Ifølge opplysninger fra Lånekassen er det per 1. mars 2003 195 kinesiske studenter i Norge som har finansiering fra Lånekassen og 70 norske 2Når det gjelder antall studenter i Kina inkluderer disse ikke kun norske statsborgere, men alle studenter som får støtte av Lånekassen. Dette vil i tillegg til norske statsborgere særlig gjelde statsborgere fra andre nordiske land. delstudenter og 10 gradsstudenter i Kina.

Det betyr at bare 0,6 % av nordmenn som tar hele studiet ute i dag, studerer i Kina. Under det akademiske året 2001/2002 var det rundt 15 400 norske studenter som fikk støtte fra Lånekassen til studier i utlandet. I tillegg fikk rundt 4 500 studenter støtte til kortere opphold i utlandet som en del av en norsk utdannelse.

Utdannelse er blitt en betydelig internasjonal handelsvare. Studerende nordmenn legger igjen over to milliarder kroner i utlandet hvert år. En stor del av pengene norske utenlandsstudenter får fra Statens lånekasse for utdanning, havner i Australia, etter omfattende markedsføring av australske studier i Norge. Ifølge en rapport fra NORAD 3Student co-operation between The Republic of South Africa and Norway legger norske studenter igjen mellom 600 og 800 millioner kroner hvert år i det som i løpet av det siste året er blitt det landet som har flest norske studenter. For ti år siden var det praktisk talt ingen nordmenn som studerte i Australia.

NORAD vil at pengene bør styres til land som trenger det bedre. Tove Strand, direktør i NORAD, påpeker at utdannelse er blitt en viktig handelsvare, og at NORAD ønsker en bedre spredning av pengene Norge bruker på utenlandsstudenter 4”NORAD vil ha norske studenter til Sør-Afrika”, Aftenposten, 06.05.03. NORAD vil derfor vurdere å gi økonomisk støtte til utveksling av studenter mellom Sør-Afrika og Norge. NORAD mener Sør-Afrika peker seg ut. Dette kan også være et poeng å vurdere når det gjelder Kina.

Figur 1: Norske studenter i Kina med støtte fra Lånekassen 1998-2003

Kilde: Statens lånekasse for utdanning

Figur 2: Kinesiske studenter i Norge med støtte fra Lånekassen 1998-2003

Kilde: Statens lånekasse

2. Norges Forskningsråd (NFR)

Kulturavtalen Norge-Kina:

Kulturavtalen mellom Norge og Kina ble undertegnet i 1963, og var da den første i sitt slag mellom Kina og et vestlig land. Avtalen ble fornyet i 1999 for fire nye år og omfatter kultursamarbeidet, utdanning og forskning.

NFR administrerer personutvekslingen med Kina under den bilaterale kulturavtalen mellom Norge og Kina. Motpart er China Scholarship Council (CSC). Under dette stipendprogrammet utveksles studenter på lavere og høyere nivå (ca. 10 fra hvert av landene pr. år) og korttidsbesøk av forskere. Alle de ti kinesiske statsstipendene er pr. i dag besatt. Det samme gjelder norske statsstipend for kinesere. En sjelden gang hender det at Forskningsrådet ikke klarer å skaffe studieplass i Norge for en kineser, slik at vedkommende får avslag. Forskningsrådet gir også forlengelse i visse tilfeller, slik at det ofte er flere enn ti kinesere som mottar norsk statsstipend på samme tid.

Når det gjelder delstipend er det sjelden at kineserne benytter dette tilbudet. NFR tilbyr dette til norske søkere som i innstillingen ikke har nådd opp til fullt stipend. Antallet kan variere, men kvoten på ti stykker fylles ikke.

Fra 1963 til 2000 har rundt 600 kinesiske studenter og forskere vært i Norge, og mer enn 300 norske studenter og forskere vært i Kina i regi av stipendprogrammet.

De fleste stipendiater fra Kina er dr. gradsstudenter i naturvitenskapelige og teknologiske fag, mens det fra Norge hovedsaklig er studenter innen humaniora og naturvitenskap. De siste årene har Kina imidlertid også begynt å innstille kandidater innen landbruksfag, medisin, samfunnsfag og humaniora. En bedre fagfordeling er også av interesse fra norsk side.

MoU med fagfelt Vitenskap og teknologi mellom Norge-Kina

Memorandum of Understanding for Scientific and Technological Cooperation between The State Science and Technology Commission of the People’s Republic of China (SSTC) (Nå Kinas forsknings- og teknologiministerium, MOST) and The Research Council of Norway ble underskrevet i 1996.

Avtalen setter en ramme for kontakt på høyt nivå for gjensidig informasjon og drøfting av prioriteringer for vitenskapelig og teknologisk samarbeid.

Avtalens forankring i Forskningsrådet ligger i Området for miljø og utvikling (MU).

National Natural Science Foundation ofChina(NSFC)

NFR/NT har en samarbeidsavtale med NSFC, som er det nærmeste man i Kina kommer til et forskningsråd av vestlig mønster. Avtalen er basert på gjensidige besøk. NT finansierer den norske delen av 4-5 prosjekter i en løpende portefølje innen fysikk/geofysikk, kjemi og informatikk.

3. Fudan University – Centre for Nordic Studies, Shanghai

Senteret ble åpnet i 1995 av statsminister Gro Harlem Brundtland etter intiativ fra Universitetet i Oslo (UIO) og Universitetet i Bergen (UIB), Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) og Fudan University. Senere har 14 andre institusjoner i Norden blitt medlemmer av senteret, herunder Norges Handelshøyskole (NHH) og Norges Teknisk-Vitenskapelige Universitet (NTNU) i Norge. Senteret er unikt i den forstand at det er den eneste nordiske akademiske institusjon i Kina. Senterets formål er å skape en møteplass for gjensidig formidling av kunnskaper om våre samfunn, og skape et grunnlag for studentutveksling og undervisnings- og forskningssamarbeid. Senteret har samarbeid og utveksling på flere nivåer. Aktivitetsnivået blant medlemsuniversitetene er svært varierende.

Fudan University regnes som et av Kinas 10 toppuniversitet og dekker alle fagfelt bortsett fra medisin. Forsknings- og utdanningssamarbeidet med Fudan-universitetet er knyttet til språk/sinologi (Professor Christoph Harbsmeier, UIO) og statsvitenskap/internasjonal politikk (Professor Stein Kuhnle, UIB). Professor Harbsmeier er rådgivende professor i klassisk kinesisk ved Fudan-universitetet og to andre kinesiske universitet.

Samarbeidet med Fudan har bl.a. omfattet utarbeidelse av en kinesisk-norsk ordbok.

Senteret gir kinesiske studenter mulighet til å studere de nordiske landene. Master studenter fra Fudan innen jus, økonomi, sosiologi og statsvitenskap kan ta kurset ”Nordic Studies”. Kurset går fra oktober til april og forelesningene gis av professorer fra en rekke nordiske universitet. Kurset gir studiepoeng både i det kinesiske og i det europeiske studiesystemet.

For nordiske studenter gir sommerkurset ”Introduction to Modern China” en mulighet til å lære om kinesisk historie, politikk og økonomi. Dette 3 uker lange kurset er åpent for lavere grads studenter fra medlemsuniversitetene.

Sosialøkonomisk institutt ved UIO (Professor Bjerkholt) og Institute of Population Research ved Fudan University har inngått en egen tilslutningsavtale.

Sosialøkonomisk institutt ved UIO tar imot et antall studenter fra Fudan i regi av Lånekassens kvoteprogram på Masterprogrammet i Environmental and Development Economics.

BI ved Kjell Eliassen har opprettet samarbeid med Fudan om kurser i bedriftsøkonomi. BI har tilbudt Masterprogrammet ”Change Management” siden oppstarten av senteret.

Bedrifter som Norsk Hydro og Borregaard har benyttet senteret for kompetanseutvikling og kontaktpunkt for deres virksomhet i Shanghai-regionen.

Alle institusjonene som er medlem av Nordic Centre betaler årlig 30 000 NOK hver til driftsutgifter. Alle prosjektene er selvfinansierende.

Nordisk senter har et bibliotek med litteratur om Norden både på engelsk og kinesisk. Biblioteket er unikt i Kina og er under kontinuerlig utvikling.

Aktivitetsnivået blant medlemsuniversitetene ved Nordisk senter ved Fudan University er svært varierende. Noen bruker senteret mer aktivt enn andre. Lund University Education AB for eksempel har hatt møter med Fudan for å diskutere mulighetene for i samarbeid med Nordic Centre å selge skreddersydde kurs innen ”arbeidsmiljø” til firmaer – både nordiske og kinesiske - og myndigheter i Shanghai. Dette bør være en interessant innfallsvinkel også for norske institusjoner.

Anbefaling:

• Det bør igangsettes en egen gjennomgang/evaluering i samarbeid med medlemsuniversitetene for å se om det er mulig å øke aktivitetsnivået og gjøre mer ut av Nordisk senter.
• Det ville være ønskelig med en bokgave til biblioteket ved Nordisk senter i forbindelse med markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser (5. oktober 2004).

4. Nettverk for universitetssamarbeid Tibet-Norge

Nettverket er et resultat av en samarbeidsavtale av 14.10.94 mellom de fire norske universitetene og høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Tibet.

Nettverket skal bl.a. ha som hovedmål å gi ny innsikt i Tibets natur, kultur og samfunn, føre til institusjons- og kompetanseoppbygging hos tibetanske forskere, studenter og andre samarbeidspartnere og bidra til utveksling av tibetanske og norske studenter og fagfolk.

Samarbeidet omfatter en rekke forskningsprosjekter og utdanningskomponenter, og er finansiert av Utenriksdepartementet. Årlig støtte er på ca. 5 millioner NOK. UDs motivasjon for å støtte nettverket var i utgangspunktet politisk med tanke på å styrke den tibetanske identitet.

Nettverket er koordinert av UIO. Både UIO, UIB, UITØ og NTNU er involvert i samarbeidsprosjektet. UIB har hatt et spesielt ansvar for forskningsprosjekter innen meteorologi, geofysikk og zoologi. Circa 15 tibetanske studenter har vært rekruttert til UIB i perioden 1996 – 2001. Flere av disse innehar i dag sentrale stillinger ved hjemmeinstitusjoner. Den første tibetaner med doktorgrad i naturvitenskap disputerte på UNIS, Svalbard, i geofysikk i 1997.

5. Universitetet i Oslo

• UIO har undertegnet en samarbeidsavtale med Beijing University (BU) , primært basert på samarbeid mellom Department of Chinese ved BU og Institutt for østeuropeiske og orientalske studier (Professor Harbsmeier) ved UIO.

