China Education and Research Network har en meget informativ webside, www.cernet.edu.cn/HomePage/english. Man finner her diverse informasjon og statistikk om kinesisk utdanning og forskning. Siden er et utmerket verktøy for den som vil holde seg oppdatert innen feltet.

Økende samarbeid vil imidlertid også by på en del utfordringer. I iveren etter å tiltrekke seg flere kinesiske studenter må man på norsk side ikke være blind for en del problemer og utfordringer som følger i kjølvannet av et økt antall kinesiske studenter – kanskje særlig selvfinansierende studenter. Falske dokumenter er f.eks. et til dels stort problem i Kina. Land som allerede har et stort antall kinesiske studenter har innsett dette og satt i verk tiltak. Det er her viktig at Norge er i forkant av utviklingen og tenker igjennom disse problemstillingene allerede nå.

En økt studentstrøm medfører økt arbeid på mange felter. Flere visumsøknader vil kreve økte ressurser til visumarbeidet. I samarbeid med de andre Schengen-ambassadene gjennomførte ambassaden våren 2003 en spørreundersøkelse blant Schengen-landene for å kartlegge erfaringer med søknader om oppholdstillatelse i utdanningsøyemed. Denne undersøkelsen ble gjennomført på bakgrunn av et stigende antall søknader fra ukvalifiserte søkere, og gir interessant informasjon om hvilke krav andre europeiske land stiller til utdanningssøkende.

Schengen-ambassadene registrerer en markert økning i antall søknader for utdanning. Ambassaden registrerte i 2002 134 oppholdstillatelser for studier, mot 96 året før, dvs. en økning på 39,5 %. Generalkonsulatet i Shanghai registrerte i 2002 55 oppholdstillatelser for studier.

Samtidig registrerer stedlige ambassader utbredt bruk av falske vitnemål, samt sviktende språkferdigheter blant søkerne.

På bakgrunn av det ovennevnte er det behov for å vurdere å etablere rutiner for verifisering av dokumenter og kontroll av språkkunnskaper for utdanningssøkende.

På bakgrunn av utbredt bruk av falske dokumenter, bør det klargjøres hvilken grad av kontroll UDI forutsetter at ambassaden/generalkonsulatet skal foreta av søknader som fremmes til direktoratet for avgjørelse. Kina er et land hvor det er til dels meget enkelt å skaffe seg falske dokumenter. Verifisering av dokumenter krever mye tid og arbeid.

Testsenter

Det er viktig å ligge i forkant av utviklingen. I Kinas tilfelle betyr det at man bør handle nå. Kinesiske studenter som vil studere i utlandet til nesten enhver pris, vil se seg om etter de land hvor det er lettest å komme inn. Dermed får man ikke nødvendigvis de gode studentene.

Tyskland og Østerrike er eksempel på hvor rask utviklingen kan være. Tyskland åpnet i juli 2001 sitt Akademische Prüfstelle (APS) 13Se side 55. i Beijing. Dette senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Deutsche Akademische Austauschsdienst og det tyske utenriksdepartementet. Senteret ble åpnet som en direkte følge av et økende antall ukvalifiserte kinesiske søkere. Tyske universitet klagde over kvaliteten på mange kinesiske studenter. Mange av dem hadde problemer med å følge undervisningen, til tross for strålende papirer fra Kina. Det virket sannsynlig at falske dokumenter var et stort problem. APS ble opprettet for kontroll. Det er pr. i dag 30 000 kinesiske studenter i Tyskland. Testsenteret blir sett på som en stor suksess. De gjennomfører nå i snitt 40 intervjuer pr. dag. Tyske universitet opplever at de får de høyt kvalifiserte kinesiske studentene de ønsker. Etter opprettelsen av APS har det blitt mindre etterspørsel etter Tyskland som studieland. Grunnene kan være: grundigere sjekk av f.eks. falske dokumenter, strengere krav til hvor mye studieerfaring studentene må ha fra Kina.

Etter at Tyskland skjerpet kravene og kontrollen, økte søkningen til østerriske universitet med 3 000 % [sic]. Østerrike er nå i forhandlinger med Tyskland om å gå med i Akademische Prüfstelle.

Mange europeiske land har sett nødvendigheten av å opprette testsentre for å unngå problemet med ukvalifiserte søkere. 14Se side 55 for en gjennomgang av andre europeiske lands strategier. Alle land ønsker å tiltrekke seg de gode studentene. Kvalitet fremfor kvantitet. Det krever kontrolltiltak. Flere modeller er mulige. Norge bør også vurdere et slikt testsenter – enten i tilknytning til ambassaden eller eventuelt i samarbeid med de andre nordiske landene. Det planlegges et EU initiativ mht verifisering av dokumenter og testing av utdanningssøkende. Det er trolig at de andre nordiske landene vil gå med i et slikt samarbeid.

Tysklands og Nederlands modeller er interessante og fremstår som de mest aktuelle for Norges vedkommende.

En økt studentstrøm medfører økt arbeid på mange felter. Flere visumsøknader vil kreve økte ressurser til visumarbeidet. En mulighet er å kombinere visumarbeidet med verifisering av dokumenter. Denne modellen brukes av flere europeiske land.

Et kombinert test- og informasjonssenter vil kunne tilby informasjon om Norge som studieland til kinesiske søkere, men også informasjon og hjelp til norske universitet i forhold til Kina.

Anbefaling:

Det etableres et eget testsenter ved ambassaden, som er selvfinansierende gjennom gebyrer betalt av de kinesiske studentene, med tanke på å verifisere dokumenter og språkkunnskaper hos kinesiske utdanningssøkende.

Engelsktester

En sentral problemstilling i forhold til Kina er språkkunnskaper - eller mangel på sådanne. Mange kinesiske studenter har et meget svakt grunnlag i engelsk. De fleste land, også Norge, krever engelsktester for kinesiske studenter. I Norge er TOEFL den allment aksepterte testen. De fleste andre europeiske land har nå gått bort fra å bruke den amerikanske TOEFL-testen når det gjelder kinesiske studenter p.g.a. påstander om til dels omfattende juks og korrupsjon. Grunnet brudd på copyright rettigheter sirkuleres copyright-beskyttede spørsmål fra både TOEFL og GRE (Graduate Record Exam)-testene i Kina. International English Language Testing System (IELTS) testen, som British Council administrerer, blir foretrukket av stadig flere land. 80 000 studenter tar denne testen hvert år.

Når det gjelder problemer knyttet til engelsktester trekkes gjerne Beijing New Oriental School frem. Skolen er nå saksøkt av ETS Educational Testing Service, verdens ledende non-profit test institusjon. ETS som administrerer både TOEFL, GRE og GMAT sier de vil vurdere å stanse testingen i Kina hvis de taper en pågående copyright rettssak mot Beijing New Oriental. Integriteten til ETS testene er i fare ved at konfidensielle testspørsmål sirkuleres. ETS taper i tillegg store penger i copyright 15Det bør nevnes at ETS for tiden jobber med å utarbeide en ny og sikrere TOEFL-test..

New Oriental har 95 % av markedet for testforberedende kurs i Beijing og 50 % på landsbasis. Ca. 150 000 studenter tar kurs ved skolen hvert år. Det hevdes at skolen forbereder dem på testene ved å bruke testspørsmål innhentet på ulovlig vis; at de har personer med engelsk som morsmål til å skrive studentenes søknadsessays; og at de får studentene til å pugge lange ”taler” og essays til bruk ved intervjuer og eksamenene.

Studentvisum

Økt samarbeid mellom Norge og Kina forutsetter en infrastruktur som ikke hindrer samarbeid. Mange institusjoner melder om problemer med oppholds- og arbeidstillatelse for innkomne studenter og forskere fra land utenfor EU/EØS-området, og at slike søknader tar uforholdsmessig lang tid i forhold til i våre naboland. Det er viktig at systemet for arbeids- og oppholdstillatelse legges bedre til rette for studenter/lærere/forskere som ønsker studieopphold i Norge.

Ambassaden registrerte i 2002 134 oppholdstillatelser for studier, mot 96 året før, dvs. en økning på 39,5 %. Generalkonsulatet i Shanghai registrerte i 2002 55 oppholdstillatelser for studier.

