Introduksjon til samråd om FNs sanksjonspolitikk, Sverre Lodgaard, direktør Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

Velkommen til dette samrådet om FNs sanksjonspolitikk, det andre av i alt fire samråd som Utenriksdepartementet har tatt initiativ til i forbindelse med Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet. Det første samrådet ble holdt i Bergen, mens de resterende to vil foregå i Trondheim og Tromsø.

1990-tallet har blitt kalt sanksjonstiåret. I dette tiåret ble det iverksatt så mye som 50 unilaterale sanksjoner, og 20 kollektive sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet. Det er de sistnevnte som danner bakteppet for diskusjonene her i dag.

De kollektive sanksjonene er bindende utover enhver tvil. Det framgår av artikkel 24 i Pakten og presiseres i artikkel 103, som sier at hvis andre internasjonale forpliktelser kommer i strid med FN-pakten er det denne som har forrang. I dette samrådet ønsker vi å fokusere på kollektive sanksjoner generelt og på sanksjonene mot Irak i særdeleshet.

Formannskapet i Sikkerhetsrådets sanksjonskomite for Irak stod ikke øverst på den norske ønskelista. Men da valget falt på oss gjorde vi det eneste rette: Vi satte inn betydelige ressurser, nok til for eksempel en grundig gjennomgang av varelistene i olje-for-mat programmet. Og ved et gunstig sammenfall av egne og andres synspunkter på enkelte revisjoner av sanksjonsopplegget har de første månedene har gått bedre enn vi kunne frykte.

Det arbeides nå for en letting av de økonomiske sanksjonene og en skjerping av de militære. Samtidig bør Irak hele tida oppmuntres til å samarbeide. Men så lenge dette har små utsikter til å lykkes, er det klokt å gjøre seg mindre avhengig av Bagdads tilpasningsvilje. Hvis man ikke får lov å øve kontroll i Irak kan man kanskje kompensere for dette ved å skjerpe kontrollen på utsida av grensene? Til syvende og sist er det likevel vanskelig å forestille seg at vilkårene i våpenhvileresolusjonen ( 687, 1991) kan innfris og sanksjonene oppheves uten at våpeninspektørene får komme tilbake til Irak og fullføre sin oppgave.

Hvordan kan det gå til? For Irak er det særlig viktig å få kontroll med egne oljeinntekter. Det er derfor tenkelig at hvis FN ga avkall på denne kontrollen, kunne inspektørene komme inn igjen. Men for FN er den samme kontrollen viktig for å holde Iraks våpeninvesteringer nede. Det er derfor tydelig at ledende stater ikke vil gi slipp på den. En annen ting som kan gjøre inntrykk på Irak er en ny konsensus i Rådet. Hvis Bagdad ikke lenger kan spille på divergenser og motsetninger mellom stormaktene, vil de komme under sterkere press for å samarbeide. Det er et viktig siktemål å reetablere en felles plattform i Rådet.

Dette er noen av de spørsmålene vi ønsker å berøre i dette samrådet. Det organisatoriske er lagt opp av FN-sambandet, NUPI har stått for det innholdsmessige, og begge har vi arbeidet tett sammen med Utenriksdepartementet.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland vil nå innlede diskusjonen. Deretter får vi korte kommentarer fra paneldeltakerne, og sist – men kanskje viktigst – inviterer vi til åpen debatt med salen.