• UIO og BU utreder også muligheter for felles forskning og student- og forskerutveksling innenfor økonomi – fortrinnsvis innen miljøøkonomi og befolkningsforskning.

• UIO v/Kjemisk instiutt (Professor Hans Martin Seip) har en avtale med Taiyuan University of Technology, Shanxi. Det dreier seg om et konkret prosjektsamarbeid innen luftforurensing med NORAD-finansiering. I forbindelse med dette prosjektet vurderes det å utvide UIOs samarbeid med flere kinesiske institusjoner.

• UIO v/Teologisk fakultet har hatt et samarbeid i rammen av INATE-nettverket med The Lutheran Theological Seminary i Hong Kong om student- og lærerutveksling siden 1997. International Network in Advanced Theological Education (INATE) ble opprettet i august 1997.

• Nasjonalt senter for menneskerettigheter (SMR) ved UIO opprettet i 1996 et Kinaprogram som er finansiert av UD. Budsjett for 2002 var NOK 3 542 500. I Kinaprogrammets arbeid inngår samarbeid med flere universitet i Kina som omfatter bl.a. mottakelse av kinesiske gjesteforskere og arrangement av kurs i menneskerettigheter i Kina. For UD betraktes denne avtalen som et viktig element i Norges menneskerettighetsdialog med Kina.

Samarbeidet mellom fagmiljøer i Norge og Kina har vist seg særlig fruktbart innen dette området, og har fått frem en viktig debatt bl.a. knyttet til kulturelle dimensjoner ved definisjonen av menneskerettigheter.

6. Universitetet i Bergen

• UIBs Senter for vitenskapsteori etablerte i 1994 et samarbeid med East China Normal University, Shanghai om et program for komparative studier av den kulturelle moderniseringsprosessen i Europa og Øst-Asia – “Marco Polo programmet”. Samarbeidspartner i Kina har sin doktorgrad fra UIB. Samarbeidet innebærer hovedsaklig forskerutveksling og gjensidig publisering. Fudan University har vist interesse for å knytte seg til programmet.

• UIB har de siste årene hatt et samarbeid med forskermiljøer ved Changsha University, Hunan innenfor fagfeltet kjemometri. Samarbeidet har form av forskerutveksling og dr. gradsutdanning.

• UIB har siden 1990 hatt forsknings- og utdanningssamarbeid med Beijing Petroleum University innen faget petroleumskjemi.

• UIB har forskningssamarbeid med Chinese Academy of Social Sciences om sammenliknende politikk.

• UIB har institusjonssamarbeid med minoritetsuniversitetet Yunnan Institute of the Nationalities – hvor ambassaden står for utdeling av H.M. Kong Haralds stipend til minoritetsstudenter.

• UIB har et samarbeid med en rekke kinesiske institusjoner innen meteorologi, herunder Meteorological Bureau, Tibet Autonomous Reg. Lhasa og Institute of Atmospheric Physics, Chinese Academy of Sciences.

• UIB har samarbeid med Beijing Institute of Education på lærerutdanning. Student- og lærerutveksling planlegges.

• UIB har en bilateral avtale med Tongji University. Avtalen knyttet til Institutt for Informasjonsvitenskap er knyttet til forskningsprosjekt og mottak av kinesiske studenter på stipendprogram.

• UIB har skrevet avtale med Hua Zhong University of Science and Technology i Wuhan, Hubei.

• UIB har en bilateral avtale med The Chinese University of Hong Kong. Studentutveksling.

• UIB har en bilateral avtale med Hong Kong Baptist University. Studentutveksling.

• UIB har en bilateral avtale med Hong Kong University of Science & Technology. Studentutveksling.

7. Norges Teknisk-Vitenskapelige Universitet (NTNU)

• I tillegg til Fudan-universitetet har NTNU samarbeidsavtaler med China University of Mining and Technology, Beijing og Xuzhou; Nanjing University of Science and Technology; Beijing Institute of Petrochemical Technology; Shanghai Jiaotong University; Xi’an University of Architecture and Technology; Renmin University, Beijing.

Dette er institusjoner som NTNU har formelle bilaterale samarbeidsavtaler med. I tillegg har NTNU forskjellige samarbeidsprosjekter og samarbeid av mer informell art med en rekke andre institusjoner i Kina. Disse inkluderer: Tsinghua University, Beijing; Hefei University; Central South University, Shangsha, Hunan; Qingdao Ocean University; Tianjin University; Shanghai University; Shanghai College of Petrochemical Technology; Shanghai University of Technology; Hohai University; Chongqing Jiaotong University og Xi’an Jiaotung University. NTNU deltar også i et samarbeidsprosjekt i Xi’an (Professor Høyem) som fra norsk side er finansiert av NORAD og som primært er et konsulentoppdrag rundt boligforbedring og bofornyelse i et sentralt byområde i Xi’an.

8. Universitetet i Tromsø

• UIT har en samarbeidsavtale med The Polar Research Institute of China i Shanghai. Avtalen omfatter bl.a. forskningssamarbeid på områder av felles interesse og utveksling av studenter, forskere og gjesteforelesere.

• UIT har en avtale med Dalian Fisheries University.

• Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS):

UNIS har en samarbeidsavtale med The Chinese Academy of Sciences innen glasiologi (ice core studies) og miljøovervåking (ozon og UV-stråling).

9. Norges landbrukshøgskole (NLH)

NLH har i løpet av de siste femten årene utviklet et godt samarbeid med landbruks- og miljøinstitusjoner i Kina.

• NLH har inngått to samarbeidsavtaler: én med Hebei Science and Technology Commission i 1992, og én med China Agricultural University, Beijing, i 1998.

• På bakgrunn av en samarbeidsavtale mellom Miljøverndepartementet og The National Environmental Protection Agency of the People’s Republic of China har NLH ved en av sine forskere, Einar Vigerust, vært engasjert i et større miljøprosjekt – Zhuzhou Environmental Project. Samme forsker arbeider nå med et forprosjekt om fjernundervisning og informasjonssystemer.

• Professor Erik Sundstøl har på oppdrag fra FAO (Food and Agricultural Organization of the United Nations) arbeidet med å forbedre fòrverdien av halm ved hjelp av urea/amoniakkbehandling i to av Kinas provinser, og har ellers vært engasjert i et prosjekt med sikte på å redusere bruken av plantevernmidler i et større fruktdyrkingsområde.

• Professor Oddvar Haveraaen har vært gjesteforeleser ved to skogbruksuniversiteter i Kina og ellers vært veileder for kinesiske studenter og stipendiater på NLH.

• Siden 1983 har professor Egil Øyjord gjennom sin organisasjon ”International Association for Mechanization of Farm Experiments (IAMFE)” arbeidet med å rasjonalisere gjennomføringen av feltforsøk i Kina.

• Tre av NLHs professorer er utnevnt til æresprofessorer ved kinesiske universiteter.

• I perioden 1990-1998 har 11 kinesiske stipendiater avlagt doktorgrad ved NLH. I 1999 hadde NLH 10 kinesiske doktorgradsstipendiater.

10. Høgskolen i Vestfold (HIVE)

HIVE v/avdeling for lærerutdanning samarbeider med Beijing Normal University. Studentutveksling og lærerutveksling. Fokus innen samarbeidet er på pedagogisk bruk av IKT. Forhandlinger pågår om en bilateral avtale mellom de to institusjonene.

11. Høgskolen i Narvik (HIN)

HIN har en samarbeidsavtale med Beijing Institute of Petrochemical Technology (BIPT ). De to institusjonene har hatt et utvekslingsprogram siden 1996. I dag studerer ca. 50 kinesere ved høgskolen. De kinesiske studentene studerer ingeniørfag, sykepleie og IT-fag. Høgskolen legger stor vekt på å få studentene inn i en kinesisk/norsk bedrift når de er ferdig utdannet og driver aktivt informasjonsarbeid overfor aktuelle bedrifter.

Fra 2003 vil HIN også samarbeide med Høgskolene i Harstad og Buskerud. Disse høgskolene foretar selv opptak av de kinesiske studentene. Meningen er at de skal være ett år i Narvik for å lære norsk og så fortsette i Harstad og Hønefoss.

12. Høgskolen i Harstad (HIH)

Høgskolen i Harstad rekrutterer fra 2003 8 kinesiske studenter til bachelorstudiet i ”Reiseliv og turisme” i samarbeid med Høgskolen i Narvik.

13. Høgskolen i Buskerud (HIBU)

Høgskolen i Buskerud rekrutterer fra 2003 2 studenter til Master i økonomi i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Det er mulig de vil ta opp noen studenter også på Bachelor i samme fag, men dette er pr. dags dato ikke avgjort ennå.

14. Bedriftsøkonomisk institutt (BI)

• BI har utvekslingsavtale med University of Macau. Det er for tiden 5 studenter fra BI ved dette universitetet.

• BI har utvekslingsavtale med Hong Kong University of Science and Technology.

• BI har fått støtte fra UD til å utvikle utdanningssamarbeid med Kina om godt styresett/forvaltning. Prosjektet kom i gang etter statsminister Bondeviks besøk til Kina i januar 2002. NOK 300 000 utbetalt.

15. Høgskolen i Oslo (HIO)

HIO har samarbeid med China College of Civil Affairs (sosialarbeiderutdanning). Høgskolen undersøker også mulighetene for samarbeid med Renmin University og Nankai University. Høgskolen ved avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag er i ferd med å inngå en avtale om samarbeid innen biblioteksutvikling med Shanghai sentralbibliotek. Dette er en del av en større avtale som Kulturdepartementet arbeider med.

HIO planlegger et langt bredere samarbeid med kinesiske universitet. En stor delegasjon fra høgskolen vil besøke Kina i 2004. Høgskolens internasjonale kontor gjennomfører nå en rekke seminarer om Kina for å vekke interesse og motivasjon i de forskjellige avdelingene for å være aktive i høgskolens satsing på samarbeidstiltak mellom fagmiljøer ved HIO og kinesiske institusjoner.

Det kan dessuten nevnes at HIO i mars 2003 organiserte seminar og utstilling i forbindelse med et besøk i Norge av en stor kinesisk utdanningsdelegasjon. Delegasjonen bestod av representanter fra 22 universitet og høgskoler i Beijing, samt representanter fra Beijings utdanningsmyndigheter.

16. Høgskolen i Bodø (HIBO)

Høgskolen i Bodø har etablert kontakt med Beijing Institute of Technology, China Agricultural University, Changchun University of Science and Technology, Dalian Fisheries University, North Industries Group Corporation (kobling Beijing Institute of Technology og næringslivet).

17. Høgskolen i Molde (HSM)

Høgskolen i Molde har samarbeid med University of Science and Technology of Suzhou innen logistikk. Lærerutveksling. Planlegger studentutveksling.

