Ifølge offisiell statistikk 1China Statistical Yearbook 2002, National Bureau of Statistics of China, China Statistics Press studerte 393 256 kinesiske studenter i utlandet i 2001. Flere europeiske land opplever allerede en sterk søkning av kinesiske studenter til sine høyere utdanningsinstitusjoner. Det er trolig at Norge innen kort tid vil oppleve det samme. Ambassaden registrerte i 2002 134 oppholdstillatelser for studier, mot 96 året før, dvs. en økning på 39,5 %. Generalkonsulatet i Shanghai registrerte i 2002 55 oppholdstillatelser for studier.

Velkvalifiserte kinesiske studenter innebærer en ressurs for norske universitet og høgskoler, og for Norge som land. Vi har mulighet til å få tilgang til studenter med gode basiskunnskaper og en svært høy arbeidsmoral. Dette vil være med på å øke studiekvaliteten for alle. Det bidrar også til et spennende og interessant studentmiljø.

Flere kinesiske studenter til Norge er også et spørsmål om personlig økonomi for den enkelte student. Det er et begrenset antall kinesere som gjennom det norsk-kinesiske samarbeidet får finansiert sine studier gjennom den norske lånekassen. Den raske økonomiske veksten i Kina gjør imidlertid at stadig flere kinesiske studenter har midler til å studere i utlandet.

I utdanningssamarbeidet med Kina, som i det øvrige samarbeidet, er det viktig at Norge legger til grunn en helhetlig strategi. Strategien bør ha elementer av langsiktighet og god samordning, basert på partnerskap og dialog. Konsentrasjon og klarere prioriteringer må således tilstrebes.

Følgende premisser vil ligge til grunn:

Sett fra Kina:

• Kina vil i lang tid fremover fortsatt fungere på to plan. En fattig og underutviklet landsbygd som teller rundt 70 % av befolkningen. Samtidig finnes det i enkelte bysentra et teknologisk meget avansert samfunn, og strata av befolkningen som utdannings- og forbruksmessig kan sammenliknes med hva man finner i Europa.
• Landets størrelse, kultur og en økonomisk vekst som har oversteget nabolandenes har styrket Kinas relative økonomiske og politiske betydning i regionen. Kina har blitt et svært populært studieland for studenter fra andre land i regionen.
• Kina tiltrådte i 2002 som medlem i WTO. Det innebærer nye rammer og muligheter for samarbeid med utlandet. Kina blir en stadig mer aktiv deltaker i globaliseringen.
• Den økonomiske veksten i Kina forblir sterk og mange utenlandske aktører ønsker å få innpass og markedsandeler i landet, også innen høyere utdanning. Kina utgjør verdens største studentressursgruppe og mange kjente utdanningsinstitusjoner ser på Kina som sitt viktigste markedspotensiale.

Sett fra Norge:

• Internasjonalisering er et av hovedpunktene i den såkalte Kvalitetsreformen i norsk høyere utdanning (Stortingsmelding nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning). Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker økt internasjonalisering i de norske utdanningsinstitusjonene. Dette kan fremmes ved å legge økt vekt på deltakelse i internasjonale programmer og institusjonsforankrede utvekslingsavtaler. Dette er også et av hovedpunktene i Internasjonaliseringsstrategi for høyere utdanning – rapport fra prosjektgruppen (mars 2002).
• Alle land trenger ulike impulser utenfra. Norge er et lite land og har tradisjonelt sett mest vestover til Storbritannia og USA. Asia blir stadig viktigere og er et interessant område for Norge mht å opprette kontakter.
• Om Norge ønsker å oppnå flere interessante og gode samarbeidspartnere må vi være aktive nå. Norske institusjoner må handle raskt hvis de skal være med i konkurransen om å vinne innpass blant de mest attraktive samarbeidspartnerne i Kina.