Anbefaling:

Det bør foretas en gjennomgang på myndighetsnivå med tanke på å legge forholdene best mulig til rette for studenter/lærere/forskere som ønsker studieopphold i Norge mht systemet for arbeids- og oppholdstillatelse.

Utdanningsmedarbeider

Den kanadiske ambassaden i Beijing utarbeidet i 2001 en oversikt over kultur, media og utdanning på ambassadene i Beijing. Forskjellene i midler og personell er svært store. Norge, som et lite land, har pr. i dag kun én utsendt medarbeider til å dekke hele dette store feltet. Med sikte på Kinas økende betydning ville det være fornuftig å vurdere å opprette en stilling som utdanningsmedarbeider ved ambassaden. Stillingen bør besettes av en lokalansatt medarbeider med ansvar for utdanning i samarbeid med ambassadens presse- og kulturavdeling. Stillingen foreslås finansiert gjennom en delingsmodell som omfatter UD, Universitets- og høgskolerådet, og evt. andre miljøer.

Ambassaden har tidligere pekt på at det bør vurderes en forsknings- og teknologimedarbeider, finansiert gjennom en delingsmodell med Eksportrådet, Norges forskningsråd og evt. andre miljøer. Et fokus på forskning og innovasjon er et stort poeng i forhold til samarbeidet med Kina. Også i forhold til norsk næringsliv er det viktig at én person har en viss oversikt over hva som rører seg i forsknings- og teknologimiljøer i Kina. Kina er et enormt land og et enormt marked hvor Norge bør være mer aktive også på dette området. Det krever at én person kan arbeide på heltid med disse spørsmålene. En mer aktiv involvering fra norsk side vil sannsynligvis føre med seg positive effekter for Norge.

Anbefaling:

Fra og med 2004 opprettes en stilling som lokalansatt medarbeider med ansvar for utdanning i samarbeid med ambassadens presse- og kulturavdeling. Stillingen foreslås finansiert gjennom en delingsmodell som omfatter UD, Universitets- og høgskolerådet (UHR), og evt. andre miljøer.

Norsklektorat

En viktig del av Utenriksdepartementets arbeid for å gjøre Norge og norske forhold kjent i utlandet er samarbeidet med utenlandske høyere læresteder med norskundervisning. Det dreier seg om ca. 80 europeiske og rundt 30 nordamerikanske universiteter og høgskoler der undervisning i norsk språk, litteratur og andre norske emner er en del av undervisningstilbudet. Den kompetanse som utvikles ved universitetenes norskseksjoner, har betydning for Norges samarbeid med utlandet i bred forstand. Virksomheten er forankret i Seksjon for kulturpresentasjon i utlandet i Utenriksdepartementets Presse-, kultur- og informasjonsavdeling. En egen enhet i seksjonen, Norskundervisning ved utenlandske universiteter, fungerer som kontakt- og serviceorgan. Virksomheten finansieres over en egen post på statsbudsjettet, med en årlig bevilgning på ca. 4,8 millioner kroner.

Det er også et nordisk samarbeid på dette feltet. Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet er et organ under Nordisk Ministerråd og med sekretariat i København. Nemnda består av de fem som i de nordiske land er ansvarlige for undervisningen i sitt lands språk, litteratur og realia i utlandet.

Nordisk Ministerråd v/Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet, har et Kina-prosjekt. Dette prosjektet skal planlegges i løpet av 2003 og planlegges gjennomført i 2004. Det vil bestå i symposier i Norden-kunnskap ved utvalgte høyere læresteder. Hvilke er ikke avgjort ennå, men samarbeidsnemnda mener det vil være naturlig å satse på læresteder hvor det allerede finnes undervisning i nordiske emner. Fra norsk side vil dette kunne knyttes opp mot markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Norge og Kina.

Det er økt interesse for å lære norsk i Kina. Det forventes at turisttrafikken mellom de to land vil øke betraktelig når det blir mulig for kinesere å få turistvisum til Norge, muligens i løpet av 2003.

Det gis i dag ikke undervisning i norsk noe sted i Kina. I Asia er det et norsklektorat kun ved Tokai University i Japan.

Det vil være ønskelig å få et norsklektorat til Kina. Et slikt norsklektorat bør knyttes enten til Beijing Foreign Studies University (BFSU) i Beijing eller til Nordic Centre ved Fudan University i Shanghai.

Norge bør ha en sterkere faglig tilstedeværelse også i Beijing. Som hovedstad er Beijing stedet hvor den politiske makten og mange av tenke-tankene er samlet. Språket ligger også nær opp til standard mandarin. Det bør av samme grunner også bli mer institusjonalisert samarbeid på Beijing. BFSU har lang tradisjon på europeiske språk. Undervisning i svensk er her blitt gitt helt siden 1961 og undervisning i finsk ble igangsatt høsten 2002. Fagmiljøet i germanske/nordiske språk er allerede tilstede.

Beijing og Shanghai er landets to viktigste byer. Det er en sterk norsk næringslivstilknytning til Shanghai og flere norske universitet er tilknyttet Nordic Centre ved Fudan University. Nordic Centre er et alternativt sted å plassere et eventuelt norsklektorat. Senteret er godt etablert. Senteret har god kontakt med det nordiske forretningsmiljøet i Shanghai. De organiserer programmer og seminarer for nordiske firmaer i Shanghai området. Senteret gir dermed mulighet for å koble studenter og fremtidig rekruttering. Senteret har imidlertid ingen språkundervisning i dag. Fudan University har heller ingen tradisjon for nordiske språk.

De ovennevnte argument tatt i betraktning, blir anbefalingen at et eventuelt norsklektorat bør legges til fortrinnsvis Beijing Foreign Studies University. På sikt bør man imidlertid kunne tenke seg et norsklektorat også i Shanghai. Beijing og Shanghai er Kinas to viktigste byer og det ville på sikt være ønskelig med norskundervisning i begge byer.

Ambassaden har vært kontaktet av Beijing Oriental College 16Se s. 31 for en nærmere beskrivelse av Oriental University City. (BOC) vedrørende deres planer for opprettelse av et skandinavisk språksenter. I brev av 26.08.02 skriver BOC:

[...] high school graduates or people with same educational level could apply for a two-year Scandinavian language training course. Upon finishing of the courses students will be able to speak one of the Scandinavian languages and English language. The graduates could meet the needs of Nordic companies in China and Chinese companies that are dealing with north European countries. The graduates are also prepared for further study in educational institutions in Nordic countries.[...]

Ideen i seg selv er god, prosjektet så i utgangspunktet interessant ut, og norskundervisningsenheten i UD var også interessert i å vite mer om prosjektet. Etter et besøk ved Beijing Oriental College 1. april 2003 og en orientering om prosjektet, er vurderingen noe annerledes. Prosjektet virker til dels dårlig gjennomtenkt og planlagt. BOC planlegger studiestart allerede høsten 2003, men hverken pensum, pensumlitteratur eller undervisningspersonell er på plass. Det synes ikke som om studentene vil kunne nå et nivå hvor de kan bruke norsk som arbeidsspråk etter 2 år med det skisserte studieopplegget.

I tillegg til undervisning i nordiske språk er planen at studentene får undervisning i grunnleggende utenrikshandel, kinesisk, kultur og engelsk. Forholdstallet mellom norsk og engelsk vil være 3:1. Studieavgiften vil være 39 000 RMB pr. år (ca. 33 000 NOK). Colleget planlegger å ta opp 10 studenter på hvert av de nordiske språkene pr. år.

Det er grunn til å følge med på utviklingen på Beijing Oriental College. Hvis studiet skulle komme i gang bør det gjennomføres en evaluering av studiet etter at de første studentene er uteksaminert.

Prosjektet synes på det nåværende tidspunkt ikke å være aktuelt i forhold til norskundervisning i Kina. Norske myndigheter bør ikke stille seg bak dette prosjektet, men bør i stedet arbeide for å få en akademisk norskundervisning på universitetsnivå.

Anbefaling:

• I forbindelse med jubileet i 2004 tas det initiativ til opprettelse av studier av norsk språk og samfunnsforhold, med en norsk sendelektor ved fortrinnsvis Beijing Foreign Studies University finansiert gjennom offentlige midler og bidrag fra norsk næringsliv i Kina.
• Involvere Nordisk Ministerråds Kina-prosjekt, som planlegges gjennomført i 2004, opp mot markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser mellom Norge og Kina. Kina-prosjektet vil bestå i symposier i Norden-kunnskap ved utvalgte høyere læresteder.

