Oppfølging, etterprøving og revisjon

Denne strategien staker ut en kurs fremover mot et punkt i horisonten, men den bygger ikke veien. Som for veier flest må budsjett, grunnundersøkelser, kart, strid om trasévalg og dimensjoner avklares, og tilslutt må arbeidskraft, utstyr og materialer komme på plass.

Oppfølgingen

krever handling på ulike nivåer og må være del av samfunnets vanlige virksomhet. Oppfølgingen bør bli til i et samvirke mellom det offentlige og "det sivile samfunn". Når bedrifter legger sine planer, vil de vite at resten av samfunnet også har vurdert de samme mulighetene og begrensningene og forholder seg til disse. Når departementene lager utkast til melding til Stortinget, kan de bygge på elementer fra strategien. Det vil ikke bli, og bør ikke bli, ett budsjett for bærekraftig utvikling og ett budsjett for resten. For å sikre at tiltak blir satt i verk, bør oppfølgingsansvaret allikevel bli klart og synlig plassert.

Organisasjonene vil ...........................................

For næringslivet anbefaler NHO og LO at ..............................................

For kommunene anbefaler KS at................................................

Etterprøving og resultatkontroll

er nødvendige både for å kvalitetssikre egen virksomhet og for å gi offentligheten innsyn på en meningsfylt måte. For å kunne etterprøve må rutinene for det langsiktige arbeidet med å samle nøkkeltall og lage indikatorer komme på plass, slik som omtalt i forrige kapittel.

Det ordinære arbeidet med statistikk i Norge vil kunne ligge til grunn for det offentliges indikatorarbeid. Statens Forurensningstilsyn har ansvaret for å formidle norsk miljøstatistikk videre til Det europeiske miljødirektorat EEA og til FNs miljøorganisasjon UNEP. Dette tilfanget av kunnskap kan også nyttes av resten av samfunnet.

For å synliggjøre fremdriften i egen innsats vil

organisasjonene...................................

næringslivet.........................................

kommunene..........................................

Regjeringen arbeider fortløpende med stortingsmeldinger og andre saker som er viktige i forhold til målene som er presentert i kapittel 1. Med mellomrom vil det være behov for å gjøre opp status. Det kan for eksempel skje gjennom stortingsmeldinger som er innpasset i den langsiktige planleggingen.

Revisjon

Tilstand, trender og utfordringer endrer seg over tid. Det vil kanskje være behov for justeringer om noen år, og strategien vil helt sikkert være moden for revisjon etter ti. Selv om vi har forsøkt å velge robuste mål, kan også oppfatningen av hva som er nødvendig, endre seg i et generasjonsperspektiv.

Regjeringen vil måtte ta evt. initiativ til å evaluere strategien og på det grunnlaget vurdere om den bør revideres. En mulig revisjon av strategien vil avhenge av hvilke erfaringer myndighetene, næringsliv og frivillige organisasjoner gjør med strategien som verktøy i arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Denne første utgaven ble satt i gang etter oppfordring fra FN og vedtak i Regjeringen og er drevet frem fra statlig side, men med så bred konsultasjon som tiden har tillatt. Vi forutsetter at en eventuell revisjonen må skje ved et tettere samarbeid mellom stat, lokalforvaltning, næringsliv og organisasjoner. Et naturlig tidspunkt kan i så fall være i 2005 når Norge feirer 100 års selvstendighet. Da vil vel mange ønske at man ikke bare ser tilbake på de 100 årene som er gått, men også fremover i de neste 100.

Organisasjonene foreslår at....................................

Næringslivet foreslår at............................................

Kommunene foreslår at..........................................