Muligheter for styrket samspill og samarbeid

Følgende områder bør prioriteres for samarbeid innen høyere utdanning mellom Norge og Kina:

• Det bør vurderes å inngå særskilte utdannings-, forsknings- og teknologiavtaler med Kina og Hong Kong.
• Regelmessige konsultasjoner på høyt embetsnivå bør gjennomføres mellom norske myndigheter og de kinesiske utdannings- og forskningsdepartementene. Høyere utdanning bør også inngå på temalisten for de årlige konsultasjonene mellom de respektive utenriksdepartement.
• Vår regionale kompetanse og bilaterale kontaktflate på det utdanningspolitiske området bør styrkes bl.a. gjennom utvekslinger på høyt nivå innen universitetssektoren.
• I tillegg til det etablerte samarbeidet med Kina innen en rekke akademiske områder, bør norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner oppmuntres til å etablere ytterligere og direkte kontakt med kinesiske institusjoner.
• Både inngåelse av institusjonaliserte samarbeidsavtaler og utveksling av selvfinansierende studenter bør vektlegges.
• Det bør bli mer institusjonelt samarbeid på Beijing. Som hovedstad er Beijing stedet hvor den politiske makten og mange av tenke-tankene er samlet. Språket ligger også nær opp til standard mandarin.
• Dagens informasjonstilbud på den norske hjemmesiden for Kina bør suppleres med mer informasjon på kinesisk om den norske samfunnsmodellen og vår kultur, samt informasjon om norsk utdanning og forskning. Ambassaden har opprettet praktikantordning for å styrke innsatsen på dette feltet.
• Det bør bli mulig å studere norsk i Kina og det bør opprettes et norsklektorat ved et av universitetene i Beijing.
• Tilbudet i Norge for studier av kinesisk språk, landets samfunnsforhold og kultur, samt muligheten for kortere forsknings-, praksis- og studieopphold i Kina bør utbygges. Av samme grunner bør UDs praktikantordning utvides også til generalkonsulatet i Shanghai.
• Kompetansenettverk etablert i Norge, så som Asianettverket, bør støttes og videreutvikles.

Hovedmålsetninger og tiltak

Utdanningssamarbeidet med Kina bør styrkes. Interessen for å samarbeide med kinesiske institusjoner er økende blant norske universiteter og høgskoler. Tilsvarende er interessen for Norge økende i Kina. Det bør jevnlig organiseres utdanningsseminarer på felter av interesse for begge parter. Norske universitet og høgskoler bør oppmuntres til å etablere og videreutvikle kontakt med aktuelle kinesiske institusjoner, inkludert institusjoner i Hong Kong og Macau. En ordning hvor Universitets- og høgskolerådet får stilt til rådighet øremerkede midler for samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner vil kunne fremme en slik utvikling.

Forsknings- og teknologisamarbeidet med Kina bør styrkes. Det er et felles ønske om jevnlig å ha norsk-kinesiske forskningsseminarer på felter av interesse for begge parter. Norske universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner bør oppmuntres til å etablere og videreutvikle kontakt med aktuelle kinesiske institusjoner, inkludert institusjoner i Hong Kong og Macau. En ordning hvor Forskningsrådet får stilt til rådighet øremerkede midler for samarbeide mellom norske og kinesiske forskere, forskingsinstitusjoner og næringsliv vil kunne fremme en slik utvikling. En kobling til Sentre for fremragende forskning vil her kunne være fruktbar.

Etablering av utviklingssamarbeid innen utdanningsfeltet, eksempelvis gjennom kompetanseoverføring, bør vurderes.

Kunnskapen om Norge hos kinesiske beslutningstakere bør styrkes. Profilering av norsk høyere utdanning bør inngå som en del av den generelle Norgesprofileringen. I tillegg til egen profilering bør det vurderes i større grad også å satse på fellesnordiske prosjekter innenfor profilering og kulturutveksling. Det er også viktig å styrke kompetansen på kinesiske forhold i det norske samfunn, bl.a. gjennom regelmessig å organisere Kina-seminarer. Dette vil gi grunnlag for økt forståelse og bedre utnyttelse av samarbeidsmuligheter. Utdanningssamarbeidet vil også kunne støtte opp under samarbeidet mellom de to land innenfor områder som demokrati og menneskerettigheter.

Målsetning

Utdype og utvide samarbeidet mellom Norge og Kina innen høyere utdanning og forskning gjennom institusjonaliserte utvekslingsavtaler og utveksling av selvfinansierende studenter.

Styrke kjennskapet til og interessen for Norge i Kina, og norsk kompetanse om kinesisk kultur, økonomi, politikk, utdanning og teknologiske fortrinn.

Virkemidler

En institusjonalisert og regelmessig dialog mellom de norske og kinesiske utdannings- og forskningsmyndigheter, andre relevante myndigheter, institusjoner og forskningsmiljøer.

