I oktober 2003 ble det arrangert et todagersseminar i Bulgarias hovedstad Sofia hvor temaet var den viktige rollen frie og uavhengige medier har i kampen mot korrupsjon. Arrangementet var et samarbeid mellom Senter for demokratistudier i Bulgaria og den norske ambassaden i Sofia.

Den norsk-franske korrupsjonsjegeren Eva Joly var invitert til å holde innledningsforedraget, og fortalte om sine erfaringer med etterforskningen av korrupsjonsskandalen i det franske oljeselskapet Elf.

Direktør Boyko Todorov (t.v.) fra Senter for demokratistudier og viseinnenriksminister Boyko Kotzev introduserer Eva Joly.

Blant de mange utfordringene man stod overfor, fremhevet Eva Joly blant annet dette:

Stor-skala etterforskning av økonomisk kriminalitet er svært tidkrevende og er avhengig av både høy motivasjon i etterforskningsteamet og fleksibilitet i systemet.

Søtte og samarbeid fra andre land og institusjoner er essensielt, særlig når man forsøker å finne ut hvem som eier skjulte bankkonti i utlandet.

Omvendt bevisbyrde
Joly understreket at kampen mot korrupsjon og hvitvasking av penger er en svært vanskelig oppgave i alle land, ikke bare i nye demokratier. En av årsakene til dette er at kriminallovgivningen i liten grad er rettet mot samfunnseliten og økonomisk kriminalitet. Dette gjelder også i gamle demokratier med stabile institusjoner som i Frankrike, Norge og Italia.

På bakgrunn av dette mente Joly at det er viktig å snu bevisbyrden når det gjelder etterforskning av økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Den mistenkte må selv kunne gjøre rede for hvor pengene kommer fra, og dersom dette ikke lar seg gjøre kan midlene beslaglegges.

- Dette er ikke å oppfatte som et brudd på menneskerettighetene, understreket Eva Joly i sitt innledningsforedrag.

Både Norge og Frankrike har endret bevisbyrden i denne type saker.

Imageproblem
Eva Joly mente at Bulgaria har et imageproblem når det gjelder å bekjempe økonomisk kriminalitet. Dette til tross for at landet var blant de første til å underskrive OECD-konvensjonen mot bestikkelser og korrupsjon, og at Bulgaria har vedtatt nye lover mot korrupsjon i tråd med europeisk lovgivning.

- Men det er også sant at implementeringen av disse lovene ikke god nok. 82 prosent av bulgarerne mener at de bor i et veldig korrupt land. Bulgaria har et alvorlig problem med sitt image, og må gjøre mer for å demonstrere at man bekjemper korrupsjon og er i ferd med å bli et åpent og gjennomsiktig land, sa Eva Joly.

Hun trakk frem flere eksempler på hvordan dette kan gjøres. Et konkret tiltak er å offentliggjøre inntekt og formu til alle politikere og beslutningstakere i samfunnet, slik som er tilfelle i Norge gjennom blant annet å legge ut skattelistene på internett.

Konstantin Palikarski (t.v.) fra Anti-Corruption Coordination Commission i samtale med Norges ambassadør Rolf Baltzersen

Gode dommere
Et annet viktig tiltak er å sørge for at børsen fungerer bedre, samt å innføre gode overvåkingsrutiner. Andre forebyggende tiltak går på å forbedre det juridiske systemet og ikke minst øke budsjettrammene til justissektoren.

- Det er også veldig viktig å ha gode politifolk til å gjennomføre etterforskning, gode anklagere og gode dommere. Det nytter ikke å ha gode etterforskere dersom man ikke kan stole på dommerne i siste instans, sa Joly.

Her kan du lese hele innledningsforedraget til Eva Joly, samt noen av spørsmålene og kommentarene hun fikk.

Les mer:

• Senter for demokratistudier – Bulgarsk hjemmeside med blant annet fokus på anti- korrupsjon
• The Paris Declaration: Erklæring for å bekjempe korrupsjon
• GRECO – The Group of States Against Corruption