18. Høgskolen i Tromsø (HITØ)

Høgskolen i Tromsø samarbeider med Shanghai Conservatory of Music. To professorer fra Tromsø og to tidligere kinesiske studenter ved HITØ samarbeider om utarbeidelsen av en musikkbok for barn. Musikkboken vil inneholde elementer fra både norsk og kinesisk musikk.

Samarbeidsfaktorer

Internasjonalisering er et av hovedpunktene i den såkalte Kvalitetsreformen ( Stortingsmelding nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.).

Departementet ønsker økt internasjonalisering i de norske utdanningsinstitusjonene. Dette kan fremmes ved å legge økt vekt på deltakelse i internasjonale programmer og institusjonsforankrede utvekslingsavtaler. 5Pkt. 7.4. Oppsummering, Stortingsmelding nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.

Dette er også et av hovedpunktene i Internasjonaliseringsstrategi for høyere utdanning – rapport fra prosjektgruppen (mars 2002).

Internasjonalisering som den defineres i Kvalitetsreformen innebærer:

• utenlandsstudier som en integrert del av studiene i Norge (1 semester)
• lærermobilitet
• bilateralt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i utlandet
• at studier i Norge blir interessant for internasjonale studenter
• studieprogrammer på engelsk

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) vil ha en gjennomgang for å se om det er mulig å omfordele midler for å støtte norske universiteter og høgskolers internasjonaliseringsstrategier.

Et gjennomgående problem for de norske institusjonene i samarbeidet med kinesiske institusjoner har vært og er vanskelighetene med å få informasjon. Språkbarrieren er nødvendigvis en faktor her. Lite informasjon ligger ute på internett og brosjyremateriellet på engelsk kan være svært dårlig. I tillegg oppleves det studieadministrative byråkratiet som tungt å navigere seg igjennom. De vellykkede samarbeidene har stort sett oppstått ved en personlig kontakt som siden har utviklet seg videre. Nettverk og personlige kontakter er viktig i alle land, men oppleves som helt avgjørende i Kina. Det betyr at man må ta hensyn til det og bruke tid på å utvikle personlige kontakter.

Nok et gjennomgående problem er at mange samarbeidsavtaler forblir ”tomme” papiravtaler. UIB har for eksempel hatt samarbeid med Beijing Petroleum University innen faget petroleumskjemi siden 1990, men det har enda ikke vært mye konkret aktivitet. Planen fremover er imidlertid at dette universitetet skal brukes av UIBs hovedfagsstudenter innen prosessfagene. Dette har blitt særlig aktualisert etter at UIB har fått et Senter for Fremragende Forskning i nettopp petroleumsteknologi.

Finansiering er også et problem som nevnes av flere norske institusjoner. Det finnes ikke programpenger (av typen Erasmus, Nordplus, osv.) utenfor Europa. Dermed kreves det ekstra ressurser å involvere seg i universiteter utenfor denne regionen.

Det såkalte NUFU-programmet støtter samarbeid mellom norske universitet og universitet i utviklingsland. Forskjellige typer av samarbeid er mulig i forbindelse med dette programmet. Avtalen omfatter langsiktig forskningssamarbeid, forskerutdanning, personellopplæring- og utvikling og høyere utdanning på master- og doktorgradsnivå. Dessuten finansieres nødvendig administrasjons- og planleggingsutgifter samt støtte til infrastruktur. Avtalen forutsetter at de norske universitetssamarbeidspartnerene bidrar med egne lønnsmidler, slik at det kun gis støtte til utgifter forbundet med gjennomføringen av prosjektene. NUFU-avtalen ble underskrevet i 1991 mellom Utenriksdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. Programmet administreres av Senter for Internasjonalt Universitetssamarbeid (SIU) 6Universitets- og høgskolerådet har etablert Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) for å forvalte internasjonale samarbeidsprogrammer som UHR påtar seg ansvar for, og bidra til samhandling mellom norske universiteter og høgskoler i internasjonaliseringsspørsmål. i Bergen og har en årlig ramme på ca. 60 millioner NOK. Det er ikke åpnet for NUFU-samarbeid med kinesiske institusjoner. Det bør vurderes om det kan åpnes for slikt samarbeid. Kina er ikke et direkte utviklingsland, men faller i flere sammenhenger inn under denne kategorien. Det er viktig å ha i mente at store deler av Kina fortsatt er underutviklet.

NORADs stipendprogram skal bidra til kompetanseheving i offentlig og privat sektor og i det sivile samfunn. Det gjøres gjennom å utlyse stipend for bistandsrelevant utdannelse på mastergradsnivå i Norge. Det kreves at søkere har yrkeserfaring og er i et ansettelsesforhold, slik at de kan gå tilbake til jobben sin etter endt opplæring. Kompetansen skal være strategisk for offentlig sektor og for det sivile samfunn i stipendlandene. Stipendprogrammet hadde 254 studenter i Norge høsten 2000. Gjennomføringsgraden i programmet er god. Stipendprogrammet administreres av Det norske universitets- og høgskoleråd.

NORADs stipendprogram er åpent for kinesiske søkere. Det er 14 kinesiske søkere til det akademiske år 2003/2004 som søker opptak på ”Development Studies-Poverty, Environment and Collective Action” (2), “Hydropower Development” (2), “International Health” (1), “Health Sciences” (2), “International Community Health” (2), “Comparative and International Education” (2), “Education” (1), “Information Systems” (1), og “International Fisheries Management” (1).

Kvoteprogrammet er også åpent for kinesiske søkere. Kvoteprogrammet er et stipendprogram for studenter fra Øst-Europa og fra utviklingsland til å studere ved norske universitet og høgskoler. Programmet ble etablert i 1994 og tilbyr 2-årige engelskspråklige Master-grader eller 1-årige programmer innen et fag. Kvoteprogrammet tilbyr også stipend til doktorgradsstudenter.

Fra den globale bevilgningen disponerer NORAD ca. 190 millioner NOK til forskning og høyere utdanning. Kina er et av Norges samarbeidsland.

Anbefaling:

• Følge opp UFDs gjennomgang av muligheten for å omfordele midler for å støtte norske universitet og høgskolers internasjonaliseringsstrategi.
• Det bør vurderes åpning av samarbeid med Kina innenfor rammene av NUFU-programmet.

Kinesisk i Norge

Behovet for kinesisk språkkompetanse samt kunnskap om kinesisk samfunn, språkforhold, kultur og historie er økende i Norge. Både innen forvaltningsorganer, næringsliv, forskning, turisme og media er behovet for Kina-kompetanse stort.

Det er per i dag kun Universitetet i Oslo som tilbyr kinesisk som fag i Norge. UIO har kinesisk både på lavere og høyere grads nivå. Bachelor i kinesisk er et 2-årig studium hvor et obligatorisk opphold på 5 måneder ved Fudan universitetet i Shanghai inngår.

I de andre nordiske land er kinesiskstudiene på lavere grad 3 år. Fagmiljøet på kinesisk ved UIO mener det innebærer en nivåsenkning i forhold til resten av Norden at kinesiskstudiet i Norge kun er 2 år. Instituttet foreslår å åpne for et år mellom Bachelor og Master. Dette året tilbringes i Kina. Instituttet oppfordrer allerede sterkt til dette, men studentene får ikke støtte fra Lånekassen til et slikt opphold.

Det var høsten 2002 ca. 60 studenter på kinesisk. Antall studenter på kinesisk de siste 5 årene var 369 på lavere grad og 10 på høyere grad. Tallene er basert på studenter som har meldt seg til undervisning. Frem til høsten 2001 lå antallet studenter i kinesisk på ca. 30 i snitt, men den nye studieordningen bidro til en fordobling i studenttallet fra og med høsten 2001.

Den nye strukturen på østasiatiske fag ved UIO fra og med høsten 2001 innebærer nye moduliserte studier, som bl.a. gjør det enklere for studenter tilknyttet andre fag og fakulteter å følge deler av oppleggene og få uttelling for dette. Studenter kan følge språklige moduler på henholdsvis 7,5 vekttall, og/eller moduler i temaer innen historie, filosofi og religion, litteraturhistorie, moderne samfunn og politikk, hver på 2,5 vekttall. Hver modul har egen eksamen, og alle realiamoduler kan tas uavhengig av språkmodulene.

Anbefaling:

• Det bør vurderes å utvide det eksisterende kinesiskstudiet på lavere grad ved UIO til 3 år – for slik å komme på linje med resten av Norden – og å legge bedre til rette for at deler av studiene kan gjennomføres ved samarbeidende institusjoner i Kina.

Forskning

Forskningssamarbeidet mellom Kina og Norge er omfattende, med et mangfold av bilaterale kontakter. Polarforskning, marinforskning og bioteknologi ble utpekt som satsingsområder under vise-minister Deng Nans besøk til Norge i 2000.

Polarforskning:Norsk-kinesisk polarforskningsseminar ble holdt i 2001, midlertidig kinesisk forskningsstasjon med fokus på polar-, miljø og klimaforskning ble etablert på Svalbard i 2002 og vedtak om permanent etablering er fattet.

Kina har to forskningsstasjoner i Antarktis og et polarforskningsinstitutt i Shanghai. Kina har således kompetanse innen polarforskning. Samarbeid innen polarforskning, hittil mest knyttet til Antarktis, er ivaretatt innenfor SCAR (Scientific Committee on Antarctic Research) og IASC (International Arctic Science Committee), der både Norge og Kina er medlemmer.

Norsk polarinstitutt har jevnlig møter og kontakt med kinesiske forskere.

Kinesiske forskningsinteresser synes spesielt å være innen følgende fagområder: polar glasiologi, polar økologi, øvre atmosfære, geologi, oseanografi og geofysikk.

Kinesisk engasjement i arktisk forskning vil være i samsvar med norsk ønske om å utvikle Svalbard som en internasjonal forskningsplattform under forutsetning av at virksomheten innordnes den generelle norske politikken for forskningsvirksomhet på Svalbard, dvs. Norge skal ha kontroll over lokaliseringer. Infrastruktur for forskning skal i hovedsak være innen norske bosetninger.

Et utgangspunkt for den kinesiske interessen er den merverdien et samarbeid mellom den kinesiske forskningsstasjonen i Antarktis med nordlys/EISCAT 7EISCAT (the European Incoherent Scatter Radar Association).-forskningen i Arktis ville gi. Ved en av de kinesiske forskningsstasjonene i Antarktis foretas samme type målinger som ved EISCAT. Disse stasjonene er såkalt ”magnetisk konjungert”. Det betyr at samtidige målinger i Arktis og Antarktis av de samme fenomener har spesiell forskningsmessig verdi. Någjeldende EISCAT-avtale skal reforhandles i 2006 og det er mulig for Kina å bli medlem hvis de ønsker det. Dette ville være til faglig nytte både for Kina og Norge.

