Norge og søkerlandene til EU

Sitat fra Stortingsmelding nr. 12 "Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre":

"Regjeringen vil at Norge skal bidra til å understøtte utvidelsesprosessen og kandidatlandenes forberedelser til EU-medlemskap. Regjeringen forbereder derfor en Handlingsplan for vårt forhold til kandidatlandene. Målet er at Handlingsplanen skal følges opp med konkrete prosjekter innenfor de områder vi fra norsk side har særlige interesser i forhold til."

Norge og søkerlandene

Norge har nære politiske kontakter og ingen bilaterale problemer av noen størrelse i forholdet til søkerlandene. Særlig når det gjelder de baltiske og sentraleuropeiske landene nær oss er det utviklet et bredt spekter av kontakter. Gjennom løpende besøksutveksling på politisk nivå og myndighetsnivå drøftes spørsmål av felles interesse.

Mer enn ti år etter omveltningene i Øst-Europa har vi gjenoppdaget gamle og etablert nye bånd og et bredt register av kontakter gjennom politiske, økonomiske og kulturelle kanaler. Særlig gjelder dette i forhold til de tre baltiske landene som deltar i en rekke fora der Norge er aktiv. Det gjelder særlig det nordisk-baltiske samarbeidet og i Østersjørådet, der også Polen deltar, og gjennom et stadig tettere folkelig samarbeid på grunnlag av nære geografiske bånd. Polen står i en særstilling med sin beliggenhet, sin størrelse og som Norges største handelspartner i området. Sammen med Polen er Tsjekkia og Ungarn nære allierte med Norge i NATO. Slovakia har gamle bånd til Norge og Slovenia er en viktig støttespiller som et stabiliserende element i sin region. Romania og Bulgaria er store land med et betydelig potensial for vekst, selv om reformprosessen i disse landene innebærer store utfordringer. Malta og Kypros er særskilte søkerland med egne behov og interesser. Alle de 12 søkerlandene har betydning for Norge som framtidige medlemmer i EU og parter i EØS. Våre bånd til disse landene generelt bør derfor styrkes.

Norge har i de senere årene utviklet en bred dialog med Tyrkia på mange områder som blant annet sikkerhetspolitikk, økonomiske spørsmål og spørsmål knyttet til demokrati og menneskerettigheter. Tyrkia står i en særstilling i forholdet til EU. Landet har fått kandidatstatus – men forhandlinger om medlemskap med EU er ikke innledet. Tyrkia er derfor ikke omtalt på samme måte som de andre søkerlandene i denne Handlingsplanen. Norge ønsker imidlertid å videreutvikle sitt nære samarbeid med Tyrkia, og følger utviklingen både i landet selv og den videre utvikling i forholdet mellom EU og Tyrkia med stor oppmerksomhet. I lys av utviklingen vil det bli løpende vurdert når Tyrkia bør inkluderes i Handlingsplanen.

For europeisk og norsk sikkerhet vil EUs utvidelsesprosess være positiv. Prosessen stimulerer på mange plan en konstruktiv tilpasning til internasjonale normer for fredelig konfliktløsning. Den trekker et stort antall land inn i et forpliktende politisk og praktisk samarbeid. Dette styrker Europas sikkerhet. Perspektivet om å inkluderes i det større europeiske fellesskap kan også bidra til å stabilisere de innenrikspolitiske kursvalgene i flere europeiske land, også i de delene av kontinentet der utsiktene til EU-medlemskap ennå er relativt fjerne.

Norge og søkerlandene møtes i en rekke internasjonale fora. Regjeringen vil utnytte dette for å bygge et tettere nettverk med søkerlandene. I Europarådets regi støtter Norge en rekke tiltak overfor søkerlandene. Dette kan være aktuelt å følge opp med ytterligere midler. Også OECD er aktuell som prosjektsamarbeidspartner, slik organisasjonen har vært i forhold til de baltiske land. En rekke av FN’s særorganisasjoner samt OSSE er også sentrale europeiske fora der konkrete samarbeidsprosjekter mellom Norge og søkerlandene kan initieres.

