TV-serie avslørte fangenes kår

Forholdene de innsatte i latviske fengsler lever under er lite kjent i befolkningen. Derfor ble det laget en opplysningskampanje på tv for å øke bevisstheten og skape debatt. Her kan du se videoklipp fra fengslene.

Under vignetten ”Mine rettigheter” ble det laget åtte korte innslag som hver varte i fire-fem minutter. Innslagene ble vist på den største tv-stasjonen i Latvia i beste sendetid klokken 19 om kvelden i 2003. Sendingene gikk både på latvisk og russisk.

Her kan du se et utdrag av programmet som handler om hvordan de innsatte har det i Latvias eneste kvinnefengsel. Innslaget viser at fengselet er i svært dårlig stand, og at det kun er halvannen kvadratmeter per innsatt. I varetekstavdelingen av fengselet er det ingen aktiviteter, og kvinnene får bare forlate cellen en time i døgnet.

Her kan du se et utdrag av programmet som tar for seg forholdene ved fengselssykehuset i Riga. Sykehuset trenger sårt oppussing, og mange syke ligger trangt i fleretasjessenger. Da EUs kommisær for menneskerettigheter besøkte fengselet var beskjeden klar: Anstalten må stenges! Rørene er blant annet så dårlige at vannet på sykehuset ikke kan brukes.

Opplysning og bevisstgjøring
Hovedformålet med tv-serien har vært å bevisstgjøre den latviske befolkningen om hvilke til dels svært kritikkverdige forhold de innsatte lever under. Hvert program har tatt opp et konkret tema, med fokus på fangenes situasjon og rettigheter:

• Barn og unges situasjon i fengslene
• Bruken av varetekt
• Helseproblemer i fengslene (hiv og tuberkulose)
• Fokus på kvinners situasjon
• Opplæring og aktiviteter for fangene
• Samfunnstjeneste som alternativ til soning
• Kriminalomsorg og ettervern

Filmavisen
Sendingene nådde rundt 200.000 latvisk-språklige seere. I tillegg ble det vist en russisk versjon av informasjonskampanjen som nådde tilsvarende mange. De latviske innslagene gikk også i reprise.

- Denne typen samfunnsinformasjon har en svært viktig funksjon i den fasen med demokratibygging som Latvia er inne i. TV-innslagene kan på en måte sammenlignes med den funksjonen Filmavisen hadde i Norge på 1950-tallet, forteller Erik Såheim, seniorrådgiver i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet.

Hårfin balansegang
Tv-serien har skapt debatt, og fått en del omtale i latviske medier. Ifølge Erik Såheim har det vært en hårfin balansegang å hindre at innholdet ble så kontroversielt at fengselsmyndighetene la kjepper i hjulene på filmteamet.

- Det ble inngått en samarbeidsavtale med fengselsmyndighetene da TV-serien ble laget, slik at de ikke skulle føle at innslagene sparket beina under den jobben de gjør. Mye av hensikten med opplysningskampanjen har vært rettet mot publikum for å vise at fanger også har rettigheter, forteller Såheim.

- I tillegg har det vært fokusert på alternative former for fengselsstraff, som for eksempel samfunnstjeneste. Det har til nå ikke vært vanlig i Latvia.

Varetektsfanger
Et av temaene som tv-serien fokuserer sterkt på er situasjonen til varetektsfangene i Latvia. Dette var et av områdene som EU-kommisjonen mente at måtte forbedres i forbindelse med Latvias søknad om medlemsskap i unionen.

- 44 prosent av de innsatte i latviske fengsler er varetektsfanger. Det er den høyeste andelen i hele Europa. I tillegg er ofte varetektstiden veldig lang. Dette gjelder ikke minst for mindreårige varetektsfanger, forteller rådgiver Heidi Bottolfs i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet.

- De innsatte bor trangt, og syke og friske bor om hverandre. Det øker faren for infeksjoner og smitte. Det har vært noe nedgang når det gjelder tuberkulose, men antall hiv-smittede øker.

Synlig effekt
Folkeopplysningskampanjen om fengselssituasjonen i Latvia er laget av et lokalt produksjonsselskap i Riga. Tv-serien er finansiert med midler fra Handlingsplanen for søkerlandene til EU. Totalt har de åtte innslagene kostet til sammen rundt 70.000 kroner.

Produsenten Harald Apogs mener at TV-programmene ga det latviske folk et innblikk i en side ved deres eget samfunn som de hittil ikke har villet vite om. En av programlederne forteller at mange tok kontakt med dem etter at innslagene var vist på tv.

- Programmene har særlig vært viktige for å skape sosial aksept for bruken av alternative fengselsstraffer. Sendingene høsten 2003 falt sammen med innføringen av samfunnstjeneste i Latvia. Det har vært forbausende lite kontrovers rundt denne soningsformen. Vi tror at de tre innslagene om samfunnstjeneste som ble vist på tv har bidratt til dette, sier Heidi Bottolfs.

Samarbeidsprosjekt
Opplysningskampanjen inngår som en del av et stort samarbeidsprosjekt mellom de nordiske landene og de baltiske statene innen fagområdet fengselsvesen og kriminalomsorg (The Nord-Balt Prison Project). Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling er ansvarlig på norsk side.

Faddersamarbeid mellom fem norske og seks latviske fengsler har vært en viktig del av prosjektet. Første fase innebar i stor grad materiell støtte i form av klær, oppussing av kjøkken og toaletter samt undervisning og opplæring av både innsatte og fengselsansatte.

Andre fase av fengselsprosjektet ble innledet i 2002. Nå legges det mer vekt på institusjonsbygging og utvikling av kompetanse. Målet er blant annet å redusere sannsynligheten for brudd på menneskerettighetene og økt fokus på ettervern for å hindre at tidligere innsatte havner bak murene igjen.

Les mer:

• Forbereder seg til et liv i det fri