Folkehøyskoler

Det har ikke vært mulig å få en nøyaktig oversikt over hvor mange kinesere som studerer ved norske folkehøyskoler. Det er to informasjonskontorer for folkehøyskoler i Norge. De kristne folkehøyskolene hadde i skoleåret 2001/2002 32 kinesiske studenter.

Hovedfokus for internasjonale studenter ved folkehøyskolene er norsk språk og kultur. I tillegg er det diverse andre mindre fag. Disse fagene varierer mye fra skole til skole.

Flesteparten av kineserne som nå søker om visum for å gå ett år på folkehøyskoler oppgir at de planlegger å studere videre ved norske universitet/høgskoler. Når det gjelder visum er et av vilkårene for å få en tillatelse til å gå på folkehøyskole at søker har til hensikt å returnere til hjemlandet. Hovedregelen er altså at søker har til hensikt å returnere. Imidlertid er reglene litt ”ugreie” da forskriftens 8Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) av 21.12.1990. § 42 sier at det kan søkes om en tillatelse på et nytt faktisk og rettslig grunnlag hvis søker har hatt lovlig opphold med en gyldig tillatelse i minst 9 måneder. Folkehøyskolestudenter vil derfor ha rett til å søke om videre opphold for studier i Norge.

Et problem er at mange kinesiske studenter tror ett år på folkehøyskole vil garantere dem opptak ved norske universitet og høgskoler. Dette er ikke tilfelle.

Danmark har i likhet med Norge mange folkehøyskoler. De har der opplevd såpass mye problemer med kinesiske studenter at det nå er ansatt en egen konsulent. Konsulenten skal briefe studentene om Danmark, danske forhold, osv. før avreise. Dette p.g.a. at det har oppstått disiplinproblemer, sosiale problemer, osv. hos de kinesiske studentene på folkehøyskolene. Stillingen er et samarbeid mellom danske folkehøyskoler. Konsulenten vil være stasjonert i Kina med ansvar for opptak av studenter til danske folkehøyskoler.

Kinesiske studenter i Norge

For å få opptak ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge må kinesiske studenter oppfylle de allmenne opptakskravene og i tillegg kunne dokumentere gode engelskkunnskaper. Noen fag kan ha tilleggskrav utover disse kravene.

For kinesiske studenter er minimumskravet for opptak til norske universitet og høgskoler ett års universitetsstudier fra Kina.

Noen institusjoner krever at studenter med lite eller ingen forkunnskaper i norsk gjennomfører et obligatorisk ett-årig norskkurs. Alle internasjonale selvfinansierende søkere som får opptak til lavere fullgradsstudier ved f.eks. UIO må fullføre og bestå universitetets ett-årige norskkurs før de starter sine regulære gradsstudier, hvis de ikke kan dokumentere tilfredsstillende norskkunnskaper fra før. Når det gjelder engelskkunnskaper er kravet til søkere på lavere grads studier ved UIO 500 poeng på TOEFL (170 på databasert TOEFL) eller 5.0 på IELTS-testen. Det kan nevnes at UIO våren 2003 hadde registrert 53 studenter fra Kina på lavere grads studier og 41 på hovedfag/masternivå.

Minimumskravet til norskkunnskaper for internasjonale studenter er enten

• Norsk nivå III med karakter 3.0 eller bedre (noen institusjoner og fag krever minimum 2.5) fra studieprogrammene i norsk for utlendinger som universitetene, Høgskolen i Volda og Høgskolen i Telemark tilbyr, eller
• Norsk nivå III med karakter 3.0 eller bedre (noen institusjoner og fag krever minimum 2.5) fra sommerkurset i norsk som UIO tilbyr, eller
• Den såkalte ”Bergenstesten” med minimumsscore 450. Noen institusjoner/fag krever minimum 500.

Studenter uten permanent oppholdstillatelse vil normalt ikke kunne ta norskkursene ved universitetene eller høgskolene i Volda og Telemark. For å kunne følge disse kursene må de dokumentere at de har fått opptak til et norsk universitet eller høgskole under forutsetning av å gjennomføre et norskkurs. Studenter uten permanent oppholdstillatelse kan også delta på de ovennevnte norskkursene hvis de er tatt opp gjennom et utvekslingsprogram eller er på et stipend.

Kravet om engelskkunnskaper kan dokumenteres med

• TOEFL-testen med minimumsscore 500 (170 på den databaserte testen)
• IELTS-testen med minimumsscore 5.0

De fleste norske universitet og høgskoler har krav om 500 poeng på TOEFL-testen. Flere er imidlertid inne på tanken om å høyne kravene da det i praksis viser seg at mange kinesiske studenter har problemer med å forholde seg til engelsk som redskapsfag.

Internasjonale studenter som tas opp ved norske institusjoner gjennom enten utvekslingsprogram eller andre spesielle program/avtaler trenger normalt ikke å søke om vanlig opptak. Det er vanligvis ingen krav om norskkunnskaper. De kan imidlertid måtte dokumenter engelskkunnskaper.

Kinesiske studenter som søker om studentvisa må i tillegg til det generelle søknadsskjemaet legge ved en studieplan og en økonomiplan. Søknadene sendes UDI til avgjørelse. Søknadsprosedyren kan ta fra 6-12 måneder.

Hovedregelen for trygdedekning er at alle personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden. Man regnes som bosatt når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. Studenter som planlegger studier på mer enn ett år vil således ha trygdedekning.

Etter at reformen i norsk høyere utdanning blir implementert fra høsten 2003, vil de fleste bachelorgradsprogrammer inneholde emner tilsvarende ett semesters studiepoeng som vil bli undervist på engelsk. Dette vil gjøre det betydelig enklere å få utenlandske studenter til Norge. De fleste utvekslingsavtaler innebærer ett semesters studier ved partneruniversitetet.

De andre nordiske landene

Sverige

Sverige har vært flinkere enn Norge til å markere seg. Mye ligger nok i rollen til Svenska Institutet 9Svenska Institutet (SI) er et statlig organ med oppgave å spre kunnskap om Sverige i utlandet og stå for utveksling med andre land innenfor kultur, utdanning, forskning og øvrig samfunnsliv. I denne virksomheten skal instituttetet fremme svenske interesser. SI har ca. 90 ansatte. SI får tildelt ca. 180 millioner SEK (2003). I SIs styre, som oppnevnes av regjeringen, inngår personer fra forskjellige samfunnssektorer. En stor del av virksomheten drives i samarbeid med svenske ambassader og konsulat rundt omkring i verden.<br >. Svenskene har ikke diplomatisk utsending med et særskilt ansvar for utdanning. Det finnes et svensk senter på Beijing Foreign Studies University (BFSU) med utsendt lektor i svensk. BFSU tilbyr en 4-årig utdanning i svensk. Det tas opp ca. 10 studenter hvert 4. år. Det er betydelig flere svenske enn norske studenter i Kina – noe som også henger sammen med at Sverige har flere læresteder som underviser i kinesisk.

Sverige har en egen avtale på utdanning med Kina - Letter of Intent of Chinese-Swedish Co-Operation in the Field of Education and Science for the Years 2002-2005. Avtalen er inngått mellom MOE og Svenska Institutet. Under denne avtalen er det et stipendprogram med kortere og lengre stipend for både studenter og forskere. Avtalen sier bl.a. følgende:

[...] The Parties will encourage the teaching of the language of the other country at university level.

Both parties will encourage self-financing students to study in the other country. [...]

The Parties will encourage direct co-operation between institutions of higher learning of the two countries.[...]

Fra høsten 2003 vil svenskene ha en teknisk-vitenskapelig attaché i Beijing. Stillingen er en foreløpig 12 måneders prosjektstilling. Institutet för tillväxtpolitiska studier (ITPS) sammen med Energimyndigheten (STEM), Verket för näringslivsutveckling (NUTEK) og Verket för innovationssystem (VINNOVA) har startet et 3-årig prosjekt for å kartlegge de for Sverige interessante områdene innen forskning og teknologi i Kina, og identifisere mulige samarbeidsområder. Prosjektet er tenkt 3-årig, men de har foreløpig kun finansiering for det første året. Det første året finansieres av midler fra ”Svenska teknologiutsendinger” - en nå nedlagt privat stiftelse. Prosjektet har et budsjett på 1,6 million SEK (ca. 1,3 millioner NOK) fra april 2003 og ut året.

Finland

Finland har ingen spesiell strategi for utdanningssamarbeidet med Kina. Koordineringen av internasjonalt samarbeid ligger til CIMO (Center for International Mobility) under det finske Utdanningsdepartementet.

Finland inngikk i april 2000 en Memorandum of Understanding on Cooperation in Education, Research and Training between People’s Republic of China and Republic of Finland med Kina.

Beijing Foreign Studies University (BFSU) startet opp med et 4-årig studie i finsk høsten 2002. Det er tatt opp 10 studenter på studiet.

Danmark

Danmark har ingen egen strategi for utdanningssamarbeidet med Kina eller noe omfattende formalisert samarbeid med Kina. Danmark har en utvekslingsavtale med en rekke kinesiske universitet, som administreres av rektorkollegiet i Danmark. 12-15 kinesiske studenter kommer til Danmark hvert år under denne avtalen. Det gis for tiden ingen undervisning i dansk språk ved kinesiske universitet.

European Centre for Chinese Studies at Peking University (ECCS) er et samarbeidsprosjekt mellom København Universitet, Frankfurt Universitet, Peking University, Tübingen Universitet og Würzburg Universitet.

Det kan nevnes at Syddansk Universitet kommer spesielt til Kina for å plukke ut høyere grads studenter med tanke på å styrke hjemlige forskningsmiljøer. Velkvalifiserte kinesiske studenter er en ressurs.

Danmark utstedte 685 studentvisaer til kinesiske studenter i 2002. Tallet var 276 for 2001.

Danmark vurderer å underskrive en gjensidig avtale med Kina om godkjenning av universitetsgrader.

Danmark vurderer å opprette et kulturinstitutt i Beijing.

Kina: Bakgrunn og perspektiv

Det forrige århundre var Europas, det nåværende er Nord-Amerikas, men det neste århundre vil være Øst-Asias. Det sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i sin tale ved Fudan universitetet i Shanghai i anledning åpningen av det nordiske senteret ved universitetet i 1995.

Den kinesiske sivilisasjonen har historisk vært en av verdenshistoriens mest innflytelsesrike, og gjennom sin politiske og økonomiske utvikling vil Kina komme til å ha en avgjørende innflytelse på resten av verden i det 21. århundre.

