesse for nordområdene synes økende, og dette er et gunstig utgangspunkt. For øvrig planlegges det nå, som ledd i arbeidet med å styrke dialog og nettverksbygging om utenrikspolitiske spørsmål (se ovenfor) et seminar i Paris primo 2002 om forholdet til Russland, med deltakelse fra franske og norske myndigheter og forskningsmiljøer.

Også i forhold til ulike multilaterale prosesser bør det vurderes hvordan man kan styrke dialogen med Frankrike. Før viktige møter i internasjonale organer bør man bestrebe seg på å utveksle synspunkter gjennom ambassadene og ved arbeidsbesøk. Ved multilaterale stasjoner bør kontakten med den franske delegasjonen søkes utviklet. Kontakten som er etablert omkring WTO-forhandlingene bør videreføres.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog og samarbeid

De betydelige endringene som NATO-samarbeidet har gjennomgått de seneste årene har gitt nye muligheter for tettere sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med Frankrike. Ikke minst gjelder dette innen internasjonal krisehåndtering som nå er et dominerende trekk ved NATO-samarbeidet, der Frankrike spiller en viktig rolle i NATO. Dialog og samarbeid med Frankrike om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål bør derfor videreutvikles, herunder om den videre utviklingen av NATO-samarbeidet, utviklingen av europeisk samarbeid og av de transatlantiske bånd. Forberedelsene til NATOs toppmøte i Praha i november vil være et naturlig tema i konsultasjonene fremover, hvor man kan presentere norske synspunkter og prioriteringer i forhold til toppmøtedagsordenen overfor franske myndigheter, og innhente franske vurderinger.

Det bør også arbeides for å finne fram til konkrete samarbeidsområder. Frankrike har lang erfaring og høy kompetanse vedrørende bekjempelse av internasjonal terrorisme. Dette burde danne grunnlag for både bilateralt og multilateralt samarbeid. Frankrike ligger også langt framme vedrørende sivilt beredskap. Man bør ha en dialog om dette både innenfor rammen av NATOs arbeid og samarbeidet med PfP-landene, og innenfor de strukturer som etableres innenfor EU på dette feltet.

Frankrike er sentral i FNs fredsbevarende arbeid både som fast medlem av Sikkerhetsrådet og deltaker i mange av FNs fredsbevarende operasjoner. I lys av Norges interesser på dette området burde det være grunnlag for mer dialog og utveksling av informasjon. De pågående operasjonene på Balkan er særlig aktuelle, men prosjekter i forhold til fredsbevaring på det afrikanske kontinent har også vært antydet som en mulighet.

Frankrike spiller en sentral rolle i utviklingen av det europiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid (ESDP). På dette området er det er fortsatt viktig å tilkjennegi norske synspunkter og interesser. Dette gjelder blant annet behovet for gode fremtidige samarbeidsmekanismer for allierte ikke-EU-land, spesielt i lys av den kommende EU- og NATO-utvidelse. Norge har meldt inn et betydelig styrkebidrag (Forsvarets innsatsstyrke med en personellramme på inntil 3 500 mann samt inntil 80 polititjenestemenn) til disposisjon for EUs krisehåndteringskapasitet og har ikke minst derfor behov for nære samarbeidsmekanismer med EU når det gjelder ESDP. Man bør videre ha en dialog med EU, og herunder Frankrike, slik at Norge kan finne fram til nisjer i våre militære og sivile bidrag som kan bidra til å dekke EUs mangler. Dialogen med Frankrike for å komme fram til et tettest mulig samarbeid vedrørende ESDP må vektlegges. I denne sammenheng er det også aktuelt å inngå i konkrete samarbeidsprosjekter der Frankrike har en sentral rolle.

De bilaterale relasjonene innenfor forsvarsmateriellområdet er utviklet gjennom år og fremstår i dag som gode og nyttige for begge parter. Fokus fra norsk side den nærmeste tiden blir å utnytte de etablerte mekanismene innenfor dette feltet, inkludert den nylig opprettede arbeidsgruppen for sjømålsmissilet (NSM).