Alumni nettverk

Mange på kinesisk side som er involvert i samarbeidsprosjekter med norske institusjoner eller firma har sin utdanning fra Norge. Dette bør utnyttes bedre. Det er viktig å sikre at internasjonale studenter som har studert i Norge ikke ”forsvinner” for landet. Alumni nettverk er en måte å oppnå dette på.

British Council har for eksempel et alumni nettverk bestående av 2 200 personer som har studert i Storbritannia på statsstipendier. De startet dette nettverket i 1996. USA har en gruppe på ca. 300 akademikere – for det meste medlemmer av kinesiske ”think tanks” og institutt - som de definerer som ”target audience”. Information Resource Center ved USAs ambassade i Beijing har denne gruppen som hovedmålgruppe.

Det er viktig å bevare og foredle samarbeidet med uteksaminerte studenter og forskere som har hatt studieopphold i Norge. I NORADs stipendprogram er det avsatt midler til en oppfølgingsordning for å legge til rette for fortsatt samarbeid etter endt opphold i Norge. Ordningen består i et on-line informasjonsnettverk, felles seminarer, gjesteforelesninger og gjensidige studiebesøk. Dette er en viktig og fruktbar måte å beholde kontakt med kolleger og for å videreutvikle samarbeidet mellom institusjoner, forskere og mellom utdanningsprogram.

Anbefaling:

Det er viktig å sikre at internasjonale studenter, herunder kinesiske, som har studert i Norge ikke ”forsvinner” for landet. Myndighetene bør vurdere tiltak så som alumninettverk for å vedlikeholde og utvikle kontakten med studenter og forskere som har tatt utdanning i Norge. Mulige løsninger kan være f.eks. et on-line informasjonsnettverk. Dette er et nasjonalt ansvar og det er viktig med langsiktig tenking.

Utdanningsmesser

Hvert år arrangeres det et stort antall utdanningsmesser rundt omkring i Kina. Flere land bruker disse messene aktivt i sin markedsføring av sin høyere utdanning. For å få størst gjennomslagskraft bør man fra norsk side konsentrere seg om én eller høyst et par store internasjonale messer i de større byene. Disse messene har ikke direkte betydning for studentrekrutteringen, men er meget viktige i profileringen.

Norge og norske institusjoner bør være mer synlige og aktive ved utdanningsmesser. China International Education Expo 2003 (CIEE) vil bli avholdt i oktober i Beijing (18.-19.) og Shanghai (25.-26.). Påmeldingsfristen er 20. august. Denne utstillingen er årlig, anerkjent, meget godt besøkt og har høy profil i media. Utstillingen er også godkjent av Ministry of Education og sponset av China Education Association for International Exchange og China Center for International Exchange. Ambassaden har mottatt en henvendelse (10.01.2003) fra CIEE om å organisere en nasjonal paviljong på utstillingen.

China International Higher Education Exhibition Tour (CIHEET) er en annen meget stor messe med stort besøk og høy profil i media.

Det vil også være tenkelig med et nordisk samarbeid rundt deltakelse på slike større messer.

Relevante kinesiske myndigheter og institusjoner bør få informasjon om utdanningsmesser og andre fora i Norge hvor de kan presentere seg.

Anbefaling:

• Norske universitet og høgskoler bør oppmuntres til deltakelse ved større utdanningsmesser i Kina, slik som de årlige China International Education Expo (CIEE) og China International Higher Education Exhibition Tour (CIHEET). En mulighet er nordiske fellestiltak på slike messer.
• Relevante kinesiske myndigheter og institusjoner bør få informasjon om utdanningsmesser og andre fora i Norge hvor de kan presentere seg.

Informasjon – bl.a. om stipendordninger

Fra flere hold på norsk side er det uttrykt at informasjon om de viktigste og mest omfattende ordningene for samarbeid med utenlandske universitet bør raffineres og videreutvikles. Senest er behovet tatt opp i evalueringsrapporten om Kvoteprogrammet. Det er viktig at brukere og andre interesserte har tilgang til systematisk og relevant informasjon om de enkeltordningene som finnes og oversiktsinformasjon om ordningene i sammenheng. Det antas at den beste måten å gjøre slik informasjon tilgjengelig på, er gjennom etablering av en nettportal med informasjon om samarbeidsordninger med utenlandske universitet. Dette er et initiativ som har vært etterlyst lenge og i forskjellige sammenhenger.

Kvoteprogrammet har vært et sentralt virkemiddel for å stimulere institusjonenes samarbeid med bl.a. Kina. Det ble evaluert i 2001, hovedsakelig med positivt skussmål, og evalueringsrapporten foreslår flere tiltak for videreutvikling. Blant annet går den inn for at kvoteplasser i større grad bør tildeles som ledd i institusjonsforankrede avtaler. Det foreslås også en fordobling av antall kvoteplasser, fra 1100 til 2200, og at institusjoner som tildeles "kvotestudenter" skal motta kr. 5000 per år/student, øremerket for velferdstilbud. Videre går rapporten inn for at institusjonene skal motta en engangssum på kr. 25 000 per plass ved opptak av studenter på master- og doktorgradsnivå . Dette skal være et tilskudd til tilrettelegging av det faglige tilbudet. Rapporten tar også opp behovet for bedre samordning mellom Kvoteprogrammet og NORADs stipendprogram. Det antas at det her er potensiell synergi som kan utnyttes bedre. I denne forbindelse bør det også vurderes å administrere disse ordningene og NUFU-programmet mer i samklang for gjensidig nytte av de ulike ordningene. Generelt er det ønskelig med en sterkere koordinering mellom UD og UFD når det gjelder strategisk satsing mot utenlandske universitet.

Kvalitetsreformen fordrer at flere utenlandske studenter tar utdanning i Norge som del av hjemlig grad. Kvoteprogrammet finansierer i dag studier av minst ett års varighet, og er lite fleksibelt i forhold til dette målet. Prosjektgruppen finner det naturlig at Kvoteprogrammet åpnes også for delstudieopphold på inntil ett år.

Anbefaling:

• UFD bør ta initiativ til at det etableres et nettbasert informasjonstilbud, f.eks. en nettportal, med en samlet oversikt over programmer, ordninger, stipender, samarbeidsavtaler o.l. knyttet til internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning.
• Det bør vurderes å åpne Kvoteprogrammet også for delstudieopphold på inntil ett år. Kvalitetsreformen fordrer at flere utenlandske studenter tar utdanning i Norge som del av hjemlig grad. Kvoteprogrammet finansierer i dag studier av minst ett års varighet, og er lite fleksibelt i forhold til dette målet.

Hjemmesidene

Ambassaden og generalkonsulatet bør arbeide for en kontinuerlig oppdatering av sine hjemmesider på kinesisk mht utdanning. Sidene bør inneholde en oversikt over hva man kan studere, hvor man kan studere, kostnader, visumregler, praktiske aspekter så som levekostnader, osv. British Councils hjemmeside www.educationuk.org er glimrende i så forstand og kan med fordel brukes som utgangspunkt. Den er oversiktlig, informativ og innbydende.

Det bør vurderes om det skal legges ut en ”advarsel” om ”bad faith” agenter på hjemmesidene.

Hjemmesidene bør også inneholde linker til informasjon fra tidligere Kina-studenter. NTNU og IRIS er relevante modeller, www.iris.siu.no og www.intersek.ntnu.no/rapport/default.htm Hensikten vil være på en effektiv måte å stille de verdifulle erfaringene fra tidligere studenter til disposisjon for flest mulig brukere.

Utdanning.no er en portal som samler nettressurser om utdanning i Norge. Portalen er etablert av Utdannings- og forskningsdepartementet og inngår som en del av Nasjonalt Læringsnett. Portalen er ennå ikke tilgjengelig på engelsk, men det arbeides med det. Dette vil være en ny relevant link for hjemmesidene.

Ambassaden og generalkonsulatet bør kontinuerlig utvikle informasjon også om kinesisk høyere utdanning på hjemmesidene. Det bør ligge linker til relevante kinesiske websider. Dette til nytte og informasjon for både norske institusjoner og norske studenter som er interessert i Kina.

