En norsk handlingsplan for søkerlandene.
Oppsummering
Målsettinger
Regjeringen vil med denne
Handlingsplanen skape en plattform for et bredt og forsterket norsk
samarbeid med søkerlandene i de nærmeste årene. Målet er å
stimulere til økt kontakt, samarbeid og nettverksbygging over et
bredt spekter, mellom myndigheter, arbeids- og næringsliv, det
sivile samfunn, frivillige organisasjoner og på det akademiske og
kulturelle området.
Målet er:
- Å bidra til økt sikkerhet, stabilitet og bærekraftig vekst og
utvikling i Europa, ved å støtte de baltiske og sentraleuropeiske
landene i deres bestrebelser for å nå full integrasjon i det
økonomiske og politiske samarbeidet i Europa gjennom medlemskap i
EU.
- Å skape en plattform for et bredt og forsterket norsk samarbeid
med alle søkerlandene, især de baltiske og sentraleuropeiske, ved å
stimulere til økt kontakt, nettverksbygging og samarbeid innenfor
utvalgte områder.
Prioriteringer
Regjeringen ser det som naturlig at
hovedtyngden av Norges innsats overfor søkerlandene rettes inn mot
landene i Østersjøregionen, det vil si Estland, Latvia, Litauen og
Polen. Det er videre naturlig at den norske innsatsen avstemmes i
forhold til andres innsats, særlig EUs, for å motvirke
dobbeltarbeid, og at den norske innsatsen tar utgangspunkt i norske
fortrinn og interesser.
Regjeringen vil at det ved
vurdering av prosjekter og støtte til søkerlandene legges særlig
vekt på følgende forhold:
- søkerlandenes egne prioriteringer
- norske interesser knyttet til det enkelte land
- EUs vurderinger og støtte og tiltak i forhold til det enkelte
land
Innsatsområder
I samarbeid med søkerlandene og på
grunnlag av deres egne prioriteringer, ønsker Regjeringen at det
utvikles og gjennomføres prosjekter som kan lette søkerlandenes vei
til EU og deltakelse i det indre marked (EØS), samt bidra til en
effektiv oppfølgning av de forpliktelser medlemskapet innebærer for
dem. Slik ivaretar vi også viktige norske interesser i et utvidet
indre marked og samarbeid i EØS, knyttet blant annet til
rammevilkår for næringsvirksomhet, utvidelsen av et marked for
norsk olje og gass og integrasjon av elektrisitetsmarkedene, samt
gjennomføring blant annet av felles miljøregler.
Regjeringen anser at hovedtyngden
av den norske innsatsen bør rettes inn mot tiltak innenfor følgende
områder:
- demokrati, grunnleggende rettigheter, likestilling og et aktivt
sivilt samfunn
- miljø og bærekraftig utvikling
- forskning, utdanning og kultur
- offentlig forvaltning, forvaltningssystemer og
markedsorientering
- justissektoren
Oppfølging av Handlingsplanen i perioden 2001 –
2006
Handlingsplanen tar som
utgangspunkt perioden 2001 – 2006 som tilsvarer perioden for EUs
Agenda 2000. Det vil være behov for fortløpende justeringer og
revisjon av denne planen i lys av erfaringer og utviklingen i
regionen. Når søkerland eventuelt tiltrer som medlem i EU vil også
norske prosjekter bli revurdert.
Det viktigste finansielle
virkemiddel for å fremme målene i Handlingsplanen er tilskudd under
kap. 197.70 til det som i dag benevnes Samarbeidsprogrammet for
Sentral- og Øst-Europa og Atomhandlingsplanen. Innsatsen under kap.
197.70 vil heretter tredeles i atomprosjekter, prosjektstøtte til
Russland/SUS og prosjektstøtte under Handlingsplanen for
søkerlandene.
Den framtidige prosjektstøtten
under denne Handlingsplanen vil bygge videre på det positive
nettverket som er etablert gjennom Samarbeidsprogrammet.
Prosjektstøtten til de baltiske landene vil fases inn under
målsettingen for Handlingsplanen med større fokus og
konsentrasjon.
I lys av Handlingsplanen vil det
bli utarbeidet nye retningslinjer for prosjektstøtte og eget
søknadsskjema.
Dersom Handlingsplanen skal lykkes
i målsettingen om å etablere en bredere plattform for kontakt
mellom Norge og søkerlandene, må den ha et visst tidsrom å operere
innenfor. Handlingsplanen må sikres tilstrekkelige midler over hele
perioden.
- Perspektivet i Handlingsplanen er perioden fram mot 2006.
Planen vil revideres ettersom prosjektarbeidet i det enkelte land
utvides og landstrategier utarbeides.
Budsjettmidler 2001 - 2002
Til disposisjon (utbetaling og
tilsagnsmidler) for en samlet innsats i søkerlandene i årene 2001
og 2002 over UDs budsjett, kap. 197.70, er det allerede avsatt til
sammen NOK 169 mill . Denne totalrammen dekker utbetaling av
allerede gitte tilsagn, prosjekter under Atomhandlingsplanen og nye
prosjektmidler til disposisjon i 2001.
Løpende prosjekter i de baltiske
land vil bli faset inn under Handlingsplanen i løpet av 2001 – 2002
og vurdert opp mot retningslinjene under Handlingsplanen. Det er
naturlig at prosjekter i de baltiske land på grunn av etablerte
nettverk og nærhet i geografi vil ha preg av flere prosjekter av
mindre størrelse enn de prosjekter som utarbeides i de andre
søkerlandene.
Geografisk legges det for den
første perioden 2001 – 2002 opp til at Norge innen rammen av UDs
budsjett skal øke støtten til de tre baltiske landene, inklusive
allerede løpende prosjekter, Polen vil være et nytt satsingsområde
og for øvrig at det skal utvikles prosjektsamarbeid basert på
kriteriene i Handlingsplanen med alle søkerlandene. Opp til 60 pst.
av midlene forbeholdes landene i Østersjøregionen i denne første
perioden.
Oppfølging
Handlingsplanen peker på enkelte
hovedområder for norsk satsing i søkerlandene, uten at dette
utelukker prosjekter på andre områder som møter de fastlagte
hovedkriterier. Fokus vil i økt grad legges på langsiktig
samarbeid. De årlige bevilgninger til Handlingsplanen under
Utenriksdepartementets budsjett gir rammen for omfanget av de
samarbeidsprosjekter som kan gjennomføres.
UD ønsker en aktiv dialog med
eksterne samarbeidspartnere, både berørte offentlige _myndigheter
og andre aktører. Samarbeidsstrukturer for å sikre dette vil bli
etablert.
Prosjektene under Handlingsplanen
vil kunne initieres av både norske myndigheter og andre aktører som
har kontakter i søkerlandene, av aktører og institusjoner i
søkerlandene gjennom ambassadene og av frivillige organisasjoner
eller multilaterale aktører.
Det vil bli utarbeidet egne
retningslinjer og skjema for søknader under Handlingsplanen. Disse
fås ved henvendelse til Seksjon for Europa og Nord-Amerika i
Avdeling for bilaterale europaspørsmål og EØS i UD.