Historisk perspektiv på høyere utdanning i Kina

Læring har alltid hatt høy status i Kina, og utdannelse har vært høyt prioritert. Formell utdanning har en historie som strekker seg tilbake til Xia dynastiet (ca. 2070-1600 f.Kr.). Det offisielle utdanningssystemet inkluderte da en sentral skole, samt lokale skoler i forskjellige administrative regioner. Det første komplette skolesystemet i kinesisk historie ble innført under Zhou dynastiet (1100-771 f.Kr.). Det innebar en 7-årig grunnutdanning, etterfulgt av en 9-årig høyere utdanning. Systemet var integrert med et offisielt utvelgelsessystem til offentlige stillinger. I 607 innførte keiser Yangdi av Sui dynastiet (AD 581-618) det keiserlige eksamenssystemet for ansettelse av embetsmenn.

Skoler i moderne, vestlig forstand ble etablert i Kina på 1860-tallet. I 1872 ble Jing Shi Da Xue Tang, det første universitetet i Kina, etablert. Dette universitetet ble senere til Peking University. Qing-regjeringen sendte også unge mennesker til Storbritannia, Frankrike og andre land for å studere.

I 1922 innførte man Ren Xue skolesystemet. Dette systemet, som imiterte det amerikanske, er fortsatt i bruk den dag i dag. Det deler utdanning i 5 deler: barnehage, 6-årig barneskole, 3-årig ungdomsskole, 3-årig videregående skole, og høyere utdanning.

Lovregulering av utdanning i Kina

Utdanning, som tidligere knapt var lovregulert, inngår nå i de områder, ved siden av økonomien, som er sterkest lovregulert. Lover innen utdanningsfeltet inkluderer: Regulations on Academic Degrees of the People’s Republic of China (1980), Compulsory Education Law of the People’s Republic of China (1986), Teachers Law of the People’s Republic of China (1993), Education Law of the People’s Republic of China (1995), Vocational Education Law of the People’s Republic of China (1996) og Higher Education Law of the People’s Republic of China (1998).

I januar 2003 vedtok Folkekongressen en lov (Law on the Promotion of Non-State Schools) som gir ikke-statlige skoler rett til å ta ut en ”reasonable profit”. Tidligere hadde alle skoler, uansett eierforhold, kun rett til å gå i balanse. Det er noe usikkerhet rundt denne loven. Den er ikke trådt i kraft, få utenfor regjeringskretser har kopier av lovteksten, og det er ingen forskrifter, som i Kina ofte er mer spesifikke enn selve lovteksten. Loven er heller ingen åpen invitasjon til utenlandske investorer – den synes å være mer beregnet på kinesiskeide skoler.

Det skjer nå kontinuerlig store endringer i lovverket innen utdanningssektoren, slik at det er viktig å hele tiden følge med og holde seg oppdatert.

Utdanningssystemet i Kina

Ni års skolegang er, i hvert fall i teorien, obligatorisk. Det er imidlertid et stort frafall av elever særlig blant minoriteter og i de fattige delene av landet.

I 2000 gikk 99,1 % av alle barn på barneskole (primary school), 88,6 % på ungdomsskole (junior middle school) og 44,5% på videregående skole (senior middle school). Ettersom stadig flere gjennomfører 12-årig skolegang, vil etterspørselen etter høyere utdanning stadig øke.

Høyere utdanning

Etter den ”3. Education Conference” i 1991 ble det bestemt at Kina trenger større kapasitet innen høyere utdanning. Kina har selv kun kapasitet til å gi 10 % av dem som ønsker det høyere utdanning. Ministry of Education planlegger å gjøre høyere utdanning universell innen 2010. ”Universell” innebærer i denne sammenheng at minst 15 % i aldersgruppen 18-22 år skal ha høyere utdanning. Tallet er i dag 9 %. For Norges del går ca. 23 % av alle mellom 22 og 25 år på en høyere utdanningsinstitusjon.

I 2001 hadde Kina 1 225 universitet og høyere utdanningsinstitusjoner med 7,2 millioner studenter (2,5 millioner av disse studerte ingeniørfag). Dette representerte en økning på 29,3 % i forhold til 2000. Den raske veksten i høyere utdanning kommer klart frem hvis man ser på det faktum at det i 1990 bare var 2,6 millioner studenter som studerte ved 1 075 høyere utdanningsinstitusjoner. Den raske veksten i studentmassen har skjedd på bekostning av antall studenter pr. lærer. I 2001 var forholdet 13,5:1, sammenlignet med 4,2:1 i 1978.

Figur 3: Antall studenter ved kinesiske universitet, 1995-2001

Kilde: China Statistical Yearbook, National Bureau of Statistics of China, China Statistics Press, 2002

Det er i dag 15 % av elevene som tar eksamen ved de videregående skolene som går videre til høyere utdanning. Opptak til universitetene er meritokratisk og særdeles konkurransepreget. Kina har en årlig, nasjonal opptaksprøve til universitetene. Studenter med dårlige resultat fra denne prøven ender ofte opp med å studere lite populære emner på mindre og perifere institusjoner.

Det må nevnes at korrupsjon også kan være et problem innen høyere utdanning, som det kan være i resten av det kinesiske samfunnet. På universitetsnivå skal studenter kunne betale for å komme inn, kunne betale for gode karakterer, eller rett og slett betale for falske vitnemål.

Opptakseksamen til høyere utdanning

Hvert år i juli holder the Ministry of Education en nasjonal opptaksprøve til høyere utdanning, The National College Entrance Examination (NCEE). Fra og med 2003 vil NCEE bli avholdt i juni. Høyere utdanning er ikke allmenn i Kina og konkurransen om å bli tatt opp er svært tøff. Høyere utdanning er fortsatt elitepreget.

For å studere humanistiske fag har man tradisjonelt blitt testet i: kinesisk, politikk, matematikk, et fremmedspråk og historie. For naturvitenskapelige studier har man tilsvarende blitt testet i: matematikk, et fremmedspråk, fysikk, kjemi og kinesisk. Denne modellen ble forandret i 1999 og eksamenen holdes nå etter ”3+X” modellen. Denne nye modellen er landsomfattende f.o.m. 2003. ”3” refererer til kinesisk, matematikk og engelsk, de tre fagene alle studenter blir testet i. ”X”en står for et enkeltvalg eller flere valg fra fag som fysikk, kjemi, biologi, statsvitenskap, historie, og geografi. Studentene kan også velge en oppgave med elementer fra flere fag.

På bakgrunn av opptaksprøven velger så universitetene de studentene de ønsker å ta opp. De nærmere 100 nøkkeluniversitetene som bl.a. Peking University, Tsinghua University og Fudan University er den første gruppen av skoler som foretar opptak av nye studenter.

I 2001 senket the Ministry of Education terskelen for å kunne ta opptakseksamenen: restriksjonene rundt sivilstatus og alder ble opphevet. Tidligere måtte studenter være ugift og under 25 år.

I 1999 var det 7 millioner (ut av ca. 30 millioner i rett alder) som tok opptakseksamenen. Bare 1,5 millioner ble tatt opp.

Studentene har som regel anledning til å sette opp 6 valg. Avhengig av poengsum på NCEE vil de få tilbud om opptak på sitt førstevalg, sitt sistevalg eller ikke noe tilbud i det hele tatt.

”Eksamensmigrasjon” er et begrep i Kina. Eksamensmigrasjon innebærer at studenter og deres familier flytter fra sine hjemregioner til andre regioner for å ha større sjanse til å klare opptakseksamenen til høyere utdanning. Kravene til opptak ved universitet varierer fra provins til provins. Studenter i f.eks. Hainan provinsen kan dermed få opptak ved et velrenommert universitet, mens studenter i f.eks. Shandong provinsen med eksakt samme poengsum ikke engang vil få opptak til en høyere yrkesskole. Formålet med denne bruken av differensierte krav er å minske forskjellene i økonomisk og utdanningsmessig nivå mellom de forskjellige provinsene – særlig forskjellene mellom de østlige og de vestlige provinsene. Det synes vanskelig å nå dette målet. Flesteparten av ferdig uteksaminerte studenter velger å bosette seg i de mer velstående og utviklede østlige provinsene. De fleste analytikere mener at man i stedet for å senke kravene i fattige provinser, heller burde investere mer penger i utdanningssystemet og dermed heve utdanningsnivået blant elevene i disse provinsene. De kunne da konkurrere på lik linje med resten av landet. Lokale myndigheter har satt i verk tøffe tiltak for å forhindre denne typen intern migrasjon. Hvert år blir mange tusen studenter tvunget tilbake til sine hjemsteder for å gjennomføre eksamenen der.

Offentlige midler til utdanning

Utdanningssystemet lider under mangel på midler. I 2001 innrømmet daværende statsminister Zhu Rongji at andelen av BNP til utdanning var falt til 2,55 %, sammenlignet med det gjennomsnittlige 4,1 % blant utviklingsland. Regjeringens mål er å øke andelen av BNP som brukes til utdanning til 4 %, men staten har sett seg nødt til å be den private sektoren om hjelp til å øke utdanningskapasiteten. Private ungdomsskoler ble først tillatt i 1992, og siden midt på 1990-tallet har høyere utdanningsinstitusjoner innført studieavgifter. Frem til midten av 90-tallet var høyere utdanning, i hvert fall i teorien, gratis. Fra 1997 har alle nye studenter vært nødt til å betale skolepenger. I 1999 var det gjennomsnittlige beløpet 5 000 RMB (ca. 4 270 NOK) – ikke langt unna den gjennomsnittlige årsinntekten i bystrøk. Dette beløpet utgjør 15-20 % av utdanningens reelle kostnader. Rentefrie lån er tilgjengelige for studenter fra fattige familier.

Regjeringen har gjennomført diverse tiltak for at alle som har påbegynt en universitetsutdanning skal kunne fullføre denne. Disse tiltakene inkluderer forskjellige typer stipend, avkall på skolepenger, rentefrie lån og lån med svært lav rente. Skolepengene innen høyere utdanning har økt kraftig de senere årene. En kinesisk universitetsstudent har i gjennomsnitt årlige utgifter på 10 000 – 20 000 RMB (ca. 8 500 – 17 000 NOK) ved studier i Kina. Ifølge National Bureau of Statistics var den gjennomsnittlige inntekten til befolkningen på landsbygda - størstedelen av Kinas befolkning - kun 2 476 RMB (ca. 2 100 NOK) i 2002. En undersøkelse gjort av Ministry of Education viser at rundt 20 % av studentene trenger økonomisk hjelp for å fullføre sine studier.

Regjeringens mål er at universitetene selv skal dekke 50 % av sitt budsjett – uten å øke studieavgiften til mer enn 20 % av de reelle kostnadene. Midler må da komme fra den private sektoren, og innbringende foretak fra universitetene selv (f.eks. konsulentvirksomhet og spin-off produkter).