Anbefaling:

• Ytterligere konkretisering av informasjonen om høyere utdanning i Norge på den norske hjemmesiden for Kina: studiemuligheter, hvordan søke, opptakskrav, hvordan søke visum, levekostnader i Norge, osv. Kontinuerlig utvikle informasjon også om kinesisk høyere utdanning på hjemmesidene. Dette til nytte og informasjon for både norske institusjoner og norske studenter som er interessert i Kina.
• Legge ut en advarsel om ”bad faith” agenter på hjemmesidene.
• Hjemmesidene bør inneholde linker til informasjon fra tidligere Kina-studenter. Hensikten vil være på en effektiv måte å stille de verdifulle erfaringene fra tidligere studenter til disposisjon for flest mulig brukere.

Studieavgift

Norge har en offentlig, gratis høyere utdanning hvor man kun betaler en viss semesteravgift til velferdstiltak. At all utdanning, også høyere, skal være gratis er et vel innarbeidet prinsipp i Norge. Gratis høyere utdanning sikrer alle like muligheter til høyere studier. Internasjonale gradsstudenter betaler det samme som norske studenter. Dette er en praksis som kanskje er moden for en prinsipiell diskusjon. Det er ikke uvanlig at et land krever høyere studieavgifter av internasjonale studenter. Dette er et spørsmål som går utenfor rammene for denne rapporten, men tiden er muligens moden for denne prinsipielle diskusjonen. Utdanning er et marked i sterk vekst, og det bør diskuteres om ikke også Norge skal kunne tjene penger på utdanning.

Ved rene utvekslingsavtaler betaler studentene studieavgifter til sine respektive universitet. Det er her således ingen potensielle inntekter. Utveksling av studenter er rent samarbeid, mens gradsstudier er direkte konkurranse mellom norske og kinesiske universitet.

Anbefaling:

Det bør diskuteres om ikke også Norge skal kunne tjene penger på utdanning. Differensierte studieavgifter for norske og internasjonale studenter bør vurderes.

Stipend

Norge bør vurdere stipendprogram for internasjonale studenter, herunder kinesiske, for å øke interessen for Norge som studieland, jfr. Nederlands DELTA-program. Dette stipendprogrammet for utenlandske studenter brukes aktivt til å øke interessen for Nederland som studieland blant selvfinansierende studenter. Pengene kanaliserer gjennom universitetene. Hvor mye hver student får i stipend avhenger av universitetet. Minimumsbeløpet er 1 300 EUR (ca. 10 400 NOK) og maksimumsbeløpet 11 000 EUR (ca. 88 000 NOK). DELTA-programmet har et årlig budsjett på verdensbasis på 4,5 millioner EUR (ca. 36 millioner NOK).

Vi bør etablere en dialog med kinesiske institusjoner og relevante fagmyndigheter for å vurdere om det er mulig å øremerke studieavgiftene betalt av norske studenter i Kina til å brukes til stipender for kinesiske studenter til Norge.

Anbafaling:

• Norge bør vurdere stipendprogram for internasjonale studenter for å øke interessen for Norge som studieland.
• Fra norsk side bør man ha en dialog med kinesiske institusjoner og relevante fagmyndigheter for å vurdere om det er mulig å øremerke studieavgiftene betalt av norske studenter i Kina til å brukes til stipender for kinesiske studenter til Norge.

Forskning

Forsknings- og teknologissamarbeidet med Kina bør styrkes. Det er et felles ønske om jevnlig å ha norsk-kinesiske forskningsseminarer på felter av interesse for begge parter. For tiden vil forskningssamarbeidet med Kina i stor grad være basert på bistandsfinansiering eller ha utgangspunkt i de ulike MoUer som er inngått med norske fagmyndigheter. På mellomlang sikt må Kina forventes å utvikle spiss-kompetanse på en rekke områder, og utviklingen vil gå mot et næringsrettet forskningssamarbeid. Norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner bør således oppmuntres til å etablere kontakt med aktuelle kinesiske institusjoner, inkludert institusjoner i Hong Kong. En ordning hvor Forskningsrådet får stilt til rådighet øremerkede midler for samarbeide mellom norske og kinesiske forskere, forskningsinstitusjoner og næringsliv ville kunne fremme en slik utvikling.

Sentre for fremragende forskning (SFF) er en ny ordning som skal fremme kvalitet i norsk forskning. Ordningen innebærer at fremragende forskergrupper samles under en felles ledelse med en felles forskningsplan, for å skape forskning i internasjonal toppklasse. I alt 140 millioner kroner skal deles ut årlig i ti år til de 13 forskningsmiljøene 17Vertsinstitusjon: Navn på senter: Institutt for fredsforskning: Center for the Study of Civil War; Norges Geotekniske Institutt: International Centre for Geohazards; Norges landbrukshøgskole: Aquaculture Protein Centre; Norges teknisk-vitenskapelige universitet: Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems; Norges teknisk-vitenskapelige universitet: International Centre for the Biology of Memory; Norges teknisk-vitenskapelige universitet: Ships and Ocean Structures; Universitetet i Bergen: Bjerknes Centre for Climate Research; Universitetet i Bergen: Centre for Integrated Petroleum Research; Universitetet i Bergen: Periphery and Centre in Medieval Europe; Universitetet i Oslo: Centre for Molecular Biology and Neuroscience; Universitetet i Oslo: Mathematics for Applications; Universitetet i Oslo: Physics of Geological Processes; Universitetet i Tromsø: Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. som i juni 2002 ble tildelt statusen som sentre for fremragende forskning. Fondet for forskning og nyskaping har gjort denne satsingen mulig, men vertsinstitusjonene for sentrene må bidra med en forpliktende egenandel. I tillegg til vitenskapelig kvalitet er det også lagt vekt på samfunns- og næringsnytte. Både hensynet til grunnforskning og de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen; marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisin og helse, og forskning i skjæringsfeltet energi/miljø, har vært viktig å ivareta. I 2006 skal de sentrene som nå er valgt ut, evalueres. Blir evalueringen positiv, vil sentrene bli videreført i en samlet periode på ti år.

Etter krav fra Utdannings- og forskningsdepartementet er de fire satsingsområdene marin forskning, IKT, medisin/helse og energi/miljø representert blant vinnerne/sentrene.

Det bør arbeides med å gjøre disse sentrene kjent i akademiske kretser i Kina. Fra norsk side bør det arbeides aktivt med å formidle kontakt mellom disse sentrene og aktuelle forskningsmiljøer i Kina.

Også innen forskning er det fortsatt rom for formelle institusjonelle avtaler, men behovet er blitt mindre med mer fleksibel kommunikasjonsteknologi som igjen senker kostnadene ved å opprette ad hoc samarbeidsavtaler rundt individuelle prosjekter.

Nyttig for kontakt er Science and Technology Commissions som eksisterer i enhver kinesisk region og større byer.

Kina har de senere årene økt betraktelig sitt internasjonale samarbeid innen vitenskap og teknologi, herunder med EU. EUs sjette rammeprogram er en plattform for EU-Kina samarbeid innen forskning. Takket være den bilaterale teknologiavtalen mellom EU og Kina kan kinesiske forskere ta del i alle prosjekter. MOST gir midler til de kinesiske forskerne som ikke er direkte finansiert av EU. Likeledes er de kinesiske forskningsprogrammene åpne for EU partnere, som et ledd i den ovennevnte avtalen. EU ser samarbeidet innen vitenskap og teknologi som et middel til å styrke europeiske firmaer i Kina. Dette er en bevisst strategi, som man også på norsk side bør merke seg.

Over 16 milliarder euro (ca. 128 milliarder NOK) til forskning de kommende fire årene er EUs viktigste våpen for å vinne den globale konkurransen om kunnskapsdominans og nyskaping. Målet er at EU skal bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien innen 2010. Forskning og innovasjon har i dag mye større betydning for den økonomiske utviklingen enn tidligere.

Kina har opprettet felles forskningslaboratorier med Frankrike og Tyskland. Kina har også etablert interstatlige samarbeidskanaler med Storbritannia og Italia. Kina har pr. i dag samarbeid innen vitenskap og teknologi med 152 land og regioner, og har signert bilaterale samarbeidsavtaler innen vitenskap og teknologi med 96 av dem.

