Samarbeid med de enkelte søkerlandene. Prioriteringer

Ambassadene er tiltenkt en aktiv rolle i oppfølgingen av Handlingsplanen både som nettverkbygger og døråpner for utvikling av prosjektsamarbeidet. I løpet av 2001 vil det bli utarbeidet tilgjengelige landnotater for hvert enkelt av søkerlandene der prioriterte innsatsområder og sentrale tema i det bilaterale forholdet omtales.

Basert på innspill fra myndighetssamtaler og respons fra våre ambassader i de enkelte landene er følgende prioriterte samarbeidsområder definert i forhold til det enkelte søkerland. Disse vil bli lagt til grunn for det videre prosjektutviklingsarbeidet, men skal ikke være til hinder for at andre støtteverdige prosjekter, som faller innenfor retningslinjene, oppnår støtte.

Estland

• Demokratibygging, styrking av administrativ kapasitet, særlig innenfor rettsvesen og justissektor, nettverk og frivillige organisasjoner, styrke det sivile samfunn.
• Integrering av den russiskspråklige befolkningen, herunder støtte til språkopplæring.
• Bekjempelse av smittsomme sykdommer (Østersjøinitiativet).
• Ressurssektoren, herunder utforming av politikk, planer og regelverk særlig innen fiskeri, miljø (avfallshåndtering m.v.) og energi (indre energimarked, energi- effektivisering m.v.).
• Maritim sektor, sjøfartssikkerhet, redningssamarbeid, satelittbasert infrastruktur.

Latvia

• Demokratibygging herunder offentlig forvaltning, NGO’s, lokalt selvstyre og administrasjon.
• Integrasjon av den russiskspråklige befolkningen, herunder språkopplæring.
• Justissektoren, herunder rettsapparatet, politietaten, fengselsadministrasjon.
• Bekjempelse av smittsomme sykdommer (Østersjøinitiativet).
• Utdanning og forskning.
• Ressurssektoren, herunder utforming av politikk, planer og regelverk særlig innen fiskeri, miljø (avfallshåndtering m.v.) og energi (indre energimarked, energi- effektivisering m.v.).

Litauen

• Demokratibygging, herunder administrativ forvaltningskapasitet, rettsvesen, justissamarbeid, regional og lokal administrasjon.
• Helse, herunder bekjempelse av smittsomme sykdommer (Østersjøinitiativet).
• Kompetanse, forskning og utdanning.
• Ressurssektoren, herunder utforming av politikk, planer og regelverk særlig innen fiskeri, miljø (avfallshåndtering m.v.) og energi (indre energimarked, energi- effektivisering m.v.).
• Nedbygging av Ignalina kjernekraftverket og støtte til den sosiale omstruktureringen som følge av nedbyggingen.

Polen

• Miljø: ECOFUND og oppfølging av medlemskapet der. Prosjekter på miljøsektoren under Handlingsplanen kan være et supplement til deltagelsen i ECOFUND.
• Fisk: støtte til polsk-norsk samarbeidsforum.
• Helse: innen rammen av Østersjørådet er det etablert god kontakt mellom polske og norske helsemyndigheter. Videre er det 300 norske studenter som studerer medisin i Polen, som på sikt vil skape gode muligheter for samarbeid på helsesektoren mellom Polen og Norge.
• Likestilling.

Tsjekkia

• Miljø, det er her særlig aktuelt med prosjekter rettet mot rensing av vann, kloakk og luft.
• Justisområdet. Rettstaten, domstolene.
• Minoriteter: rom-befolkningens situasjon. Kartlegging av levekår/statistikk, institusjonsoppbygging og NGO-kontakt.
• Schengen: tilpasning av administrasjon, rutiner, utstyr og fysiske grenseanlegg til
• Schengenstandard.
• Likestilling.

Slovakia

• Miljø.
• Minoriteter: rom-befolkningen.
• Utvikling av lokaldemokrati.
• Utvikling av rettsvesen og justissamarbeid.
• Likestilling.

Slovenia

• Reformer av offentlige administrasjon og forvaltning, bl.a. tjenestemannslov.
• Justissamarbeid, grensekontroll, rettsvesen.
• Forbrukersammenslutninger.

Ungarn

• Grensekontroll/Schengenstandard. Her er det allerede investert en god del fra EU, særlig når det gjelder de ytre grenser som grensepasseringer til Ukraina og på flyplasser, men behovet er stort også på de andre grensene. Norsk støtte kan her komme i form av videreutdanning av personellsiden i Innenriksdepartementet, samt eventuell norsk ekspertise og erfaringer med Norges tilpasning til Schengen, eksempelvis «twinning».
• Miljø: aktuelt å finne nisjer hvor norsk støtte kan «supplere» EUs programmer.

Romania

• Demokratibygging, styrke det sivile samfunn og minoritetsrettigheter.
• Justissektoren. Domstolene, rettsapparatet forøvrig, korrupsjonsbekjempelse o.l.
• Opplæring og/eller etterutdannelse i offentlig sektor, sentralforvaltningen.
• Miljøtiltak på kommunalt nivå.

Bulgaria

• Det rettslige området, herunder korrupsjonsbekjempelse.
• Institusjons- og demokratistøtte.

Malta

• Miljøsektoren, herunder luftforurensning, utslipp i havet og fast avfall.

Kypros

Ved innledningen til forhandlingene i april 1998 gjorde EU det klart at man forhandler med Kypros’ anerkjente regjering (republikken Kypros) på vegne av hele øya. Den gresk-kypriotiske regjeringen har invitert tyrkisk-kypriotene til å delta i forhandlingsdelegasjonen, noe myndighetene i nord har avvist. Kypros oppfyller København-kriteriene. Målet er fullt medlemskap i 2003. Regjeringen har allerede drevet gjennom omfattende liberalisering innen valuta-, kapital- og kredittområdene. Alle kapitler er åpnet for forhandlinger, 16 kapitler er ferdigforhandlet. Kypros mottok ni millioner euro i 2000, hvorav seks til harmoniseringstiltak og tre til bikommunale prosjekter. Totalt antas det at EU vil benytte 57 millioner euro på Kypros i perioden 2000-2004. I januar 2001 ble avtale om kypriotisk deltakelse i Leonardo, Socrates og Youth for Europe undertegnet.

Det synes ikke å være store problemer i de tekniske forhandlingene mellom Republikken Kypros og EU. Hovedproblemet er den de facto todelingen av øya. Norske myndigheter støtter gjennom PRIO flere bikommunale aktiviteter på Kypros.

• Norske prosjekter under Handlingsplanen vil være konsentrert om bikommunale prosjekter med sikte på tillitsskapende samarbeid mellom den tyrkisk-kypriotiske og gresk-kypriotiske befolkningen, bl.a. i samarbeid med fagbevegelsen, kvinne- og miljøgrupper.