Aktuelle samarbeidsområder

I dette kapittel skisseres sektorer som kan være aktuelle for tettere norsk samarbeid med søkerlandene. En tar imidlertid sikte på at satsingen i hvert enkelt søkerland skal være konsentrert om et begrenset antall prosjekter basert på søkerlandets egne prioriteringer og i nært samarbeid med våre ambassader. Konsentrasjon vil bidra til bedre ressursutnyttelse, oppfølging og evaluering. Det vil også synliggjøre innsatsen bedre. Gitt innsatsområdene i det enkelte land vil også fagdepartementene i Norge spille en viktig rolle når det gjelder utvelgelse av relevante prosjekter.

Informasjonspredning og kompetansebygging

Regjeringen ønsker med Handlingsplanen å knytte forbindelser og utvide bånd – politisk, økonomisk og kulturelt – med søkerlandene. Det vil bidra til økt norsk synlighet, som er en viktig forutsetning for å fremme og ivareta norske interesser knyttet til utviklingen i Europa i et lengre perspektiv.

Det er både i Norge og i de aktuelle landene et stort behov for økt informasjon og kunnskap om hverandre, både når det gjelder samfunnsforhold, økonomiske og næringspolitiske rammevilkår og ulike typer virkemidler og ordninger for økt kontakt og samarbeid. De norske ambassadene i det enkelte land spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, dels som toveis informasjons- og kunnskapsformidlere og dels som døråpnere og veivisere inn mot ulike miljøer i det aktuelle land. Norske myndigheter har et særskilt ansvar for å sikre økt informasjon og kunnskap om statlige virkemidler og støtteordninger for økonomisk samkvem, handel, kontakt og samarbeid.

En viktig utfordring for norske myndigheter er å formidle informasjon om EØS-avtalen til de sentral-europeiske og de baltiske land. Som framtidige samarbeidspartnere i EØS er det av stor betydning at såvel myndigheter som arbeidslivets parter, interesseorganisasjoner og det sivile samfunn i disse landene har bred kunnskap og forståelse for hvordan samarbeidet i EØS fungerer og de forpliktelser og rettigheter partene i samarbeidet har. Seminarer og andre former for informasjonsformidling om EØS-avtalen i det enkelte søkerland er et viktig tiltak for å sikre dette, både på nasjonalt grunnlag og i samarbeid med EFTA . Dette arbeidet er allerede i gang og Regjeringen legger stor vekt på å støtte tiltak og virksomhet med slike formål. Ambassadene kan her spille en nøkkelrolle når det gjelder å utnytte ulike arrangementer, næringslivsfremstøt og politiske besøk for å sikre en bredere næringspolitisk ramme om slike informasjonsfremstøt.

Demokratiske institusjoner og nettverksbygging

Demokratiske strukturer og institusjoner vil forbli et hovedelement i samarbeidet med søkerlandene. Selv om pluralisme og frie valg er en etablert styringsform i alle landene og samtlige oppfyller de politiske København-kriteriene, er det fortsatt behov for og ønske om kontakt mellom partier og frivillige organisasjoner med sikte på å bygge ut og forankre forståelsen for et deltagende demokrati. Rettsstatens prinsipper, respekt for grunnleggende menneskerettigheter, herunder likestilling, er også sentrale tema for slik kontaktbygging, likeledes forutsetninger for reell ytringsfrihet. Tema som berører mediepolitikk er derfor svært aktuelle. Ungdom, oppvekst og sosial trygghet er tema som også peker seg ut.

Samarbeid på kulturområdet er velegnet for nettverksbygging generelt og overfor det enkelte søkerland spesielt. Et utvidet perspektiv på kultursamarbeidet innenfor rammen av en bred satsing overfor søkerlandene vil gi mange muligheter for Norgesprofilering. Med utgangspunkt i det tette nordiske samarbeidet om opphavsrett er tiltak for kompetanseoppbygging om dette i søkerlandene ett mulig aktuelt prosjektområde.

Minoritetsvern og brobygging mellom nasjonaliteter har vært et sentralt tema i Europa etter oppløsningen av Warszawa-pakten. De fleste land har inngått naboskapsavtaler som forplikter i forhold til nasjonaliteter fra nabolandene. Det vil fortsatt være viktig å støtte opp om prosjekter som har til siktemål å bygge bro mellom folkegrupper. Særlig er dette et sentralt siktemål for Norge i Estland og Latvia der en stor andel av befolkningen er russiskspråklig.