• Utvidelsen av EU skaper et behov for en systematisk gjennomgang av forbindelsene mellom Norge og søkerlandene med sikte på en mer systematisk utnyttelse av de kontakter som allerede eksisterer gjennom bilaterale og multilaterale kanaler. Siktemålet er å styrke båndene til søkerlandene.

EUs og NATOs utvidelsesprosesser

EUs og NATOs utvidelsesprosesser er separate, men oppleves ofte som knyttet til hverandre i og med at listen over kandidater til en viss grad er overlappende. Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn er søkerland til EU, men har vært NATO-medlemmer siden 1999. Tyrkia, som også er søkerland til EU, har vært med i NATO siden 1952. Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Romania og Bulgaria søker medlemskap i begge organisasjoner. Albania og Makedonia søker bare om medlemskap i NATO, mens Malta og Kypros bare søker om medlemskap i EU. NATO legger hvert enkelt lands eget ønske om alliansetilknytning og sikkerhetspolitisk orientering til grunn og setter i tillegg til de militære vurderinger også opp politiske og økonomiske kriterier for vurderingen av søkerlandenes egnethet for NATO-medlemskap. Men den endelige beslutning om å invitere nye medlemsland i NATO vil være en politisk avgjørelse, der både det enkelte lands utvikling og overordnede hensyn til europeisk sikkerhet og stabilitet vil spille inn.

Begge utvidelsesprosesser har integrasjonen av de tidligere østblokk-landene i de vestlige politiske strukturer som et overordnet motiv. Kriteriene som legges til grunn for vurderingen av enkeltland er nær sammenfallende når det gjelder politisk stabilitet, demokratisk utvikling og løsninger på minoritetspørsmål og grensekonflikter. I praksis trekkes det da også ofte på EUs vurderinger av de praktiske og økonomiske reformene i arbeidet med de nasjonale fremdriftsrapportene for NATOs handlingsplan for medlemskap (MAP), mens man i EUs arbeid også vil trekke på NATOs vurderinger av de enkelte lands evne til å bidra til europeisk sikkerhet.

EUs utvidelse og EØS

EØS-avtalen er gjennomført i EU på samme måte som Fellesskapet inngår avtaler med tredjeland. Den utgjør en del av EF-retten. Det innebærer at nye medlemsland i EU også vil bli parter i EØS-samarbeidet. De går inn i EU-pilaren i EØS-samarbeidet og utvider det indre marked som Norge er del av. Når søkerlandene etterhvert blir medlemmer av EU, øker dermed EU-pilarens politiske og økonomiske tyngde i forhold til EFTA-pilaren i samarbeidet i EØS.

EUs utvidelse vil i hovedsak ha positive konsekvenser for Norge, som for resten av Europa. En utvidelse av det indre marked vil føre til et tettere samarbeid mellom Norge og de nye medlemslandene på de områdene som omfattes av EØS-avtalen. EUs utvidelse vil medføre økt konkurranse for norsk næringsliv, men vil også skape nye muligheter ved at det indre markedet blir større. Felles regelverk og stabile rammevilkår i et større marked vil også gi grunnlag for økt vekst og utvikling.

Ved medlemskap i EU bortfaller søkerlandenes frihandelsavtaler med EFTA. For Norge vil det bety en dårligere markedsadgang for fisk og fiskeprodukter, fordi EØS-avtalen ikke innebærer fri markedsadgang.

Norge og søkerlandene - kontakter mellom partier og organisasjoner

Det er etablert en rekke nettverk mellom partier, organisasjoner og institusjoner i Norge og søkerlandene. Gjennom Handlingsplanen ønsker Regjeringen å stimulere disse kontaktene slik at de bidrar til økt kunnskap og kompetanse til gjensidig nytte på lengre sikt. De norske utenriksstasjonene spiller her en viktig rolle. Handlingsplanen legger opp til økt engasjement fra ambassadenes side i utviklingen og oppfølgingen av prosjekter og nettverksbyggingen mellom Norge og søkerlandene.

Norge har ambassader i de tre baltiske landene, i Polen, Tsjekkia, Ungarn og Romania. Slovakia, Slovenia og Bulgaria er sideakkreditert de norske ambassadene i hhv. Østerrike, Ungarn og Romania.

