Hovedinnsatsområder

Tiltakene fokuserer på følgende innsatsområder:

Brukt kjernebrensel fra fartøyreaktorer
Radioaktivt avfall
Radioaktive kilder
Myndighetssamarbeid og regelverksutvikling
Sikkerhet ved kjernekraftverk
Beredskap
Ikkespredning
Kjemiske våpen

1. Brukt kjernebrensel (fra fartøyreaktorer)

I våre nærområder finnes det betydelige mengder brukt kjernebrensel fra atomisbrytere, atomubåter og andre fartøyer. Mye av dette er lagret under utilfredsstillende forhold på Nordflåtens tekniske baser, i serviceskip og i utrangerte atomubåter. Det største lagret av brukt kjernebrensel finnes i Andrejevbukta. Det er også betydelige mengder lagret i Gremikha. Mange utrangerte atomubåter har fortsatt brensel om bord og flere er i svært dårlig forfatning. Også mange servicefartøyer er i dårlig forfatning. Blant disse hører Lepse, som inneholder store mengder ødelagt kjernebrensel.

Det brukte kjernebrenslet representerer en risiko for radioaktiv forurensing av miljøet i våre nærområder. Noe av brenselet kan være av en kvalitet som under gitte omstendigheter kan brukes i kjernevåpen, og må derfor være under konstant kontroll.

Siden 1998 har Norge gjennom ulike infrastrukturtiltak og undersøkelser av forurensningssituasjonen i Andrejevbukta bidratt til å legge forholdene til rette for forsvarlig håndtering og sikring av det brukte kjernebrenselet på denne nå nedlagte tekniske basen. Norge deltar i en internasjonal koordineringsgruppe for det videre arbeidet på basen. Norsk medvirkning til opphugging av atomubåter med kjernebrensel ombord begynte med to pilotprosjekter i 2003-04. Gjennom AMEC-samarbeidet har Norge bidratt til en mer forsvarlig håndtering og transport av brukt kjernebrensel fra utrangerte atomubåter.

Regjeringen har som mål å

bidra til sikker håndtering, lagring og transport av brukt kjernebrensel fra atomubåter og atomisbrytere i nordområdene
legge forholdene til rette for sikker håndtering av brenselet i Andrejevbukta
bidra til opphugging av alle utrangerte ikke-strategiske atomubåter med brensel om bord, med vekt på at hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom hele huggeprosessen
bidra til tilfredsstillende fysisk beskyttelse av brenselet inntil det kan tas hånd om på forsvarlig måte.

2. Radioaktivt avfall

I Nordvest-Russland finnes det betydelige konsentrasjoner av radioaktivt avfall – både fast og flytende – generert gjennom drift, vedlikehold og opphugging av atomdrevne fartøyer. Eksisterende lagerkapasitet er på det nærmeste fullt utnyttet, og store mengder er lagret under utilfredsstillende og utidsmessige forhold ved militære og sivile atominstallasjoner. Dette kan forurense miljøet og må derfor håndteres på en forsvarlig måte.

Norge har bl.a. finansiert oppgradering av to lagertanker for flytende radioaktivt avfall på verftet Zvjozdotsjka i Severodvinsk utenfor Arkhangelsk, og bidratt til oppgradering av et renseanlegg for radioaktivt flytende avfall ved atomisbryterflåten nord for Murmansk (Atomflot). Innenfor AMEC-samarbeidet har Norge bidratt til et behandlings- og lageranlegg for fast radioaktivt avfall ved marineverftet i Poljarnyj. Anlegget er i full drift og kan behandle både militært og sivilt avfall i regionen. I Andrejevbukta har Norge bidratt med infrastrukturtiltak og undersøkelser av forurensningssituasjonen for å legge forholdene til rette for sikker håndtering og lagring av radioaktivt avfall.

Regjeringen har som mål å

bidra til sikker håndtering og lagring av radioaktivt avfall i nordområdene
bidra til målrettet oppryddingsarbeid i Andrejevbukta slik at anlegget på sikt ikke representerer noen fare for sikkerhet og miljø.

3. Radioaktive kilder

Det finnes et betydelig antall radioaktive kilder i Russland og i de andre tidligere sovjetrepublikkene. Kildene har vært brukt i medisin, industri og jordbruk. Mange er etter bruk lagret utilfredsstillende eller etterlatt uten noen form for sikring. Radioaktive kilder representerer en risiko for helse, miljø og sikkerhet dersom de kommer på avveier.

Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) samarbeider med USA og Russland om å sikre slike kilder i de tidligere sovjetrepublikkene. IAEA Nuclear Security Fund spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

Norge har i samråd med russiske myndigheter besluttet i første omgang å konsentrere seg om sikring av radioaktive strontiumbatterier i russiske fyrlykter i Nordvest-Russland. Norge har siden 1998 finansiert fjerning av slike radioaktive energikilder og erstattet disse med miljøvennlig solcelleteknologi. Samtidig er det behov for bedre oversikt over andre radioaktive kilder i Nordvest-Russland som kan representere en risiko for miljø og sikkerhet.

Regjeringen har som mål å

bidra til å fjerne alle strontiumbatterier i russiske fyrlykter i våre nærområder (Murmansk, Arkhangelsk, Nenets) og erstatte disse med solcellepaneler
arbeide for at andre donorland bidrar gjennom det norsk-russiske prosjektet og/eller engasjerer seg i liknende prosjekter andre steder i Russland
skaffe bedre oversikt over andre radioaktive kilder i Nordvest-Russland som representerer en fare for miljø og sikkerhet, og på sikt bidra til å sikre disse
støtte det multilaterale arbeidet for sikring av radioaktive kilder i andre deler av Russland, bl.a. gjennom IAEA Nuclear Security Fund.