Kinas deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning vil kunne resultere i et stort antall samarbeidsprosjekter. Det oppmuntres til internasjonalisering og samarbeid med europeiske partnere. Kinas egne forskningsprogrammer åpnes også for internasjonalt samarbeid.

Anbefaling:

Det bør vurderes å inngå særskilte forsknings- og teknologiavtaler med Kina og Hong Kong.

Ministry of Education (MOE)

MOE har uttalt en interesse for en egen avtale på utdanning mellom Norge og Kina. De oppgir å ha gode erfaringer med liknende avtaler med andre land. MOE mener at utdanning kun som en del av Kulturavtalen ikke har vært noen utpreget suksess. De ønsker derfor en egen avtale på utdanning.

I forhold til en slik eventuell avtale er det meget viktig med kontinuerlig oppfølging av de respektive lands utdanningsdepartementer.

Prosjekter under en slik utdanningsavtale kan få stor gjennomslagskraft i den forstand at de på et senere tidspunkt kan bli nasjonale program. Moduler og pilotprosjekter gjennomføres f.eks. i noen provinser eller byer. Hvis disse pilotprosjektene anses vellykkede kan de bli nasjonale program. Et norsk konsept kan dermed få stor gjennomslagskraft. Samarbeid med MOE er i den forstand svært effektivt.

MOE er særlig interessert i samarbeid med Norge på felter som:

• Miljøprosjekter (MOE nevner bl.a. at UIO er kjent for å være gode på ”environmental protection”)
• Marine science studies
• Off-shore petroleum
• International law
• International management
• Public administration (en enorm utfordring for et gigantland som Kina)
• Adult education
• Distance/e-learning (Dette er felt hvor Norge har lang erfaring.)
• Life-long learning

MOE er opptatt av å knytte sammen forskjellige utdanningsmiljøer ved å opptre som bindeledd. Informasjonsutveksling universitetene imellom vil som regel føre til økt samarbeid. Her kan bl.a. MOE spille en viktig rolle ved å tilby veiledning om de forskjellige universitetenes nivå, fag, osv.

Anbefaling:

Det bør vurderes å inngå en særskilt utdanningsavtale med Kina og Hong Kong.

UNESCO

Unesco har følgende prioriterte områder i Kina:

• Utdanning på landsbygda
• Yrkesutdanning
• Utdanning av jenter
• Fjernundervisning

UNESCO kan kun bidra med oppstartsmidler og ikke driftsmidler til prosjekter.

UNESCO tilbyr ellers råd og støtte til regjeringer. De gir råd om globale trender, ressurspersoner, networking, osv.

Ifølge UNESCO i Beijing er følgende temaer særlig interessante for Kina:

• Fjernundervisning
• Gender issues
• Lærerutdanning (herunder også etter- og videreutdanning)
• Læreplanreformer
• Lærebokrevisjon
• IKT
• Marginaliserte grupper

Markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser

Det vil være naturlig å også knytte universitets- og høgskolesektoren opp mot informasjons- og kulturarbeidet i Kina frem mot markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser (5. oktober 2004) og Nasjonaljubileet for unionsoppløsningen 1905-2005.

Det bør inviteres til samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, Universitets- og høgskolerådet, Senter for Internasjonalt Universitetssamarbeid, universiteter og høgskoler for promotering av Norge som studieland og norsk høyere utdanning. Det bør arbeides for å få delegasjoner fra norske fagmyndigheter, universitet og høgskoler til Kina i forbindelse med markeringen.

Nordisk Ministerråd v/Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet, har et Kina-prosjekt. Dette prosjektet skal planlegges i løpet av 2003 og planlegges gjennomført i 2004. Det vil bestå i symposier i Norden-kunnskap ved utvalgte høyere læresteder. Hvilke er ikke avgjort ennå, men samarbeidsnemnda mener det vil være naturlig å satse på læresteder hvor det allerede finnes undervisning i nordiske emner. Nordic Centre ved Fudan University i Shanghai bør være et svært aktuelt sted. Fra norsk side vil dette kunne knyttes opp mot markeringen av 50-års jubileet.

En besøksutveksling på utdanningsministernivå i forbindelse med markeringen kunne være aktuelt.

Knytte opprettelse av stilling som lokalansatt utdanningsmedarbeider opp mot markeringen og 40-års jubileet for Kulturavtalen.

Det bør vurderes om det er muligheter for å opprette lærestol eller stipender, muligens med støtte fra norsk næringsliv i Kina i forbindelse med markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser og 40-års jubileet for Kulturavtalen.

Anbefaling:

• Knytte universitets- og høgkolesektoren opp mot informasjons- og kulturarbeidet i Kina frem mot markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser (5. oktober 2004) og Nasjonaljubileet for unionsoppløsningen 1905-2005.
• Involvere Nordisk Ministerråds Kina-prosjekt, som planlegges gjennomført i 2004, opp mot markeringen. Det vil bestå i symposier i Norden-kunnskap ved utvalgte høyere læresteder.
• Foreslå besøksutveksling på utdanningsministernivå i forbindelse med markeringen.
• Knytte opprettelse av stilling som lokalansatt utdanningsmedarbeider opp mot markeringen og 40-års jubileet for Kulturavtalen.
• Det bør vurderes om det er muligheter for å opprette lærestol eller stipender, muligens med støtte fra norsk næringsliv i Kina i forbindelse med markeringen av 50-års jubileet for opprettelsen av de diplomatiske forbindelser og 40-års jubileet for Kulturavtalen.

Andre lands strategier i Kina

En gjennomgang av andre lands strategier viser at de alle ser utdanningssamarbeid som et viktig virkemiddel for å nå frem til morgendagens ledere. En person som har studert i et land, vil bestandig ha et spesielt forhold til dette landet. British Council forteller f.eks. helt åpent om hvordan statsminister Tony Blair under statsbesøket i Kina i 1998 ble meget grepet av velkomsten han fikk av Shanghais britiskutdannede borgermester. Den interessen som borgermesteren viste for Storbritannia og britiske interesser ble en vekker for Blair. Et ”Prime ministers initiative” kom i etterkant av statsbesøket i 1998. Dette initiativet tar sikte på mer samarbeid innen utdanning, og også å selge britisk utdanning i Kina.

Alle de store engelsktalende landene er aktive mot Kina når det gjelder utdanning generelt og særlig høyere utdanning. Dette gjelder både U.S.A., Storbritannia, Canada, New Zealand og Australia.

Også flere europeiske land markerer seg kraftig i Kina og har tiltrukket seg svært mange selvfinansierende kinesiske studenter. Særlig land med en offentlig og gratis høyere utdanning på linje med den norske, så som Tyskland, Frankrike, osv., er interessante fra et norsk synspunkt.

På norsk side bør utenriksdepartementets besøksprogram og NFRs kulturavtalestipend brukes for å nå yngre forskere innen f.eks. tenke-tankene i Kina.

Tyskland

Tyskland er meget aktive i Kina. Tyskerne er svært opptatt av kvalitet fremfor kvantitet når det gjelder kinesiske studenter. En kinesisk student som først har kommet til utlandet vil svært vanskelig dra tilbake til Kina hvis han mislykkes i studiene. ”Loss of face” gjør det nærmest umulig å dra tilbake til Kina. Dermed kan et land som slipper inn ukvalifiserte kinesiske studenter risikere å slite med f.eks. ulovlig opphold i mange år fremover. Dette samme problemet ble nevnt av danskene i forhold til kinesiske studenter ved danske folkehøyskoler.

Informasjon om og markedsføring av Tyskland som studieland står særlig Deutsche Akademische Austauchsdienst (DAAD) for. Denne delvis statlige organisasjonen ble opprettet på 1920-tallet og representerer de fleste tyske universitet. DAAD får det meste av sine midler fra det tyske utenriksdepartementet. DAAD markedsfører tysk utdanning og de tyske medlemsuniversitetene. Organisasjonen har kontor ved Beijing Foreign Studies University. DAAD har for tiden ca. 30 tysklektorer på forskjellige universitet i hele Kina.