• Handlingsplanen skal bidra til å styrke det sivile samfunn og stimulere nettverksbygging, særlig mellom politiske partier, ungdomsorganisasjoner og arbeidslivets parter.
• For å ivareta norske interesser overfor hvert enkelt søkerland vil man vurdere muligheten for norsk ambassade i alle søkerlandene på sikt.

Handel og investeringer i Sentral-Europa

Samhandelen mellom Norge og de ti søkerlandene i Sentral-Europa har steget fra drøye NOK 4 mrd. i 1992 til drøye NOK 12 mrd. i 1999, en tredobling på 8 år. Samlet utgjør handelen med disse landene imidlertid bare 2-3 pst. av norsk handel totalt. Potensialet for økonomisk samarbeid med dette markedet er trolig stort. Dersom alle de 10 søkerlandene blir medlem av EU vil det indre marked øke med mer enn 100 mill. mennesker.

Eksport (inkl. olje og gass)

Import (inkl. olje og gass)

(Alle tall i millioner NOK. )

Norske investeringer er generelt beskjedne i søkerlandene. Samtidig er norske investorer betydelige i et land som Latvia og tildels også i Polen, særlig innen enkelte sektorer. Østersjøregionen representerer et stort marked med mer enn 60 mill. innbyggere. Den utgjør et marked i stor vekst og med store muligheter for handel med norske bedrifter og norske etableringer. Enkelte beregninger viser at Norge har et uutnyttet handelspotensial med de baltiske landene og Polen på rundt NOK 8,5 mrd., herunder godt over NOK 3 mrd. i urealisert eksport. Det gjør det naturlig for Norge å fokusere på mulighetene innenfor denne regionen.

En rekke europeiske, nordiske og nasjonale finansieringsinstitusjoner er aktuelle samarbeidspartnere for norsk næringsliv i søkerlandene, som f. eks. Den nordiske investeringsbank (NIB), Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) og Verdensbanken. Når det gjelder nasjonale virkemidler tilgjengelige for næringslivet vises til nærmere omtale av GIEK og SND under virkemidler i kapittel 3. Etter Regjeringens syn vil de eksisterende ordningene være tilfredstillende også gjennom utvidelsesprosessen. Bedriftenes behov er i vesentlig grad knyttet til relevant informasjon, kunnskap og forutsigbare rammevilkår i landene.

EU-utvidelsen innebærer at de nye medlemslandene også inngår i EØS. Det vil kreve en betydelig innsats fra norsk side å sørge for at avtaleverket og de forpliktelser og rettigheter som følger av det, er tilstrekkelig kjent i de nye EU-landene, samt å sikre at avtalen blir operativ umiddelbart når et nytt land tiltrer EU. Dette vil være et viktig innsatsområde for Regjeringen frem mot EU-utvidelsen. Handlingsplanen kan være et virkemiddel for å utvikle prosjekter både nasjonalt og gjennom EFTA, som støtter opp under dette arbeidet. Dette inkluderer også utarbeidelse av informasjon og materiale til særlig bruk for ambassadene og norsk næringsliv overfor lokale myndigheter.

Norsk næringsliv har ved flere anledninger etterlyst lettere tilgjengelig informasjon om eksisterende støtteordninger for norsk næringsliv. Regjeringen vil bidra til at informasjonen er lett tilgjengelig særlig for små og mellomstore bedrifter.

• Det er behov for mer oversiktlig informasjonstilgang om tilgjengelige virkemidler for næringslivet i forhold til søkerlandene. Særlig gjelder dette for små- og mellomstore bedrifter. Det er også behov for tiltak som tar sikte på å øke kunnskapsnivået for næringslivssamarbeid.
• Det bør utarbeides informasjonspakker tilgjengelig for næringsliv og myndigheter om EØS. Noe materiale er allerede utarbeidet. NHD og UD vil følge opp.

