Elisabeth (101) stortrives på Diakoonia

- Jeg har bodd på Diakoonia Haigla i to år og stortrives. Her er så mye varme og nestekjærlighet, både blant personalet og våre norske venner, sier Elisabeth (101).

Elisabeth (101) roser betjeningen på Diakoonia Haigla over den innsatsen de gjør. Her i samtale med tolk Piret Purdelo-Tomingas (t.v.) og sjefsykepleier Ann-Elin Slettahjell fra Norge.

Elisabeth forteller at hun har vært gjennom fire operasjoner det siste halvannet året. Legene mente at hun var sterk nok til å gjennomgå to amputasjoner og to blodåreoperasjoner.

Et nytt liv
- Hver gang jeg har våknet opp av narkosen er det som å ha få et nytt liv. På grunn av amputasjonene har jeg ikke så lett for å gå. Hvis ikke ville jeg fortsatt ha sprunget rundt i korridorene, sier Elisabeth med glimt i øyet.

- På gjensyn
Hun forteller at hun har følelsen av å bo på et hjem - ikke et sykehjem. Og livsgnisten er det ingen ting i veien med. I det vi takker for praten og skal til å vandre videre på sykehjemmet, kommer det fra Elisabeth på klingende tysk:

Auf wiedersehn – på gjensyn! Neste gang dere kommer tilbake til oss må dere love å stikke innom og hilse på. Hvis jeg fortsatt lever da. Jeg er jo bare 101 år, smiler Elisabeth.

- Og så må dere takke våre norske venner for all den hjelpen og varmen de har gitt oss her ved Diakoonia Haigla.