I kø for å lære latvisk
Underside | | Utenriksdepartementet
I kø for å lære latvisk
Flere tusen voksne med russiskspråklig bakgrunn setter seg hvert år på skolebenken for å lære seg latvisk. Språkkunnskapene er nøkkelen til bedre jobbutsikter, større bevegelsesfrihet og fulle rettigheter som latvisk statsborger.
Før andre verdenskrig utgjorde latvierne 75 prosent av landets befolkning. Da landet ble selvstendig i 1991 hadde denne andelen sunket til 52 prosent. Den russisktalende befolkningen utgjør derfor ingen minoritet i landet. I hovedstaden Riga har for eksempel rundt halvparten av innbyggerne russisk som førstespråk, og i andre byer er de i flertall.
Nå strømmer voksne, russisktalende latviere til skolebenken for å lære seg landets offisielle språk. En av skolene som tilbyr språkundervisning er Latvijas Tautas skola i hovedstaden Riga.
Må bestå prøven
- Målet er at studentene skal lære seg nok latvisk til at de består den såkalte naturaliseringsprøven som er en forutsetning for å få latvisk statsborgerskap. Vi tilbyr kurs i 60 eller 140 timer, avhengig av hvilke forkunnskaper elevene har. I tillegg underviser vi dem i Latvias historie som de også blir testet i, forteller rektor Gaida Masalska.
Norge har støttet integreringen av den russisktalende befolkningen med 3,6 millioner kroner over Handlingsplanen for søkerlandene til EU. Pengene er kanalisert via FNs utviklingsprogram ( UNDP), og har i hovedsak vært brukt til å utvikle et statlig opplæringssystem for dem som ønsker å bli latvisk statsborger. Latvijas Tautas skola har vært hovedsamarbeidspartner.
Skolen nyter stor tillit i den russiskspråklige delen av Latvias befolkning. Den står for en inkluderende linje, som ikke preger alle deler av latvisk samfunnsliv.
Økende interesse
Gaida Masalska forteller at interessen for å ta lære latvisk og forberede seg til naturaliseringsprøven har økt kraftig etter folkeavstemningen høsten 2003. Det eksakte antallet er vanskelig å fastslå, men Masalska antyder at skolen kunne ha undervist 5000 elever i året dersom de hadde hatt midler til det. Foreløpig er finansieringen for 2004 usikker, men hun håper skolen skal kunne tilby undervisning til 3500 russisktalende ikke-borgere også i 2004.
Svært få stryker
Av rundt 1900 elever som deltok i undervisningen i 2003 avla nesten 1178 elever naturaliseringsprøven. Over 90 prosent besto testen. Det er Gaida Masalska svært godt fornøyd med.
Latvijas Tautas skola er den eneste i Latvia hvor lærerstaben har gjennomgått spesialopplæring for å undervise voksne elever fra 18 år og eldre. Skolen har avdelinger over hele landet.
I 1999 vant skolen nasjonal konkurranse for å lære russiskspråklige innbyggere landets offisielle språk. Skolen har utarbeidet skreddersydde lærebøker og annet studiemateriell samt en moderne metodikk som er spesielt tilpasset målgruppen.
I 2000 hadde skolen rundt 840 elever, og i 2003 hadde antallet vokst til rundt 3000.
Les mer:
- Her kan du lese mer om de integrerings prosjektene FNs utviklingsprogram har i Latvia, og som Norge har støttet.
- Drømmer om nytt liv med latvisk pass
- Rundt 37 prosent av Latvias befolkning oppgir russisk som deres førstespråk. En del av dem behersker ikke latvisk.
- Rundt en halv million av den russisktalende befolkningen har ikke latvisk statsborgerskap. De såkalte ”ikke-borgerne” har ikke stemmerett, må ha visum for å reise utenlands og er fritatt for militærtjeneste.
- For å kunne få latvisk statsborgerskap må man avlegge en såkalt naturaliseringsprøve der man testes i både språk- og historiekunnskaper.
- Norge har støttet arbeidet med å integrere den russiskspråklige befolkningen med 3,6 millioner kroner gjennom Handlingsplanene for søkerlandene til EU.
- Integrasjonsarbeidet er fortsatt en betydelig politisk utfordring. Latvia har utnevnt en egen minister for integrasjon av ikke-borgere, og dette har gitt regjeringen økt troverdighet.