Rom-befolkningen (sigøynere) i Europa befinner seg i en sårbar situasjon som følge av de store samfunnsendringene som har funnet sted. I Europa finnes de fleste rom i Sentral- og Øst-Europa, ca. 4 millioner. I syv av de ti søkerlandene bor det rom. Det største antallet bor i Romania med ca. 1,6 millioner, Bulgaria med ca. 600 000 og Ungarn med ca. 600 000. Dårlige levekår, diskriminering og vold gir grobunn for konflikt lokalt og nasjonalt i landene samtidig som denne situasjonen virker migrasjonsdrivende og har ført til et stort antall asylsøkere i EU-land og i Norge.

Rettsstatens prinsipper om uavhengighet for domstolene, dommere og etablering av strukturer som forebygger overgrep og sikrer individene rettssikkerhet, står sentralt i institusjonsbyggingen. Korrupsjon, organisert kriminalitet, sex-handel og overgrep mot utsatte barn utgjør en trussel for demokratiet og for oss alle i et europeisk felleskap.

Det rettslige samarbeidet mellom landene i Europa er i stadig utvikling. Basis for dette er blant annet samarbeidet gjennom Europarådet, men EU utdyper og videreutvikler dette. EU har påpekt at enkelte søkerland ikke er part i sentrale Europarådskonvensjoner, og at det eksisterer visse strukturelle mangler blant annet i domstolsapparatet. Gjennom Europarådet pågår det i dag besøk fra enkeltland til norske domstoler med sikte på å utvikle disse landenes domstolssystem. Det vil være viktig å samle ressursene for slike besøk, slik at større grupper og flere land samtidig kan besøke domstoler i Norge.

Justissektoren og politisamarbeid

Murens fall endret både de økonomiske og politiske strukturene i de gamle kommunistregimene. Oppløsningen av gamle samfunnsstrukturer i det tidligere Øst-Europa har skapt grobunn for organisert kriminalitet i form av blant annet narkotikahandel, menneskesmugling, ulovlig handel med stjålne gjenstander og våpen og hvitvasking av penger. Fra å være land med sterke restriksjoner på personbevegelighet og med godt bevoktede grenser, er gjennomstrømningen i disse landene i dag betydelig. Det skaper nye utfordringer knyttet blant annet til ulovlig innvandring.

Norge har sammenfallende interesser med EU-landene når det gjelder ønsket om å utvikle et godt og effektivt samarbeid med søkerlandene på det rettslige området og om justis- og politisamarbeid. Full gjennomføring og etterlevelse av EUs regelverk på dette området er en forutsetning for å sikre den gjensidige tillit mellom partene som er nødvendig på dette feltet.

Schengen-samarbeidet er ett hovedspørsmål for søkerlandene i forhandlingene på justisområdet. Særlig vil Schengen-kravene om forsterket grensekontroll mot land utenfor EU/Schengen bli en utfordring. Nye medlemsland skal ivareta yttergrensekontroll også på vegne av Norge. Problemene for søkerlandene er til dels knyttet til mangler ved organisering og kapasitet hos grensevakt-tjenestene. Regelverket er omfattende og komplisert. Det er i norsk interesse at søkerlandene sikres ekspertise og teknisk assistanse for å sikre effektiv gjennomføring og håndhevelse av Schengen-regelverket. Flere av søkerlandene har uttrykt ønske om samarbeid med Norge på dette området.

Politisamarbeidet, særlig innen rammen av Schengen og EUROPOL, stiller også søkerlandene overfor utfordringer. Dette gjelder blant annet organisering av og utstyr til politiet, og manglende planer for bekjempelse av visse former for internasjonal kriminalitet. EU har videre påpekt at flere av landene ikke har særskilte planer for å bekjempe narkotika. Enkelte land har også fått et "stempel" som et knutepunkt for organisert kriminalitet, blant annet knyttet til narkotika.

Et viktig tiltak er å bidra med infrastruktur og annen teknisk utrustning, blant annet til politiets kommunikasjonssamband. Opplæring er et annet felt hvor norsk politi har god kompetanse. Norge har i dag ansvar for opplæring i narkotikaetterforskning og generelt kriminalitetsforebyggende arbeid overfor de baltiske land i Nordic Baltic Police Academy. Dette arbeidet gjennomføres av Politihøgskolen. Dette opplæringsprogrammet kan utvides til også å gjelde andre søkerland enn de baltiske, og utvides til andre felter. Samarbeid mellom søsterinstitusjoner i Norge og søkerlandene kan også være et viktig tiltak. I dag foregår det et vellykket samarbeid med Latvia på fengselssektoren. Det kan være aktuelt å samarbeide på hele straffesakskjeden, men utvalgte ledd vil trolig være mest ressurssvarende.