Videreutvikle det eksisterende samarbeidet med fokus på å opprette nye møteplasser og partnerskap, en mer koordinert norsk innsats og ved å se utdanning som en integrert del av vårt øvrige samarbeid med Kina.

Aktiv bruk av eksisterende offentlige finansieringsordninger, besøksutveksling på politisk nivå, målrettet utsendelse av informasjonsmateriale om norsk høyere utdanning bl.a. via internett, la profilering av norsk høyere utdanning inngå i den generelle Norgesprofileringen, profileringstiltak i samarbeid med norsk næringslivs fremstøt og nordiske fellestiltak, samt støtte videreutvikling av kompetansenettverk og forskning på Kina-relaterte tema i Norge.

Tiltak

Offentlige myndigheter:

• Det bør vurderes å inngå særskilte utdannings-, forsknings- og teknologiavtaler med Kina og Hong Kong.

• Besøksutveksling på utdanningsministernivå i forbindelse med 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser (5. oktober 2004). Det har ikke vært noe gjenbesøk av en kinesisk utdanningsminister etter Lilletuns (1999) og Giskes (2001) besøk i Kina.
• Etablere regelmessige kontakter mellom UFD og hhv. det kinesiske undervisnings- og forskningsdepartementet på politisk nivå.
• I forbindelse med jubileet i 2004 tas det initiativ til opprettelse av studier av norsk språk og samfunnsforhold, med en norsk sendelektor ved fortrinnsvis Beijing Foreign Studies University finansiert gjennom offentlige midler og bidrag fra norsk næringsliv i Kina.
• Stimulere til at tilbudet ved norske universitet og høyskoler for studier av kinesisk språk, samfunnsforhold og kultur blir utvidet, bl.a. ved å vurdere å utvide det eksisterende kinesiskstudiet på lavere grad ved UIO til 3 år – for slik å komme på linje med resten av Norden – og ved å legge bedre til rette for at deler av studiene kan gjennomføres ved samarbeidende institusjoner i Kina.
• Foreta en gjennomgang på myndighetsnivå med tanke på å legge forholdene best mulig til rette for studenter/lærere/forskere som ønsker studieopphold i Norge mht systemet for arbeids- og oppholdstillatelse.
• Fra og med 2004 opprettes en stilling som lokalansatt medarbeider med ansvar for utdanning i samarbeid med ambassadens presse- og kulturavdeling. Stillingen foreslås finansiert gjennom en delingsmodell som omfatter UD, Universitets- og høgskolerådet (UHR), og evt. andre miljøer.

• Dersom den bilaterale Kulturavtalen fra 1963 (hvor utdanning inngår) videreføres utover 2003 bør det vurderes hvordan den bedre kan konkretiseres på dette området, bl.a. gjennom aktiviteter som seminarer/workshops.
• Initiere norsk-kinesiske utdannings- og forskningsseminarer og stimulere til økt kontakt mellom norske og kinesiske utdannings- og forskningsmiljøer, bl.a. gjennom bruk av utenriksdepartementets besøksprogram og NFRs kulturavtalestipend.

• Avholdelse av et årlig forum for universitetsledere fra Norge og Kina for å diskutere spørsmål av felles interesse og identifisere potensielle samarbeidsområder organisert av Universitets- og høgskolerådet i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, de to ambassadene, generalkonsulatet i Shanghai og hhv. det kinesiske utdannings- og forskningsdepartementet.
• Vurdere en ordning hvor Universitets- og høgskolerådet får stilt til rådighet øremerkede midler for samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner. Følge opp UFDs gjennomgang av muligheten for å omfordele midler for å støtte norske universitet og høgskolers internasjonaliseringsstrategi.
• UFD bør ta initiativ til at det etableres et nettbasert informasjonstilbud, f.eks. en nettportal, med en samlet oversikt over programmer, ordninger, stipender, samarbeidsavtaler o. l. knyttet til internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning.
• Videreføre øremerking av midler til rådighet for Forskningsrådet til gjensidig tilbud om statsstipend til forskere og studenter.
• Vurdere å åpne kvoteprogrammet også for delstudieopphold på inntil ett år. Kvalitetsreformen fordrer at flere utenlandske studenter tar utdanning i Norge som del av hjemlig grad. Kvoteprogrammet finansierer i dag studier av minst ett års varighet, og er lite fleksibelt i forhold til dette målet.
• Vurdere åpning av samarbeid med Kina innenfor rammene av NUFU-programmet. Det er pr. i dag ikke åpnet for NUFU-samarbeid med kinesiske institusjoner.
• Det er viktig å sikre at internasjonale studenter, herunder kinesiske, som har studert i Norge ikke ”forsvinner” for landet. Myndighetene bør vurdere tiltak så som alumninettverk for å vedlikeholde og utvikle kontakten med studenter og forskere som har tatt utdanning i Norge. Mulige løsninger kan være f.eks. et on-line informasjonsnettverk. Dette er et nasjonalt ansvar og det er viktig med langsiktig tenking.
• Oppmuntre norske universitet og høgskoler til deltakelse ved større utdanningsmesser i Kina, slik som de årlige China International Education Expo (CIEE) og China International Higher Education Exhibition Tour (CIHEET). En mulighet er nordiske fellestiltak på slike messer.