Tyskerne har opplevd en eksplosiv økning av kinesiske studenter de senere årene. De utgjør nå den største gruppen av internasjonale studenter i Tyskland. Problemer med kinesiske studenter startet for 5-6 år siden. Det var åpenbart at mange av de som hadde startet studier i Tyskland ikke mestret oppgaven. Man hadde bl.a. mistanke om forfalskede vitnemål fra Kina. Mange studenter fullførte ikke studiene, mange hadde sosiale problemer, osv. De tyske universitetene klaget og presset på tyske myndigheter/ambassaden for at noe måtte gjøres.

Den økte studentstrømmen innebar også andre utfordringer. Alle visumsøknadene fra studenter som ønsket å studere i Tyskland skapte problemer for visaseksjonen på ambassaden. Antallet visumsøknader ble for stort. Visaseksjonen hadde dermed ikke mulighet til å sjekke søknadene grundig.

For å sikre kvaliteten på studentene og eliminere en del problemer som oppstod med den økte studentstrømmen opprettet Tyskland i juli 2001 et eget testsenter. Det såkalte Akademische Prüfstelle (APS) er et samarbeid mellom Deutsche Akademische Austauchsdienst (DAAD) og det tyske Utenriksdepartementet. Senteret er en del av kulturseksjonen ved Tysklands ambassade. Senteret har 2 tyske heltidsansatte, 10 tyske eksaminatorer som er i Beijing på 6 måneders kontrakter, samt 13 lokalansatte kinesere. APS er selvfinansierende. Utgiftene dekkes av avgifter som de kinesiske studentene må betale for testingen. Den normale avgiften er 1 700 RMB (ca. 1 450 NOK). Utvekslingsstudenter betaler mindre (530 RMB, dvs. ca. 450 NOK).

APS gjennomførte sjekk av 8 000 studenter fra juli 2001 til mars 2003. De gjennomfører nå 40 intervjuer pr. dag. Strømmen av kinesiske studenter til Tyskland har avtatt noe det siste året. Mulige årsaker kan bl.a. være at APS gjennomfører en grundigere sjekk av dokumenter, at Tyskland nå har innført strengere krav i forhold til hvor mye studieerfaring de må ha fra Kina, osv.

Dokumentene sjekkes og intervju gjennomføres før studentene søker om studieplass ved tyske universitet. Universitetene krever nå sertifikatet som APS utsteder før de vurderer søknader fra kinesiske studenter. Universitetene tar de studentene de ønsker.

APS bruker 6-7 uker på å sjekke dokumentene. Tyskerne anslår at 80-90 % av problemene som følger med kinesiske studenter blir løst ved den første sjekken av dokumenter ved APS. Deretter blir søkerne raskt innkalt til intervju. Eksaminatorene kommer fra forskjellige tyske universitet. Tyske universitet har ett-årige forberedende kurs for utenlandske studenter fra land hvor tyskerne mener at det som tilsvarerer den tysk Abitur (eksamen fra videregående skole) ikke holder mål. Eksaminatorene underviser ved disse forberedende kursene. De tjenestegjør 6 måneder her.

Under intervjuet blir studenten bedt om å gjøre en liten oppgave på 15 minutter. Eksempelvis en matteoppgave hvis man studerer matematikk, osv. To eksaminatorer intervjuer. Én fører protokoll. Én fører samtalen. Studenten kan selv bestemme om intervjuet (20 minutter) skal være på tysk eller engelsk. Hvis studenten klarer testen får vedkommende et sertifikat som er gyldig i 2 år. 70 % klarer testen første gang. Studenten kan prøve seg til sammen 3 ganger. Minst 3 måneder mellom hver gang. Det er særlig på språkkunnskaper de ”stryker”. En god del klarer ikke å gjennomføre intervjuet hverken på engelsk eller tysk.

Universitetene gir opptak under forutsetning av at studentene klarer tyskprøven (Mittelstufe) man må ha for å kunne studere på tyske universitet. De aller fleste kinesiske studenter gjennomfører ett år med intensiv tyskundervisning før studiestart. Universitetene har gjerne knyttet til seg språkskoler, så de har en egeninteresse av at selv studenter med relativt lave språkkunnskaper tas opp. Den tyske stat ser også den økonomiske verdien av alle studentene som er ett ekstra år i Tyskland og som betaler for språkopplæring.

Tyskerne har ingen spesielle krav til engelsktester. De godtar både TOEFL, IELTS og CET (kinesisk engelsktest).

Fra 2003 har Tyskland innført strengere krav til tidligere studier. Minimumskravene for kinesiske søkere er nå:

• Key university (211-program): 1 semester av et 4-årig program
• Normalt universitet: 3 semester av et 4-årig program
• Normalt universitet: Fullført 3-årig program

Visumsøknadene behandles på senteret. Kinesiske lokalansatte sjekker at søknadene inneholder alle nødvendig opplysninger. Søknadene sendes til ambassaden et par ganger i uken for videre behandling. P.g.a. visumarbeidet har de tyske ansatte diplomatstatus. Visumsøknadene sendes til Tyskland for avgjørelse. Hvis en student er tatt opp ved et tysk universitet får de automatisk visum. Det er kort ventetid for å få utstedt visum. Etter opprettelsen av Akademische Prüfstelle har visaseksjonen ved ambassaden fått frigitt tid og ressurser.

Tyskerne planlegger en tysk variant av TOEFL, m.a.o. en tysktest man kan ta mange steder i verden. Slik det er nå, må studentene til Tyskland for å avlegge språkeksamen til inntak på tyske universiteter.

Det er ingen høye studieavgifter i Tyskland. Nesten alle universitet er offentlige.

Etter at Tyskland innførte strengere kontroll og åpnet APS opplevde Østerrike at antall søknader fra kinesere gikk opp med 3000 % [sic]. Østerrike og Tyskland planlegger nå et samarbeid om testingen av kinesiske studenter. Østerrikerne vil sende en eksaminator til Beijing.

Det er nå 30 000 kinesiske studenter i Tyskland. Ca. 15 000 av disse er universitetsstudenter. Resten er på språkkurs eller forberedende kurs.

• 13 500 nye studenter i 2001/2002
• 15 000 nye studenter i 2002/2003

Tyskland har ingen planer om visumkvoter, men universitetene har egne kvoter. De ønsker ikke for mange kinesiske studenter. Også p.g.a. problemer med å integrere kinesere. De har erfaringsmessig vist seg vanskelige å integrere i studiemiljøet hvis det blir for store grupper av dem.

På en konferanse for de tyske universitetspresidentene 01.04.02 ble det besluttet å bare rekruttere kinesiske studenter med godkjennelse fra APS. Det tyske utenriksdepartementet besluttet så å gjøre denne godkjennelsen til en forutsetning for å få studentvisum.

Tyskland har ifølge kulturseksjonen ved Tysklands ambassade følgende tanker om kinesiske studenter i Tyskland:

• Bistand i utdanning (fri tysk høyere utdanning er i praksis bistand. Ambassaden mener at det knapt gir noen økonomisk vinning for Tyskland selv med det studentene bruker på å bo og leve, samt eventuelle språkstudier i forkant av gradsstudier).
• Man utdanner en ”Tysklandsvennlig elite”.
• Studentene blir kjent med tyske produkter som de erfaringsmessig vil fortsette å bruke (f.eks. laboratorieutstyr).

Ambassaden gjør bakgrunnssjekk av kinesiske universitet for tyske universiteter som tar kontakt i forbindelse med mulig samarbeid.

Det kinesiske Ministry of Education har opprettet en institusjon som sjekker vitnemål, osv. China Academic Degrees and Graduate Education Development Center ble ifølge kulturseksjonen ved Tysklands ambassade opprettet som en direkte følge av opprettelsen av APS. China Academic Degrees and Graduate Education Development Center har en omfattende database, men denne oppleves ifølge den tyske ambassaden å ha følgende mangler:

• Databasen inneholder kun ferdig uteksaminerte bachelorstudenter (ingen mulighet til å sjekke 2. og 3. årsstudenter f.eks.).
• Senteret bruker lang tid på å uttale seg.
• Databasen er bare for nye studenter. Går ikke bakover i tid.
• I forbindelse med sjekk av dokumenter har man hatt mistanke om uregelmessigheter.