Arbeids- og næringsliv

Et viktig element i demokratibyggingen er knyttet til utviklingen av ansvarlige parter i arbeidslivet som bidrar til en bærekraftig økonomisk utvikling, sosiale standarder, gjennomføring av helse og miljøkrav og arbeidstakernes rettigheter. Arbeidsgiverorganisasjonene i mange av landene er svakt utviklet og fagbevegelsen i mange land har hatt store utfordringer knyttet til å finne sin rolle i en tid med store restruktureringer av samfunnet. Stimulering av nettverksbygging på tvers av landegrensene vil være et positivt tiltak for å bidra til kunnskapsoverføring og styrking av det sivile samfunn i søkerlandene. Både NHO og LO har utarbeidet egne forslag til tiltak som vil bli vurdert i oppfølgingen av denne Handlingsplanen.

De positive konsekvenser av utvidelsen for norsk næringsliv er dels knyttet til gjennomføring av et felles regelverk som skaper stabile rammevilkår i et felles marked. Men dels er det også knyttet til den utvikling og de endringsprosesser som skjer i søkerlandene gjennom prosessene frem til medlemskap. Ved at mange av de formelle restriksjonene for handel, investeringer og økonomisk samkvem er fjernet, skjer allerede deler av den vekst og utvikling som medlemskapet antas å utløse.

Gjennom Handlingsplanen ønsker regjeringen å understreke betydningen av samarbeid og tiltak som tar sikte på å øke kunnskapsnivået om mulighetene for næringslivssamarbeid med søkerlandene.

Alle de europeiske landene står overfor betydelige utfordringer i overgangen til moderne informasjons- og kunnskapsbasert økonomi. EU-landene har i lys av dette utviklet en omfattende handlingsplan, eEuropa, med ulike tiltak for å møte utfordringene. Tidligere i år har EU videre tatt initiativet til "the Northern eDimension" som skal bygge på eEuropa og omfatte de nordiske EU- og EØS-landene, Tyskland, Polen, de baltiske land og Russland. Dette skaper muligheter for samarbeid også innenfor rammen av Handlingsplanen.

Utvidelse av EØS-avtalen med nye medlemsland vil kunne få virkninger for det norske arbeidsmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet er i dag preget av mangel på arbeidskraft innen en rekke yrker. Sammen med forskjeller i lønn og kjøpekraft mellom Norge og søkerlandene kan dette trekke i retning av økt arbeidsinnvandring til Norge. Et høyt kostnadsnivå i Norge vil imidlertid virke i motsatt retning, og kan bidra til at en eventuell økning av arbeidsinnvandringen kan komme til å rette seg mot midlertidig arbeid og sesongarbeid. Kvoten for sesongarbeidere til landbruksnæringen er i 2001 om lag 12 000 personer. De fleste av disse kommer fra søkerlandene. I januar 2001 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom polske og norske myndigheter om rekruttering av arbeidskraft til Norge. Det er kontakt med flere av søkerlandene om å etablere tilsvarende avtaler. Disse avtalene vil i første rekke fokusere på behovene innenfor helsesektoren i Norge. Mulighetene for arbeidstakere i søkerlandene til å skaffe seg arbeidserfaring fra Norge vil kunne ha en positiv innvirkning på kompetanseoverføring og nettverksbygging med søkerlandene.

Regjeringen mener det er behov for nærmere analyser og utredninger om potensialet for økt arbeidsinnvandring og mulige virkninger for det norske arbeidsmarkedet.

Helse

På bakgrunn av bl.a. det norske statsministerinitiativet for bekjempelse av smittsomme sykdommer i Østersjøregionen peker helse seg ut som et aktuelt satsingsområde, særlig i våre nærområder. Gjennom Aksjonsgruppen under Østersjørådet for bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv/aids og tuberkulose er Norge engasjert allerede. Dette er et prioritert innsatsområde for Regjeringen og har føringer både for det bilaterale og det regionale arbeidet. Også i mange av de andre søkerlandene er det symptomer på sviktende primærhelsetjeneste og store utfordringer innen offentlig helsevesen. Samarbeid med andre aktører og internasjonale organisasjoner som WHO og EUs folkehelseprogram inngår som viktige deler av Norges nasjonale tiltak og bør også ha stor betydning i prosjektutvikling på dette området.

