I. Innledning. Bakgrunn og perspektiv

Indias økende politiske og økonomiske betydning regionalt og globalt gjør det viktig for Norge å styrke det bilaterale samarbeidet. Handlingsplanen setter mål og angir tiltak for et styrket partnerskap basert på felles interesser.

• India har gjennom de siste ti år åpnet seg politisk og økonomisk mot omverdenen og har gradvis fått en viktigere internasjonal rolle.
• Rollen som talsmann for Den alliansefrie bevegelse og de sterke båndene til Russland er supplert med en økende vektlegging av relasjonene til USA og EU.
• Forholdet til Kina har funnet en mer konstruktiv og pragmatisk form hvor økende vekt er blitt lagt på mulighetene for økonomisk samarbeid. Den økonomiske dimensjonen dominerer også Indias forhold til landene i ASEAN og Sørøst-Asia.
• Indias engasjement i Afghanistan reflekterer Delhis ønsker om å være med på å påvirke utviklingen av en ny sikkerhetsarkitektur i Sentral-Asia, ikke minst motivert ut fra energistrategiske og sikkerhetspolitiske hensyn.
• India er en kjernevåpenstat, men er ikke tilsluttet de to mest sentrale internasjonale avtalene på kjernevåpenområdet, Ikke-spredningsavtalen (NPT) og Prøvestansavtalen (CTBT).
• India profilerer seg som en aktiv aktør i internasjonale og multilaterale fora hvor utviklingspolitikk og bistand behandles, og utvikler seg i retning av å bli en bistandsyter.
• Indias økonomi er en av de 10 raskest voksende økonomier i verden. Denne utviklingen er bl.a. drevet frem av økonomiske reformprogrammer og liberaliseringsinitiativ.

Siden India i første rekke søker en styrking av sine relasjoner med de større nasjoner, må det forventes at Norge må ta initiativ og ”trekke lasset” i prosessens første fase. I denne sammenheng vil det fra norsk side være viktig å ta utgangspunkt i tematikk og samarbeidsområder av interesse og betydning for India.

Handlingsplanen legger opp til en gradvis økende intensitet snarere enn kraftig kortsiktig innsats. Handlingsplanen skal være førende for arbeidet i forhold til India i de kommende fem år.

Handlingsplanen legger opp til fokusert og strategisk innsats innenfor politisk dialog og samarbeid, næringslivssamarbeid, samarbeid om miljø- og klimaspørsmål, kultur–samarbeid og samarbeid om forskning og utdanning. Hvert tematiske område har identifiserte hovedmål og forslag til strategiske virkemidler.

Forskningssamarbeid kan på enkelte områder stå på egne ben, men må anses som et vesentlig og strategisk virkemiddel innen alle de nevnte temaområder.

I forbindelse med hvert temaområde identifiseres tiltak. Disse utgjør samlet et fleksibelt rammeverk der de enkelte tiltak vil kunne endres underveis og nye trekkes inn. Det løpende ansvaret for gjennomføring av planen vil først og fremst ligge hos den norske ambassaden i New Delhi.

I juli 2004 ble det opprettet en bilateral samarbeidskommisjon som ledes på politisk nivå i de respektive utenriksdepartementer. Prioriteringene som ligger til grunn i kommisjonsavtalen er i stor grad sammenfallende med målsettingene i Handlingsplanen. Kommisjonen vil være et viktig institusjonelt samhandlingsverktøy for operasjonalisering av Handlingsplanen og for utvikling av nye samarbeidsinitiativer.

Handlingsplanen vil bidra til en omlegging av aktiviteter på norsk side. Den vil fordre kunnskap, utbygging av eksisterende nettverk og økte personellressurser.