Private investeringer i høyere utdanning

Kina er et enormt utdanningsmarked. Landet vil i fremtiden trenge en stadig bedre utdannet befolkning. Kinesiske myndigheter har som mål å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for flere. De har imidlertid ikke selv kapasitet til å bygge ut utdanningssystemet i tilstrekkelig grad og ønsker velkommen også private initiativ. Et konkret eksempel på slike initiativ er f.eks. Oriental University City (OUC), ca. 30 km vest for Beijing i LangFang Economic & Technical Development Zone. OUC ble åpnet i september 2000 og er den første og største i Kina i sitt slag. Det er første gang at private midler er investert på denne måten i kinesisk høyere utdanning. FESCO (Beijing Foreign Enterprise Service Group Co., Ltd.) er største investor.

Prosjektet har hele tiden vært støttet av myndighetene. Tidligere president Jiang Zemin har bl.a. avlagt besøk ved OUC. Hittil har 22 universitet fra hele Kina, men flest fra Beijing og omegn, plassert deler av sin virksomhet her. Universitetene inne i Beijing har ikke plass til å ekspandere og ser seg om etter områder utenfor byen. Det er for tiden ca. 35 000 studenter i universitetsbyen, men man ser på sikt for seg 150 000 studenter og 50 000 ansatte. Myndighetene støtter aktivt denne typen initiativ for å øke kapasiteten i høyere utdanning.

I det siste er det imidlertid blitt satt et kritisk lys på utviklingen av universitetsbyer. De opptar svært store landarealer i bynære strøk og myndighetene setter nå søkelyset på denne bruken av det som tidligere var jordbruksarealer.

Et utdanningsmarked med stort potensiale

Det voldsomme gapet mellom tilbud og etterspørsel innebærer et enormt potensielt utdanningsmarked. Dette markedet har allerede de store utenlandske utdanningsaktørene innsett verdien av og universitet fra mange land er allerede tungt inne på det kinesiske markedet. Offisiell statistikk viser at 4 milliarder RMB (ca. 3,4 milliarder NOK) av private midler går ut av Kina hvert år til utdanning i utlandet. Dette tallet vil bare øke i tiden fremover.

Utdanning står øverst på kinesiske familiers prioriteringsliste etter utgifter til bolig og mat. En undersøkelse fra Shanghai, gjengitt i Beijing Review 10Education Market Full of Potential, Beijing Review, March 8, 2001, viser at per-capita utgifter til utdanning der økte fra 47,69 RMB (ca. 40 NOK) til 309,96 RMB (ca. 260 NOK) fra 1996-2001. Det representerer en økning på 45 % pr. år.

Ifølge data fra National Bureau of Statistics, øker utgiftene til utdanning blant bybeboere med i gjennomsnitt 20 % pr. år. 44 % oppgir at å ”betale for barnets skolegang” er den viktigste grunnen til at de sparer. Som et resultat et ettbarnspolitikken har de fleste kinesiske familier kun ett barn. Dvs. at to familiers sparepenger investeres i ett barns fremtid.

Kinas inntreden i World Trade Organisation (WTO) innebærer også en åpning av utdanningsmarkedet. Kina reviderer sin lovgivning for å tilpasse seg dette. For Kina er kvalitet på utdanningen det viktigste. En revidert lov som regulerer kinesisk-utenlandsk samarbeid innen utdanning vil ifølge Ministry of Education (MOE) bli vedtatt innen kort tid. Denne reviderte loven har som et av sine mål å fremme utveksling og samarbeid med investorer utenfor Kina.

Kina er også interessert i å importere mere utenlandske lærebøker og annet læremateriell for å lette sin læreplanreform. Mye av materiellet som fortsatt brukes ble produsert på 1960-tallet og er utformet etter det som ble brukt i det tidligere Sovjetunionen.

Kinesiske universitet

Peking University, Tsinghua University og Fudan University regnes som de tre mest fremstående universitetene i landet.

Se appendiks 2 for en liste over Ministry of Educations 100 key universities i Kina.

Historisk er det veldig få universitet som har blitt akkreditert av Ministry of Education. Fullmakten til å akkreditere ligger hos de forskjellige kinesiske departementene. Det kinesiske utdanningssystemet gjennomgår store forandringer og mange universitet var tidligere underlagt Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Samferdselsdepartementet, osv. og har deretter blitt samlet under MOE. Denne prosessen pågår fortsatt. CASS, Chinese Academy of Social Sciences, er et eksempel på dette. CASS er direkte underlagt det kinesiske State Councils administrasjon, en institusjon på regjeringsnivå og på ett høyere nivå enn utdanningsdepartementet. CASS er kjent for å være en av de fremste forskningsinstituttene i landet. De rekrutterer forsknings- og undervisningspersonale blant uteksaminerte fra toppinstitusjoner som Peking University og Tsinghua University, i tillegg til kandidater uteksaminert fra deres egne institutter.

Alternative universitetsstudier

Kina har en rekke kveldsuniversitet, tv- og radiouniversitet, korrespondanseuniversitet, osv. som muliggjør universitetsstudier også i kombinasjon med f.eks. fulltidsjobb. Det er for tiden mer enn 29 tv- og radiouniversitet. China Central Radio & Television University hadde uteksaminert mer enn 2,8 millioner studenter frem til 2000. For tiden er det 1,1 millioner studenter i systemet.

Britene er sterkt tilstede når det gjelder utdanning også i Kina. Blant annet har britiske eksperter vært involvert i fjernundervisning, nå senest i januar 2003 på en workshop organisert av China Central Radio & Television University. British Council organiserte også et British Educational Technology Show 2003 i Beijing og Shanghai i januar 2003. E-læring er et felt hvor Norge har kommet langt, og vi bør også kunne eksportere norske løsninger til Kina.

E-læring har forøvrig opplevd en veritabel boom i forbindelse med SARS-epidemien. Både myndighetene og befolkningen har innsett nytteverdien av dette undervisningsmediet i forbindelse med stengningen av skoler og universitet under en lang periode våren 2003. Interessen for e-læring har økt eksplosivt og denne interessen vil ventelig holde seg selv etter at skolene og universitetene er åpne igjen.

Det er nå 67 institusjoner i Kina som har tillatelse til å drive fjernundervisning. Ifølge statistikk fra Online Education College of Renmin University er det nå 1,5 millioner som følger fjernundervisning. Sammenlignet med heltidsstudier har fjernundervisning visse åpenbare fordeler: studentene trenger ikke å ta den nasjonale opptakseksamenen til høyere utdanning og kan velge nivå etter sine egne forutsetninger.

Anbefaling: Fra norsk side bør det identifiseres områder i det kinesiske utdanningsmarkedet som er egnet for eksport av norske produkter og løsninger. Aktuelle områder kan være e-læring og annen fjernundervisning.

Program 211

”Program 211” ble lansert i 1997. 211-programmet er iverksatt for å styrke utvalgte universitet og fagområder. Dette programmet til Ministry of Education har som mål å etablere 100 nøkkel institusjoner og forskningsprosjekter for å møte utfordringene i det 21. århundre. Målet er at noen av universitetene og fagområdene skal bli ledende internasjonalt. Appendiks 2 inneholder en liste over de 100 key universities under dette programmet.

Tsinghua University og Peking University er de eneste to universitetene som har som uttalt mål å bli universiteter i verdensklassen. 7 andre universitet har underskrevet kontrakter med Ministry of Education og andre relevante departement for å utvikle seg til ”high-level universities”. Disse universitetene er Fudan University, Shanghai Jiaotong University, Zhejiang University, Xi’an Jiaotong University, China University of Science and Technology, Harbin Industrial University of Nanjing University.

211-prosjektet innebærer også en formidabel etter- og videreutdanningsinnsats for lærekreftene innen disse universitetene. På dette markedet er også mange europeiske land inne. Bl.a. innen pedagogiske metoder, mappeevaluering, osv. bør Norge kunne ha anledning til å markere seg på dette markedet.

Anbefaling: Fra norsk side bør det identifiseres områder i det kinesiske utdanningsmarkedet som er egnet for eksport av norske produkter og løsninger. Aktuelle områder kan være etter- og videreutdanning.

863-prosjektet

Ministry of Science and Technology (MOST) lanserte 863-prosjektet i 1986. Dette prosjektet gir støtte til innovative forskningsprosjekter. For nærmere informasjon se www.most.gov.cn

Evaluering av høyere utdanning i Kina

Ministry of Education planlegger å opprette et eget senter for evaluering av høyere utdanning innen kort tid. Dette senteret vil gjennomføre evalueringer hvert 5. år.

Arbeidsløshet blant akademikere

Den store økningen i ferdigutdannede akademikere innebærer at mange nå har problemer med å finne relevante jobber etter endt utdanning. I redsel for sosial uro prøver myndighetene å sikre at studenter finner arbeid. Kina økte tallet på nye studenter kraftig i 1999. Dette ble gjort i et forsøk på å utsette inntredenen på arbeidsmarkedet og dermed holde arbeidsløsheten nede. Situasjonen på arbeidsmarkedet var meget vanskelig i 1999. Dette var rett etter den store økonomiske krisen i Asia og reformene i statsbedriftene nådde også sin mest kritiske fase. Myndighetene håpet at situasjonen ville bedre seg i løpet av noen år. Antallet nye studenter har fortsatt å øke sterkt siden 1999 (jfr. figur 3).

Ifølge offisiell statistikk vil tallet på ferdigutdannede i 2003 være det høyeste noensinne med 2,12 millioner. Dette representerer en økning på 46 % fra 2002 (1,45 millioner). De sentrale myndighetene er bekymret for faren for sosial uro hvis et stort antall universitetsutdannede forblir arbeidsløse. The State Council har sendt ut et rundskriv som advarer universitetsledelsene om at forfremmelser vil bli knyttet til i hvilken grad uteksaminerte studenter fra deres respektive universitet får jobb. Universitetsledelsene er under et voldsomt press. Lokale myndigheter og universitetsledelsene samarbeider for å prøve å sikre studentene arbeid. I Henan provinsen ble det for eksempel avholdt en stor konferanse på høyt nivå i februar 2003. Formålet med konferansen var å prøve å sikre at nok jobber blir skapt i alle sektorer til å ta imot uteksaminerte studenter. For første gang var også lederne på provinsnivå med på dette årlige møtet, og ikke bare byråkrater på lavere nivå.