Mattrygghet er et annet sentralt felt i et bredt miljø-/helseperspektiv. Det er store forskjeller mellom EU-landene og søkerlandene på en rekke områder når det gjelder plantehelse, dyrehelse, bruk av giftstoffer, hygieniske forhold i næringsmiddelindustrien osv. Det anses som lite sannsynlig at EU vil akseptere en senking av beskyttelsesnivået i forhold til ulike risikofaktorer som kan true forbrukernes helse og/eller dyre- og plantehelsen. En hurtig tilpasning til EUs regelverk på dette området er derfor viktig for søkerlandene, blant annet for å sikre innpass for egne produkter til det indre marked og EØS. Norge har her kompetanse som er relevant for søkerlandene og vi vil kunne bidra med utvikling av systemer for kvalitetskontroll og overvåking av matproduksjon i tråd med EUs regelverk, dersom dette er ønsket fra søkerlandenes side og kompletterer EUs egen innsats.

Helseproblemer knyttet til vann- og luftforurensing står sentralt i mange av søkerlandene. Redusert levestandard i enkelte regioner og land fører også til økende oppmerksomhet om barns helse. Disse aspektene må innarbeides i norske samarbeidsprosjekter, særlig på lokalnivå.

Utdanning og forskning

Åpningen av EUs utdanningsprogram Sokrates og Leonardo da Vinci og EUs 5. rammeprogram for forskning, der Norge deltar gjennom EØS, til også å omfatte søkerlandene, gir et godt grunnlag for et utvidet utdannings- og forskningssamarbeid mellom Norge og disse landene. Regjeringen ønsker å bidra til dette ved særlig å stimulere norske universiteter og høgskoler til økt deltakelse i prosjektaktiviteter innenfor utdanning og forskning der også et EU-land deltar, foruten ett eller flere søkerland. Ved å inngå i slike flerpartsaktiviteter som også omfatter et EU-land, vil Norge kunne dra nytte av tilgjengelige EU-midler til utdannings- og forskningssamarbeidet.

I tillegg vil det være av betydning at norske institusjoner innenfor utdanning og forskning videreutvikler nettverk, kontakter og faglig samarbeid direkte med søkerlandene. Som et ledd i dette ønsker Regjeringen å videreføre i revidert form det samarbeidet som i dag drives av Universitetsrådet og Forskningsrådet for samarbeid med universiteter og høyskoler i Russland og de baltiske land. Et viktig element under utdanningssamarbeidet vil være å vurdere nærmere mulighetene for opprettelse og styrking av norske sendelektorer, materiellstøtte til norskundervisningstilbudet i disse landene samt stipendordninger for norsk-studenter fra søkerlandene til Norge.

Gjennom Østersjørådet har Norge støttet aktivt opp om Eurofaculty som arbeider med reform av høyere utdanning innenfor juridiske, økonomiske og administrative fag.

Fiskeri

For norsk fiskerinæring vil utvidelsen av EU innebære en stor utfordring ved at markedsadgangen for norsk sjømat blir forverret. Det vil ikke lenger være full frihandel for fisk, men EØS-vilkår som innebærer til dels høye tollbarrierer. Dette gjelder særlig for sild og makrell som ikke er omfattet av EØS-avtalens tollreduksjoner. EØS-avtalens løsninger vil være dårlig egnet til å sikre fiskerinæringens interesser overfor et utvidet EU. Dette forhold representerer en betydelig utfordring for Norge i forhold til EUs utvidelsesprosess. Man vil på norsk side måtte arbeide aktivt for å sikre norsk fiskerinæring så gode rammevilkår som mulig. Særlig Polen har en viktig posisjon i norsk sjømateksport, og over 60 pst. av den norske eksporten av sjømat til søkerlandene går til Polen. Polen har en voksende bearbeidingsindustri for fisk, men er avhengig av import av råvarer og vil trolig ha et økende behov for import av fisk. Et samarbeidsforum mellom Norge og Polen er etablert for å fremme konkret samarbeid på områder som eksportsertifisering, kvalitetskontrollsystemer, ressurskontroll, markedsføring og kompetanseoppbygging. Deltakere er i tillegg til fiskerimyndigheter i begge land, Fiskeridirektoratet, Norges Sildesalgslag, EFF, Norske sjømatbedrifters landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Noregs Fiskarlag.