Ambassaden/Generalkonsulatet:

• Avsette midler under kulturbudsjettet til profileringstiltak av norsk høyere utdanning, herunder også oversettelse av informasjonsmateriell til kinesisk. Eventuelt også ha samarbeid med de øvrige nordiske land i forhold til profilering av utdanning.
• Ambassaden/Generalkonsulatet iverksetter rutiner for å håndtere en forventet økt strøm av kinesiske studenter til Norge, samt opparbeider de nødvendige kontrollsystemer og tilstrekkelig kapasitet for utstedelse av studentvisum.
• Det etableres et eget testsenter ved ambassaden, som er selvfinansierende gjennom gebyrer betalt av de kinesiske studentene, med tanke på å verifisere dokumenter og språkkunnskaper hos kinesiske utdanningssøkende.
• Knytte universitets- og høgkolesektoren opp mot informasjons- og kulturarbeidet i Kina frem mot markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser (5. oktober 2004) og Nasjonaljubileet for unionsoppløsningen 1905-2005.

Involvere Nordisk Ministerråds Kina-prosjekt, som planlegges gjennomført i 2004, opp mot markeringen. Det vil bestå i symposier i Norden-kunnskap ved utvalgte høyere læresteder.

Foreslå besøksutveksling på utdanningsministernivå i forbindelse med markeringen.

Knytte opprettelse av stilling som lokalansatt utdanningsmedarbeider opp mot markeringen og 40-års jubileet for Kulturavtalen.

• Oppmuntre norske universitet- og høgskoler som er involvert i Kina til å arrangere jevnlige erfaringsseminarer.
• Støtte opp under de norske forskernettverk i Kina og bidra til nærmere samarbeid mellom disse.
• Ytterligere konkretisering av informasjonen om høyere utdanning i Norge på den norske hjemmesiden for Kina: studiemuligheter, hvordan søke, opptakskrav, hvordan søke visum, levekostnader i Norge, osv.
• Sørge for at ambassaden/generalkonsulatet til enhver tid har et rikholdig og oppdatert informasjonsmateriell om norsk høyere utdanning til utsendelse. Innarbeide rutiner for forsendelse av slikt materiale.
• Informasjonsutveksling innenfor Schengen-samarbeidet og med Ministry of Education mht ”bad faith”/useriøse studieagenter med formål å motarbeide deres virksomhet. Det bør også vurderes å legge ut en advarsel om ”bad faith” agenter på hjemmesidene.
• Invitere representanter fra universitets- og høgskolesektoren til Kina med fokus på spesielle temaer. Slike fellesreiser kunne også øke samarbeidet mellom norske institusjoner.
• Stimulere til at det gjennomføres en bred gjennomgang av aktivitetene på Nordisk senter ved Fudan University i Shanghai for å klarlegge årsakene til det varierende aktivitetsnivået blant medlemsuniversitetene. Vurdere om en slik gjennomgang bør bli et nordisk fellesprosjekt.
• Det ville være ønskelig med en bokgave til biblioteket ved Nordisk senter ved Fudan University i Shanghai i forbindelse med markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser (5. oktober 2004).
• Opprette UDs praktikantordning også ved generalkonsulatet i Shanghai.

Eksportrådet:

• Identifisere områder i det kinesiske utdanningsmarkedet som er egnet for eksport av norske produkter og løsninger. Aktuelle områder kan være e-læring, EVU, pedagogiske metoder, læremateriell, osv. Viktig å tenke synergieffekt både i forhold til den norske universitets- og høgskolesektoren og norsk næringsliv.