Figur 4: Antall uteksaminerte studenter fra kinesiske universitet, 1995-2001

Kilde:China Statistical Yearbook, National Bureau of Statistics of China, China Statistics Press, 2002

I begynnelsen av mars 2003 offentliggjorde Ministry of Education for første gang sysselsettingsraten blant ferdigutdannede fra universiteter direkte under deres kontroll. Disse skolene, 74 totalt, er for det meste topp-universitet. Utdanningsmyndigheter i provinsene skal ha planer om å gjøre det samme. Det diskuteres hvorvidt sysselsettingsraten blant uteksaminerte studenter bør bli et viktig moment når statlige midler skal fordeles til universitetene.

Myndighetene i Shanghai prøver å lette på trykket ved å tilby diverse fordeler til studenter som søker jobber andre steder. ”We have issued regulations to compensate graduates who are willing to leave Shanghai to contribute to the Western Development Programme or elsewhere”, sier en byråkrat i Shanghai Education Committee i et intervju med South China Morning Post 11South China Morning Post, 29.11.2002, s. 10.

Til tross for slike tiltak, venter alle at situasjonen kun vil forverre seg. Beijing forventer 112 000 uteksaminerte fra rundt 50 universitet neste år – en økning på 26,3 % fra 88 700 i år.

I lys av dette voldsomme presset klynger myndighetene og universitetsmiljøene seg til håpet om at Kinas økonomi vil vokse raskt nok i de neste årene til å absorbere disse nyutdannede. Vedtaket om å utvide inntaket av studenter i 1999 vurderes allikevel fortsatt som riktig. Ved dette grepet har man fått flere velutdannede som man på sikt håper vil kunne bidra til et sunnere arbeidsmarked og opprettholde landets høye veksttakt.

Det høyere utdanningssystemet ble grunnlagt under planøkonomiens dager, og institusjonene har vært beskyldt for å være ute av stand til å tilpasse seg markedet. Mye tid, krefter og midler legges i emner som enten er avleggs eller som det er liten etterspørsel etter. Dette problemet har bare blitt større i de senere år grunnet det økende antall studenter og den stigende arbeidsløsheten blant akademikere. Når konkurransen på arbeidsmarkedet blir tøffere, blir det vanskeligere for folk med eksamen i ”avleggse” emner å finne jobb.

For å opprette en ny Mastergrad har universiteter hittil vært nødt til å søke tillatelse fra sine respektive overordnede organ – enten Ministry of Education eller de provinsielle utdanningsmyndighetene. I mars 2003 ga imidlertid Ministry of Education 6 ledende universitet (Wuhan University, Peking University, Tsinghua University, Beijing Normal University, Zhejiang University og Shanghai Communications University) anledning til fritt å innføre nye emner. Dette var første gang man hadde lettet litt på det rigide systemet.

P.g.a. det stramme arbeidsmarkedet er det stadig flere nyutdannede som ønsker å studere videre – enten i utlandet eller i Kina. Kun ca. 30 % av nyutdannede på bachelornivå vil bli tatt opp til Masterstudier ved kinesiske universitet. Det er opptakseksamen fra lavere til høyere grads studier. I januar 2003 var det 797 000 studenter som tok denne eksamenen. Kina hadde 393 256 studenter på høyere grads studier i 2001. 67 809 høyere grader ble gitt dette året.

Undervisningen ved kinesiske læresteder

Undervisningen ved kinesiske læresteder er det man kan kalle eksamensorientert. Kriterier for undervisningskvaliteten er først og fremst studentenes eksamensresultater og prosentandelen av studenter som klarer opptaksprøver til høyere grads skoler. Eksamensorientert undervisning har følgende karakteristikker: en dogmatisk, rigid undervisningsmetode; undervisningen består for det meste av klasseromsundervisning med pugging; og det legges mindre vekt på å utvikle elevens evne til selvstendig tenkning, kreativitet og læringsinitiativ. Det er debatt innad i undervisningsmiljøene om dette. Den ledende holdningen synes å være at man bør bevege ser mer i retning av såkalt kvalitetsorientert undervisning. Kvalitetsorientert undervisning understreker viktigheten av å fremdyrke elevens kreativitet og selvstendighet. En omlegging til en slik type undervisning innebærer forandringer i hele undervisningssystemet. The Ministry of Education har allerede igangsatt reformer for å stimulere til en slik utvikling. Reformene startet i september 2001 i 38 soner med totalt 420 000 barne- og ungdomsskoleelever (ut av 215 millioner på landsbasis). I september 2002 var dette tallet økt til 9,1 millioner elever i 572 soner. Målet er at disse reformene skal være gjennomført over hele landet innen 2010.

Et problem er at utgiftene til etterutdanning av lærerne skal dekkes av de lokale utdanningsmyndighetene. Disse har i mange tilfeller, særlig på landsbygda, allerede akutte finansielle problemer. Det er eksempler på lærere som går i måneder uten lønn.

Et annet problem er at inntaksprøven til universitetene er uforandret. Her legges det ingen vekt på kreativitet. Skoler som klarer å få mange av sine elever inn på toppuniversitet, vil være de mest etterspurte. Det finnes derfor en risiko for at skolene vil snakke departementet etter munnen samtidig som de fortsetter å ”drille” elevene på gammeldags vis. Ministry of Education har som langsiktig mål å forandre opptakssystemet til universitetene, slik at ikke bare opptakseksamenen, men også elevens skoleprestasjoner tas i betraktning. Problemet er hvordan et slikt nytt system kan sikres mot bl.a. korrupsjon. I et land hvor falske dokumenter er et reelt problem, er den nasjonale opptakseksamenen, til tross for sine feil, allment respektert som rettferdig.

Internasjonalt samarbeid og utveksling

Svært mange kinesiske utdanningsinstitusjoner samarbeider med utenlandske institusjoner. Interessen for slikt internasjonalt samarbeid er meget høy og stadig økende. Flere og flere kinesiske universitet ser dessuten internasjonalt samarbeid som et viktig middel for å heve sitt generelle akademiske nivå.

Hong Kong

Situasjonen i Hong Kong er tildels annerledes enn i fastlands Kina. Myndighetene i Hong Kong har satt av midler til å stimulere universitetene i Hong Kong til mer utveksling med utenlandske institusjoner. Myndighetene vil under en 3-års periode (fra januar 2003) gi universitetene 50 % av det det koster å sende en student utenlands (et gjennomsnitt av 40 000 HKD pr. student pr. år, dvs. ca. 32 000 NOK). Pengene kanaliseres gjennom universitetene, men kommer studenten til gode gjennom et stipend. Dette gjelder kun i de tilfeller hvor Hong Kong universitetene har bilaterale avtaler med utenlandske universitet, slik at like mange av deres studenter kommer til Hong Kong. Etter denne 3-års perioden er det forutsatt at universitetene har klart å gjøre ordningen selvfinansierende gjennom bl.a. private sponsorer.

Hong Kong har et tak på 4 % utenlandske studenter på undergraduate og taught graduate nivå. Det er ingen kvote på forskningsbaserte master, post-graduate eller forskningsnivå.

Foreløpig betaler utenlandske studenter de samme studieavgiftene som Hong Kong studenter. Dette vil ventelig forandre seg innen relativt kort tid, slik at internasjonale studenter vil måtte betale en høyere studieavgift. Studieavgiften til Hong Kong studenter er sterkt subsidiert av myndighetene som i praksis betaler 82 % av de reelle kostnadene. Universitetene finansieres gjennom the University Grants Committee for 3 år av gangen.

Kinesiske studenter i utlandet

De første kinesiske studentene dro til USA for å studere allerede i 1847. Yung Wing ble i 1854 den første kineser til å motta en Bachelor of Arts i USA da han tok eksamen ved Yale.

Qing-regjeringen sendte de første utvekslingsstudentene til USA i 1872.

Siden opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 har myndighetene bevisst sendt studenter til utlandet for studier. I begynnelsen ble mange sendt til Sovjetunionen og det tidligere Øst-Europa. Fra 1981 fikk også selvfinansierende studenter, og ikke bare studenter på statsstipend, anledning til å dra utenlands for å studere.

I 2003 er det 3 025 kinesere som får statsstipend til å studere i utlandet innen naturvitenskap, teknologi, kultur, utdanning og management. Stipendordningen administreres av China Scholarship Council (CSC). CSC fokuserer i 2003 særlig på følgende fagområder: telecommunication and information technology; agricultural high technology; life sciences and public health; material sciences; energy and environment; engineering; applicable sociology og WTO-related studies.

Etter at landet begynte sin reformpolitikk på 80-tallet, var det et problem at mange av studentene på statsstipend ikke kom tilbake til Kina etter endte studier. For å løse dette problemet, innførte myndighetene en rekke tiltak på begynnelsen av 90-tallet. Disse tiltakene inkluderer økonomiske insentiver og friheten til å reise fritt ut og inn av Kina etter hjemkomsten. Studenter underskriver nå en kontrakt og må betale tilbake stipendet hvis de ikke kommer tilbake til Kina. Etter at disse ordningene ble innført har mer enn 90 % av statsstipendiatene kommet tilbake til Kina etter endte studier.

En økende rikdom øker raskt etterspørselen etter dyr, utenlandsk utdanning i Kina. Dette gjelder ikke kun høyere utdanning, men også utdanning på lavere nivå. For et tiår eller mer siden, hadde de fleste kinesere som studerte i utlandet et stipend fra den kinesiske stat. Senere, da inntektene økte og det ble lettere å reise ut, kom de selvfinansierende studentene. Nå sender rike foreldre barna på dyre kostskoler i utlandet. Elever fra fastlands Kina er nå den nest største gruppen av nye utenlandske elever ved britiske kostskoler, bak Hong Kong og rett foran Tyskland. Enda flere går på skole i Australia, New Zealand og Canada hvor skolepengene er noe lavere. Rundt 7000 kommer hvert år til Australia for å studere på videregående skole. Tallet vokser med 10 % pr. år. En videregående skole i utlandet blir sett på som en god måte å forberede et barn til universitetet – enten i Kina eller utlandet.

Et sterkt økende antall kinesiske studenter studerer ved universitet i utlandet. Høyere utdanning har et voldsomt markedspotensiale i Kina, noe tallrike utdannelsesmesser, statlig godkjente studieagenter og aktive utenlandske studiesteders markedsføring er tegn på. En oversikt fra UNESCO (United Nations Educational, Scientifical and Cultural Organization) viser at det i 2001 var 1,6 millioner utenlandsstudenter som studerte i 108 land rundt om i verden. Kina er det landet som har flest studenter i utlandet. Ifølge offisiell statistikk 12China Statistical Yearbook 2002, National Bureau of Statistics of China, China Statistics Press var det 393 256 kinesiske studenter som studerte i utlandet i 2001. Av disse studerer rundt 400 i Norge. Antall norske studenter i Kina ligger på rundt 90 (inkludert delstudenter), de fleste studenter under Kulturavtalen og fra UIOs Institutt for Østeuropeiske og orientalske studiers Kina studieprogram.