Eksportutvalget for fisk (EFF) har lagt frem en regionplan for Sentral-og Øst-Europa der særlig Polen er viet stor oppmerksomhet.

Regjeringen ønsker gjennom Handlingsplanen å bistå til samordnet innsats overfor søkerlandene når det gjelder fiskerisektoren. I tillegg til å bistå viktige framstøt fra næringen selv er det sentralt å støtte opp om samarbeidsorgan og prosjekter av den typen som nå er etablert i Polen.

Energi

Søkerlandene vil som ledd i sine forberedelser til EU-medlemskap tilpasse seg EUs regelverk for det indre energimarkedet innenfor elektrisitet og gass. Søkerlandene blir dermed en del av de fremtidige integrerte elektrisitets- og gassmarkeder.

Norge vurderer de sentraleuropeiske og de baltiske land som et gryende marked for norsk gass. Markedet ligger nært oss og er således interessant. Mulighetene for nye salg av gass til land i Sentraleuropa i tillegg til allerede inngåtte kontrakter med Tsjekkia og Polen, samt eventuelle tilleggskontrakter med disse to land, vil generelt være avhengig av den framtidige veksten i etterspørselen etter gass, som igjen bl.a. vil avhenge av den økonomiske veksten og utviklingen av det energipolitiske rammeverket for gass og konkurrerende energikilder. De vil også være avhengig av i hvilken grad de enkelte land ønsker å diversifisere sin gassforsyning. Det er imidlertid uttalt interesse for norske gassleveranser fra en rekke søkerlands side.

Mulighetene for å forsyne de sentraleuropeiske markedene og de baltiske land med norsk gass vil avhenge av hvorvidt det bygges opp en ny infrastruktur for gass for å nå disse markedene. Forutsigbarhet for rammevilkår blir av stor betydning. Den generelle endringen i rammevilkårene i det europeiske gassmarkedet er derfor et sentralt moment norske gasselgere må ta hensyn til ved vurderingen av nye leveranser til søkerlandene. Dersom søkerlandene finner det ønskelig bør norsk faglig/administrativ støtte til planer for utvikling av energimarkedene for elektrisitet og gass vurderes.

Under de nordiske energiministre og Østersjørådet er det etablert egne samarbeidsfora for energi. Dette omfatter, i tillegg til integrasjon av elektrisitets- og gassmarkeder, klima, energieffektivitet og fornybar energi. Det har blant annet vært god kontakt mellom Energikomiteen under Baltisk Ministerråd og energisamarbeidet i Nordisk Ministerråd, hvor de baltiske energimyndigheter har profilert behovet for en styrket kompetanseoppbygging innenfor spørsmål relatert til integrerte elektrisitets- og gassmarkeder. Sentrale elementer i det nordisk/baltiske samarbeidet og energisamarbeidet i Østersjørådet er innenfor områder som er svært EU-relevante. Det er aktuelt for Norge å øke innsatsen på disse områdene, både bilateralt og gjennom etablerte samarbeidsfora, overfor søkerlandene gjennom konkret prosjektsamarbeid.

Miljø

Miljø er en hovedutfordring for søkerlandene i forhandlingene med EU og ikke minst i tilpasningen og gjennomføringen av EUs regelverk.

EU-utvidelsen vil positivt påvirke hele det europeiske kontinentets miljø gjennom bedre gjennomføring av lovverket på miljøområdet, parallelt med den økonomiske veksten som forberedelsene og et et medlemskap forventes å gi. I prinsippet skal EUs miljøregler være gjennomført i søkerlandene ved opptak som medlem. Alle nye varer som produseres i søkerlandene og alle nye anlegg skal fra samme tidspunkt oppfylle EUs gjeldende regelverk.

Søkerlandenes tilpasning til EUs miljøregler er positivt for Norge. Mesteparten av Europa vil derved i det vesentlige ha felles miljøregler. For alle søkerland ventes dette å bidra til en betydelig bedring av nasjonal miljøtilstand og tilsvarende reduksjon av grenseoverskridende utslipp. For Norge vil antakelig, i likhet med Sverige, reduksjon av polske grenseoverskridende utslipp til luft og til Østersjøen være av størst betydning. Gjennom EU-kravene om gjennomføring av miljøreglene og landenes ønske om medlemskap vil miljø prioriteres raskere enn hva som ellers ville vært tilfelle.