Nederland

Netherlands Education Support Office (NESO) er et initiativ fra det nederlandske utdanningsdepartementet. Senteret er del av en politikk man startet på 1990-tallet. I 1999 kom det et Policy paper on internationalisation of higher education. NESO skal bl.a. hjelpe nederlandske universitet med å finne partneruniversitet. NESO har 4 prioriterte områder: Kina, Indonesia, Taiwan og Sør-Afrika. 38 av de 70 høyere utdanningsinstitusjonene i Nederland er medlemmer i NESO. NESO får 2/3 av sine midler fra det nederlandske utdanningsdepartementet og 1/3 i medlemsavgifter. De 38 medlemsuniversitetene hadde 3 000 kinesiske studenter i 2002.

I tillegg til NESO har nederlandske myndigheter et stipendprogram for utenlandske studenter kalt DELTA. Dette stipendprogrammet brukes aktivt til å øke interessen for Nederland som studieland blant selvfinansierende studenter. Pengene kanaliseres gjennom universitetene. Hvor mye hver student får i stipend avhenger av universitetet. Minimumsbeløpet er 1 300 EUR (ca. 10 000 NOK) og maksimumsbeløpet 11 000 EUR (ca. 88 000 NOK).

Nederlandske studenter betaler 1 300 EUR pr. år i studieavgift (ca. 10 000 NOK). Studieavgiften for internasjonale studenter er opp til de forskjellige universitetene.

Nederland utstedte 2 500 studentvisaer til kinesere i 2002. I 2000 var tallet 1 100.

NESO senteret i Beijing ble opprettet i juni 2001.

Utdanning er offisielt definert som et eksportprodukt i Nederland. Det nederlandske eksportrådet er dermed med og støtter fremstøt innen utdanning.

NESO er en joint-venture med en kinesisk partner. NESO er offisielt en del av Chinese Center for Scholarly Exchange (CCIEE), som er tilknyttet MOE.

NESO arbeider også aktivt med studieagenter for å sikre den informasjonen de gir om Nederland som studieland.

Hovedformålet med den økte internasjonaliseringen er fra det nederlandske utdanningsdepartementets side ifølge NESO å øke kvaliteten på nederlandske universitet. De vil sikre at nederlandske universitet kan konkurrere med utenlandske universitet når det gjelder kvalitet på undervisningen og generelt akademisk nivå. I den sammenheng ønsker de å øke konkurransedyktigheten til nederlandsk høyere utdanning innen internasjonal høyere utdanning.

NESO Kina har et budsjett på ca. 300 000 EUR (ca. 2,4 millioner NOK) i 2003.

DELTA-programmet har et årlig budsjett på verdensbasis på 4,5 millioner EUR (ca. 36 millioner NOK).

Nederlandske universitet tilbyr 700 programmer (Bachelor og Master) på engelsk.

Universitetene ordner visumsøknad for internasjonale studenter. Dette oppleves som et problem for nederlandske myndigheter. Med dagens situasjon vil en student som har fått studieplass nærmest automatisk få visum. Nederlandske myndigheter vurderer nå å innføre en obligatorisk engelsktest for å få visum. Det vurderes også å innføres strengere/bedre verifisering av dokumenter. En undersøkelse med stikkprøver som den nederlandske ambassaden i Beijing gjennomførte sommeren 2002 viste at 20-25 % av søkerne var ”questionable”.

NESO tilbyr tjenester på 3 nivåer:

• Generell informasjon om alle medlemsuniversitetene.
• Informasjon om og hjelp til medlemsuniversitet. Dette kan f.eks. være bakgrunnssjekk av potensielle partneruniversitet, osv.
• Tjenester også til ikke-medlemsuniversitet på betalingsbasis.

NESO deltar på utdanningsmesser som de ser på som verdifull promotering av nederlandsk høyere utdanning. En gang i året organiserer de en egen Holland paviljong på den store utdanningsmessen CIHEET hvor representanter fra mange nederlandske universitet deltar. Det nederlandske eksportrådet er involvert i denne promoteringen og de får midler fra det nederlandske Finansdepartementet til promoteringen.

Storbritannia

Storbritannia er særlig aktivt. Mye ligger nok i rollen til British Council. British Council har 4 kontorer i Kina: Beijing, Shanghai, Chongqing og Guangzhou. 27 utsendte stillinger er knyttet til disse 4 kontorene. British Council tilbyr bl.a. informasjon, veiledning, gratis internettilgang, gratis publikasjoner på kinesisk, informasjonsdager, osv. De organiserer også årlig 10 utdanningsmesser i Kina hvor britiske institusjoner får presentere seg for det kinesiske publikum. En 2-dagers messe i Beijing i februar 2003 hadde 40 000 besøkende og 90 engelske institusjoner var representert.

Britene samarbeider med utvalgte studieagenter. De gjennomfører bl.a. workshops med disse agentene for å sikre at de til enhver tid gir sikker og nøyaktig informasjon om studier i Storbritannia. De gjennomfører også stikkprøver for å forsikre seg om at agentene opprettholder nivået. Oppdatert informasjon om de forskjellige agentene ligger ute på British Councils websider, www.educationuk.org eller alternativt www.educationuk.org.cn

Ifølge British Council er det nå ca. 120 000 kinesiske studenter i Storbritannia.

Etter statsminister Blairs statsbesøk i Kina i 1998 ble høyere utdanning satt høyt på timeplanen. Blair tok initiativ til mer samarbeid innen høyere utdanning mellom Storbritannia og Kina, og til å ”selge” britisk utdanning i Kina. British Council jobber med en aktiv markedsføringsstrategi for britisk utdanning. I den sammenheng er en del land blinket ut som ”priority countries”. Disse landene inkluderer India og Kina, som britene ser på som de største og mest interessante markedene.

Storbritannia og Kina underskrev i februar 2003 en avtale, en såkalt study pact, om gjensidig godkjenning av universitetsgrader.

Storbritannias Higher Education Funding Council for England, The British Council og MOE arrangerer et årlig forum for universitetspresidenter og vice chancellors. Dette forumet gir universitetsledere fra Kina og Storbritannia anledning til å diskutere spørsmål av felles interesse og identifisere potensielle samarbeidsområder. Dette er et interessant konsept som også bør vurderes på norsk side.

Storbritannia er også tungt inne på markedet for etter- og videreutdanning av kinesiske lærere. Både ren engelskundervisning og mer metodeundervisning. I tillegg samarbeider de med kinesiske myndigheter om både fjernundervisning og e-learning. Dette er felt hvor Norge bør kunne markere seg enda mer enn vi gjør. Classfronter, utviklet av et norsk selskap, er allerede tatt i bruk ved et stort antall kinesiske skoler.

Storbritannia samarbeider med kinesiske myndigheter og organisasjoner også om andre typer opplæringsprogram. Bl.a. støtter British Council et program for å utdanne kvinnelige ”outreach workers” som skal undersøke sikkerheten og arbeidsmiljøet ved fabrikker. Dette prosjektet pågår nå i Guangdong provinsen.

Anbefaling:

• Det bør vurderes et årlig forum for universitetsledere fra Norge og Kina for å diskutere spørsmål av felles interesse og identifisere potensielle samarbeidsområder organisert av Universitets- og høgskolerådet i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, de to ambassadene, generalkonsulatet i Shanghai og hhv. det kinesiske utdannings- og forskningsdepartementet.
• Eksportrådet bør identifisere områder i det kinesiske utdanningsmarkedet som er egnet for eksport av norske produkter og løsninger. Aktuelle områder kan være e-læring, EVU, pedagogiske metoder, læremateriell, osv. Viktig å tenke synergieffekt både i forhold til den norske universitets- og høgskolesektoren og norsk næringsliv.

Frankrike

Frankrike åpnet et testsenter, CELA, i Beijing i januar 2003. Søkerne sjekkes først etter at de er tatt opp ved et fransk universitet. Franskmennene sjekker ikke kun søkernes studiebakgrunn fra Kina, men vurderer også de studieplanene de har i Frankrike. Eksempelvis kan man bli bedt om å forklare hvorfor man har valgt å studere statsvitenskap i Frankrike hvis man har bakgrunn i biologi fra Kina.

Canada

Det har vært et langvarig samarbeid mellom Kina og Canada innen høyere utdanning. Canada har en stor kinesisk populasjon og dette har naturlig innflytelse på utdanningssamarbeidet.

Handelsseksjonen ved Canadas ambassade er ansvarlige for joint-ventures og branch campuses. De driver ikke markedsføring av Canada som studieland.