Det må allikevel sies at de fleste kinesere er meget ”merkebevisst” i den forstand at de aller fleste heller vil studere ved ett av Kinas egne toppuniversitet enn i utlandet. Kommer de imidlertid ikke inn på et av disse, er utlandet et attraktivt valg for mange.

Figur 5: Antall kinesiske utenlandsstudenter, 1995-2001

Kilde: China Statistical Yearbook, National Bureau of Statistics of China, China Statistics Press, 2002

Tallet på studenter som søker utdanning i utlandet har falt siden USA innførte strengere visumregler i kjølvannet av 11. september. USA er tradisjonelt det mest populære studielandet for kinesiske studenter. Tall fra Ministry of Public Security viser at tallet på studenter som søkte om å forlate landet for å studere var 138 000 i 2002, 8 000 færre enn året før. Denne nedgangen skyldes først og fremst en økning i antall avslåtte visumsøknader fra USA.

Selvfinansierende utenlandsstudenter velger ofte å finne seg jobb i utlandet etter avsluttede studier, men en rekke tiltak er på plass for å lokke dem tilbake til Kina. En komité bestående av medlemmer fra et dusin statlige departement ble etablert i mars 2003 for å arbeide med å trekke flere kinesiske studenter tilbake til Kina etter studier i utlandet. The Joint Committee for Returned Overseas Students har som målsetning å tilby mer støtte og bedre informasjon til hjemvendte studenter. De 12 departementene inkluderer Ministry of Personnel, Ministry of Education, Ministry of Science and Technology og Ministry of Finance. De skal arbeide med å øke koordineringen og kommunikasjonen mellom forskjellige departement og statlige organisasjoner. En økende andel av studentene kommer tilbake til Kina etter endte studier. Mer enn 18 000 studenter kom tilbake i 2002, en økning på 47 % fra året før, ifølge de siste statistikkene fra Ministry of Education.

Statistikk fra Chinese Academy of Social Sciences viser at tallet på hjemvendte utenlandsstudenter har økt med gjennomsnittlig 13 % årlig de seneste årene. Dette antas å skyldes myndighetenes tiltak.

Det gjennomføres tiltak også på provins- og bynivå for å trekke utenlandsstudenter - både de på statsstipend og de selvfinansierende - tilbake til Kina. Shenzhen har f.eks. opprettet 2 industriparker, én i Shenzhen Special Economic Zone og én utenfor, spesielt for hjemvendte utenlandsstudenter som ønsker å forske eller starte sin egen virksomhet. Hittil har Shenzhen tiltrukket seg mer enn 2000 hjemvendte studenter.

Beijing University of Aeronautics and Astronautics signerte i mars 2003 en kontrakt med Zhongguancun Science Park for å opprette en industripark for studenter som vender tilbake til Kina fra utlandet. Zhongguancun regnes som Beijings Silicon Valley. Det er den tredje slike industriparken i Zhongguancun. Peking University’s (kalt Kinas Harvard) park har tiltrukket seg 43 høyteknologiselskap, mens Tsinghua University’s (kalt Kinas M.I.T.) park har 21 slike selskaper.

Kinesiske universitet utenfor landets grenser

Liberaliseringen innen høyere utdanning i Kina gjør også at kinesiske universitet nå kan tilby studier utenfor landets grenser. Singapore er et eksempel. Beijing Normal University har der et 4-årig bachelor program i kinesisk språk og litteratur. Beijing Normal University er et av 20 universitet som har tillatelse fra Ministry of Education til å virke utenfor Kina. Dette tallet er forventet å øke etter at nye forskrifter trådte i kraft 1. februar 2003. Disse forskriftene er ment å øke internasjonal utdanningsutveksling og samarbeid, og å gjøre det til standard praksis at kinesiske universitet tilbyr utdanning også utenlands. De nye forskriftene vil gjøre det enklere for universitet å åpne skoler i utlandet, enten alene eller i samarbeid med utenlandske operatører.

Studieagenter

I et forsøk på å beskytte rettighetene og interessene til selvfinansierende studenter som ønsker å studere i utlandet, la regjeringen i juli 1999 frem Regulations on the Administration of Intermediate Services for Students Pursuing Self-financed Studies Abroad. For å operere lovlig må studieagentene søke om et sertifikat utstedt av Ministry of Education og Ministry of Public Security of State Administration for Industry and Commerce.

Ministry of Education (MOE) publiserer en liste over autoriserte studieagenter. Listen er tilgjengelig fra MOE.

Department of International Co-operation and Exchange i Ministry of Education har etablert en komité bestående av tre medlemmer til å sjekke kvaliteten på såkalte joint venture programmes, dvs. samarbeidsprosjekter om studieprogram i Kina mellom kinesiske og utenlandske institusjoner, og også praksisen til studieagenter som organiserer utenlandsstudier.

Et problem ved autorisasjonen av studiebyråer er at mange av dem har datterselskaper. Hovedselskapet kan være autorisert, mens datterselskapene kan mangle en slik autorisasjon. Dette er ikke lovlig, men det gjøres i stor grad.

Det er et problem at mange av studieagentene driver useriøst. De tar meget høye summer for å gi informasjon om studier i utlandet, ordne søknaden til studiestedet, ordne visumsøknad, osv. Ambassaden har ved selvsyn kunnet konstatere at det gis ufullstendig og tildels ukorrekt informasjon om studier i Norge hos mange studieagenter. Et ferskt eksempel fra mai 2003 er en visumsøknad som ble trukket etter at søkeren ble gjort oppmerksom på at ett år ved en norsk folkehøyskole på ingen måte garanterer opptak ved norske universitet og høgskoler. Denne søkeren ba om å få avslag på visumsøknaden slik at han kunne få tilbake penger fra agenten. Søkeren hadde betalt 75 000 RMB (ca. 64 000 NOK). Dette er det høyeste beløpet ambassaden er kjent med. Beløp i størrelsesorden 15-20 000 RMB (ca. 12 800 – 17 000 NOK) er ikke uvanlige.

British Council gjennomfører workshops for godkjente agenter som de samarbeider med. Under disse workshopene får agentene sikker og korrekt informasjon om studier og studiesteder i Storbritannia. Britene har dermed en viss kvalitetskontroll på informasjonen som gis om Storbritannia som studieland.

Det planlegges informasjonsutveksling innenfor Schengen samarbeidet mht ”bad faith” agenter.

Det bør vurderes om det skal legges ut en ”advarsel” om ”bad faith” agenter på hjemmesidene.

Anbefaling:

• Informasjonsutveksling innenfor Schengen-samarbeidet og med Ministry of Education mht ”bad faith”/useriøse studieagenter med formål å motarbeide deres virksomhet.
• Legge ut en advarsel om ”bad faith” agenter på hjemmesidene.

Utenlandske studenter i Kina

Den prosentvise andelen av internasjonale studenter er en utbredt standard for å evaluere kvaliteten og den internasjonale anseelsen til en utdanningsinstitusjon. Både kinesiske universitet og utdanningsmyndigheter anser at et universitet må ha minst 10 % internasjonale studenter for å kunne kalle seg internasjonalt. De fleste kinesiske universitet har som uttalt mål å bli internasjonale.

Kinesiske universitet får hjelp av myndighetene i sitt bevisste arbeid med å tiltrekke seg flere internasjonale studenter. Myndighetene gir både stipend og gjennomfører en PR-kampanje for de ledende kinesiske universitetene. En talsmann for MOE uttaler til People’s Daily den 21.11.2002 at myndighetene vurderer å øke både antall og størrelse på stipender til internasjonale studenter. I 2001 var det 2 100 internasjonale studenter som søkte om statsstipend fra kinesiske myndigheter.

Ikke alle kinesiske universitet har anledning til å ta imot utenlandske studenter. Myndighetene har en liste over universitet med tillatelse til å ta imot internasjonale studenter. Denne listen utvides stadig. Det er pr. i dag ca. 450 institusjoner rundt i landet, hvorav 62 i Beijing, med en slik tillatelse.

De seneste statistikkene fra Ministry of Education viser at Kina i 2002 hadde 85 829 internasjonale studenter. 93 % av dem var selvfinansierende. At andelen utenlandske studenter øker, skyldes antakeligvis landets økonomiske vekst de siste årene i kombinasjon med reformer i inntakssystemene ved en rekke ledende universitet. I fjor var 77 % av de utenlandske studentene fra Asia, 10 % fra Amerika, 10 % fra Europa, 2 % fra Afrika og 1 % fra Oceania. Statistikk viser også at Beijing er den byen med flest utenlandske studenter, fulgt av Shanghai og Tianjin. I 2002 var det 23 000 internasjonale studenter i Beijing. Kinesisk språk og litteratur, samt tradisjonell kinesisk medisin er de mest populære emnene.

Ifølge statistikk fra Ministry of Education er den største gruppen internasjonale studenter i Kina fra Sør-Korea, med Japan og USA på andre og tredjeplass. En rapport fra Institute of International Education fra 2002 viser at Kina var det tiende mest populære landet for amerikanske studenter som ønsker å studere i utlandet, og den tredje mest populære ikke-vestlige nasjon for amerikanske studenter.

Mer enn 300 kinesiske universitet har etablert sentre for kinesiskundervisning til utlendinger. Beijing Language Study University har den lengste historien. I 2002, hadde Beijing inntekter på 900 millioner RMB (ca. 770 millioner NOK) fra kinesiskundervisning for utlendinger.

Fra 1988 har kinesiske myndigheter hatt tilbud om en kinesisk språktest kalt HSK ( Hanyu Shuiping Kaoshi). Dette er en standardisert test for å måle kinesiskkunnskapene til ikke-kinesiskspråklige. Testen er underlagt China State Chinese-Language Proficiency Test Committee. I fjor var det 144 000 som tok HSK – en økning på 40 % fra 2001. Hittil har 540 000 studenter fra 120 land tatt HSK testen. Ifølge National Office for Teaching Chinese as a Second Language er det mer enn 20 millioner som studerer kinesisk på verdensbasis. Tallet på utlendinger som kommer til Kina for å studere kinesisk har økt med 35 % hvert år siden 1997. De fleste som tar testen tar den ut fra karrièrehensyn. Mange selskaper, både kinesiske og internasjonale, krever en HSK test når de skal ansette ikke-kinesiske ansatte i Kina.

Universitetet i Jyväskylä i Finland ble det første HSK testsenteret i de nordiske og baltiske land i 1999.

Peking University har som et av de første universitetene i Kina innført et tilbud til internasjonale studenter om diverse kurs før man begynner på gradsstudier. Disse inkluderer språkkurs og kurs i kinesisk kultur.