Utvidelsen er samtidig ventet å føre til økt økonomisk vekst og forbruk i hele Europa. Derved vil også handel og transport øke og medføre ytterligere forurensning og press på hardt belastede naturressurser. Det Europeiske Miljøbyrået (EEA) tegner i rapporten «Environment in the European Union at the turn of the century» fra 1999 et relativt dystert bilde av den framtidige miljøutviklingen i Europa.

Prosjektsamarbeid og støtte til søkerlandene innen miljø vil ha en høy prioritet og særlig der dette er knyttet til mer langsiktig samarbeid mellom myndighetsorganer.

Norsk medlemskap i det polske ECOFUND

Polens ECOFUND ble etablert i 1992 som følge av Polens avtale om gjeldslette med «Parisklubben» bestående av vestlige kreditorer. Gjennom denne avtalen ble det mulig for kreditorlandene å konvertere opptil 10 pst. av gjelden til miljøformål. I 1992 ble halvparten av den polske gjelden til utlandet slettet og midler kanalisert til det polske ECOFUND.

I 2000 vedtok den norske regjeringen å ettergi 10 pst., svarende til NOK 180 mill., av den polske gjelden til Norge mot at midlene innbetales til ECOFUND og at Norge blir medlem av fondets styre. Norge og Polen undertegnet i juli 2000 en avtale om Norges medlemskap i ECOFUND og Norge kom med i styret fra september samme år. ECOFUND omfatter områdene klimagasser, regional og lokal luftforurensning, miljøgifter, vern av biologisk mangfold, forurensning av drikkevann, avrenning til Østersjøen, avfall og forurenset grunn. For hele perioden 1992-2010 vil ECOFUND samlet disponere om lag USD 475 mill. Dette er den største sum med penger som en enkelt institusjon hittil har forvaltet gjennom en «debt-for-environment-swap-fund». Beløpets størrelse kan øke dersom flere kreditorland blir medlem av fondet.

Et samarbeid med Polen for å redusere disse miljøproblemene, gjennom et norsk medlemskap i ECOFUND, vil bidra bl.a. til å redusere miljøbelastningen i Polen, styrke Polens evne til å oppfylle EUs krav på miljøsiden og styrke Polens evne til å oppfylle sentrale forpliktelser under Kyoto-protokollen og Gøteborgprotokollen om grenseoverskridende luftforurensninger samt oppfylle protokoller for å begrense spredning av tungmetaller og POPs.

Medlemskapet i ECOFUND gir norsk næringsliv anledning til å delta i fondets prosjekter. ECOFUND vil således være til gjensidig nytte for begge land.

Atomsikkerhet

Gjennom Handlingsplanen for atomsaker yter Norge også støtte til atomsikkerhetsarbeid i flere av søkerlandene. For tiden deltar vi i prosjekter i Litauen med sikkerhetsoppgradering og dekommisjonering ved Ignalina kjernekraftverk med ca. NOK 24 mill., i Estland med sikring av Sillamae radioaktive deponi med ca.NOK 18 mill., og i Slovakia med sikkerhetsoppgradering ved Bohunice kjernekraftverk med NOK 2 mill.

Norges strategi er å arbeide for stengning av høyrisikoreaktorer, samtidig som vi støtter tiltak slik at reaktorene kan drives med større grad av sikkerhet mot ulykker inntil stengning. Vårt arbeid er også innrettet på å bedre kontroll og tilsyn med atominstallasjoner og kjernefysisk materiale. Norge ser det som en viktig målsetting å bidra til at tidligere østblokkland slutter seg til internasjonale avtaler og regelverk omkring atomvirksomhet.

I tillegg til det bilaterale arbeidet, støtter Norge tiltak iverksatt av bl.a. EU og G7 under Nuclear safety account (EBRD). EU har etablert fond for å bedre sikkerheten ved kjernekraftverk i Litauen, Ukraina, Bulgaria og Slovakia. Norge har foreløpig bidratt til fondene for stengning av Ignalina i Litauen og Tsjernobyl i Ukraina.

Norge bidrar også gjennom Handlingsplanen for atomsaker til EURATOM, som er atomdelen av EUs rammeprogram for forskning, med NOK 1 mill. pr. år (foreløpig avtalt tom. 2002). I tillegg til bidraget fra UD, kommer likelydende bidrag årlig til norsk deltakelse i EURATOM fra SHD, FID, LD og MD.