Canada etablerte The Canadian Education Centre (CEC) i Beijing i 1998. Senteret er partner med Chinese Center for Scholarly Exchange (CCIEE) og har 6 ansatte. De driver bl.a. med promotering av kanadiske universitet og Canada som studieland. Senteret yter også assistanse til ”due-diligence”, dvs. de sjekker potensielle partnere for kanadiske universitet.

95 % av kanadiske universiteter er offentlige universiteter. Canada har differensierte studieavgifter for innenlandske og utenlandske studenter. Studieavgiftene vil variere mellom 50-100 %.

CEC finansieres av Department of Foreign Affairs and International Trade (DFAIT), The Canadian International Development Agency (CIDA ), samt avgift fra medlemsuniversitetene. Tanken er at CEC skal være selvfinansierende innen 2005. Budsjettet i Beijing er i 2002 på 500 000 CAD (ca. 2,5 millioner NOK).

I 2002 utstedte Canada 10 000 studentvisaer til kinesere.

USA

USA og Kina, ved Council For Higher Education Accreditation (CHEA) og MOE, forhandler pr. dags dato om akkreditering. Målet er en gjensidig godkjenning av grader og akkreditering.

Utdanningsspørsmål ved USAs ambassade i Beijing faller inn under to seksjoner: faglige spørsmål og rådgivning til universitet o.a. behandles ved public affairs section mens markedsføring av studier i USA behandles ved commercial section.

Konsulatseksjonen sjekker dokumenter.

New Zealand

For New Zealands del er det handelsseksjonen som har utdanning som ansvarsområde. Seksjonen har til sammen 17 ansatte i Beijing, Guangzhou og Shanghai som jobber bl.a. med å promotere New Zealand som studieland.

New Zealand har også opplevd en eksplosiv økning i antall kinesiske studenter. I 1996 utstedte de 279 studentvisaer, i 2002 var dette tallet økt til 30 875.

New Zealand tjener årlig 1,7 milliarder NZ dollar (ca. 6,8 milliarder NOK) på internasjonale studenter. Dette inkluderer også internasjonale studenter på high school-nivå. 36 % av kineserne er på high school-nivå. Kinesiske studenter representerer 50 % av dette beløpet og utgjør 37 % av de internasjonale studentene.

New Zealand har også store inntekter på etter- og videreutdanning av kinesiske lærere. Dette inkluderer både ren engelskundervisning og nye undervisningsmetoder. Kinesiske myndigheter satser stort nettopp på etter- og videreutdanning av lærere. Dette er et felt hvor Norge burde markere seg bedre. Særlig på undervisningsmetoder ville vi kunne ha mye å tilføre.

Australia

Australia ser i likhet med de fleste andre land markedspotensialet og har en langsiktig strategi i forhold til Kina og høyere utdanning. De vil ifølge ansvarlig for utdanningsseksjonen ved ambassaden i Beijing heller eksportere ”produktet”, dvs. utdanning, enn å importere studenter. Dette gjøres bl.a. ved at australske universitet inngår joint-ventures med kinesiske universitet.

Australias ambassade har en utdanningsseksjon med 6 medarbeidere. I tillegg har man 2 medarbeidere ved konsulatet i Guangzhou, 2 ved konsulatet i Hong Kong og 2 ved konsulatet i Shanghai. Seksjonen er aktive ved f.eks. utdanningsmesser. Handelsseksjonen står for det praktiske, mens utdanningsseksjonen står for markedsføringen (seminarer om å studere i Australia, visa prosedyrer, osv.). De markedsfører ikke enkeltuniversiteter, men australsk høyere utdanning som sådan.

Australia utstedte 14 500 studentvisaer til kinesere i 2002.

Australia har system på å følge de utenlandske studentene. Universitetene har plikt til å melde fra til immigrasjonsmyndighetene hvis en student uteblir fra forelesninger, flytter ut av studenthybelen, osv. Universitetenes datasystemer er koblet sammen med immigrasjonsmyndighetenes.

I likhet med mange andre land er også Australia inne på etter- og videreutdanningsmarkedet for kinesiske lærere, både innen grunnutdanning og høyere utdanning.

Ettersom Australia er så aktive, blir mye av deres system lagt merke til og fulgt av Kina ved deres reformer. Bl.a. regnet lederen for utdanningsseksjonen med at ¾ av Australias yrkesutdanningssystem vil bli overført til det nye kinesiske. Det kinesiske blir således nesten en blåkopi av det australske.

Det vil bli avholdt en konferanse 7. – 8. August 2003 med tema Development and administration of joint-ventures. Konferansen er et samarbeid mellom de australske og kinesiske utdanningsdepartementene. Målgruppen er høyere utdanningsinstitusjoner, akademikere, administratorer, osv.

Det økonomiske aspektet ved kinesiske studenter for Australia er som følger:

”New money” generert hvert år (nye studenter): ca. 1 milliard australske dollar (ca. 4,2 milliarder NOK).

”New money” generert hvert år (studenter allerede i Australia): ca. ¾ milliard australske dollar (ca. 3,1 milliarder NOK).

EU

For EU er samarbeid innen høyere utdanning både en måte å hjelpe Kina på, men også en måte å høyne EUs profil i Kina. EU-delegasjonen jobber aktivt med å promotere Europa som en region med høy kvalitet på høyere utdanning.

EU delegasjonen arbeider med å få i stand et mer strategisk samarbeid med MOE og diverse universiteter. Målet er å opprette mer samarbeid mellom europeiske og kinesiske universitet.

EU har såkalte European Study Centres ved utvalgte kinesiske universitet. 2-3 europeiske universitet har ansvar for hvert senter.

EU har for tiden ikke noe stipendprogram med Kina. Det forrige stipendprogrammet var ment for 2000 studenter over 4-5 år. Det var imidlertid problemer med utvelgelsen fra kinesisk side. Dette førte til forsinkelser som igjen førte til problemer med det finansielle aspektet. Stipendpengene var satt av til en viss budsjettperiode og kunne ikke lenger brukes.

Utdanning dukket først opp som eget tema på forrige EU-Kina toppmøte i 2001. Utdanning har tidligere vært diskutert på ministernivå. Flere kommisjonærer har tidligere møtt kinesiske utdanningsministre.

EU satser på en ”trickle-down” effekt i forhold til Kina. I den forstand satser de på ”eliten” gjennom samarbeid innen høyere utdanning, i stedet for f.eks. samarbeid innen grunnutdanning.

Avsluttende bemerkninger

Kina, verdens mest folkerike land med 1,3 milliarder innbyggere, inntar en stadig viktigere rolle i verden. Det er derfor viktig at Norge som land har den nødvendige Kina-kompetanse. Behovet for kinesisk språkkompetanse samt kunnskap om kinesisk samfunn, språkforhold, kultur og historie er økende i Norge. Både innen forvaltningsorganer, næringsliv, forskning, turisme og media er behovet for Kina-kompetanse stort. Samarbeid innen høyere utdanning er et virkemiddel til økt Kina-kompetanse i Norge, og mer kunnskap om Norge i Kina.

Det er allerede en god del samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner. Imidlertid preges det nåværende samarbeidet av at mange avtaler dessverre forblir ”tomme” papiravtaler. Samarbeidet er også til dels ”skjevt” i den forstand at flere norske studenter kommer til Kina på utvekslingsavtaler enn det er kinesiske studenter den andre veien.

Flere europeiske land opplever en sterk søkning av selvfinansierende kinesiske studenter til sine høyere utdanningsinstitusjoner. Det er trolig at Norge innen kort tid vil oppleve tilsvarende. Antall registrerte oppholdstillatelser for studier ved ambassaden økte med 39,5 % fra 2001 til 2002. Den raske økonomiske veksten i Kina gjør at stadig flere kinesiske studenter har midler til å studere i utlandet.

Det vil være ønskelig med et økt utdanningssamarbeid mellom Norge og Kina, både institusjonaliserte samarbeidsavtaler og utveksling av selvfinansierende studenter. I denne rapporten analyseres en del forhold som vil ha betydning for et slikt økt samarbeid, i tillegg til at det foreslås tiltak på flere nivåer med formål å legge til rette for økt samarbeid innen høyere utdanning mellom de to land.

Ambassaden i Beijing, mai 2003

Skrevet av: Prosjektmedarbeider Helene Rønning