Erfaringer fra Irak, Jon Einar Sandvand, Aftenposten

Som journalist på besøk i Irak får man et blandet inntrykk. Vi kjenner alle bildet av den humanitære situasjonen i landet, hvor all infrastruktur er slitt ned, biler ruster i veikanten, hvor feilernæringen i befolkningen er enorm, hvordan menneskene lever og hvordan det hele var før dette tok til. Som alle journalister var jeg også på sykehusene. Det var rystende å se hva mangelen på medisin førte med seg, hvordan barna dør på grunn av sykdom de andre steder ikke trenger å lide under. Men som journalist opplevde jeg en redigert virkelighet.

Representanter for Informasjonsministeriet fulgte oss rundt til enhver tid og det var ingen tvil om at de gjerne ville vi skulle besøke for eksempel sykehusene. Men vi hadde, tross overvåkningen, en viss frihet til å foreslå besøksmål selv også.

Det ga et sterkt inntrykk å se kontrastene mellom sykehusene, hvor mennesker lider, og grensetraktene, hvor tankbiler fulle av alle slags varer ruller inn og ut. Overalt var det vekslekontorer. Hvorfor trengs det i et land som har vært under FN-sanksjoner i 10 år? I Irak i dag finnes det handlestrøk med praktisk talt hva enn du ønsker. Flere av datamaskinene som selges i Bagdad er nok satt på FNs on-hold liste over sanksjonerte varer.

Jeg pratet med sjefen for et selskap tilknyttet Samsung. Han fortalte hvordan varer fritt fraktes fra Jordan til Irak. Til og med garantien på elektroniske varer innfris nå. Landruten over Jordan er lite problematisk, fortalte han. Men hvis det er snakk om mer sensitive varer – som for eksempel mikrobølgeovner – foretrekker de fiskebåtruten fra Dubai. Den er praktisk talt helt fri. Folk flest kan aldri kjøpe varene som kommer disse rutene, men det er ikke det direkte poenget. Poenget er at grensene er åpne og at sanksjonene ikke makter å stoppe varene.

Det kommer også rapporter om ganske omfattende oljeeksport fra området, til land som Tyrkia, Syria, og Jordan. Det er det siste poenget – det er ikke bare nok å ha med Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer på sanksjonspolitikken. Også de arabiske nabolandene må være med. Og akkurat nå nærer de sympati for Irak, samtidig som de selv også rammes av sanksjonene gjennom redusert handel. Endringer i sanksjonsregimet mot Irak bør forholde seg klart til Iraks naboland.