Østersjøområdet – en region med dynamikk og potensial

Østersjøregionen er trolig den region i Europa som er mest positivt påvirket av Berlinmurens fall og opphøret av den kalde krigen. Femti års avbrudd i kontakter og bånd mellom folk og land har ikke utslettet det potensial for sosial, økonomisk og kulturell utvikling og samkvem som har preget regionen gjennom århundrer. I denne regionen møtes noen av Europas mest velstående land med nye demokratier som er i rask økonomisk utvikling.

Samarbeidet i Østersjøregionen har økt sterkt i omfang de siste årene. De samfunnsmessige forhold i regionen har undergått store forandringer siden oppstarten av Østersjørådet i 1992, og samarbeidet preges i dag i stor grad av EU’s utvidelsesprosess og perspektivene for framtidig EU-medlemskap for Polen, Estland, Latvia og Litauen.

Perspektivene for den framtidige økonomiske utviklingen i Østersjøregionen er meget positive. Polen vil i løpet av ti år nesten kunne doble sitt BNP, mens den tilsvarende økning i Estland, Latvia og Litauen vil kunne bli opp mot 60 pst. Det skaper dynamikk og et stort potensial for den framtidige utviklingen i regionen, både økonomisk, teknologisk, sosialt og kulturelt, med positive ringvirkninger også for regionens nærområder.

Norges engasjement i Østersjøområdet er en viktig del av norsk nærområdepolitikk. I Østersjørådet utvikles forholdet til våre naboland, til viktige nåværende og framtidige EU-land og til Russland. Rådet spiller i dag en viktig dialogfremmende rolle i denne regionen. Østersjørådet spiller sammen med Barentsrådet og Arktisk Råd også en sentral rolle i den videre utvikling og gjennomføring av EUs nordlige dimensjon.

Norge hadde formannskapet i Østersjørådet fra juni 1999 til juni 2000. I den norske formannskapsperioden ble det tatt en rekke initiativ for å styrke samarbeidet. Fra norsk side er en opptatt av å videreutvikle det grenseoverskridende regionale samarbeidet, styrke satsingen på et regionalt helsesamarbeid for å bekjempe smittsomme sykdommer, stimulere til reformer og samarbeid mellom universiteter og fremme kriminalitetsforebygging.

Norge har sammen med Sverige tatt initiativ til å etablere et IT-nettverk som et redskap for å bekjempe seksuell utnytting av barn. Nettverket vil gi nye muligheter for samarbeid, kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom landene. Det vil også bidra til arbeidet for å bedre levekårene for utsatte grupper av barn og ungdom gjennom økt kompetanse og fokus på nødvendige tiltak mot misbruk og utnytting av barn og unge generelt.

Norge har gjennom flere år også arbeidet aktivt for å opprette og utvikle et energisamarbeid innenfor Østersjøregionen. Målet er å bidra til en bærekraftig utvikling i Østersjøregionen, hvor man tar hensyn til miljøet innenfor rammen av mer integrerte og deregulerte energimarkeder. De nordiske statsministrene ble i Bergen i juni 1997 enige om prinsipper for dette. Energisamarbeidet er nå i ferd med å konkretiseres og en detaljert samarbeidsplan for en tre-årsperiode (2000 - 2002) er vedtatt. De prioriterte områdene er et integrert elektrisitetsmarked i regionen, økt integrasjon av naturgassmarkedene, klimapolitikk, energieffektivitet og fornybar energi.

På grunnlag av samarbeidsplanen er det opprettet fire ad hoc grupper for hhv. elektrisitetsmarkeder, gassmarkeder, klimaspørsmål og energieffektivitet. Nordisk Ministerråd (energiministrene) har bevilget prosjektmidler til sekretariatsfunksjonen og Norge har også bidratt direkte med midler til dette arbeidet.

Østersjøregionen er hovedfokus for Norges satsing overfor søkerlandene. For Norge er det en særlig utfordring å sikre at også vi tar del i den dynamikken og det potensial som ligger i Østersjøregionen og som vil forsterkes etterhvert som stadig flere av regionens land blir medlemmer av EU. Vår tilknytning til de baltiske landene og Polen vil styrkes gjennom økt vektlegging av strategisk viktige sektorer som energi, miljø, helse, barn og unge, kriminalitetsforebygging og utdanning.