4. Myndighetssamarbeid og regelverksutvikling

Russiske tilsynsmyndigheter har hatt en annen og svakere rolle enn i vestlige land. Dette har bidratt til de problemer en i dag står overfor innenfor russisk atomindustri og ved ulike atominstallasjoner. Gjennom et aktivt myndighetssamarbeid ønsker Norge å bidra til å styrke russiske tilsynsmyndigheter. Ved å knytte deler av samarbeidet til det konkrete prosjektarbeidet, ønsker en også å sikre en forutsigbar og åpen godkjenningsprosess og en god gjennomføring av de ulike prosjektene.

Gjennom et nært myndighetssamarbeid ønsker en også oppnå bedre kunnskap om miljøvern, strålevern og atomsikkerhet i Russland generelt. Dette vil også ha stor betydning for norsk beredskap.

Regjeringen har som mål å

bidra til et russisk regelverk i tråd med internasjonale retningslinjer når det gjelder konsekvensutredninger og krav til opprydningstiltak
bidra til et styrket russisk tilsynsapparat på atomsikkerhetsområdet
bidra til at tiltakene gjennomføres som planlagt.

5. Sikkerhet ved kjernekraftverk

Ulykker ved kjernekraftverkene Kola, Kursk, Smolensk og Leningrad (nær St. Petersburg) utgjør den største risikoen for radioaktiv forurensning av norske områder. De to eldste reaktorene ved Kolakraftverket er første generasjons VVER 10Vodo-vodjanoj energitsjeskij reaktor-reaktorer (trykkvannstype), mens reaktorene ved kjernekraftverkene ved Kursk, Smolensk og St. Petersburg er av RBMK 11Reaktor bol’sjoj mosjtsjnosti kanal’nyj-typen (samme type som Tsjernobyl). Russland har, etter å ha brukt betydelige beløp på oppgradering av sikkerheten ved disse reaktorene, besluttet å forlenge driftstillatelsen for alle operative reaktorer utover de 30 år som var den opprinnelige driftstiden. EU stiller som krav til de nye medlemsland at reaktorer av disse typene skal stenges, fordi det ikke anses som mulig å bringe dem opp på samme sikkerhetsnivå som vestlige reaktorer.

Siden 1992 har Norge finansiert sikkerhetstiltak ved Kola og Leningrad kjernekraftverk. Sikkerhetsanalyser og statistikk dokumenterer at norsk og annen vestlig bistand har bidratt til at de mest akutte sikkerhetsproblemene nå er løst.

Regjeringen har som mål å

bidra til gjennomføring av tiltak som øker sikkerhet ved driften av kjernekraftverkene, men som ikke bidrar til forlenget levetid
understøtte god sikkerhetskultur ved verkene
bidra til planer for dekommisjonering
arbeide for opprettelsen av et internasjonalt dekommisjoneringsfond for Kola-kraftverket
bidra til bruk av alternative energikilder, energiøkonomisering og effektivisering av energisektoren i Nordvest-Russland
styrke systemet for tidlig varsling ved atomulykker internasjonalt, regionalt og bilateralt.

6. Beredskap

Beredskap og varsling ved atomulykker er en viktig del av det bilaterale atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. En norsk-russisk avtale om beredskap og varsling ble inngått allerede i 1993. Avtalen bygger på IAEA-konvensjonen om tidlig varsling, som har en relativt høy terskel for varsling av atomulykker. Norge har derfor både overfor Russland og internasjonalt tatt til orde for at varslingsterskelen bør senkes.

Det store antallet potensielle kilder til radioaktiv forurensning i Nordvest-Russland gjør det nødvendig løpende å kunne vurdere situasjonen og få kunnskap om eventuelle endringer. Et bilateralt samarbeid om miljøovervåkning av radioaktivitet i luft, terrestrisk og marint miljø gir løpende informasjon om nivåer og tidstrender, samt varsel ved plutselige endringer.

Regjeringen har som mål å

bidra til senket terskel for tidlig varsling av atomuhell, i tråd med internasjonale anbefalinger
ha et beredskapsapparat som kan håndtere hendelser og ulykker
ha god oversikt over reelle og potensielle kilder til radioaktiv forurensning i nordområdene.

7. Ikkespredning

Internasjonal terrorisme nødvendiggjør særskilte tiltak for sikring av atominstallasjoner, spaltbart og annet radioaktivt materiale. Dette gjelder ikke minst i Nordvest-Russland, hvor det ennå er uklart hvilke mengder og typer brukt brensel og radioaktivt avfall som finnes ved flere mindre baser og ombord på serviceskip.

Regjeringen har som mål å

bidra til gjennomføring av tiltak som bedrer fysisk sikring av og kontroll ved atominstallasjoner, også under gjennomføring av nødvendige miljø- og oppryddingstiltak
bidra til økt internasjonalt fokus på problemet og til styrket koordinering av tiltak
bidra til å styrke det multilaterale engasjementet for ikkespredning, til å sikre at IAEAs standarder og prinsipper for fysisk sikring av installasjoner og materiale etterleves, samt sikre oversikt over nukleært materiale.

8. Destruksjon av kjemiske våpen

Russland har gjennom sin tilslutning til Kjemivåpenkonvensjonen forpliktet seg til å destruere sine lagre av kjemiske våpen innen 2012. For å innfri denne forpliktelsen vil Russland være avhengig av bidrag fra andre land.

Regjeringen har som mål å

bidra til det internasjonale samarbeidet til støtte for destruksjon av Russlands lagre av kjemiske våpen, bl.a. gjennom det britisk-ledede prosjektet for å bygge destruksjonsanlegg i Sjtsjutsjie i Sentral-Russland.