Dialog og samarbeid om utviklings- og bistandspolitikk

Den etablerte konsultasjonsordningen med Frankrike om utviklings- og bistandspolitiske spørsmål videreføres. En bør særlig se på mulighetene for nærmere kontakt om afrikanske spørsmål, der både Frankrike og Norge har et sterkt engasjement, med en viss "geografisk komplementaritet". Dette har også stor utenrikspolitisk interesse, ikke minst på grunn av vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet. Frankrikes rolle i G7/G8 er også interessant i forhold til utviklingsspørsmål generelt, og afrikanske spørsmål spesielt.

Temaer som bør være av særlig interesse i dialogen med Frankrike er primært fattigdomsbekjempelse, bistandsvolum, koordinering og forholdet mellom utvikling, bistand og konfliktløsning. I spørsmålet om avbinding av bistand har Norge og Frankrike hatt ulike vurderinger, men gitt den prioritet spørsmålet har på norsk side vil det være naturlig at man også legger vekt på dialog om oppfølgingen av OECD/DACs vedtak om avbinding for MUL-landene.

Også i multilaterale fora der utviklings- og bistandsspørsmål behandles bør det vurderes hvordan man kan utnytte mulighetene for kontakt og samarbeid med Frankrike.

Utstein-gruppen (uformelt samarbeid mellom utviklingsministrene fra Nederland, Norge, Storbritannia og Tyskland) ønsker i mange sammenhenger å ha en dialog med land utenfor kjernegruppen. I slike sammenhenger vil Frankrike være en mulig kontakt.

Sektorsamarbeid

Det har i løpet av de senere årene utviklet seg fruktbar dialog og samarbeid på ulike sektorer der man har identifisert felles interesser, som f.eks. helsesektoren, miljø, skipsfart, landbruk, kulturpolitikk, idrett o.a. Det foreligger dessuten et potensiale for ytteligere samarbeid og erfaringsutveksling når det gjelder spørsmål forbundet med reform av offentlig sektor, privatisering, offentlige tjenester o.l.

Sektorsamarbeidet bidrar til å skape økt forståelse på begge sider for respektive synspunkter og interesser, og bidrar til å bygge kontaktnett som også vil være verdifulle for våre interesser i forhold til utvikling av europeisk samarbeid på ulike felter. Samtlige franske fagministerier har avdelinger eller kontorer for internasjonalt arbeid og EU-arbeid. Kontaktene som er opprettet gjennom ambassaden til disse ministeriene har vist seg veldig nyttige i forbindelse med informasjonsinnhenting om EU/EØS-arbeidet innen forskjellige områder. Kontaktene er også meget nyttige for tidlig å komme i inngrep med EU prosesser som berører EØS. Sektorsamarbeidet må derfor fortsatt priorieres og videreutvikles der det er relevant. I den forbindelse er det viktig at fagdepartementetene og EU-delegasjonen holder ambassaden kontinuerlig orientert slik at de bilaterale kontaktene kan anvendes der det er mulig for å fremme norske interesser.

Oppfølging

For å følge opp implementeringen av denne strategien og for å sikre at strategien også bidrar til en bedre samordning av og mer helhetlig tilnærming til forbindelsene med Frankrike, etableres en styringsgruppe, ledet av Utenriksdepartementet (ved Bilateral Europa-seksjon) og med deltakelse av berørte departementer, andre berørte seksjoner i UD, ambassaden i Paris, og representanter for andre berørte instanser. Styringsgruppen bør møtes et par ganger i året.

Et første møte i styringsgruppen holdes i løpet av første kvartal 2002 for å gjennomgå de prioriterte tiltakene som er identifisert i strategien med sikte på nærmere avklaring av virkemidler og ansvar for oppfølging.

Styringsgruppen får også ansvar for å gjennomføre en periodisk evaluering og oppdatering av strategien. En første fullstendig evaluering og oppdatering gjennomføres etter to år, dvs. i første halvår 2004.

For øvrig ligger det løpende, koordinerende ansvaret for gjennomføring og oppfølging i Bilateral Europa-seksjon i Utenriksdepartementet.